ebook img

Verden på oppdagelsenes tid : 1350-1500 PDF

270 Pages·2000·317.241 MB·Norwegian
Save to my drive
Quick download
Download
Most books are stored in the elastic cloud where traffic is expensive. For this reason, we have a limit on daily download.

Preview Verden på oppdagelsenes tid : 1350-1500

Aschehougs VERDENS HISTORIE Verden på oppdagelsenes tid Bind 7 1350- 1500 Av Niels Steensgaard Redaktører: Knut Helle, Jade Simensen, Sven Tågil, Kåre Tønnesson Oversettelse: Øystein Sørensen Tekstredaksjon: Øivind Blom, Bjarte Kaldhol, Aud Røssum Billedredaksjon: Gil Dahistrom Revidert utgave: Karianne Kampevold Larsen Design: Synnøve E. Sandvik og Nini Anker Layout: Marie Mejlænder Omslag og bind: Kjetså + Hole design as Kart og diagrammer: Donna design / Tove Balas Tegninger: Oscar Jansen Første utgave utkom i 1984 Revidert utgave © 2000 H. Aschehoug & Co (W Nygaard), Oslo, og Bokforlaget Bra Bocker AB, Malmo http://www.aschehoug.no/ Satt med 10/11 pkt. Berkeley Book i Bokverkstedet, Aschehoug Papir: 115 g Magno Satin Repro: a.s Joh. Nordahls Trykkeri Printed in Norway a.s Joh. Nordahls Trykkeri, Oslo 2000 ISBN 82-03-22362-1 (bd. 7, ord.) ISBN 82-03-22327-3 (kpl., ord.) ISBN 82-03-22416-4 (bd. 7, skinn) ISBN 82-03-22408-3 (kpl., skinn) ISBN 82-03-22462-8 (bd. 7, millennium) ISBN 82-03-22453-9 (kpl., millennium) Innhold Verden på oppdagelsenes tid 9 konflikter • Havet og elvene • Fisket fikk økende betydning • En verden i økologisk balanse? Menneskeheten omkring Herrenes verden 42 år 1500 12 Familien - en grunnleggende enhet • Flerkoneri - Hvor mange mennesker? • Afrika og Oseania • et privilegium for de rikeste • Slekten - autoritet Europa og Asia • Amerika • En mangedobling av og støtte • Klanen - et utvidet slektssamfunn • verdens befolkning • Mennesket og naturen • Kata­ Landsbyen - samarbeid og fellesskap • Den lille strofer og folketall • Den lille istiden • Mennesker makten • Frihet og likhet i fellesskapet • Den store og mikrober i fredelig sameksistens • Også sykdom­ makten - beskyttere og utbyttere • Historiske mene har sin historie • Sykdommene sprer seg utviklingstrinn? • Imperier - storriker som var «hele utover verden • Svartedauden • Pestepidemiene • verden» • Høvdingdømmer og kongeriker • Pesten kommer igjen • Amerikanske sykdommer Skatter og jord • Kulturimperier • Mandarinene - forvaltere av elitens kulturarv • Herskere på heste­ ryggen • Byråkrater og dommere • Gud var på Bøndenes verden 24 herrenes side • Toleranse mellom religionene • Men noen var intolerante • Overklassen - beskytter Svibruk - stor avkastning og lange brakkperioder • eller parasitt • Fra herredømme til jordeiendom Svibruk med forkortet brakkperiode • Toskiftebruk og treskiftebruk • Plog og trekkdyr • Kunstig Religionene 60 vanning og årlige avlinger • Utvikling eller kulturelt valg? • Dyrkingssystemenes geografiske fordeling • Kornet - den viktigste kulturplanten • Hvor mange Lokal kultus og verdensreligioner • Hinduismen - foll? • Risen, en gavmild, men krevende plante • gudeverden og samfunnsorden • Kretsløpet og Maisen - mirakelkornet • Poteter og maniok • befrielsen fra det • Buddhismen, en avlegger av Husdyr i den gamle og den nye verden • Bonde­ hinduismen • Buddhismen i praksis • Konfutsian- samfunnets grenser • Skogene gav bygningsmateria­ ismen - en religion uten presteskap • En religion for ler og energi • Bøndene og skogens folk • Fjell og samfunnet • Muhammeds budskap: Det er bare én høyland • Ørken og steppe • Nomadenes verden • gud • Sjaria - loven • De