Vår tids kulturhistorie. 3 Våre dager etter 1945 PDF
Preview Vår tids kulturhistorie. 3 Våre dager etter 1945
ERLING BJØL Våre dager Vår tids kulturhistorie, etter 1945 Oversatt av Erik Lie J. W. CAPPELENS FORLAG A • S |^D & y U > Originalens tittel: Vor tids kulturhistorie. Bd. 3 Vore dage © Politikens Forlag A/S, København 1979 Billedredaktør Knud Sandvej Norsk utgave © J. W. Cappelens Forlag a-s, 1980 Trykt i Centraltrykkeriet 1980 ISBN 82-02-04041-8 (hf.) (bd. 3) ISBN 82-02-04042-6 (ib.) (bd. 3) ISBN 82-02-04043-4 (komplett) Forord Dette bindet - det siste i denne serie på tre - er oppbygd på en annen måte enn det foregående, «Krig og fred». I likhet med første bind, «Den tapte tid», er det mindre preget av begivenheter enn av prosesser, noe som henger sammen med at de perioder som behandles, har forskjellige preg. I alle tre bind har det imidlertid vært målet å følge hvordan tre prosesser har virket på utviklingen av samfunnet, indu strialiseringen, krigene og amerikaniseringen. De kan ikke skilles klart fra hverandre, men har forskjellig vekt til forskjel lige tider. Det er deres innflytelse på kulturen - kulturen som menneskenes levevis - forfatteren søker å skildre. Man kunne tilføye en fjerde - den vitenskapelige forskning, som særlig i de siste årtier har vært i rivende vekst. Den følger på en gang sine egne lover og er nøye knyttet sammen med de tre andre prosessene. Å se den historiske utvikling på denne måten er naturligvis uttrykk for et valg og for en grunnholdning. Leseren vil ikke ha vanskelig for å konstatere at den er sosialliberal. I dette inn går den vitenskapsteoretiske oppfatning som Karl Popper har uttrykt ved å si at «vitenskapelig objektivitet ikke kan sikres av den enkelte forskers forsøk på å være ‘objektiv’, men bare ved vennlig-kritisk samarbeid mellom flere». Den historiske sann het er en dialog. Dette verket må derfor betraktes som et inn legg i en debatt om forståelsen av vår tid. Til dem som har behov for et mer bastant historiesyn, kunne man si med Bertrand de Jouvenel, som har opplevd 50 års hovedstrømninger på nærmere hold enn de fleste: «Jeg tror at hangen til å søke det enkle, er det som har gjort mest for å avspore tenkningen om samfunn og politikk.» Innhold Coca-coloniseringen 80 Gåter i sinn og tanke 145 Juice, cornflakes og Sivilisasjons- bulldosere 81 sykdommer 146 Selgerens seiersgang 82 Molekylkunst 148 I krigens kjølvann Direktørenes Elektrontid 151 De revolusjonære revolusjon 87 Et bibliotek i en 40-årene 10 Impulskjøp til soft fyrstikkeske 152 De sorgløse 50-årene 13 musikk 88 En tredje kultur? 153 De rastløse 60-årene 17 Ameridansk 91 Våre dagers vismenn 155 De rådville 70-årene 20 Menneskehunnen og Irrelevant vitenskap ? 156 Europa år 0 23 hennes avkom 94 Nye mandariner 159 Rent og hardt 26 Dr. Spocks barn 96 Fortiden forandrer Saint-Germain-des- Firehjulsmennesket 98 seg 162 Prés 28 The Ugly American 99 Prester uten kjole 32 Et annet Amerika 101 Den tredje Kjellerkunst 33 New York-farge og industrialder 165 Kjennerkunst 36 Chicago-form, 104 Fyrverkeri av fryd 39 Glasstårnets Dronning olje 168 Motekunst 41 seiersgang 107 Supertankskipene 171 Nybrott i England 44 Sovebyer på Ny bil hvert sekund 173 This Happy Breed 46 samlebånd 109 Multinasjonale Lyset som sluknet 48 giganter 177 Kald kulturkrig 50 Den annen kultur 113 Fabrikker uten Det forjettede land 52 arbeidere 178 Det fjerne vesten 54 Det matematiske Elektronstyrte menneske 114 maskinhender 181 Atomalderen 118 Fra gruven til Amerika midt i Undergangsfrykt 120 laboratoriet 182 verden 57 Grunnforskning og 1/1000 mm målforskning 121 nøyaktighet 185 Store dager for Romfart 124 Fra saueull til dollaren 60 Signaler fra nylonstrømper 186 Den dansende hær 62 uendeligheten 127 Varer for en timelønn 189 Spesielle forbindelser 64 De sorte hullene på Nye modeller i høns 190 Plagsomme befriere 65 himmelen 129 Jetalderen 192 Mesener på Blå jord 131 TV-tid 194 Manhattan 68 Forhistorien rykker Velkomne fiender 69 bakover 134 Makelighetens En grinete andrik 72 Oppskrift på revolusjon 197 High Noon i prøverørsbarn 136 Hollywood 75 Grønn revolusjon 139 Goodbye, Mr. Cripps 197 James Dean og Marilyn Landevinninger for Motormennesket 198 Monroe 77 legevitenskapen 140 Bilen og byen 202 Nybyer 204 Engelsk forspill 259 Tøm fengslene 317 