Verdens litteraturhistorie : 1720-1830

415 Pages·1987·342.69 MB·Norwegian

by  Hans Hertel

Bind 4
1720-1830 Redaksjon: Hans Hertel
Av Kjell Heggelund Billedredaksjon: Bodil Bierring
Hans Hertel og Hans Hertel
Peter Ulf Møller
og Per Øhrgaard
I samarbeid med
Bodil Bierring
Vibeke Børdahl
Keia Kvam
Hans Peter Lund
B
Arne Melberg
Nasjonalbiblioteket
og Mette Winge
Depotbiblioteket
Oversettelse
Anne Beate Williamson GYLDENDAL NORSK FORLAG • OSLO
De enkelte avsnitt i bd. 4 er skrevet av: VERDENS
LITTERATURHISTORIE
Hovedtekst Billed­ Bind 4: 1720-1830
tekster © 1986 by Gyldendalske Boghandel
Verden 1720-1830 Hans Hertel (s. 10-12,32-37) HH Nordisk Forlag A/S, Copenhagen.
og Peter Ulf Møller (s. 12-32) PUM
Utgitt på norsk 1987.
Forlagsredaksjon: Helge Dokkedal.
Europa på 1700-tallet
Omslag og bind: Kjeld Brandt.
Den aristokratiske smak
Borgerlig roman, borgerlig Grafisk formgivning:
drama Kjell Heggelund HH Kjeld Wiedemann og
Opplysningsfilosofene
Carl Vang Petersen.
Kampen om den følsomme smaken
Karttegninger: Arne Gaarn Bak.
Opp mot revolusjonen
Intern billedredaksjon:
Tysk blomstring Per Øhrgaard (s. 161-80, 183- Lene Espenhain.
HH
95 og Keia Kvam (s. 181-83)
© Gyldendal Reference Books.
Billedrepro: Grafodan Offset.
Øst-Europa i opplysningstiden Peter Ulf Møller PUM
Papir: Mat Arctic 115 g.
Bogen er satt med Aldus og Optima
Romantikken
Tysk romantikk Per Øhrgaard HH og trykt hos Nørhaven A/S, Viborg
Engelsk romantikk Printed in Denmark 1987.
ISBN 82-05-15401-5 (kpl. 1-7)
Revolusjon og romantikk i
ISBN 82-05-15406-6
Frankrike og Sør-Europa Hans Peter Lund HPL
Nasjonalromantikk i Nord- og Hans Hertel (s. 311-13, 320-
Øst-Europa 21),
Per Øhrgaard (s. 313-16),
Arne Melberg (s. 316-20), HH
Kjell Heggelund (s. 321-22),
Peter Ulf Møller (s. 323-37)
Det lille og det store folket Mette Winge MW
Verden utenfor Europa Hans Hertel (s. 350-55, 375-
77; HH
Vibeke Børdahl (s. 355-73), VB
Hans Peter Lund og Hans
Hertel (s. 372-75) HH
Forord
Verden 1720-1830
To stillferdige revolusjoner: 1720 og 1830 .... 11
Verden sett gjennom Vestens briller......................................12
Verden fra andre vinkler: den gjensidige eksotisme . 16
Tre kulturstadier og begrepet verdenslitteratur . . 18
Europa-kartet: stormakter og småstater .... 20
BILLEDOPPSLAG:
1700-tallets verdensbilde: Gud, konge og stender ... 22
Opplysningstid og sosiale forskyvninger .... 26
Eremtidstro og krisebevissthet..................................................29
Den litterære republikk..............................................................32
Det frief?) marked og hurtigpressen......................................33
BILLEDOPPSLAG:
Forfatteren mellom makten og markedet......................................36
Europa på 1700-tallet - litteraturen i nye rammer
Mobilitet og mangfold..............................................................39
Individualisme og nytt kunstsyn............................................40
Lesning og publikum..............................................................41
Samværsformer, forfattere og forleggere,
økonomi og sensur..........................................................45
BILLEDOPPSLAG :
Litterære kretsløp og institusjoner 1720-1830 .... 46
Den aristokratiske smak: rokokko og klassisisme
Rokokko og salongkultur........................................................51
Marivaux og rokokkoen........................................................52
Anakreonitikere og rokokkodiktere......................................54
Tyrkisk intermesso....................................................................56
Montesquieu og de persiske brevene......................................58
Eransk litteratureksport og kampen om klassisismen . 60
BILLEDOPPSLAG:
Nyklassisisme, nygotikk, empire..................................................62
Klassisismen i England....................................................... 64
Pope: den gode smak på vers.......................................... 66
Jonathan Swift: ironikerens lodd.................................... 68
Satire og fiksjon: Gullivers reiser . . . . . 70
^ØD-TRØNDtLAG
BILLEDOPPSLAG:
Gulliver og lilleputtene ' ' 72
On
di n
Borgerlig roman, borgerlig drama
Forfatterne og partiene...............................................................75
Defoe og den autentiske fiksjon.............................................76
BILLEDOPPSLAG:
Robinson den evige............................................................................78
Middelklasse- og kavalerroman i Frankrike . . . . 80
Dramaets nye motiver...............................................................84
Opplysningsfilosofene og det gamle regime
Filosofenes stilidealer og Montesquieu................................89
Voltaire — første bombe mot Fanden regime ... 91
BILLEDOPPSLAG:
Opplysningsfilosofien: fornuften marsjerer................................92
Candide og opplysningsfilosofiens radikalisering . . 99
Encyklopedien og encyklopedistene....................................101