skriftlærde, ulama • Den Nomadesamfunn mot bondesamfunn • Ikke bare religiøse opplevelsen, sufiene • En religion i vekst • INNHOLD 5 Minoriteter og isolerte grupper • Religionens Nyheter og budbringere • Transport over land • samlende evne • Pilegrimer og valfarter Kompasset • Seilas på bestikk og ut i Atlanteren • Astronomisk posisjonsbestemmelse • Asiatiske havgående skip • To europeiske skipstradisjoner • Handel og varebytte 72 Karavell og karakk Markedsdager • Tilbud og etterspørsel • Mellom­ Kina - det største riket i menn, meglere og spekulanter • Fjernvarer - salt og jern • Varebytte uten handel • Den indiske lands­ verden 120 byen • Aylluer i Inkariket • Omfordeling av varer • «Velstandsøyer» • Internasjonal arbeidsdeling • Ming-dynastiet grunnlegges • Registrering og Handel med growarer i Europa • Industriproduk­ militærkolonier • Gjenreisning • Bønder og hånd­ sjon og spesialisering • Fra luksusforbruk til handel verkere under Ming-dynastiet • Statsmakt og embets­ med råvarer • Politisk kontroll - eller likegyldighet • stand • Evnukkene • Korrupsjon og finansprob- Politisk utnyttelse • Politisk selvstendighet lemer • Maktutfoldelse under Hongwu og Yongle • Flåteekspedisjonene under Zhenghe • Med ryggen til havet • Kina isolerer seg Fredens teknologi 86 Japan 132 Fornyelse, overlevering, spredning • Teknikk og folketetthet • Jern, det demokratiske metallet • Stål og større ovner • Menneskekrefter og energiproduk­ Keiseren gjør opprør • Ashikaga-shogunatet sjon • Vannhjulet - en eldgammel oppfinnelse • Vind­ 1338-1573 • Ge-koku-jo - «de laveres opprør mot mølla - en nyttig maskin • Møllene og den menneske­ sine overmenn» • Daimyoene, de nye herrene • lige arbeidskraften • Mellom håndverk og industri Bøndene under omveltningene • Bondeopprør • Økonomisk utvikling • Wakoene, Østens vikinger • Ashikaga-shogunatet og Kina • Handelsforbindelser Ødeleggelsens teknologi 96 med Kina • Diktning og drama • Fredens tro i krigernes samfunn • Ridderkulturen Rytterne • Fotfolket gjør seg gjeldende igjen • Armbrøst og bue • Opprinnelsen til ildvåpnene • Sørøst-Asia 144 Hakebørser og kanoner • Noen sa nei til krutt • Ildvåpnene og de europeiske hærene • Hvem var våpnene rettet mot? Økonomiske og politiske knutepunkter • Høyland, lav­ land og hav • Nye religioner • Religion og politikk • Erobrere fra nord: Thaiene • Den første thaistaten i Kommunikasjon og Sukhothai • Ekspansjon mot sør, Ayutthaya • Konge­ transport 106 makt og samfunnsorden • Gudekongen i Angkor • Kambodsjas tilbakegang • Burma - fra splittelse til sam­ To former for skrift • Fonetisk skrift • Piktograhsk/- ling • Vietnam og Champa • Kinesisk erobring og viet­ ideograhsk skrift • Folkespråk • Boktrykkerkunsten • namesisk renessanse • Handelsbyen Malakka • Øyene 6 VERDEN PÅ OPPDAGELSENES TID Midtøsten 156 Håndverk og handel • Storkjøpmennene • Religionen - drama og tragedie • Menneskeofre • Mamelukkriket • Økonomisk krise i Mamelukk- Tenochtitlån - hovedstaden • Blomsterkrigen • riket • Det gikk tilbake med handel og industri • Et rike uten samhold Oppløsningen av ilkhanenes rike • Timur Lenk • De svarte får og De hvite får • Ridderne av halvmå­ Inkariket 210 nen • Den første osmanske ekspansjonen • Sverdet og pennen • Sammenbrudd og gjenoppbygging • Erobringen av Konstantinopel • Kulturkrise eller En isolert kultur • Imperiet bygges • Herskerne var vital kultur • Mystikere og sekter gift med sine søstre • Rikets organisasjon • Sentral­ makt og lokalmakt • Kommunikasjoner: meldinger sendt pr. stafett • Aylluens jord • Solens og inkaens India 170 jord • Arbeidsplikter • Utbytting eller velferdsstat? • Borgerkrigen Enhet og mangfold • Den lille makten i India • Fyrster og erobrere • Katastrofen under Muhammed Den portugisiske ibn Tughluq • Stabilisering og ny katastrofe • De islamske delstatene • Deccan og krigene i sør • ekspansjonen 222 Under hinduisk styre • Religionene • Språk og kultur Hvorfor portugiserne? • Ceuta og den marokkanske kysten • Øyene i Atlanteren • Mot Guineas gull og slaver • Henrik Sjøfareren og de pavelige buller • Afrika, det vanskeligste Veien rundt Afrika -Veien til India • I India • Hjem­ kontinentet 182 komst og ny reise • Imperiets portugisiske bakgrunn • De første konfrontasjonene og de første forbunds­ Klimabeltene • Bøndenes vilkår • Hvor kjenner vi fellene • Motoffensiven • Slaget i Diu 1509 • det gamle Afrika fra? • Det islamske Nord-Afrika: Imperiet bygges opp • Hvordan kunne det la seg «Maghreb» • Handelen over Sahara • Islam i Vest- gjøre? Afrika • Politiske omveltninger i Vest-Afrika • Etiopia, en kristen enklave • Fra statsløse samfunn Columbus, Vestindia og til stater • Ile-Ife og Benin • Statene sør for regn­ skogen • Smed-kongene • Swahilikysten og Amerika 234 Zimbabwe Columbus • Columbus’ merkelige idé • Portugisisk nei, men spansk ja • Reisen mot vest • Hjemkom­ Aztekerriket 196 sten • Diplomatisk mellomspill • Eksperimenter på Hispaniola • Columbus’ annen reise - kolonise­ Aztekerne • Trippelalliansen • Erobringene • ringen begynner • Fra øyene til fastlandet • Nye Å beherske vannet • Tributten • Calpullien eide oppdagelser • Amerika får navn jorda • Herskeren ble valgt • Bønder og krigere • Adelen hadde spesielle skoler • Administrasjon • INNHOLD 7 Spanierne mot Azteker- Inkarikets undergang 256 riket 246 Peru! Rykter og planer • Inkariket da Cortés’ avreise • Cortés styrke • Aztekerne spanierne kom • Marsjen til Cajamarca • hører om Cortés • Guder fra øst • Cortés’ Det første møtet • Bakholdet i Cajamarca • beslutning • Marsjen mot Tenochtitlån • Atahuallpa fange • Atahuallpa kan Tenochtitlån • Blodbadet ved Toxcatl- unnværes • Mennene fra Cajamarca • Til festen • «La noche triste», den sørgelige Cuzco • Inkaenes motoffensiv natten • Tenochtitlåns fall Utvalgt litteratur 265 Register 268 Billedliste 272 Verden på oppdagelsenes tid Ved midten av 1300-tallet hadde menneskene tatt det Europas historie mangler i denne andre delen. Den blir meste av jorden i besittelse. Men ingen hadde sikre forestil­ behandlet for seg i bind 6 og 8. Dette er nødvendig fordi linger om hvor stor den var eller hvor mange som levde der. Europa nå engang er vår egen verdensdel, som vi har Gjennom årtusener hadde menneskene i sin kamp mot størst kjennskap til. Men det er også en annen grunn: Fra naturen og mot hverandre møtt problemer. Disse proble­ de store oppdagelsenes tid fikk den europeiske kulturen mene var ulike, fordi naturen i de forskjellige deler av ver­ avgjørende betydning for hele verdens historie. Det var den bød på ulike vilkår. Men de var også ensartede, fordi europeerne som i og med oppdagelsene overskred bonde­ de sprang ut av felles behov og drømmer. Løsningene var samfunnets trange grenser i en tidligere ukjent grad. I de mangfoldige og foranderlige og gjenstand for påvirkning århundrene som fulgte, var det de som fikk verdenshisto­ utenfra. Ikke noe samfunn levde i total isolasjon. Før eller riens puls til å slå raskere. Vi vet vel ennå ikke om den senere møtte det - på godt eller vondt - andre samfunn og raskere pulsen var uttrykk for