Verdens litteraturhistorie 7 : Romantikken (1800-1830) PDF
Preview Verdens litteraturhistorie 7 : Romantikken (1800-1830)
VERDENS LITTERATUR HISTORIE Bind 7 ROMANTIKKEN (18001830) Under redaksjon av EDVARD BEYER F. J. BILLESKOV JANSEN HAKON STANGERUP P. H. TRAU STEDT J. W. CAPPELENS FORLAG A S MEDARBEIDERE I BI XI) 7 Professor F. J. Billeskov Jansen, professor Claude David, professor Edvard Beyer, professor Hen ning Krabbe, professor Sigmund Skard, professor Per Nykrog og professor Carl Stief. OVERSETTERE Kapitlet om tysk litteratur er oversatt av John Kristian Sanaker, engelsk litteratur av Per A. Hartun, fransk og italiensk litteratur av Lotte Holmboe og russisk litteratur av Berit Fonnaas Anderssen. RE DAKSJ O NSS E K R ETÆ R Per Glad BILLEDREDAKSJON va Steinaa, Niels Chr. Lindtncr og Anders Røhr. LIT T E R A T U R V EI L E D NI N G Grete Marthilm «Verdens Litteraturhistorie» er satt med 10 pkt. Baskerville. Sats og i rykk i Centraltrykkeriet A/S, Oslo. Bindet er tegnet av Hermann Bongard. Bokbinderarbeidet er utført av H. M. Refsum A/S, Oslo. Bestrøket papir Norcote fra Saugbrugsforeningen, Halden. ©J. W. Cappelens Forlag A S 1972. INNHOLD TYSK LITTERATUR Av Claude David Romantikken den «rene» Hblderlin - mennesket trenger litteraturs triumf.................... 13 ingen guder............................. 79 Fichtes mystisisme .................... 22 Kleist det syke geni................ 91 Schellings panteisme............... 26 Heidelberg 1804 08 ................... 103 Schleiermachers individualisme 29 Brentano - drømmen om Jena 1799-1801........................... 32 renhet......................................... 106 Friedrich Schlegel katalysator Arnim fantasteri og virke- og kritiker............................... 33 lighet......................................... 111 A. W. Schlegel - Shakespeare- Gorres - mytenes friske oversetter og foreleser........... 38 kildespring..............................\ 115 Wackenroder hjerteutgytelser Brødrene Grimm respekten og kjærlighet til kunsten .... 40 for det overleverte,................ 116 Tieck ironi og den romantiske Romantikkens bifigurer: fortelling......................... 43 Werner, Fouqué, Ghamisso, Novalis - verdens forvandling Eichendorff............................. 118 til poesi .................................... 51 Hoffmann den fantastiske Jean Paul titanisk følsomhet. 64 forteller..................................... 127 Die Nachtwachen des Bonaven- Den schwabiske skole: Uhland, tura sarkasme og nihilisme 76 Kerner, Hau ff....................... 135 Hebels almanakkhistoricr .... 77 NORDISK LITTERATUR Av Edvard Beyer Romantikken i Danmark................ 139 Romantikken i Sverige................... 148 Oehlenschlager........................... 140 Tegnér............................................ 149 Grundtvig.................................... 144 Atterbom og Stagnelius............ 152 Ingemann og Blicher................ 147 ENGELSK LITTERATUR Av Henning Krabbe Opprør og kreftenes frigjørelse 155 Coleridge - symbolske visjoner 178 Wordsworth - naturfølelse og Bifigurene Southey, Campbell, menneskets verdighet........... 162 Moore og Landor.................. 187 Walter Scott - kjærlighet til Byron. Demoni og frihets- historien og mennesket......... 191 diktning............................... 217 Jane Austen - empiretidens Shclley. Stemningskunst og romanforfatter.................... 202 troskap mot idealene....... 238 Peacock - festlighet og Keats. Den eksklusive kunst, absurditet........................... 212 de uoppnåelige idealer..... 260 I romanens periferi.................... 215 Tidens kritikere: Lamb, Haz- litt, Hunt og de Quincey . . . 272 AMERIKANSK LITTERATUR Av Sigmund Skard Nye stjerner, nye problem .... 281 «far åt den amerikanske Orkesteret stemmer.................. 285 songen», 293. Washington Irving.................... 289 James Fcnimore Cooper......... 295 Den elskverdige romantik Mennesket mot natura, 295. ken, 289. Folkediktar og folkefiende, William Cullen Bryant............. 293 298. FRANSK OG ITALIÉNSK LITTERATUR Av Per Ny kr og Napoleons Frankrike.................... 305 Manzoni. Et nasjonalt Blomstrende teaterliv................ 305 monument........................... 361 Filosofisk oppmarsj.................... 313 Førromantikk............................. 320 To kulturoppfatninger, 320. Restaurasjonstid i Frankrike......... 367 Le Mal du Siécle, 326. «Les ultras». Saint-Simon og Coppet. Intellektuelt hoff .... 