Kampen om den følsomme smaken
Privatbrev og kunstbrev.........................................................107
Richardson og brevromanen...................................................107
Fielding: parodi og moralisme.............................................109
Pikareske og følsomme romaner.............................................112
Romanens mødre......................................................................113
Hovedtyper i 1700-tallets litterære liv:
Johnson, Boswell og Franklin.............................................116
Rousseau: opprøret og det indre liv....................................120
Den følsomme lesemåten.......................................................123
Lyrikken: fra naturbeskrivelse til barde-poesi . . . 126
Ossian, «primitiv», «eksotisk» og folkelig diktning . 129
Motstanden mot den franske smaken..............................135
Pietisme, opplysning og hyrdepoesi....................................136
Opp mot revolusjonen
Borgerlig sørgespill og nasjonalt idédrama .... 143
Diderot: den første moderne intellektuelle .... 146
Skrekkroman, libertinerroman og samtidsrealisme . 150
Maktmisbrukets tragedier.......................................................153
Satirisk og sentimental komedie..........................................154
Kampen om komedien i Venezia..........................................156
Fra Moliére til den revolusjonære komedie .... 158
Tysk blomstring: Sturm und Drang og Goethe-tid
Tyskland — splittet og mangfoldig..........................................161
Den nye nasjonallitteraturen................................................163
Naturen og friheten...................................................................164
Historien som dimensjon.......................................................166
Det nye drama: patos og realisme....................................167
Det ekte i folket.........................................................................169
Den unge Goethe og den unge Werther..............................170
BILLEDOPPSLAG:
Goethe: dikter og minister.............................................................172
Weimar-klassiken: Goethe, Schiller, Wieland . . . 175
Triviallitteratur og oppdragelse av publikum . . . 179
Teater med publikum som målestokk.............................181
Idealet: den greske oldtid......................................................183
Mellom revolusjon og frelse: Holderlin..............................184
Schillers dramatikk: frihetens tema....................................186
Goethes dannelsesroman: den indre vekst .... 187
Goethes særstilling..................................................................189
Raust — en europeisk myte......................................................190
«Goethe-tid» — en epoke gjenspeilt i én person . . . 195
Øst-Europa i opplysningstiden
Krutt og kultur: hoffliv under Peter den store . . . 197
Verdslig boktrykking i statens regi....................................199
Lærde litterater i palassrevolusjonenes tid .... 200
Klassisisme og adelskultur......................................................205
Katharina og litteraturen: drømmen om dialog . . 207
Polen: opplysningstid på fallrepet....................................210
Ungarn: grøde i luften............................................................212
Romantikken: det modernes gjennombrudd
Hva er romantikk?..................................................................215
Den skremmende virkelighet - og den høyere
virkelighet..............................................................................217
Den nye horisont: historien................................................220
BILLEDOPPSLAG:
Den romantiske helt........................................................................222
Den nye kunstnertype............................................................224
Romantikken og den store revolusjon...............................226
Irrasjonalisme, liberalisme, nasjonalisme.........................228
Kapitalisme, privatliv, kvinneliv..........................................229
Kunstneren på det nye marked.........................................232
Tysk romantikk - fra revolusjonært oppbrudd til
fortidslengsel
jena, Heidelberg, Berlin......................................................235
Diktning og mytologi: Priedrich Schlegel, Tieck og
Novalis....................................................................................236
Middelalderen og folket............................................................239
Den romslige genre: romanen................................................242
Idyller, nattstykker og eventyr..........................................245
Ytterlighetenes dikter: Heinrich von Kleist .... 247
Romantisk drama og Volkstheater...................................250
Natur og lengsel: Brentanos og Eichendorffs lyrikk . 251
Kvinnene i det litterære liv......................................................252
