Vi má inkludere de som stár pá utsiden Vi má inkludere de som stár pá utsiden

52 Pages·2013·4 MB·Norwegian

Nr. 3 – 2013 31. årgaNg MagasiN utgitt av MeNtal Helse
Pris: Kr. 60,-
En KildE
til aktivitet
Et godt liv
krever en god
grunnmur
Bakgård
som gjør en
forskjell
Christian Ingebrigtsen:
VVii mmåå iinnkklluuddeerree ddee
ssoomm ssttåårr ppåå uuttssiiddeenn
Se hVerandre
– gjør en
Å blI Sett forSkjell
Jeg tar sjansen på å dele et sitat med
dere denne gangen også. Her har dere
noen kloke ord fra Jens Bjørneboe,
Dette nummeret av Sinn & Samfunn har Verdensdagen for om de spennende mulighetene som ligger i det å se hverandre:
psykisk helse, Se hverandre – gjør en forskjell, som tema. «Eventyrene er innledningen til det store, det veldige, det mek-
tigste og mest gripende av alle eventyr: Menneskets møte med
Å gi barn og unge et godt grunnlag for en god fysisk og psykisk virkeligheten. Med historien, fysikken, kjemien, med materiens
helse er en forutsetning for å mestre eget liv. Dette innebærer og jordens eventyr. Menneskets møte med mennesket.»
blant annet å legge vekt på den enkeltes ressurser, evner og mu-
ligheter. En slik basis er det Birgit Semundseth ønsker å bidra Det som er temaet for Verdensdagen for psykisk helse i år gjør
til gjennom Barnas plattform. Et nettkurs som gir foreldre og det helt naturlig å fokusere på et av Mental Helses kjernever-
andre voksne et verktøy som skal styrke barns selvfølelse og dier: «respekt». Ordet kommer fra latin og betyr «å se om igjen,
selvtillit. se på ny». Å behandle andre mennesker med respekt er å vise
dem aktelse ut fra deres menneskeverd. Det å vise en annen
De som ikke har noen plass å gå, går til Sakhi, sto det i ei avis respekt er å se den andres ressurser og muligheter.
en gang.
Kilden aktivitetssenter som så dagens lys på begynnelsen av Helseminister Jonas Gahr Støre uttalte i januar at å bli sett, hørt
70-tallet, var Sakhis store lidenskap. og tatt vare på gir motstandskraft. Det har blitt presentert mye
I nærmere 30 år sto han på for ungdom som trengte å bli sett og forskning under etiketten resilience som bygger opp rundt det
som av ulike grunner var kommet på avveie. utsagnet. Recilience er et begrep som kanskje best oversettes
med nettopp «motstandskraft» på norsk. Ettersom forebygging
Noe av den samme funksjonen som Kilden hadde, har Bakgår- flagges høyt i folkehelsesatsingen, er nettopp et samfunn som
den i Stavanger og Rampen Racing i Kristiansand. Her står fel- fremmer motstandskraft viktig for en helseminister. Fra mitt
lesskap og samhold i førersetet for ungdom som ikke finner seg ståsted er nok det aller viktigste at et økt fokus på omgivelser
helt til rette i andre aktivitets- og fritidstilbud. som fremmer motstandskraft, er et samfunn som både forbyg-
ger og rehabiliterer psykiske helseproblemer.
Christian Ingebrigtsen, kjent fra A1, er profilen i dette num-
meret. Han forteller om mobbing og lav selvfølelse, til tross for Verdensdagen 2013 skal blant annet bidra til å «øke bevissthe-
berømmelse og en allsidig karriere. ten om at inkludering og gode relasjoner bidrar til god psykisk
helse.» Den skal også «synliggjøre sosiale arenaer og fellesskap
Foran høstens valg, har vi spurt de politiske partiene våre om som kan bidra til inkludering og relasjonsbygging.» Innenfor
hva de vil satse på når det gjelder det psykiske helsetilbudet i disse rammene kan gode arenaer både for barn, unge og voksne
kommunene, eller mangelen på et slikt tilbud. finne et utstillingsvindu. Her er det rom for å synliggjøre lokal-
God lesning – og RIKTIG GOD SOMMER! samfunn med gode læringsmiljøer, fritidstilbud, arbeidsmiljøer
og møteplasser som bygger motstandskraft.