331 Fourier................................. 367 Chateaubriand. Politiker, Aviser, romaner og skuespill . . 374 drømmer og iakttager..... 337 Det romantiske gjennombrudd 381 Lamartine: Den aristokratiske «Il Risorgimento» ......................... 345 republikaner...................... 389 Italias nasjonale gjenfødelse . . 345 Vigny. Den utvalgtes ensomhet 394 Foscolo. Klassisist og roman Stendhal. Det opplevende jeg . 401 tiker ...................................... 34b Victor Hugo - «en av disse «Kullbrennerne» i Milano sjeldne ånder sendt av og Napoli............................. 349 forsynet»............................. 412 Leopardi. Intelligens og Man setter seg selv i scene, ensomhet............................. 354 412. Den forviste dikter, 422. RUSSISK LITTERATUR 1790-1830 Av Carl Stief Strømbrytninger......................... 435 Gribojedovs klassisistiske Radistsjev - cn følsom revolu- komedie.................................... 448 sjonær........................................ 436 Poesiens gullalder. Fra Batjusj- Karamzin - en følsom reisende 438 kov til Baratynskij.................. 451 Zjukovskij - den uovertrufne Pusjkin. Kjærlighet til Russland oversetter.................................. 442 og poesien i den grå hverdag. 454 Krylov. Fabeldiktning av verdensklasse....................... 445 Litteraturveiledning........... 465 KART Italia og romantikkens diktere ca. 1800-1830 .................... 249 ROMANTIKK Av F. J. Billeskov Jansen Åndsutviklingen på 1700-tallet krontes av Immanuel Kants kritiske filosofi. Ordet kritikk kommer av det greske «krincin» som betyr skille, skjelne, sondre, dømme. Kant skjelnet mellom vår oppfatning av tingene og deres egentlige vesen, das Ding an sich, og mellom naturlovene som er ufor anderlige, og menneskets vilje som er fri. En ny tid ville forene det Kant atskilte, se hele tilværelsen i ett stort syn, bundet sammen av et allmenngyldig prinsipp. Kant selv hadde i skjønnhetens verden ant en indre sammenheng mellom naturens og frihetens verdener. Og allerede Herder kom ved hjelp av Spinozas panteisme fram til at en og samme gud dommelige kraft går gjennom naturen, historien og viten skapen. Det var dette grunnsynet, en ny-platonisk idealisme, som snart skulle bli system i den tyske romantikk, både hos filosofene, som Schelling, Schlegel og Steffens, og hos dikterne, som Tieck og Novalis. I tidsskriftet Athenaum, 1798, kalte Friedrich Schlegel den romantiske poesi for en progressiv universalpoesi, som vil forene alle poesiens forskjellige genrer og tonearter og sammensveise poesi, filosofi og retorikk. Liv og poesi skulle gjennomtrenge hverandre. Omkring år 1800 og i de følgende tiårene kom beslektede tendenser til uttrykk overalt i åndslivet. Nye generasjoner tok avstand fra det foregående århundres hederlige forsøk på å innringe og overskue samfunnsborgerens tilværelse, begrense den til praktiske oppgaver og ivrig arbeid på å forbedre menneskeheten. På alle områder prøvde dikterne og de intel lektuelle å bryte ned kategorier og sprenge rammer: roman tikken er grenseoverskridende. Tanken, følelsen, fantasien higer mot det grenseløse, både inn i sjelens hemmelige dyp og ut i allnaturen. 11 ROMANTIKK Opplysningstidens mennesker hadde fryktet lidenskapene, som kunne true den sunne fornuft. Alt hos Klopstock ble likevel den religiøse lidenskap frigjort, og hos Rousseau elskovspasjonen og natursvérmeriet. I romantikkens tidsalder blir diktere til drømmere. Sjelen utvides i lengsel mot uende- ligheten, gjennom innføling forener poeten seg med naturen, hans fantasi fører ham langt bort på eventyrets vinger eller langt tilbake i historien; hans håp får form av religiøse visjo ner. Lede ved samtiden viser seg hos mange av de unge; den gir seg etter hvert språklige uttrykk, i Frankrike far ordet ennui status som «århundrets syke», le mal du siécle; i England far spleen, i Tyskland Weltschmerz en lignende betydning. Kravet om en ny verden fører noen til dyrkelse av den hellige, romerske kirke og Napoleons keiserdømme, mens andre, som Byron og Shelley i England, setter livet inn for politisk og åndelig frigjøring. Romantikken var en brann som bredte seg over hele Europa og sprang over til Nord-Amerika. Men denne brannen artet seg ikke likt overalt, det var avhengig av forholdene på hvert enkelt sted. Derfor ble det ikke én romantikk, men flere. Og innenfor de nasjonale områdene oppstod