versjon formatert av AH

85 Pages·2017·0.6 MB·Norwegian

Lærer-elev relasjonen i tibetansk buddhisme:
En komparativ analyse av Nyingma- og Kagyu-biografier

Eva-Britt Larsen
REL 4990 Masteroppgave i religionshistorie
60 studiepoeng, våren 2017
Institutt for kulturstudier og orientalske språk
Universitetet i Oslo
2
3

SAMMENDRAG

Oppgavens tittel er: Lærer-elev relasjonen i tibetansk buddhisme. En komparativ analyse av
Nyingma-og Kagyu-biografier.
Oppgaven undersøker hva som motiverer tibetaneres religiøse søken og gjør at de inngår i
forpliktende forhold som lærer-elev (guru-disippel eller lama-elev). Med utgangspunkt i fire
religiøse selv-/biografier i Nyingma- og Kagyu-tradisjonene forsøker jeg å gi noen svar ved å
belyse relasjonen mellom lama og elev, både når eleven er en mann og når eleven er en
kvinne. Hellige biografier (tib. rnam pa thar pa, “fullstendig frigjøring” eller “fullstendig
frigjøringshistorie”) i tibetansk tradisjon har som sitt fokus en fremstilling av veien mot
frigjøring (nirvana). Jeg har valgt selvbiografiene til Ani Lochen eller Jetsun Lochen
Rinpoche (1865-1991) som beskriver relasjonene og læreprosessen hun gjennomgikk under
veiledning av sine lamaer Pema Gyatso og Thrulshig Rinpoche og Sera Khandros (1892-
1940) selvbiografi, hvor hun skriver om forholdet til sin læremester og senere tantriske
partner og kjæreste Drimé Özer. I oppgaven bruker jeg biografiene til de to mannlige lamaene
Milarepa (1052-1135) og Dilgo Khyentse Rinpoche (1910-1991) komparativt for å vise
likheter og forskjeller mellom kjønnene i tibetanske mester-elev forhold. Jeg er opptatt av om
det er noen særtrekk ved de kvinnelige mestrenes biografier som vi ikke finner i livene til de
mannlige mestrene. Videre antar jeg at sosial og økonomisk bakgrunn spiller en rolle for
mestrenes livsløp, og i tillegg diskuterer jeg innvirkning fra deres personlige karisma og/ eller
om de er født inn i en religiøs kontekst, om de er en reinkarnasjon (tib. sprul sku) og om
reinkarnasjonslinjen regnes som viktig i det tibetanske religiøse hierarkiet. Hvilken religiøs
skole eller hvilket kloster de ulike mestrene tilhørte antas også å være av stor betydning. Jeg
organiserer biografiene etter kjønn, slik at de kvinnelige biografiene kommer først, samtidig
som jeg strukturerer drøftingen tematisk, hvor kjønn, autoritet/karisma peker seg ut.
4

FORORD
Jeg vil rette en varm takk til min veileder Hanna Havnevik som på en profesjonell,
inspirerende og omtenksom måte har guidet meg gjennom det prosjektet masteroppgaven har
vært gjennom flere år ved siden av jobben som klinisk psykolog. Du har ført meg inn i en
spennende ny verden og tilført meg mye kunnskap. Jeg setter pris på dine kreative innspill,
din formuleringsevne og kravene til nøyaktighet. Alt dette innen rammen av et personlig
engasjement som gir følelsen av å bli hørt og med tilbakemeldinger som viser du blir tatt på
alvor.
5

