Verdens litteraturhistorie 6 : Følsomhetens tid (1750-1800) PDF
Preview Verdens litteraturhistorie 6 : Følsomhetens tid (1750-1800)
VERDENS LITTERATUR HISTORIE Bind 6 (1750-1800) Under redaksjon av EDVARD BEYER E. J. BILLESKOV JANSEN HAKONSTANGERUP P. H. TRAUSTEDT J. W. CAPPEEENS FORLAG A S MEDARBEIDERE I BIND 6 Professor Hans Sørensen og professor Carl Stief. & OVERSETTERE Bindet er i sin helhet oversatt av Lotte Holmboe, bortsett fra kapitlet om russisk litteratur, som er over satt av Berit Fonnaas Anderssen. REDAKSJONSSEKRETÆR Per Glad BI LLEDREDAKSJON Eva Steinaa, Niels Chr. Lindtner og Anders Røhr. LITTE R AT U R V EI L E D N I N G Grete Marthilm «Verdens Litteraturhistorie» er satt med 10 pkt. Baskerville. Sats og trykk i Centraltrykkeriet A/S, Oslo. Bindet er tegnet av Hermann Bongard. Bokbinderarbeidet er utført av H. M. Refsum A/S, Oslo. Bestrøket papir Norcote fra Saugbrugsforentngen, Halden. © J. W. Cappelens Forlag A S 1972. ISBN 82 02 02589 3 (skinn). ISBN 82 02 02590 7 (kunstlær). INNHOLD europeisk l i t t e r at u r /Ir Hans Sørensen Følsomhet og sentimentalitet. . 11 Lyrikken ..................................... 86 Fra mennesket til naturen .... 86 Engelsk litteratur............... 16 Youngs Nattetanker................. 89 Den nye romanen og Dodsleys antologi..................... 93 samfunnet......................... 16 Collins, Smart og brødrene Tro og tenkning....................... 18 Warton . . . . '................... 95 Richardson. Psykologisk Gray. Klassisisme og kirke- sannhet ............................. 21 gårds-elegi........................ 98 Pamela, 22. Clarissa, 28. Sir Macphersons skotsk-romantiske Charles Grandison, 30. illusjonsnummer.............. 101 Fielding. Motgift mot dyden . . 33 Percy. Tilbake til middel Joseph Andrews, 35. Tom alderens ballade............... 106 Jones, 38. Natur-eskapistene Chatterton, Smollett. Den pikareske tradi Crabbe og Cowper........... 110 sjon ..................................... 41 Burns. Skotsk opprinnelighet Fra Roderick Random til og genialitet...................... 116 Humphrey Clinker, 41. Blake romantikeren, Sterne. Romanformen et rela mystikeren, profeten......... 124 tivt begrep........................ 47 Sakprosacns mestere. Burke, Tristram Shandy, 49. En Gibbon og Smith............ 132 følsom reise, 54. En strøm av romaner. Vilkå rene for en masseproduksjon 57 Amerikansk litteratur......... 136 Romantisk sentimentalitet.... 60 Det nye England....................... 136 «Gotisk» sentimentalitet........ 61 Selvstendighet og frihet. Eksotisk sentimentalitet.......... 66 Benjamin Franklin............... 138 Følsomhet og borgerlighet .... 67 Håndbøker og reiseskildringer 140 «The novel of manners».......... 69 Skjønnåndene i Hartford......... 142 Olivcr Goldsmiths roman .... 70 Revolusjonsdikt og satirer .... 144 Teatret....................................... 146 Teatret ....................................... 73 Goldsmith og skueplassen .... 73 «Sedekomedier» av Foote, Fransk litteratur................. 148 Kelly og Cumberland ........ 78 Fra opplysning til følsomhet........ 148 Sheridans tre komedier.......... 80 Fransk følsomhet...................... 154 Diderot. Borgerlig følsomhet . . 156 Gozzi. Et spill med fabler .... 246 Dramaet revideres, 156. Parini. Sentimental moralisme 249 Kunstkritikk, 159. Romane Alfieri. Ensom statue og ufor- nes frivolitet og realisme, løst tragiker...................... 253 162. Små fortellinger, 167. Casanova. Erotisk og litterær Dialog om skuespillkunsten, sjarlatan............................. 259 169. Rousseau - følsomhetens klassiker............................. 171 Jeg føler, altså er jeg til, Tysk litteratur..................... 