Romantikkens etterliv — og kritikk av romantikken:
Heine....................................................................................254
Engelsk romantikk - natur, industrialisering,
eksil
Et samfunn i forvandling.......................................................257
Naturen som tilflukt - og truselen mot den . . . 259
Blakes poetiske visjoner.............................................................260
Fornyelse i tradisjonen: Wordsworth og Coleridge . 262
Den utsøkte angst: den «gotiske» roman .... 265
Essays, kritikk og tidsskrifter.................................................267
Shelleys opprør.........................................................................268
Keats og den evige skjønnhet.................................................270
Byron — den romantiske helt.................................................271
Walter Scott og den historiske roman..............................275
Det stille livs orden og uorden: ]ane Austen . . . 278
Revolusjon og romantikk i Frankrike og Sør-Europa
Gatens teater................................................................................281
Krig, sensur og mottrekk.......................................................282
BILLEDOPPSLAG:
Revolusjonens kultur.........................................................................284
Emigrantlitteraturen og Chateaubriand..............................287
Napoleon - kulturell konkurrent..........................................290
Mme de Stael og smeltedigelen Coppet..............................292
En delt litterær verden.............................................................295
Politikk og lyrikk: Hugo, Lamartine, Vigny . . . 298
Romanens scene.........................................................................302
Historiens teater: melodrama og Shakespeare . . . 305
Den nasjonale kamp i Italia.................................................306
Spansk og portugisisk romantikk i eksil..............................308
Nasjonal romantikk i Nord- og Øst-Europa
Patriotisme og biedermeier i utkantene..............................311
Borgerkultur og gullalder i Danmark..............................313
Klassisister og fosforister i Sverige....................................316
Finsk nasjonalisme og Kalevala..........................................320
Norsk frihetsbegeistring......................................................321
Demokratisk lengsel i Russland..........................................323
Russiske tårer: sentimentalismen og Karamzim . . 326
Språklige og litterære brytninger i Russland . . . 328
Fra siriss til nasjonalt klenodium: Pitskin .... 330
Frihetslengsel i Polen.............................................................333
Romantisk gjenfødelse fra Tsjekkoslovakia til
Grekenland...............................................................................335
Det lille og det store folket
Barn, almue, dannelse.............................................................339
Dømt til barndom...................................................................339
Barnet — en drivhusplante i naturen....................................341
Barnelitteraturens grunnleggelse..........................................344
Dømt til oppdragelse............................................................347
Verden utenfor Europa
Orienten - en europeisk oppfinnelse...................................351
Kolonialismens åndsliv - fra India til Australia . . 353
Kina: opplysningstid og undertrykkelse i det
himmelske rike..........................................................355
Musikkdrama og Peking-opera.................................357
Kina: kriminalroman og satire.................................360
Kina: slektsroman og bekjennelseslitteratur . . . 363
Japan: Edo-litteratur for massene...........................366
Mongolia, Korea og Vietnam i Kinas periferi . . . 369
Uavhengighetskamp i Latin-Amerika.....................372
Fristatene............................................................................375
Tidstavler................................................................ 378
Litterære begreper.............................................388
Benyttede oversettelser........................................390
Litteraturhenvisninger........................................391
Registre
Emner og begreper.........................................................406
Land, kultursentra og -områder.................................410
Forfattere, historiske personer og anonyme verker . 411
Billedleverandører: Archiv flir Kunst und Geschichte, 183, 223 ®, 230, 236n. 248, 252, 262, 276tv. 306, 308, och Gripsholm, 1937: 317. Das Schiller-Nationalmu-
Berlin: 160, 173 @, 177, 218. Bibliothéque nationale, 343. Den kongelige Kobberstiksamling, København: seum, Deutsche Literaturarchiv in Marbach a.N.: 175,
Paris: 12n. 22 ®, 29n. 32, 36 ®© ®, 37 ®, 44ø. 47 ®, 123,164, 312. Kunstakademiets Bibliotek og Fotografi- 185tv. 187. The Tate Gallery, London: 92 ®, 256.