INNHOLDSFORTEGNELSE

Innholdsfortegnelse
KAPITTEL I ............................................................................................................................. 7
INNLEDNING .......................................................................................................................... 7
1.1 Innledende avgrensning av oppgavens tema og problemstilling ................................... 7
1.2 Forskningsspørsmål ........................................................................................................... 7
1.3 Litteratur om biografiene .................................................................................................. 9
1.4 Teori og metode ................................................................................................................ 10
1.4.1 Aktørperspektivet i kjønnsforskning som tilnærming til forståelse av lærer-elev
relasjonen ......................................................................................................................................... 10
1.4.1.1 Forståelse av kjønn, makt og motmakt ......................................................................... 10
1.4.1.2 Religionshistorisk perspektiv på kjønn og religion ...................................................... 14
1.4.1.3 Forståelse av kjønn og religiøs praksis i buddhismen ................................................. 17
1.5 Hellige biografier som sjanger og analytisk tilnærming ............................................... 20
1.6 Biografienes kontekstualisering - buddhismen i Tibet ................................................. 22
1.7 Nyingma- og Kagyu-tradisjonene og lærer-elev relasjonens særegne betydning i
tibetansk buddhisme .............................................................................................................. 24
1.8 Overføring av buddhistisk lære ved reinkarnasjon ...................................................... 26
1.9 Lamaer som karismatiske ledere .................................................................................... 27
KAPITTEL II ......................................................................................................................... 29
MATERIALE ......................................................................................................................... 29
FORHOLDET MELLOM MESTER OG ELEV I BIOGRAFIENE ................................ 29
2.1 Ani Lochens karrierevei som religiøs mester ................................................................ 29
2.1.1 Oppvekst og religiøse utvikling før hun møter sin første lærer ......................................... 29
2.1.2 Ani Lochens forhold til sine læremestre .............................................................................. 31
2.1.2.1 Forholdet til Pema Gyatsho ........................................................................................... 31
2.1.2.2 Forholdet til Taglung Matrul Rinpoche ....................................................................... 33
2.1.2.3 Forholdet til Thrulshig Rinpoche .................................................................................. 34
2.1.2.4 Forholdet til Togden Semnyi Rinpoche ........................................................................ 35
2.1.2.5 Jetsun Lochen Rinpoches forhold til sine lamaer ........................................................ 37
2.1.2.6 Jetsun Lochen blir lærer for mannlige lamaer ............................................................ 38
2.2 Sera Khandros karriere som religiøs mester ................................................................. 38
2.2.1 Sera Khandros oppvekst og tidlige religiøse utvikling ....................................................... 38
2.2.2 Sera Khandros første møte med sin lærer Drimé Özer ...................................................... 41
2.2.3 Forholdet til Gara Terchen og livet med hans sønn Gara Gyelsé ..................................... 41
2.2.4 Relasjonen til Götrul Rinpoche ............................................................................................. 43
2.2.5 Sera Khandro som tantrisk partner for ulike lamaer ........................................................ 44
2.2.6 Gjenforeningen med Drimé Özer ......................................................................................... 46
2.3 Karakteristiske trekk ved lærer-elev forholdet mellom Marpa og Milarepa ............. 48
2.3.1 Milarepas bakgrunn og søken etter en guru ........................................................................ 48
2.3.2 Milarepas forhold til sin læremester Marpa ........................................................................ 48
6

2.3.3 Milarepa viderefører læren fra Marpa og får egne disipler .............................................. 51
2.4 Dilgo Khyentse og hans lærere ........................................................................................ 52
2.4.1 Dilgo Khyentses oppvekst og tidlige religiøse utvikling ...................................................... 52
2.4.2 Studier før Dilgo Khyentse møter sin rotlama .................................................................... 54
2.4.3 Dilgo Khyentse møter sin rotlama Shechen Gyaltsap Rinpoche ....................................... 56
2.4.4 Forholdet til Jamyang Khyentse Chökyi Lodro .................................................................. 59
2.4.5 Om gjensidighet i lama-elev forholdet til Khyentse Chökyi Lodro ................................... 62
KAPITTEL III ........................................................................................................................ 65
EN KOMPARATIV OG KJØNNSKRITISK ANALYSE OG DISKUSJON .................. 65
ELEVEN SOM UNDERTRYKT OG SOM AKTØR ........................................................ 65
3.1 Kvinners stilling i tibetansk buddhisme med vekt på aktørperspektivet: Nonne som
motstandsstrategi og selvrealisering ..................................................................................... 65
3.2 De religiøse mestrene som karismatiske ledere ............................................................. 68
3.3 Tantrisk partner som aktør ............................................................................................. 69
3.3.1 De to kvinnelige religiøse mestrenes liv ................................................................................ 70
3.3.2 De to mannlige religiøse mestrenes liv .................................................................................. 74
IV OPPSUMMERING OG KONKLUSJON ...................................................................... 77
V BIBLIOGRAFI .................................................................................................................. 81
7