262 171. Penneprøver, 180. Om Fra «Aujklarung» til vitenskap og kunst, 180. Om «Einfuhlung»....................... 262 ulikhet mellom mennesker, Harnann. Geni og natur ........ 264 181. Om skuespill, 184. Den Pietistiske og sokratiske opp nye Héloise, 185. Samfunns- tegnelser, 267. pakten, 187. Den gode bor- Herder og folkediktningen .... 271 gers oppdragelse, 188. Be Reiseår læreår, 272. Følel- kjennelser, 190. sesestetikk, språk og kunst, 275. Stimmen der Volker in Følsomhetens store romaner.......... 194 Liedern, 278. Om teologi og Paul et Virginie ...................... 194 filosofi, 281. Farlige forbindelser ................ 200 Moralister, pietister og pedago Tilbake til desillusjonen: Restif ger. Fra Gerstenberg til Pe- de la Bretonne og de Sade . . 203 stalozzi................................... 283 «Gottinger Hainbund» og Lyrikken....................................... 208 Musenes almanakk. Voss, Deklamasjon, natur og Hol ty og Burger................... 288 tradisjon............................ 208 Sturm und Drang..................... 298 André Chénier klassisist og Klinger. Lidenskap og klage revolusjonær.................... 212 sang ................................... 300 Lenz dramatiker med Teatret....................................... 214 Werther-komplekser............ 305 De forlengede tradisjoner........ 214 Wagner og Muller. Teater- Greske tragedier og Shake- tårer og lyrisk flukt.......... 308 speare-oversettelser.......... 216 Genidyrkende romaner og Marie-Joseph Chénier noveller............................. 310 revolusjonens dramatiker. . . 219 Teatret. Det utspekulerte en Revolusjonstidens komedier og fold..................................... 312 borgerdramaer................ 220 Goethe. Den geniale klassiker . 315 Beaumarchais. Eleganse og «Goethe und kein Ende», sentimentalitet ................ 223 316. Livets stadier, 317. Ge Barberen i Sevilla, 224. niets stadier. Første forsøk, Figaros bryllup, 225. 320. Leipzig. Rokokko og Prosaens folk. Marmontel, følsomhet, 320. Strassburg. Buffon og Rivarol............ 228 Herder, Shakespeare og kjærligheten, 322. Frankfurt. Italiensk litteratur............ 236 Sturm und Drang, 326. Prø Fra «illuminismo» til vetid i VVeimar, 332. Sabbat- «sensibilitå»........................ 236 år i Italia, 341. Weimar igjen. Goldoni. Psykologisk Den klassiske høst, 343. demaskert ng.................... 241 Vennskap med Schiller, 351. Alderdom og den siste grøde, Stuart, 393. Diejungfrau von 357. Faust. Opprør, prøvelse, Orléans, 394. Die Braut von lutring, 360. Messina, 395. Wilhelm Tell, Schiller. Begeistringens inkar 396. nasjon ................................. 367 Immanuel Kant. Mellom «Schiller und kein Ende», Sturm und Drang og 368. Livets stadier, 369. Ten- romantikk......................... 398 densdramaer «in tyrannos»: Die Rauber, 372. Fiesko, 374. Kabale und Liebe, 376. Don Nordisk litteratur.............. 403 Carlos, 378. Estetikeren, 381. Sentimentalitet og rokokko............ 403 Historikeren, 385. Lyrikeren, Johannes Ewald....................... 404 386. Den klassiske dramati Jens Baggcsen........................... 408 ker: Wallenstein, 392. Maria Carl Michael Bellman............ 413 RUSSISK LITTERATUR Av Carl Stie f Klassisisme i Russland................ 419 Litteraturen folder seg ut........ 428 Opptakten til den moderne Fonvizin Holbergs russiske russiske litteratur ............ 419 elev.............‘..................... 429 Kantemir klassisismens for Derzjavin. Hyllest-oder med løper ................................... 422 satire mellom linjene...... 431 Tredjakovskij poesiens Forsinkelsen innhentet............ 433 ulykkelige elsker.............. 423 Lomonosov - litteraturens Peter den store................ 