Motstandskraft er noe som bygges på mange kanter i samfunnet,
og vi har lange tradisjoner med dette. I Norge deltar vi for ek-
sempel i ulike vaksinasjonsprogrammer helt fra vi er bitte små.
ansvarlig redaktør Disse gis ofte i form av sprøyter, og skal øke vår motstandskraft
mot ulike sykdommer. Som regel gjør dette stor nytte, selv om
det innimellom kommer uønskede bieffekter. Men når det kom-
mer til psykiske helseproblemer, er det ingen sprøyte å gi.
Vaksinasjonsprogrammet mot psykiske helseproblemer kom-
mer i form av å se hverandre - og vise hverandre respekt og
omtanke. Det som imidlertid er viktig å huske, er at revaksina-
sjon er noe som må skje fortløpende, dette er ikke en vaksine du
får én gang i livet.
Anne Grethe Klunderud, landsleder Mental Helse
sinn & samfunn 3 – 2013
2
Innhold SInn & Samfunn 3-2013
nYheter
6 Pasient- og
19 Partiene svarer
pårørendemappe
- enquete
7 verdensdagen
26 rampen racing
tema: Se hVerandre
28 Diskriminerer
– gjør en forSkjell
diskriminerings-
8 å styrke selv-
ombudet?
følelsen og selv-
tilliten hos barn
45 tilbyr dialog om
vanskelige tema
10 røde Kors
11 vålerenga
ProfIl
22 å være litt
12 Bakgården – et
annerledes
unikt treffsted
artIkler/rePortaSjer
15 Kilden
lIkemannSSIde
17 Kilden – på 29 likemenn
brukernes på bibliotek
premisser og kjøkken
Utgiver Ansvarlig redaktør: Sinn & Samfunn
Mental Helse grethe ettung utgave 3 – 2013, årgang 31
Postadresse: avskrift og kopiering av sinn & samfunn
storgata 38, 0182 Oslo Redaksjon: kan skje ved å oppgi kilden. innsendte
telefon: 09875 Hilde Kullerud bidrag og kommentarer samsvarer ikke
tonje rock løwer nødvendigvis med organisasjonens syn.
e-post: [email protected] redaktøren forbeholder seg retten til å
Web: www.mentalhelse.no Frilansere i dette nummeret: forkorte innsendte bidrag.
guro Waksvik Forsidefoto: siv Haram
Annonser:
Faktureringsservice sør as Grafisk design og produksjon: www.thure-trykk.no
Postboks 864 – 3007 Drammen thure trykk as – skien svanemerket trykksak
telefon: [phone] Opplag: 18 000 – issN 0800-5230 lisensnr 241 764
3 – 2013 sinn & samfunn
3
SmÅStoff
TekST: Grethe ettung
[email protected] brukerne mer Integrert
(Illustrasjonsbilder: Colourbox)
afI-raPPort: de VanSkelIge oVergangene
Rapporten av forsker Sveinung Legard (Arbeidsforskningsinstituttet - AFI), gir
en oversikt over utfordringer som unge med nedsatt funksjonsevne møter i over-
gangen mellom utdanning og arbeid, og hvordan norske myndigheter forholder
seg til disse utfordringene. Rapporten viser at overgangen for mange unge funk-
sjonshemmede er svært vanskelig. Faktorer som fremmer overgangen til høyere
utdanning og arbeid, er god oppfølging og tilrettelegging i ung alder samt innsats
fra familien. Faktorer som hemmer overgangen, er mangel på tilrettelegging og
tilgjengelighet i utdanning og arbeid, problemer med koordinering av tjenester og
brudd i overgangen til voksenlivet, samt utfordringer med å kombinere jobb og Brukerne er blitt mer integrert i utviklin-
studier med dårlig helse. gen av psykiske helsetjenester. Det mener
Rapporten kan bestilles eller lastes ned fra www.afi.no leder for nettverk av brukere, praktikere
og forskere i Agder som i tre år har sam-
arbeidet om å utvikle og anvende bruker-
nes kunnskap i tjenestene. Nettverket har
rundt 35 medlemmer: erfaringsformid-
lere, brukere av kommunale tjenester,
pårørende, aktive i brukerstyrte sentre,
brukerorganisasjoner, ansatte i psykisk
helse- og rusfaglig arbeid i kommunene
samt forskere fra Universitetet i Agder.