det, som man snart vil fa se, divergerende romantiske skoler og retninger. En av romantikkens landevinninger var den historiske sans: Med rehabiliteringen av den historiske middelalder som med fordypelsen i det menneskelige sjeleliv bar de romantiske bevegelsene i seg spirene til den realismen som skulle avløse dem. TYSK LITTERATUR Av Claude David Romantikken den «rene» litteraturs triumf 11797 kommer slag i slag: Der blonde Eckbert av Tieck, Herzensergicssungen av hans venn Wackenroder, de første Fragmenter av Friedrich Schlegel og den første av handling av Schelling, Ideen zu einer Philosophie der Natur. Romantikken gjør sitt plutselige inntog i tysk litteratur. Det er vanskeligere å bestemme når den slutter. Den blir gradvis oppsplittet og slår litt etter litt av på sine strenge krav. Lange utløpere går gjennom hele 1800-tallet. Men når kan man si at den romantiske æra i egentlig forstand slutter? Man sier gjerne og ikke uten grunn - i 1826 med Eichen- dorffs Taugenichts. Men Eichendorff er allerede en etter nøler; romantikken har lenge vært på vikende front; den ironiserer over seg selv i Hoffmanns fortellinger og i Heinrich Heines første vers. Det er knapt noen overdrivelse å si at romantikken har frembrakt sine viktigste verker allerede ved Schillers død i 1805. Det hele varer bare noen fa, uhyre originale og rike år. Fra den overveldende romantiske produksjon skiller det seg ut fa mesterverker. Selv Novalis’ Heinrich von Ofter- dingen er ufullendt. Alt gir inntrykk av å være et utkast, et løfte, en forventning. Den romantiske doktrinen er i seg selv fiendtlig overfor det fullkomne, overfor kunstverkets full endte mikrokosmos. Det romantiske verk antyder mer enn det uttrykker; det åpner for veier som fortaper seg i det uendelige. På tross av eller på grunn av - dette, har den tyske romantikk alltid hatt en usedvanlig evne til å fengsle sinnene. Etter de flestes mening er det i romantikken Tysk land har uttrykt det dypeste, det mest originale av sitt vesen. 13 TYSK LITTERATUR Hvis man holder seg til årstallene 1797 og 1826, er på langt nær hele produksjonen i denne perioden romantisk. Hverken Holderlin eller Jean Paul, eller endog Kleist, er «romantikere» i ordets snevre forstand. Og så har vi Goethe og Schiller (bd. 6). Til gjengjeld er det ingenting i dette tids rommet som ikke på en eller annen måte er farget av roman tikken. Selv Schiller, som er den romantikerne fjernet seg mest fra, står ikke svært langt fra dem når han for å karakterisere den moderne tid skaper begrepet «sentimental» poesi, i motsetning til oldtidens «naive», konkrete og plastiske kunst; når han i Brev om menneskets estetiske oppdragelse fører kunstens funksjon tilbake til lekeinstinktet; når han i Jomfruen fra Orleans lar seg blende av middelalderens riddervesen, eller i Maria Stuart av katolisismen. Goethe, som romantikerne retter blikket mot, som de høyakter og etterligner, sgmtidig som de kritiserer ham, var bedre rustet mot romantikkens fristelse; hans sans for det konkrete, det plastiske, det objektive beskyttet ham mer effektivt enn Schillers subjektivisme. Det forhindrer ikke at han litt etter litt modererer sin strenge klassisisme og åpner seg for middel alderen og Orienten. I Wilhelm Meisters vandreår gir han et utkast til en kosmogoni, et verdenssystem som ligger nær opp til romantikernes, og i annen del av Faust, tredje akt, forener han i borgen Mistra ved Sparta Helena av Grckcn- land med ridderen Faust, det antikke med det moderne, klassisismen med romantikken. Den tyske romantikk skiller seg, både ved sine årstall og ved sin ånd, klart fra de europeiske bevegelser som har fått samme betegnelse. Det var Tyskland, som ellers ofte kom sent med i de litterære strømningene, som denne gangen viste vei. Men det var en vei hvor få fulgte etter til å begynne med. Den europeiske romantikk av 1830 er av en helt annen natur. I stedet for eksotisisme og fargerikdom er det selvfor- Skalden kaster seg i avgrunnen. På John Martins maleri fra 1817 støler hele den europeiske romantikkens nasjonalisme, middelaldersvermeri og følelses ladde vesen sammen i et voldsomt utbrudd. Det ville, storslåtte landskapet med middelalderborg og steile fjellskrenter er en veldig kulisse i et drama, hvor den gamle barde med harpen tar livet av seg i protest mot de fremmede erob rerne, som fylker seg på den andre siden av elven. Laing Art Galleries, New- castle-on- Tyne.
The list of books you might like