424 Sumarokov franskmennenes jevnbyrdige uti egen innbilning......................... 426 Litteraturveiledning.......... 434 KART Europa og europeiske kolo nier i den øvrige verden i slutten av 1700-tallet . . 192/193 EUROPEISK LITTERATUR Av Hans Sørensen Følsomhet og sentimentalitet Litteraturhistoriens rubrikker kan i stor utstrekning betrak- tes som praktiske og nyttige hjelpemidler. Men slike å sammenfattende etiketter kan også føre til for grove inndelin- ger, ofte så grove at de fortegner det virkelige bilde og leder leserne - og ikke sjelden forskerne - på villspor. For det «klassiske» århundres vedkommende har det vært maktpåliggende å påvise en rekke parallelle og delvis motsatte tendenser, og går man til 1700-tallet, står man overfor til svarende vanskeligheter. Man snakker om «opplysningstid» og betegnelsen har fått karakteristiske utformninger på de forskjellige språk: «Aufklårung», «Enlightenment», «Siécle des Lumiéres», «Illuminismo» men samtidig ser man seg nødt til å bruke betegnelsen klassikk eller klassisisme når det er tale om visse forfattere og forfattergrupper på 1700-tallet. Og ser man på de siste ti-årene av århundret, viser det seg også at tendensen i retning av følsomhet er merkbar. Man kan tenke på Diderot og ikke minst på Rousseau, på de engelske romanforfatterne, særlig Richardson og Sterne, på den tyske Sturm und Drang som også den unge Goethe hørte med til, på den italienske sensibihtå og preromanticismo eller på den spanske escuela sevillana, den sevillanske skole, som nettopp dyrket følsomhet og mystikk. Devisen er altså her følsomhet: litteraturen skal være følsom eller sentimental. Den skal ikke bare være opplysning og dyrke de intellektuelle sidene av menneskets vesen, men også og fortrinnsvis det sjelelige, det som rører seg i sinnet. Den skal konsentrere seg om det enkelte menneske og dets forhold til naturen og verdensaltet og til de idéene man kan gjøre seg om det. Guddommeliggjørelsen av mennesket ligger på lur 11 EUROPEISK LITTERATUR bak disse tankene, det enkelte menneske har uendelige mulig heter i seg, skjuler et geni i svøp. Når vi bare hele tiden husker på at såvel «klassisistiske» som «realistiske» tendenser stadig er på spill i denne perioden, som i historisk perspektiv også oppfattes som en forberedelse til romantikken, at detaljene i litteraturen og samfunnslivet er rikere enn etiketten angir, er det neppe noen fare ved å tale om følsomhet og la dette ordet gjelde som betegnelse på den overgangsperioden som i de siste tiårene av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet fører fram til romantikken. Mens det var Frankrike som anga tonen i det klassiske år hundre (1600-tallet) og også var den viktigste banebryter for opplysningsidealene på 1700-tallet, var det Tyskland og England som i særlig grad fant fram til nye tanker om mennes kets tilværelse og til en ny livsstil. 1 Tyskland hadde Wieland og Lessing stått vakt om tradi sjonelle smaksnormer av klassisistisk sammensetning: måte hold, formstrenghet, allmenngyldighet. Men etter hvert omkring midten av 1700-tallet begynte yngre mennesker å gå trett av en stivnet klassisismes regler og retorikk, som bare innbød til etterligning av andre tiders idealer, og samtidig vokste det fram en motstand mot opplysningsprofetenes nyttesynspunkter og strenge samfunnskritikk. Man hadde oppdaget - eller gjenoppdaget - naturen, og det gjaldt både den ytre natur med elver og fjell, sol og stjerner (som opplys ningstidens forfattere riktignok også men akk, så ensidig! hadde beskjeftiget seg med) og naturen inne i mennesket selv. Ikke menneskenaturen som sådan oppfattet med de generelle eller typiske trekk som i fransk klassisisme men det enkelte menneskes natur med dens dunkle