Table Of Content

Mads Strand & Hans Petter Aastorp ANARKISTISK ABC Et tekstutvalg altera Utvalg, oversettelser og kommentarer ved Mads Strand & Hans Petter Aastorp Omslag av Brødrene Vilse © tekster Strand & Aastorp ©denne utgave 1992 Altera Forlag Printed in Norway ISBN 82-7608-045-6 INNHOLD FORORD 7 God win 9 OM POLITISK RETTFERDIGHET 10 Stirner 20 BLIR JEG FRI, ER STATEN FORTAPT 21 Proudhon 26 VERKEN GUD ELLER HERRER 27 Bakunin 31 STATEN 32 FRIHETEN 44 STRATEGI OG TAKTIKK 53 DEN KOMMENDE REVOLUSJON 70 Kropotkin 75 DE POLITISKE RETTIGHETER 76 TEORI OG PRAKSIS 82 EROBRINGEN AV BRØDET 88 Malatesta 100 ANARKI 101 HAR ANARKISTENE GLEMT SINE PRINSIPPER? 116 KILDEKOMMENTARER 121 LITTERATURLISTE 125 FORORD Strand & Aastorp Anarki eller kaos Proudhon Anarkistisk ABC er et tekstutvalg hentet fra skriftene til seks av anarkismens mest kjente teoretikere og aktivister. Den eldste teksten som presenteres tier, er 200 år gammel, men tankene vi finner i denne samlingen er alle aktuelle, I sin kritikk av det bestående og sine ideer om det framtidige samfunn kunne anarkistene være forunderlig visjonære. Når den internasjonale motkulturen på 60- og 70-tallet trakk gyldigheten av den moderne industristaten i tvil og la vekt på et nøkternt, fritt liv basert på en menneskelig tekno logi, er dette tankegods som går tilbake til William Godwin. De økologiske betraktninger vi finner hos Godwin ble for rundt 100 år siden videreført og videreutviklet av Pjotr Kropotkin. Kropotkins skrifter kan være nyttig lesning i forbindelse med dagens økologiske debatt. Det er nemlig en illusjon å tro at en bærekraftig utvikling lar seg forene med et markedsorientert forbrukersamfunn. Som Kropotkin beskriver det i sine verker, må håndens og åndens arbeidere i samarbeid kjempe fram et økologisk likhetssamfunn. Her må ressursene forvaltes på en fornuftig måte, og over skuddet fordeles likt. I våre dager når Sovjetunionen og deres satellitter går i fullstendig oppløsning, er det også tankevekkende å gå til bake til den kritikken Mikhail Bakunin for rundt 120 år siden rettet mot marxistene og andre statssosialister i Den første Internasjonale. Her forutser Bakunin, nesten ned til rene detaljer, hva deres politikk seinere ville føre til av under trykkelse og utbytting. Det anarkistiske alternativet har alltid vært en organisering 7 nedenfra og opp. Som Stirner betoner, må den enkelte virkeliggjøre seg selv og erobre sin selvråderett. Enkelt individene må som Proudhon og Bakunin hevder, slutte seg sammen i selvstyrte grupper som på fritt grunnlag organi serer seg i kommuner, regioner og større enheter. Og som Godwin og Kropotkin legger vekt på, er er det nødvendig å leve et nøkternt liv etter økologiske prinsipper for å ta vare på de verdiene som er skapt av tidligere generasjoner og forvalte dem og gi dem videre til kommende generasjoner. Det anarkistiske perspektiv må dessuten som Malatesta understreker, være internasjonalt og på tvers av nasjonale landegrenser. Men anarkistenes internasjonalisme gjelder de undertrykte og utbyttede, ikke makthaverne og utbytterne. EF, som en nesten samlet norsk maktelite nå forsøker å lirke, true og desinformere oss inn i, er fra et anarkistisk synspunkt et utmerket eksempel på en falsk form for inter nasjonalisme. EF er et "felleskap" på premissene til krem mere og byråkrater. Men en markedsliberalistisk kapitalisme detaljregulert av mektige byråkrater kan bare føre til større ulikhet, større ufrihet og til et større forbruk som hensynsløst ødelegger moderjord. William Godwin (1756 - 1836) Godwins hovedverk Enquiry Concerning Political Justice (1793) er det første større anarkistiske programskrift. Det omfatter alle de vesentlige trekk ved den anarkistiske doktrine: Et desentralisert samfunn, motstand mot regjering av enhver type, frivillig fordeling av materielle goder, agitasjon uavhengig av politiske mål og partier. For Godwin er miljø viktigere enn arv, og han anser utdanning uavhengig av staten som nøkkelen til frigjøring. De eneste kriterier vi har for handling, er de urokkelige sannheter som med fornuftens hjelp før eller siden vil vinne fram. Godwin ønsker et naturlig egalitært samfunn i stedet for en kunstig regjerende stat. I motsetning til flere andre anarkister så Godwin maskinen som en frigjører, og han regnet med at arbeidsdagen i et egalitært samfunn uten luksus ville kunne reduseres til en halv time! Godwin var dissenterprest utdannet ved Hoxton College, men ble snart ateist. Vi finner en sterk påvirkning fra Godwin hos Percy Bysshe Shelley. Diktsyklusene Queen Mab, The Revolt of Islam, Prometheus Unbound og Hellas er versifiserte utgaver av Political Justice. Gjennom Robert Owen øvet også Godwin innflytelse på tidlig engelsk fagbevegelse. 