-Samarbeidet mellom brukere og prakti-
kere med veiledning fra forskere har vi
erfart er en god arbeidsmåte, og vi har
hatt omtrent etthundre prosent gjennom-
føring av påbegynte prosjekter. Praktikere
og brukere har dokumentert egen praksis,
utarbeidet rapporter og skrevet artikler,
forteller prosjektleder Tove Johnsen til
napha.no
jobbhuSet fÅr unge bort fra SoSIalhjelP
Antall unge på sosialhjelp er redusert med 30 personer på bare få
måneder i to bydeler i Trondheim. Årsak: Alle 18-25-åringer som
søker sosialhjelp må først innom det nye Jobbhuset for å kartlegge
ressursene sine og delta på jobbkurs. -Jobbhuset har gjort absolutt
alt i livet mitt bedre. Før var jeg isolert i leiligheten min, slet med
psykiske plager og hadde lite nettverk. Nå har jeg fått utfordringer,
et sosialt nettverk, og mer tro på meg selv, sier Mie.
Hun er en av ungdommene som har fått hjelp fra Jobbhuset, et tilbud
opprettet i januar i år i samarbeid mellom NAV Midtbyen og NAV
Østbyen. Mie har fått hjelp til å finne praksisplass hos en ordinær ar-
beidsgiver. Hun har også begynt å legge langsiktige planer for livet
sitt, som innebærer både utdanning og jobb, skriver napha.no
sinn & samfunn 3 – 2013
4
SmÅStoff
tIPS tIl de SÅrbare Samtalene
Når livet er vanskelig, som ved skilsmisse, sykdom
og sorg, kan medarbeidere være for sårbare til å tåle
det vanlige trykket på jobben. Ledere kan imidler-
tid være en god støtte i slike faser, og de kan bi-
dra til løsninger som gjør at medarbeiderne klarer
å opprettholde en viss produktivitet i stedet for å bli
sykmeldt. Det skriver forskeren Jean Vennestrøm
i et innlegg hos lederweb.dk. Vennestrøm gir i ar-
tikkelen flere råd på veien, blant annet at du som
leder ikke skal forstå, men hjelpe. Vis medfølelse,
vær tålmodig og gjør det klart at du ønsker å hjelpe.
Videre skal du som leder ta ansvar. Vis at du tar an-
svar for organiseringen av arbeidssituasjonen. Ved
å gjøre det, støtter du medarbeiderne og viser at de
ikke står alene.
fleSt medlInger om hørSelStaP I 2012
Arbeidstilsynet mottok i fjor 2762 meldinger fra leger om ar-
beidsrelatert sykdom. Flest diagnoser var knyttet til hørselstap,
sykdommer i åndedrettsystemet, sykdommer i muskel- og skje-
lett og psykiske belastningslidelser. Industri, bygg- og anlegg
og Forsvaret er totalt sett næringene med hyppigst antall mel-
dinger. Hovedvekten av meldingene (43 prosent) gjelder alders-
gruppen 40-54 år, og flertallet gjelder menn. I tilknytning til
gode erfarInger med tIltak mot
psykiske lidelser er det ingen spesielle diagnoser som peker seg
ufrIVIllIg deltId ut, men det dreier seg som oftest om problemer i relasjoner på
arbeidsplassen, høy arbeidstakt, stor arbeidsmengde og uspesi-
Økt stillingsandel og kompetanse, lavere sykefravær og økt be- fisert vold, trusler og aggressivitet. Yrkene omsorgsarbeidere,
vissthet rundt temaet. Det er noen av erfaringene fra satsingen sykepleiere og annet pleiepersonell og næringene offentlig ad-
mot ufrivillig deltid, melder idebanken.org ministrasjon og helse og sosialtjenester melder hyppigst.