KAPITTEL I
INNLEDNING
1.1 Innledende avgrensning av oppgavens tema og problemstilling

Denne oppgaven vil undersøke hva som motiverer tibetaneres religiøse søken og gjør at de
velger å inngå i svært forpliktende forhold som lærer-elev (guru-disippel eller lama-elev). Jeg
vil undersøke religiøse biografier, både selvbiografier og biografier, i Nyingma- og Kagyu-
tradisjonene og forsøke å gi noen svar ved å belyse relasjonen mellom lama og elev, både når
eleven er en mann og når eleven er en kvinne. Hellige biografier (tib. rnam pa thar pa,
“fullstendig frigjøring” eller “fullstendig frigjøringshistorie”) i tibetansk tradisjon
(hagiografier i kristen tradisjon) har som sitt fokus en fremstilling av veien mot frigjøring
(nirvana). I denne oppgaven vil de utvalgte religiøse biografiene bli analysert komparativt for
å undersøke særtrekk ved lærer-elev forholdet. Årsaken til at jeg har valgt å basere analysen
på biografier i Nyingma- og Kagyu-tradisjonene er at det er innen disse tradisjonene vi finner
de kvinnene som har nådd lengst på veien til å bli religiøse mestere og som har dokumentert
sine erfaringer i selvbiografier.1 Jeg leser ikke tibetansk språk og det ville sprenge rammene
for en masteroppgave å lese biografiene på originalspråket tibetansk. I oppgaven velger jeg å
skrive tibetanske egennavn fonetisk. Tekniske termer vil skrives fonetisk, men ha
translittererte former i parentes første gang de anvendes. Enkelte tekniske termer er
vanskelige å oversette til norsk, og disse vil skrives på tibetansk og gjennomgående skrives i
fonetisk form i oppgaven. Sanskrit-termer skrives uten diakritiske tegn. Biografiene jeg
baserer analysen på er enten helt eller delvis oversatt til engelsk eller til norsk (Milarepas
biografi) og jeg baserer meg også på sekundærlitteratur om biografiene.

1.2 Forskningsspørsmål

For å drøfte forholdet mellom lærer og elev i tibetansk buddhisme, vil jeg ta for meg Ani
Lochens eller Jetsun Lochen Rinpoches (1865-1951) selvbiografi, som beskriver relasjonene
og læreprosessen hun gjennomgikk under veiledning av sine lamaer Pema Gyatso og
Thrulshig Rinpoche, og Sera Khandros (1892-1940) selvbiografi der hun skriver om forholdet
til sin læremester og senere tantriske partner og kjæreste Drimé Özer. I oppgaven vil veien