56, 57th. 63 ®, 76, 80, 93 ®, 95, 99,103,122, 128th. samling, København: 105th. 232ø. 352. Erich Les- Universitetsbiblioteket, København: 78 ®. Victoria
149,158, 215, 228, 274th. 284 ®, 285 ® ®, 294tv. 296, sing/lBL: 46 ®. Erich Lessing/Magnum/lFOT: 142. and Albert Museum, London: 79 ®, 132, 171tv. The
299, 340, 346-47. Bulloz, Paris: 23 ®, lOOn. 102,130, Jorge Lewinski/E. Longford: Byron's Greece, London Whitworth Art Gallery, Manchester: 258. Arkivbille-
147,172 ®, 288tv. Vibeke Børdahl, Oslo: 358, 360-64. 1975: 275. The Mansell Collection, London: 23 ®, 30, der (Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag A/S): 11,
Rosemarie C/ausen/Gustaf Griindgens Faust in Bil- 47 ®. Musée du Nouveau Monde, La Rochelle: 14, 63 12ø. 13, 16, 22 ® ®, 25, 28, 29ø. 30-31, 33, 35, 37 ®,
dern, Braunschweigl960:191. Copenhagen Film Com­ ®. Musées de la Ville de Paris © s.P.a.D.e.m. 1986: 41-43, 46 ® ® ®, 47 ®, 48-49, 51, 55, 58, 62, 63 ® ®,
pany: 297. Derby Museum and Art Gallery, Derby: 23 ®, 88, 280-81, 302. Museum Boymans-van-Be- 64, 66, 68, 72 ® ® ®, 73-75, 77,78 ©, 79 ®, 82-84, 86,
15. Documentation photographique de la Réunion des uningen, Rotterdam: 350. Museum Folkwang, Essen: 90, 92 ®, 96, 98, lOOø. 106,109-10,113-20,126,127tv.
Musées Nationaux, Paris: 18ø. 57tv. 287tv. 291, 300, 234. Peter Ulf Møller, Birkerød: 17, 20,197,199, 202, 128tv. 134-36, 140, 144-45, 151-56,165-69, 171th. 172
367. Gaumont/United Artists: 249. Giraudon/Lau- 204, 208-09, 324-25, 327, 330-34, 336-37. National ® ®, 173 ® ®, 178-79,181-82,186,188,190,193,196,
ros-Giraudon, Paris: 26, 38, 50, 52, 124, 127th. 146, Gallery of Victoria, Melbourne: 10. Det Nationalhi- 198, 200-01, 206, 210-12, 217, 219-20, 222, 223 ® ®,
157ø. 338. Goethe-Museum, Diisseldorf: 176. Horst storiske Museum på Frederiksborg, Hillerød: 319. Na- 224-27, 231, 232n. 236ø. 238-42, 244-47, 250-51, 253,
Giildemeister/PPF: 185th. W. S. Heckscher: 194. IBL, tionalmuseet, København: 19. The National Museum 255, 259-61, 263, 264 (© Dave Morice), 266-69, 272,
Ljungbyhed: 46 ®. IFOT, København: 142. Interfoto of Wales, Cardiff: 214. The National Portrait Gallery, 274tv. 276th. 278,284®, 285®®, 286,287th. 288th.
MTI: 213. Kalevala Society, Helsingfors: 310. Det kon­ London: 108, 112, 271, 273, 279. ppf, København: 289-90, 292-93, 294th. 295, 303-04, 307, 309, 313-14,
gelige Bibliotek, København: 40, 44n, 60, 70, 72 ®, 78 185th. 195. Roger-Viollet, Paris: 335. C. G. Rosen­ 316, 318, 320-23, 342, 344, 348, 351, 354, 356-57, 366,
®, 79 ®, 93 ® ®, 105tv. 125,131,138,148,157n. 180, berg/Agne Beijer: Slottsteatrarna på Drottningholm 368, 370-77.