Villalandet 207 Ung vrede 261 Kjemisk lykksalighet 320 Termostatstyrt Japansk ouverture 263 Forhekset professor 321 bomaskin 208 De sortes sak 265 Lilla revolusjon 323 Matlaboratoriet 211 Fremmedgjort i Nordiske sommernatts- Stoppenålens California 268 drømmer 325 svanesang 213 Langhåret livsstil 270 Seier for sexbølgen 327 Den hjemmeløpende Den gode guerillero 274 Miniskjørt og unisex 328 husmor 214 Sort hud og hvite Kjønnslenkene Trestjerners masker 276 brister 331 husmødre 217 Den absurde krigen 277 Nora 1879-1979 334 Kunst til bruk 220 Vietnambølgen 279 Likhet, likhet, Nordisk form 222 Kinesisk søsterskap 338 Det magiske kulturrevolusjon 281 Kvinnekår i kvinneår 340 titteskapet 224 Opprørsk olding 282 Den nye Et vindu til tiden 226 Dr. Marcuse og hans herskerklassen 345 Skjermhelter 228 lære 284 Fri forurensning 347 Kultur til alle 231 Dutschkes disipler 286 Stopp verden! Elektroniske Hvite nisser 288 Vi vil av 350 trubadurer 233 Studenter på Sol, sand, saltvann og andre barrikadene 291 s’er 236 Fantasien tar makten 293 Så til sjøs 240 Proletaren som Hamskifte 353 Stumme heloter 241 forsvant 295 Rocco og brødrene Mr. White og Den usynlige krisen 356 hans 243 Mr. Blue 296 Farvel til Kulturkløft og Ned med språket 299 revolusjonen 357 rasespenning 245 Studentmakt 302 1968-1978 359 Elsket og savnet 247 Tragisk sluttspill i Verdens rikeste 363 Den glemte Santiago 304 Etter industrialderen 365 generasjon 249 Bittert etterspill 306 Inflasjonsspiralen 367 Ensom, men ikke Flykapringer og Vekst og likhet 369 alene 250 bygerilja 308 Att ha, att ålska, att vara 370 Ting og tidsfordriv 372 Retoromantikk 373 De unges opprør 253 Det hemningsløse Flukten fremover 375 samfunn 311 Hvorhen? 377 En forlenget ungdom 254 Elektroniske Mer velstand - flere barnepiker 257 forbrytelser 314 Litteratur 382 Radarstyrte Lovløshet i massemennesker 259 asfaltjungelen 315 Register 390 I krigens kjølvann Historien er som en stor urmakerbutikk. Det finnes like mange ur som det er land, men timeslagene faller ikke sammen. Når klokken viser tolv på det ene av dem, er den kvart over ni på det andre. Det vanskeliggjør inndelingen i tidsavsnitt, som gjerne er første skritt til strukturering av et tilsynelatende kao tisk hendelsesforløp. At det var rådhusklokken som slo i 1945, kan det ikke være særlig tvil om. Her slutter en epoke og en annen begynner. Vanskeligere er det å dele opp tiden som følger. Noen histori kere har ment at etterkrigstiden var slutt omkring 1950 da de materielle forhold var blitt «normale» igjen. Et mål på det kan være at de siste rasjoneringskortene ble borte. På den ene side ble nok varerasjoneringen i noen land opphevet lenge før den tid, på den annen side tok folkehelter fra krigens tid makten i flere land i 50-årene. Winston Churchill i England i 1951, ge neral Dwight D. Eisenhower etter presidentvalget i USA i 1952, general de Gaulle i Frankrike i 1958. Hvis vi med etter krigstid mener en tid som preges av krigens ettervirkninger, var denne perioden derfor ikke slutt i Frankrike før de Gaulles fall i 1969. Tiår blir ofte brukt som tidsinndeling, på samme måten som tallene på tallskiven. Men den historiske utvikling har sin egen rytme, som ikke nødvendigvis følger de runde tallene i vår tidsregning - den er under alle omstendigheter tilfeldig. Vil vi bruke tiårene til inndeling, er det i det minste hensiktsmessig å la grensene få en forskyvning på to-tre år, hvis vi samtidig vil gi dem et gjenkjennelig signalement. Etter krigen har historien hatt en tendens til å gå etter sommertid. Den har også liknet en urmakerbutikk på den måten at den har vært preget av pendelsvingninger mellom venstre og høyre. Svært grovt sagt svingte pendelen til venstre i 40-årene, til høyre i 50-årene, til venstre i 60-årene og til høyre igjen i 70-årene. Stadig med det forbehold at klokkene ikke gikk likt i alle land, og at tiårene var noen år forskjøvet. 40-årene sluttet i begynnelsen av 50-årene, 50-årene i begynnelsen av 60-årene og 60-årene i 1973. 