Til sammen er 47 prosjekter tildelt midler via regjeringens
satsing for å redusere omfanget av ufrivillig deltid i perioden
2011-2013. Satsingen kan vise til økte stillingsandeler, lavere
sykefravær og holdningsendringer. - Det bekrefter at vi er på
riktig vei. Vi trenger flere i jobb, og vi trenger å snakke om en
heltidskultur, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt.
Av de 31 prosjektene som ble satt i gang i 2011 rapporterer hele
27 at ansatte har fått økte stillingsandeler. Hvor mange som har
fått økt stillingsandel, og hvor mye den har økt, varierer fra pro-
sjekt til prosjekt.
3 – 2013 sinn & samfunn
5
nYheter
Ny informasjonsmappe til pasienter
og pårørende
Målfrid J. Frahm Jensen har selv erfart at det er behov for mapper. Vi begynte med en informasjons-
mappe til de pårørende, forteller klinisk
nyttig informasjon samlet på ett sted. Hun håper mappen
sosionom ved familiepoliklinikken på
blir et viktig hjelpemiddel. SUS, Anvor Lothe.
Mappen til de pårørende var ferdig i 2011.
Da arbeidet med en tilsvarende mappe til
pasientene begynte, fikk Frahm Jensen
ideen om å lage en felles mappe for begge
målgruppene.
- Noen pårørende har kritisert at vi lagde
en mappe for begge. Men for oss er det
viktig at alle får den samme grunnleg-
gende informasjonen. Nå får pasientene
vite hvilken informasjon pårørende får og
omvendt. Det handler blant annet om til-
litsskapende åpenhet, sier Frahm Jensen.
Hver enkelt enhet skal legge ved sin egen
informasjon om rutiner, tilbud og servi-
ceerklæringer. Blir pasienten innlagt på
tvang, skal også brosjyren ”Uten samtyk-
ke, men med rettigheter i psykisk helse-
vern” legges inn i mappen.
- Det vil alltid være noe som kan forbe-
dres. Vi vil gjerne ha forslag til forbedrin-
ger fra pårørende, pasienter og ansatte,
og vil så langt det er mulig ta disse med i
neste opplag.
Medbestemmelse
- Informasjonsmappen er viktig i forhold
til medbestemmelse. Uten informasjon er
det vanskelig å vite hva en skal være med
på å bestemme, slår Frahm Jensen fast.
PASIENT- OG PÅRØRENDE-MAPPE: Målfrid J. Frahm Jensen og Anvor Lothe ved Stavanger Mappen gir også informasjon om indivi-
Universitetssjukehus har vært blant pådriverne til den nye mappen for pasienter og pårørende. duell plan (IP), individuell opplærings-
plan (IOP) og kriseplan. Alle som har be-
hov for langvarig og koordinerte tjenester
TekST OG FOTO: Guro Waksvik triktspsykiatriske sentrene i Helse Stavan- har rett til en IP. Selv om det ikke forelig-
ger og deres pårørende, skal nå få hver sin ger en IP, kan pasienten få utarbeidet en
- God og lett tilgjengelig informasjon har informasjonsmappe. kriseplan.
vært en mangelvare, både for pasienter I tillegg til et velkomstbrev innholder For å kvalitetssikre innholdet i mappen
og deres pårørende, sier medlem og tidli- mappen informasjon om behandlings- har jurist og sjefslege gått gjennom all in-
gere tillitsvalgt i Mental Helse, Målfrid J. metoder, rettigheter, klagemuligheter, formasjonen. Videre er Landsforeningen
Frahm Jensen. viktige telefonnumre og en oversikt over for Pårørende innen Psykisk helse (LPP)
Hun er ansatt som erfaringskonsulent i lettlest litteratur fra Stiftelsen Psykiatrisk brukt som kilde til gode råd for pårørende.