Forord
Verdens litteraturhistorie er forsøk på å løse en bunden oppgave:
en moderne samfunnsorientert fremstilling av verdenslittera­
turens historie. Verket er siden 1979 blitt til i et tverrnordisk
samarbeid mellom i alt 19 skandinaviske litteraturforskere med
Hans Hertel som hovedredaktør. Om verkets oppbygning og
prinsipper henvises til bd. 1, forord og innledning.
I bd. 4, om perioden 1720-1830, er hovedavsnittene skrevet av
Kjell Heggelund (særlig 1700-tallet), Per Øhrgaard (tysk lit­
teratur ca. 1770-1830, romantikk generelt samt engelsk roman­
tikk) og Peter Ulf Møller (innledning og avsnitt om Øst-Europa),
mens Hans Hertel har skrevet hoveddelen av tekstene til illustra­
sjoner og billedoppslag. Større og mindre avsnitt for øvrig er
skrevet av Vibeke Børdahl (øst-asiatisk litteratur), Keia Kvam (s.
181-82), Hans Peter Lund (fransk, italiensk, spansk-portugisisk
romantikk), Arne Melberg (svensk romantikk) og Mette Winge
(det lille og det store folket). Se for øvrig spesifikasjon på s. 2.
Billedutvalget er foretatt av Bodil Bierring og Hans Hertel,
tidstavlen er utarbeidet av Bodil Bierring, oversikten over lit­
terære begreper av Jørgen Mejer og bibliografien er laget av
Solveig Hansen og Birgit Hartvig Hansen, alt i samråd med
medarbeiderne. I det hele tatt er verket blitt til under tverrfaglig
inspirasjon og kritikk, og teksten er bearbeidet og supplert i nært
samarbeid med kolleger og med hovedredaktøren. Signe Horst
Petersen har fungert som redaksjonssekretær. Ansvaret for
verkets samlede form og oppbygning er Hans Hertels.
En rekke mennesker har medvirket som kritiske førstelesere
eller har bidratt med viktige opplysninger: Arne Hannevik, Hans
Hauge, Aage Henriksen, Lisbeth Hertel, Sven-Aage Jørgensen,
Johannes Riis, J. Wm. Saxtorph og Lene Waage Petersen. Ved
innsamling av faglitteratur og illustrasjonsmateriale og ved
bestemmelse av billedkilder har vi fått hjelp fra bl.a. Per Børdahl,
Mogens Brøndsted, Joan Hornby og en rekke institusjoner
innen- og utenlands: Bibliothéque nationale, Goethe-Institut,
Institut Pédagogique, alle i Paris, the Goethe House i New York
samt Goethe-instituttet, Det kgl. Bibliotek, Det kgl Teaters,
Kunstakademiets og Kunstindustrimuseets biblioteker, National-
museet, Statens Museum for Kunst og Universitetsbiblioteket,
alle i København. Dessuten har forfatternes og redaktørens
hjemsteder — Institutt for allmenn litteraturvitenskap, Univer­
sitetet i Oslo, og instituttene for germansk og nordisk filologi
samt Romansk institut på Københavns Universitet — fungert som
praktiske rammer om deler av arbeidet.
Redaksjonen
klassisistisk stil. Med sans for na­ ningstidens naturvitenskapelige
1700-TALLETS
turen åpner de seg for landskapet, interesser? Følger han som ar­
NYE VERDEN
og hagen ånder fritt i den nye, beidsgiver folkene i marken? Har
Familien Brockman ved Beach- utvungne engelske hagestil. Men han penger i skipsfarten i bukten
borough House, Kent. Maleri av man dyrker også sin hage, med utenfor? Sikkert alt sammen. Det
Edward Haytley 1744-46 (Na­ grønnsakbed og fiskedam. Arbei­ var sider av samme sak.