higen og de helt personlige egenskaper, som ikke kunne passes inn i en enkel og bekvem formel. Det var en ungdommens bevegelse, en pubertet, en storm- og trengselstid som med uimotståelig kraft grep en hel kultur. Den klassiske kultur oppfattet konkret som oppdragelse til å lese antikkens språk og den litteratur som var knyttet til dem - fikk litt etter litt en stemoderlig behandling i sam funnslivet. Etter en ny pubertetsbcvegelse, romantikken, 12 Storslått, uberørt natur appellerte sterkt til den følsomme tids mennesker, og ikke minst fjell var en uuttømmelig inspirasjonskilde for romantiske land- skapsmalere. Etter en studiereise i Alpene ga dansken Erik Pauelsen uttrykk for sin naturbegeistring i en rekke bilder med norske motiver, som dette virtuose maleriet av Sarpsfossen i 1789, der han med stor effekt har skildret den voldsomme farten i vannmassene og det skiftende spillet av lys og skygger mellom klippestykkene. Statens Museum for Kunst, København. gled klassisk oppdragelse og skolering gradvis i bakgrunnen, en utvikling som fortsatte gjennom hele 1800-tallet og opp til vår egen tid. Men det var i og med følsomhetens tidsalder og den etterfølgende romantikk at bruddet skjedde. Dikterne hadde ikke lenger en klassisk skolegang som selvfølgelig for utsetning — selv om mange ennå ble opplært i tradisjonens regler. Diktningen fikk et nytt ansikt, et friere uttrykk, en større mangfoldighet og uberegnelighet. EUROPEISK LITTERATUR Innenfor den tyske Sturm und Drang og tilsvarende strøm- ninger i de andre landene i Europa og det nye Amerika opp levde man, som senere under romantikken, uoverskueligheten også i litteraturens former. Det var et tidens tegn at romanen, en genre med mulighet for å oppta i seg enhver form for psyko logiske svinkeærender, fikk sin første store blomstring og massive utfoldelse nettopp i siste halvpart av 1700-tallet. Det bredt fortellende verk hadde alt i tidligere epoker vist sin levedyktighet og en stor del av sine muligheter, men det var i denne perioden romanen ble uttrykk for et viktig lag i samfun nets kultur. Frankrike hadde på 1600-tallet skapt et skuespill som kunne kalles klassisk. Det ble England som ga romanen borgerrett i litteraturen som en «klassisk» litteraturform, men karakteristisk nok slik at visse tidligere aksepterte former for episk prosafremstilling - fortrinnsvis etter spanske og franske forbilder - ble tatt opp til diskusjon, utbygd, endevendt og karikert. Det var tittelen på en engelsk roman : A Sentimental Journey, En følsom reise (1768) som var opphavet til tidens moteord. Forfatteren var Laurence Sterne (s. 54), som alt før denne romanen hadde skapt seg et navn som kaprisiøs forteller. Boken ble oversatt til fransk allerede året etter utgivelsen av en viss Frénais, som i forordet erklærte at han hadde latt det engelske ordet sentimental bli stående i tittelen og teksten, fordi fransk ikke hadde noe godt ord å sette i stedet! Sternes roman ble alt i utgivelsesåret oversatt til tysk av den aktive og språkkyndige forleggeren Johann Joachim Bode (1730 93), som for øvrig fortsatte med å gi Smollett, Gold- smith og Fielding en plass i tysk oversettelseslitteratur. Som Frénais var Bode i tvil med hensyn til gjengivelsen av senti mental, men Lessing, hvis Hamburgische Dramaturgie utkom på Bodes forlag, kom ham til unnsetning og foreslo ordet empfindsam, som sammen med substantivet Empfindsamkeit, fikk utbredt anvendelse i de kretsene som protesterte mot de rasjonalistiske opplysningsidealene og - under innflytelse av pietismen og dens religiøse naturfølelse - henga seg til subjek tive stemninger, vennskapskultus og svermeri. England stod som det store forbilde: Richardsons dydige 14
The list of books you might like