psykiatrisk divisjon ved Stavanger Uni- Opplysning. - Nå håper vi at andre helseforetak føl-
versitetssjukehus (SUS), og har lang er- ger etter. Mappene er et viktig ledd i godt
faring både som pasient, pårørende, til- Nybrottsarbeid samarbeid mellom ansatte, pasienter og
litsvalgt og ansatt. Frahm Jensen er en av Arbeidsgruppen er tverrfaglig satt sam- pårørende, sier Frahm Jensen.
pådriverne bak mappen. men, og består av både fagfolk og folk
- Alle som legges inn på sykehuset, en med pasient – og pårørendeerfaring.
av rusinstitusjonene eller på et av de dis- - Først var planen å lage to forskjellige
sinn & samfunn 3 – 2013
6
nYheter
Se hVerandre – gjør en forSkjell
tema for verdensdagen
for psykisk helse 2013 er:
Se hverandre – gjør en
forskjell, og hovedmål-
gruppen er barn og unge.
TekST OG FOTO: Grethe ettung
[email protected]
- Psykiske helseplager koster det norske
samfunnet 60-70 milliarder kroner i året.
Likevel er det den personlige kostnaden
som er størst, og det er derfor det er så
viktig med fokus på tidlig forebygging,
sier prosjektleder Rikke Philippi.
Sammen med prosjektmedarbeider Siv
Haram, koordinerer hun Verdensdagen
som er finansiert av Helsedirektoratet.
en internasjonal begivenhet
Verdensdagen for psykisk helse er en
internasjonal begivenhet. Initiativet til å
markere dagen ble tatt i 1992 av World
Federation of Mental Health og Verdens
Helseorganisasjon – WHO.
Mental Helse har siden 2003 koordinert
arbeidet med Verdensdagen i Norge i
samarbeid med Helsedirektoratet.
- Verdensdagen har spredt seg til mer enn
150 land og er den største globale marke-
ringen for psykisk helse. 10. oktober er en
offisiell FN-dag, og i Norge markerer vi
Verdensdagen over fire uker rundt denne
datoen, opplyser Haram.
Bakgården, kilden og A1
Vi har valgt Se hverandre – gjør en for-
skjell som tema i dette nummeret av Sinn
& Samfunn. Det har medført et besøk i
Bakgården, et unikt tilbud for ungdom
som ikke finner seg helt til rette i de tra- ÅRLIG MARKERING: Verdensdagen for psykisk helse holdes over hele verden den 10. oktober.
disjonelle aktivitets- og/eller fritidstilbu- Rikke Philippi og Siv Haram er henholdsvis prosjektleder og - medarbeider for Verdensdagen i Norge.
dene. Vi har møtt Sakhi, grunnlegger og
daglig leder av Kilden aktivitetssenter
som startet opp tidlig på 70-tallet, og som som spiller en viktig rolle i livene deres, er profilen i denne utgaven. Han forteller
i nærmere 30 år utgjorde en viktig del av og vi har studert Barnas plattform, et kurs at det å bli verdensstjerne ikke har så
hverdagen til unge mennesker som av uli- for foreldre som legger til rette for sunne, stor innvirkning på selvfølelsen som man
ke årsaker var kommet på avveie. Vi har sterke og trygge barn. skulle tro.
intervjuet unge mennesker med interesser Christian Ingebrigtsen, tidligere A1-medlem
3 – 2013 sinn & samfunn
7
se HveraNDre – gJ ør eN FOrsKJell
hVordan fÅ ttrrYYggggee,, SStteerrkkee oogg ggllaaddee bbaarrnn
- Jeg vil gi barn en god grunnmur og en sterk
plattform. Det vil gi et solid grunnlag for et
godt liv, sier Birgit semundseth.