1 Se for eksempel Havnevik 1999 og Jacoby 2014.
8

mannlige religiøse mestere har fulgt brukes komparativt for å kunne vise likheter og
forskjeller mellom kjønnene i tibetanske mester-elev forhold. Jeg har valgt å se nærmere på to
mannlige lamaers biografier, lamaer som vektlegger (som de to kvinnelige mestrene jeg
studerer) de kontemplative tradisjonene innen Nyingma- og Kagyu-skolene. De to mannlige
mestrene er Milarepa (1052-1135) og Dilgo Khyentse Rinpoche (1910-1991). Jeg velger en
organisering ut fra kjønn på den måten at jeg presenterer de kvinnelige biografiene først (Ani
Lochen og Sera Khandro) og så de mannlige biografiene (Milarepa og Dilgo Khyentse).
Kvinnebiografiene jeg drøfter er begge selvbiografier (tib. rang gi rnam thar) forfattet i det
førmoderne Tibet. Milarepas “liv” er en biografi skrevet flere hundre år etter hans død, mens
Dilgo Khyentses selvbiografi er skrevet på tibetansk i eksil og oversatt til engelsk av en av
hans vestlige disipler.

Mine forskningsspørsmål er knyttet til lærer-elev relasjonen i tibetansk buddhisme, slik denne
fremstilles i biografiene, og jeg ønsker spesifikt å se om det er noen mønstre som går igjen og
hva disse kan handle om. Jeg har en hypotese om at det finnes enkelte særtrekk ved
kvinnelige mestres biografier som vi ikke finner i livene til de mannlige mestrene. Antakelsen
min er at det finnes ulikheter mellom kjønn i den tibetanske buddhismen som vil bli tydelige i
de religiøse mestrenes liv slik disse fremstilles i biografiene. Dette er noe jeg vil undersøke
empirisk i gjennomgangen av materialet, det vil si gjennom en nærlesning av biografiene. I
tillegg til kjønn, antar jeg at sosial og økonomisk bakgrunn spiller en rolle for livsløpene til de
mestrene jeg diskuterer i oppgaven. Et tredje element som jeg antar har en avgjørende
betydning for mestrenes livsløp, er deres personlige karisma og/eller om de er født inn i en
religiøs kontekst, for eksempel som en reinkarnasjon tulku (tib. sprul sku), og hvorvidt
reinkarnasjonslinjen regnes som viktig i det tibetanske religiøse hierarkiet. Hvilken religiøs
skole, eller hvilket kloster, de ulike mestrene tilhørte antas også å være av stor betydning.
Selv om jeg organiserer biografiene etter kjønn, vil jeg strukturere drøftingen tematisk. Jeg vil
trekke ut temaer som utkrystalliserer seg ved en nærlesning av biografiene og diskutere disse
ved hjelp av analytiske kategorier og perspektiver som jeg finner formålstjenelig, hvor kjønn,
autoritet/karisma peker seg ut.
9

1.3 Litteratur om biografiene

De kvinnelige religiøse mestrenes selvbiografier har begge blitt behandlet av forskere. Hanna
Havneviks avhandling om selvbiografien til Jetsun Lochen Rinpoche fra 1999: “The Life of
Jetsun Lochen Rinpoche (1865-1951) as Told in Her Autobiography” omfatter en egenhendig
oversettelse av biografien til engelsk fra tibetansk. Hun skriver at biografien har flere
medforfattere, og nevner Ani Lochens fremtredende elev, nonnen Gen Thinley som skal ha
ført biografien i pennen og en mannlig lama Dawa Dorje som redigerte teksten. Biografien er
i hovedsak en selvbiografi, mens deler av den er en biografi,2 noe som ikke var uvanlig for
tibetanske selvbiografier.

Når det gjelder Sera Khandro, støtter jeg meg til Sara Jacobys analyse av biografisk materiale
om Sera Khandro i Love and Liberation. Autobiographical Writings of the Tibetan Buddhist
Visionary Sera Khandro fra 2014 og på hennes doktorgradsavhandling fra 2007 Consorts and
Revelation in Eastern Tibet: The Autobiographical Writings of the Treasure Revealer Sera
Khandro (1892-1940). Både avhandlingen og boken er basert på Sera Khandros selvbiografi
og på biografien hun skrev om sin tantriske partner Drimé Özer, som hun hevder var basert på
dakiniers (tib. mkha` gro ma)3 profetier og inspirasjon. Sera Khandro fullførte sistnevnte i
1925, ett år etter hans død. Selvbiografien fullførte hun i 1934. Den engelske oversettelsen av
selvbiografien foreligger ennå ikke, men Jacoby gir lengre oversettelser fra selvbiografien i
sin doktorgradsavhandlingen og i Love and Liberation. I presentasjonen og drøftingen av
begge disse biografiene er blikket rettet mot en forståelse av de kvinnelige mestrenes forhold
til viktige lamaer de har mottatt opplæring av på veien til å bli mester.