11890-årene fikk Godwins hovedverk en renessanse, og Kropotkin fant til sin forbauselse igjen mange av sine ideer i Godwins verk. 9 OM POLITISK RETTFERDIGHET William Godwin Enhver regjering bygger på samtykke. Menneskene lever i øyeblikket under en bestemt styreform fordi de oppfatter det i sin egen interesse å gjøre det. Riktignok kan en del av et samfunn eller et samvelde bli undertrykt med makt, men dette kan ikke være en følge avtyrannens personlige makt. Det må skyldes makten til en annen del av samfunnet som samtykker i at det er i deres interesse å understøtte hans myndighet. Ødelegg dette samtykke, og den struktur som bygger på det vil falle til jorden. Det følger av dette at alle mennesker i sitt vesen er selvstendige. Hvis herredømme bygger på folkets tilslutning, kan det ikke ha noen makt over det individ som nekter å gi det sin tilslut ning. Hvis det ikke er tilstrekkelig med en stilltiende tilslut ning, kan jeg enda mindre bli ansett for å ha sluttet meg til en forordning jeg uttrykkelig stiller meg avvisende til. Dette følger direkte av Rousseaus betraktninger. Hvis folket, eller de enkeltpersonene som utgjørfolket, ikke kan delegere sin myndighet til en representant, kan heller ikke noen enkelt person delegere sin myndighet til et flertall av en forsamling han selv er medlem av. Lovene som veileder mine hand linger, er utelukkende et spørsmål om personlig overveielse, og ingen kan overlate et annet menneske å ivareta sin sam vittighet og avgjøre sine egne plikter. Men dette bringer oss tilbake til utgangspunktet. Intet samtykke fra vår side kan fri oss fra vår moralske kapasitet. Dette er en slags eiendom som vi verken kan bytte bort eller frasi oss, og det er følgelig umulig for noen regjering å utlede sin myndighet fra en opprinnelig overenskomst. Slik man vanligvis oppfatter det, er ikke lovgivning et 10 spørsmål om menneskelige evner. Fornuften er den eneste lovgiver, og dens påbud er uigjenkallelige og entydige. Samfunnets oppgave strekker seg ikke til å lage, men til å tyde lovene. Samfunnet kan ikke forordne, det kan bare kunngjøre det som allerede er forordnet av tingenes egen skaper, og riktigheten av dette er et uomtvistelig resultat av saksforholdene. Noen ganger kaller vi loven våre forfedres visdom. Men dette er et underlig bedrag. Loven var like ofte diktert av deres lidenskaper: frykt, sjalusi, et monopoliserende sinnelag og et maktbegjær som ikke kjente noen grenser. Loven står rett og slett i et relativt forhold til utøvelse av poli tisk makt, og må gå til grunne når nødvendigheten av denne makt opphører, hvis da ikke påvirkningen fra sannheten allerede førdette utrydderden fra menneskeslektens praksis. Uansett hvilke besvær som kan oppstå på grunn av menneskenes lidenskaper, så kan ikke innføring av fast satte lover være et riktig botemiddel. La oss overveie den innvirkning og de framskrittsvennlige forhold disse liden skaper ville medføre forutsatt at menneskene ble betrodd å la seg lede av sitt eget skjønn. Slik er den disiplin som et fornuftig statssamfunn anvender overfor mennesket som individ. Hvorfor skulle ikke dette være like holdbart overfor mennesker som handler i fellesskap? Nidkjærhet og mang lende erfaring vil tilskynde meg å legge bånd på min neste hver gang han handler galt, og helbrede ham for hans vill farelser ved forsettlig å anvende straff og ubehageligheter. Men fornuften tilkjennegir dårskapen ved denne framgangs måten og lærer meg at hvis han ikke er vant til å stole på forstandens kraft, vil han aldri heve seg til det nivå som kjennetegner et fornuftsvesen. Så lenge et menneske er holdt i tømme av lydighetens bånd, og er vant til å holde seg 11 til en eller annen fremmed ledelse for sine handlemåter, så lenge vil hans forståelse og åndskraft slumre. Ønsker jeg å vekke ham til den virkekraft han er i stand til? Da må jeg lære ham å verdsette seg selv, ikke å bøye seg for noen myndighet, å granske de grunnsetninger han har, og å over late til sin fornuft å begrunne sin atferd. De vanene som på denne måten er gagnlige for individet, vil være like gagnlige for transaksjoner mellom samfunn. Menneskene er for øyeblikket svake fordi de alltid er blitt for talt at de er svake og ikke kan stole på seg selv. Løs dem fra sine lenker, be dem å undersøke, tenke og vurdere, og du vil snart finne ut at de forandrer seg fullstendig. Mennesket er et forstandsvesen. Det finnes ingen annen måte å gjøre ham rettskaffen enn å kalle på hans intellek tuelle evner. Det finnes ingen annen måte å gjøre ham rett skaffen enn å gjøre ham selvstendig. Han må studere naturlovene og de uunngåelige konsekvenser av en hand ling, ikke sine foresattes vilkårlige innfall. Vil du at jeg skal arbeide? Så driv meg ikke til det med pisk. For hvis jeg før syntes det var bedre å være doven, vil dette bare øke min fremmedgjøring. Overbevis min forstand og la mitt valg være underlagt den. Bare den mest beklagelige perverte- ring av fornuften kan få oss til å tro at slaveri i noen form, fra skoleelevens slaveri til slaveriet av den mest ulykkelige neger i våre vestindiske plantasjer, kan være gunstig for rettskaffen heten. Det er ikke noe mer fornuftsstridig enn forsøk på å opprett holde en felles oppfatning blant menneskene ved hjelp av myndighetenes påbud. Oppfatningen som slik blir påtvunget folks bevissthet, er ikke deres virkelige oppfatning. Den er bare et prosjekt som gjør dem ute av stand til å danne seg en oppfatning. Hver gang myndighetene påtar seg å befri oss for bryet å tenke selv, er de eneste følger det frambringer 12