TekST OG FOTO: Grethe ettung Mestring og psykisk styrke
[email protected] Kurset bygger på positiv psykologi som
vektlegger begreper som lykke, livskva-
litet, mestring, optimisme og psykisk
Det vil Semundseth gjøre via nettkurset styrke. De praktiske rådene og verktøyene
Barnas plattform, som gir foreldre og an- som Semundseth har utviklet, skal styrke
dre voksne verktøy som bidrar til å øke barnas selvfølelse og selvtillit. STYRKER BARN:
selvfølelsen og selvtilliten hos barn. Kur- - Selvfølelse handler om hvordan vi har Nettkurset Barnas
set er beregnet på barn mellom 3 og 12 år. det inni oss. Har vi det godt med oss sjøl, Plattform styrker
unner vi også andre alt godt, poengterer barns selvfølelse og
Bruke egne ressurser hun. selvtillit. (Illustra-
Birgit Semundseth er lisensiert mental Å bli møtt med anerkjennelse, vil gi barna sjonsfoto: Colourbox)
trener og har undervist mange tusen nord- en forståelse av at de har stor verdi nett-
menn i hvordan bruke egne ressurser på opp fordi de er den de er. Et barn med høy
best mulig måte. Det var tilbakemeldinger selvfølelse vil lett oppnå gode relasjoner
fra mange av kursdeltakerne som ga hen- til andre barn.
ne ideen om å utvikle Barnas plattform. Sliter barnet med en lav selvfølelse deri- - Du er opptatt av at barn skal ha et hen-
mot, utvikler det lettere negativ atferd, siktsmessig fokus. Hva legger du i det?
som for eksempel det å mobbe. - At barna skal få med seg de gode hen-
- Barnet plager andre barn for å kunne delsene som skjer i løpet av dagen. Det
føle seg bedre inni seg selv. gjør at de får kjenne på de gode følelsene,
- Hva med selvtillit? som igjen medfører gode handlinger. Et
- Selvtillit handler om å ha tro på seg selv. uhensiktsmessig fokus er når de kun hen-
Dette er blant annet viktig i skolesam- ger seg opp i det som er negativt. Derfor
menheng når barn skal lære å utvikle seg er det så viktig å være seg dette bevisst
rent faglig, at de rett og slett har tro på at både som barn og voksen.
de duger og får ting til. Semundseth viser til professor i psyko-
- Er det mulig å få for mye av selvfølelse logi, Robert A. Emmons ved Universitetet
og selvtillit? i California, som er den i verden som har
- En god selvfølelse vil aldri gå over i forsket mest innen dette området. Han med
noe negativt om den blir for sterk. Når flere har nå dokumentert at om du bevisst
- Det er lett og det tar liten tid å inkludere verk- det gjelder selvtillit er det litt annerledes. går inn for daglig å finne ting som du kan
tøyene i hverdagen, sier Birgit Semundseth. Enkelte kan ha for stor selvtillit i forhold være takknemlige for, så kan du forvente å
til hva de faktisk kan. Men både voksne øke din livsglede og ditt velbefinnende, in-
- De sa at disse metodene og verktøyene og barn har som oftest for lav selvtillit i kludert bedre søvn og mer energi. I studiene
skulle de gjerne ha lært fra barnsben av. forhold til hva de virkelig er i stand til å ble forsøkspersonene oppfordret til å skrive
Det ble drivkraften min til å utvikle dette prestere. Det å ha verktøy som kan styrke ned fem ting hver dag som de var takknem-
kurset for barn, forteller hun. selvtilliten, vil derfor være verdifullt. lig for. De av forsøkspersonene som opp-
”Vi har brukt kurset i flere måneder, og levde tragedier og/eller sykdom, oppnådde
jeg ser tydelig at det har hjulpet femårin- Fire verktøy de samme positive resultatene ved å være
gen til å få venner etter at han startet i Semundseth benytter fire verktøy/me- bevisste på de gode tingene i livet.