Det finnes mange oversettelser og presentasjoner av Milarepas liv. Biografien hans ble samlet
og utgitt i 1488 av en såkalt “gal hellig mann” i Tibet, Tsangnyön Heruka, sammen med hans
100 000 sanger.4 Milarepas biografi har blitt en del av den religiøse verdenslitteraturen og har
vært et forbilde for det religiøst søkende mennesket i Tibet i nesten tusen år.5 Det finnes flere
oversettelser, men jeg bruker i hovedsak Bjarte Kaldhols oversettelse til norsk med innledning
av Jens Braarvig fra 2013. En rekke forskere har gjort inngående analyser av Milarepas

2 Havnevik 1999 I:20.
3 Gyatso 1998:243-48. Dakini er innen tibetansk buddisme et åndelig vesen i kvinnelig form som beskytter og
hjelper tantriske utøvere og den buddhistiske lære.
4 For en detaljert gjennomgang av ulike biografiske fragmenter som til slutt ble samlet til en sammenhengende
biografi av Tsangnyon Heruka, se Quintman 2014.
5 Braarvig 2013:vii.
10

biografi, og blant dem jeg har konsultert er Andrew Quintmans The Yogin and the Madman.
Reading the Biographical Corpus of Tibet´s Great Saint Milarepa fra 2014.

Dilgo Khyentses selvbiografi, som han skrev da han var i 70-årene og som strekker seg frem
til tiden like før han forlot Kham for Sentral-Tibet på midten av 1950-årene er oversatt til
engelsk av Ani Jinba Palmo. Da livshistorien ikke er fullstendig, har Ani Jinba Palmo samlet
og oversatt intervjuer av de personene som sto Khyentse Rinpoche nærmest, som hans kone,
slektninger, nære lamaer og studenter. Dette har hun gjort på familiens anmodning for å skape
et mest mulig fullstendig bilde av hans liv. Dette materialet er samlet i Brilliant Moon. The
Autobiography of Dilgo Khyentse, utgitt i 2009. Ani Jinba Palmo er født i Belgia, men ble en
fullt ordinert nonne (bhikshuni) i tibetansk tradisjon. Hun var Dilgo Khyentse Rinpoches
disippel fra 1973 til hans død i 1991, og hun var i tillegg hans oversetter frem til 1981.
Ettersom Ani Jinba var Khyentses disippel og ikke forsker legger hun vekt på en emisk
(buddhistisk) tolkning og fremstilling, også når det gjelder ordvalg, i oversettelsen av
biografien. Hun bemerker at hun har beholdt Khyentses fremstilling uten å rette opp åpenbare
unøyaktigheter.6

1.4 Teori og metode

Mitt bidrag er å analysere lærer-elev relasjonen i tibetansk-buddhisme, slik denne fremstilles i
biografiene. Jeg vil så se om det er noen mønstre som går igjen og hva disse kan handle om -
om det dreier seg om ulikheter mellom kjønn, men også om det er mer komplisert med
grunnlag i sosiale ulikheter. Jeg pretenderer ikke å gi en systematisk undersøkelse av
kjønnsforskjeller, men vil forsøke å la et kjønnsperspektiv være gjennomgående i oppgaven.

1.4.1 Aktørperspektivet i kjønnsforskning som tilnærming til forståelse av lærer-elev
relasjonen
1.4.1.1 Forståelse av kjønn, makt og motmakt

6 Palmo 2009: xlviii.