tional Gallery of Victoria, Mel­ derboligene ute bak muren varsler En sjømann fra det nye dyna­
bourne). Tittelblad til Daniel De- om kommende industrialisering. miske borgerskap, som holdt stand
foes Robinson Crusoe, London Husherren sitter med hustru og på sin øde øy i 28 år, ble 1700-
1719. Det er ikke så rent lite av datter, som inkarnasjonen av den tallets store romanhelt: Robinson
1700-tallets nye verden som her nye familiefølelse (denne type bil­ Crusoe. Defoes roman fra 1719
er samlet med adelsfamilien på der får faktisk en egen genrebeteg- skapte epoke like til tittelbladet
landstedet i Kent. Familien sitter nelse: the family piece). Og kik­ (øverst t.h.).
på sin rotunde i høymoderne ny- kerten? Deler godseieren opplys­
Verden 1720-1830
To stillferdige revolusjoner: 1720 og 1830
THE
«Vad stort sker, sker tyst», sa den svenske romantiker Erik
Gustav Geijer, og nå og da kan revolusjoner og verdiskred leses
selv ut av et tittelblad - som det til venstre. Den engelske
AND
Strange Surprizing journalist Daniel Defoes berømte roman om Robinson Crusoe,
. sjømann fra York, hans liv og sære, overraskende eventyr (1719)
adventur es
danner epoke ikke bare ved å innlede 1700-tallets borgerlige
O F
roman. Den er, like til tittelbladet, uttrykk for et sprang mht.
RO BIN SON CRUSO E,
hvordan man oppfattet mennesker-og hvordan litteratur skrives
Of TORJC, Mariner: og brukes i 1700-tallets nye samfunn.
Who lived Eight and Twenty Years, 1600-tallets romaner hadde ofte vært tynget av barokke
ill alone in an un-iuhabited Ifland on the
abstraksjoner. Selv når de handlet om mennesker, uttrykte de
Coaft of Amme*, near the Mouth of
theGreatRiver of Okocnohue; seg helst gjennom et apparat av allegoriske omskrivninger. Selv
Håving been cift on Shore by Shipwreck, where- hos så leste romanforfattere som den franske salong-blåstrømpe
in all the Men periflied but himfelf.
W I T H Mile de Scudéry og den engelske legpredikant John Bunyan,
An Account how he was at laft as fttangely deli-
ver’d byPYRATES. beveget personer med abstrakte navn seg gjennom symbolske
Written by Himfelf. landskaper på sin vei mot lykken eller frelsen — fra «likeglad-
L 0 N D 0 IN: hetens sjø» til «de farendes hav», fra «undergangens by» til «den
Printcd fot W.Tayior at the Ship in Pattr-Nb/kr-
Rjnu. MDCCXIX. himmelske stad», og det ble illustrert med bilder som var like
allegoriske (se bd. 3, s. 324 og 344). Men hos de engelske
puritanere ser man opp mot 1700-tallet den religiøse traktat
utvikle seg til den åndelige (selv)biografi om et individs livsløp og
fremgang i verden.
Neste sprang i utviklingen er det man kan lese ut av Defoes
tittelblad anno 1719. Ikke en adelsmann formummet i hyrde-
kostyme eller Hr. Kristensjel på botsvandring, men en sjømann
fra borgerskapet i York, som bygger sitt lille imperium på havet.
Ikke «undergangens by» eller «likegladhetens sjø», men nettopp
den øya utenfor den elva på Amerikas kyst - og, ikke minst
viktig: skrevet av ham selv. Romanen er blitt bestemte individers
bestemte opplevelser på bestemte steder og tidspunkter, og den
særlige fortelle- og beskrivelsesteknikk skal fremme illusjonen
om at det som fortelles, er autentisk nåtid. Det er et uttrykk for
den samme tendensen når bønders og håndverkeres hus og
bruksgjenstander nå påmales navn, årstall, hjemsted. En person
er ikke lenger et anonymt uttrykk for menneskeheten eller for
sin samfunnsklasse eller landsby, men et individ in its own right,
definert med navn, fødselsdato, bosted, erverv og rolle i familien.
Tingene personaliseres. Også jevne folk får en historie.
Tittelbladet med Robinson Crusoe, sjømann fra York er
uttrykk for 1700-tallets grunntanke som også blir romanens
makeløse oppdagelse: mennesket er et individ. Den nye indi­
vidualisme er resultat av mange faktorer i samspill: borger­
Verden 1720-1830 11