ny barnehage. Rett og slett fordi øvelsene toder i Barnas plattform. De vektlegger Positivt selvsnakk er også noe som vekt-
hjelper han å forstå at det er ok å være gode ting som skjer i hverdagen, aner- legges i Barnas plattform. Det er en kog-
seg selv, og at han absolutt er god nok i kjennelse, hensiktsmessige tankemønstre nitiv psykologisk teknikk som har vært
alle settinger.” og massasje. mye brukt av idrettsutøvere, men også i
(Elisabeth, to-barns-mor i Sandnes) helserelaterte settinger.
sinn & samfunn 3 – 2013
8
se HveraNDre – gJ ør eN FOrsKJell
hVordan fÅ ttrrYYggggee,, SStteerrkkee oogg ggllaaddee bbaarrnn
”Jeg har brukt Barnas plattforms verk- ”Vi har benyttet tre minutters massasje noe med disse barnas selvfølelse. Barn
tøy/metoder i flere mnd. nå for min sønn hver kveld på vår femårige datter. Det som har det bra, mobber ikke andre. På
på 5 år, og vi liker det veldig godt. Mor- er en utrolig koselig rutine som hun spør samme måte kan verktøyene bidra til å
genen etter den aller første dagen med etter og som vi kommer til å fortsette å bygge opp selvfølelsen til barn som blir/
CD- verktøyet kom han inn til meg og sa: bruke.” har blitt mobbet, slik at de får følelsen av
“Mamma, jeg er et verdifullt barn!” Og (Annelise, Stavanger) å være verdifulle.
den positive utviklingen bare fortsatte. Det er viktig at barn som sliter med usik-
Flere ganger har jeg opplevd at han plut- Ferskvare kerhet og dårlig selvfølelse blir fanget
selig sier ting som: Mamma, vet du hvor- Barnas plattform er også myntet på de opp tidlig.
for han (Northug) vant det skiløpet? Det barna som har det godt med seg selv og - Både skoler og barnehager har tatt i bruk
er fordi han har tro på seg selv!” omgivelsene. verktøyene, og jeg er glad for å bli invitert
(Elisabeth, to-barns-mor i Sandnes) - Det er viktig å legge til rette for at de til foreldremøter over hele landet, sier Se-
skal fortsette å ha det bra. Selvfølelse og mundseth.
Massasje selvtillit er ferskvare, det kan skje ting
Massasje utgjør et av verktøyene Semund- som endrer på dette. Derfor bør også disse kurs og oppfølging
seth anbefaler. barna få mulighet til å styrke sin mentale Kurset Barnas plattform har en undervis-
- Massasje skaper gode følelser, og det er helse, påpeker Semundseth. ningstid på 1 time og 4 minutter. I tillegg
en kilde til nærhet mellom barn og voks- Eldstesønnen vår på 12 år setter pris på blir deltakerne fulgt opp etter en uke, etter
ne. Særlig for de barna som synes det er både massasjen og tankemønstrene, og tre uker og etter tre måneder.
vanskelig å ta imot, og for de foreldrene han er den av guttene våre som er mest - Da får de en inspirasjons-mail ifra meg
som synes det er vanskelig å gi, er mas- trygg på seg selv. Vi synes det er flott å hvor jeg frisker opp temaene og legger
sasje et godt hjelpemiddel. Dessuten blir gjøre noe for han så han kan fortsette ved andres erfaringer med kurset, avslut-
barna gode og trøtte, de ber om å bli lagt, å være en trygg og fornøyd gutt! (May, ter Semundseth. //
konstaterer Semundseth med et smil. Sogn og Fjordane)
Å avslutte dagen med massasje, skaper en Kurs med nedlastbar MP3 fil som inne-
god rutine. Nærhet er noe man ikke kan Mobbing holder 3. min massasje og de hensikts-
få for mye av. - Kan verktøyene i Barnas plattform bidra messige tankemønstrene koster kr. 298,-
- Det å skape gode, nære relasjoner voks- til å forebygge mobbing? Les mer på www.barnasplattform.no
ne og barn imellom, legger grunnlaget for - Absolutt. Barn som mobber har det ikke
et godt liv for de små. bra med seg selv. Det er viktig å få gjort
3 – 2013 sinn & samfunn
9
se HveraNDre – gJ ør eN FOrsKJell
Gleden av

å glede andre
engasjert og aktiv i røde Kors ungdom, røde Kors Hjelpekorps og
røde Kors Omsorg, er Kristoffer espeland (18) en travel ung mann.