sunnhet og frisk bevegelse, ble stilt overfor deres svar på de samme spørsmålene. eller om det var en febersykdom. Fem hundre år er ikke I første del av dette bindet er det menneskehetens f elles lang tid i menneskehetens historie. problemer det dreier seg om: Hvordan skaffet folk seg Det var noen få tusen europeere som gjorde de store mat, og hvordan byttet de varer? Hvordan var forholdet oppdagelsene, opprettet det portugisiske herredømmet mellom dem som hersket og dem de hersket over? Hvilken over asiatiske farvann og hadde ansvaret for at ameri­ teknikk brukte de for å produsere, ødelegge og ha sam­ kanske imperier gikk under. De var langt færre enn antal­ kvem med andre? let deltagere i en middels stor krig hvor som helst i verden 1 annen del av bindet skildrer vi historien f ram mot år på den tiden. Men oppdagelsene førte til den første nær­ 1500 i de enkelte deler av verden utenfor Europa. Her er kontakten mellom europeerne og disse fjerne kulturene. hensikten å vise likhetene mellom de store kulturene som Derfor ble de begivenheter som fant sted, ikke bare dra­ først og fremst var basert på jordbruk, slik den europeiske matiske i det historiske øyeblikket da de utspilte seg. De kulturen var. Men vi vil også peke på de store kulturelle ble også et vendepunkt i verdenshistorien. Disse begiven­ forskjellene mellom de enkelte samfunn i en tidsalder da hetene blir skildret i tredje del av dette bindet. Så langt menneskene i de ulike kulturer hadde liten kjennskap til mulig har vi forsøkt å se dem både fra de beseiredes og fra hverandre. de seirendes synsvinkel. VERDEN PÅ OPPDAGELSENES TID 9 10 VERDEN PÅ OPPDAGELSENES TID Kina ble i 1368 pa ny samlet under et naspnalt dynasti, Ming-dynastiet, som la mer vekt pa forsvar av de indre grensene enn pa utforskning av verden pa den andre siden av havet. Midtøsten møttes veiene pa det eurasiske kontinentet. Senmiddelalderen var preget av politisk splittelse og økonomisk tilbakegang. Japan opplevde politisk splittelse; verken keiser eller shogun ble aadaliyydatt.. LLiiKkeevveeli vvaarr sseennmmiiadadee l- alderen en rik periode både kulturelt, økonomisk og politisk. De politiske grensene skiftet, og herskerne var de fleste steder muslimer, men det var overflate- krusninger, som ikke brøt kontinuiteten i det indiske samfunn. Det sørøstasiatiske fastlandet var preget av innvandringer fra nord, mens øyene med den voksende skipsfarten stadig mer kom under islamsk innflytelse. __________ VERDEN PÅ OPPDAGELSENES TID 11 Menneskeheten omkring år 1500 Mennesket er en av de mest tilpasningsdyktige av alle sjoner hadde menneskene utviklet teknikker og redska­ skapninger. Selv under de vanskeligste klimatiske forhold per som satte dem i stand til å livberge seg nesten overalt kan det finne muligheter til å overleve. Denne evnen er på kloden: i ufruktbare polaregner, i dampende regnsko­ ikke avhengig av moderne teknikk. Lenge før de store ger, i tørre ørkenområde:: der det kunne gå år mellom oppdagelsesreisene på 1400- og 1500-tallet var hele den hver regnbyge, og på de uendelige steppene der nedbøren beboelige verden oppdaget og bebodd. Gjennom genera­ bare gav husdyrene sparsomt beite. Rustams fødsel, iransk minia­ tyr fra 1500-tallet. Rustam er den sentrale skikkelsen i det iranske nasjonaleposet «Sjahname» av Firdausi (ca. 935-ca. 1020). 12 VERDEN PÅ OPPDAGELSENES TID

See more

The list of books you might like

Most books are stored in the elastic cloud where traffic is expensive. For this reason, we have a limit on daily download.