TekST: Siv Haram
- På fritiden er jeg mye på Røde Kors-
Litt tilfeldig ble Kristoffer med en ven- huset. Der er det alltid folk fra tidlig morgen
ninne på et Røde Kors- møte i Haugesund. til sent på kveld, og du er alltid velkommen.
At han et knapt år senere skulle sitte med I tillegg møter han hele tiden nye mennes-
en helt spesiell lunsjinvitasjon i hendene ker gjennom aktivitetene til Røde Kors,
ante han ikke. og har det sosialt med ungdomslaget
utenom møtene.
Å gjøre en forskjell
- Første gangen jeg var med til Røde Kors Mestring
var egentlig ikke særlig spennende, fortel- - Gjennom året har jeg opplevd mye mest-
ler Kristoffer åpenhjertig. ringsfølelse, og det har vært utrolig kjekt.
- Det var først etter to, tre ganger jeg innså Engasjert og aktiv i Røde Kors Ungdom,
hvor interessant dette arbeidet var. Røde Kors Hjelpekorps og Røde Kors
Kristoffer ønsket å gjøre noe med fritiden Omsorg, har Kristoffer blitt en travel ung
sin og bestemte seg for å bli aktiv som fri- mann. Han har lært mye både om og av
villig. organisasjonen, og vokst som person.
- Jeg ville gjøre en forskjell. - Jeg som før bare satt gjemt bak en da-
tamaskin, takler nå å stå foran større for-
Hekta på spill samlinger og holde foredrag. Det er gan-
På barneskolen var det fotball som gjaldt. ske kult.
Kristoffer er aktiv i Røde Kors-sammenheng - Problemet var at jeg ikke var spesielt I slutten av mai tok Kristoffer og flere fri-
og trives med det. (Foto: privat) interessert i fotball, konstaterer han. villige med seg 90 eldre på kafe og kino i
Mange aktiviteter medførte også kost- Haugesund sentrum.
nader, noe som gjorde det vanskelig for - Alle storkoste seg, smiler Kristoffer som
Kristoffer å delta. vektlegger viktigheten av å gjøre en god
- Det er det som er så bra med å være med sak for andre.
i Røde Kors, det er helt gratis,
I ungdomsårene brukte Kristoffer store en sjelden invitasjon
deler av sin våkne tid til å sitte foran data- - Høydepunktet så langt er brevet jeg mot-
skjermen. Han spilte til langt på natt nes- tok i går, forteller Kristoffer entusiastisk.
ten hver eneste dag. Sammen med lederen av Røde Kors Ung-
- Jeg spilte med andre over nettet, og det dom Haugesund, fikk han beskjed om
var jo til en viss grad sosialt. Jeg fikk øvd møte opp på Røde Kors- huset. Der ven-
mye på engelsken min, men de sosiale tet en spent forsamling med to brev, ett til
egenskapene ble ikke særlig utfordret, hver av de engasjerte ungdommene som
innrømmer han. bruker mye av tiden sin på andre mennes-
ker gjennom sine verv.
Fellesskap og trivsel Kristoffer dro kjensel på merket på kon-
Som ung gutt har Kristoffer kjent mye på volutten.
det å være ensom. Hans oppfordring til - Vi fikk beskjed om å sette oss ned før vi
andre som føler seg ensomme, er å snakke åpna brevene. Det var ikke så dumt, for
om det. oppi brevet lå en lunsjinvitasjon hjem til
- Det hjelper. Snakk om det, og forsøk å kronprinsparet på Skaugum, ler Kristoffer.
finne en plass hvor du selv trives. - Jeg tror jeg har klart å gjøre en forskjell,
Kristoffer har funnet sin plass. oppsummerer han fornøyd. //
sinn & samfunn 3 – 2013
10