10 I krigens kjølvann De revolusjonære 40-årene 40-årene, den egentlige, umiddelbare etterkrigstiden, var en revolusjonær tid. I hele Øst-Europa kom makten i hendene på de kommunistiske partiene, enten med hjelp fra den røde hær, eller ved kupp, slik som i Tsjekkoslovakia i februar 1948.1 det fjerne Østen utropte Mao Tse-tung høsten 1949 sin kinesiske folkerepublikk fra Tien An Men, Den himmelske freds port, i Peking. I Vest-Europa kom det til store politiske og økonomiske omveltninger. De fascistiske diktaturene i Tyskland og Italia som hadde plaget verden i mange år, sank i grus. Det tyske rike, som i 75 år hadde satt sitt preg på den industrialiserte ver den, gikk i oppløsning. England og Frankrike gjennomgikk en reformperiode så hektisk at den i Frankrike hadde karakteren av en revolusjon. I England kunne den sidestilles med årene etter det liberale jordskredet i 1906 (jfr. bind 1, side 335). Ut viklingen sto i skarp kontrast til det som hendte i 1918. Den Valgplakater fra det første gang førte «kakhivalget» i England til et kraftig rykk mot etterkrigsvalget i England. høyre. Parlamentsvalget sommeren 1945 ga derimot Arbeider Det var den 5. juli 1945, og Arbeiderpartiet vant partiet en rekordseier. På samme måten betydde det første med et mandatflertall på etterkrigsvalget i Frankrike i 1919 en overveldende konserva 180. Labour skulle nå leve tiv seier. Ved det første valget etter frigjøringen i 1944 ble de opp til løftene på valgplakatene om «en tradisjonelle konservative krefter så å si utslettet. rimelig andel av varene I løpet av noen få forrykende år ble samfunnet omkalfatret — til en rimelig pris». i sosialistisk retning. Store deler av næringslivet ble overtatt av staten: kullgruvene, Banque de France, fire av de største pri vatbankene, de viktigste forsikringsselskapene, gass- og elek trisitetsverkene, den store bilfabrikken Renault. Det ble inn ført altomfattende offentlig sosialtrygd, i bedriftene kom det bestemmelser om tillitsmenn og bedriftsforsamlinger, og det ble opprettet et planleggingsdirektorat som skulle organisere en planøkonomi. Om ikke helt etter sovjetisk forbilde, så i hvert fall til en viss grad etter sovjetisk inspirasjon. Både i det private næringsliv og i det offentlige ble det en gjennomgri pende utskiftning. Nye folk kom til. I England var tempoet sindigere, men retningen var den samme. «Kommandohøydene» i økonomien ble overtatt av staten. Bank of England, kullgruvene, den sivile luftfart, jern banene, elektrisitets- og gassverkene og endelig stålindustrien ble overtatt av staten. Sosiallovgivningen ble utvidet med Na tional Insurance og National Health Act. En fastere styring av utviklingen i byene og områdene rundt dem ble gjort mulig gjennom New Town og Town and Country Planning Act. Den samme forandringsvinden blåste også inn over lan dene i den britiske konvoi, selv om resultatene her til dels ble annerledes. Både i Australia og New Zealand satt arbeiderpar- København natten mellom den 4. og den 5. mai 1945. Lysene og flaggene ble hentet frem. De fem lange årene var overstått. (Pol foto) tiene med makten alt under krigen. Især i New Zealand var mange av de reformene som først ble vedtatt i gamlelandet et ter krigen, alt gjennomført. Den revolusjonære strømningen viste seg her særlig som en radikalisering av fagbevegelsen. Det samme skjedde i Australia, der Joseph Benedict Chifleys forsøk på å sikre full sysselsetting ved hjelp av en ny lønnspo litikk, bygd på tvungen voldgift, ble rystet av gruvearbeider- streiken i 1949. På den annen side ble Labour-regjeringens streben etter å gjennomføre en nasjonalisering etter samme prinsipper som i England, bremset av Høyesterett. I Canada viste radikalismen seg særlig på det lokale plan i kravet om større makt til provinsene. Den liberale forbunds regjeringen i Ottawa beholdt likevel uforstyrret velgernes tillit. Det hang kan hende sammen med at ikke noe land hadde hatt større fordel av krigen enn Canada. Nasjonalinntekten i lan det ble tredoblet i årene 1939-50. Noe liknende hendte i USA. Kravene om en bedre verden med «frihet for frykt og nød», som det het i Atlanterhavs- erklæringen fra 1941, avspeilte seg her i president Trumans reformprogram i 21 punkter fra september 1945. Programmet lå i forlengelse av Roosevelts New Deal og trakk opp faste ret ningslinjer som stadig hadde gyldighet for Kennedy og John son i 60-årene, ja for Carter i 70-årene. I Norden kunne de samme tendenser merkes sterkest i Norge, som hadde hatt den nærmeste kontakt med vestmakt ene under krigen. Høsten 1945 fikk Arbeiderpartiet makten og beholdt den i mange år. Både i Norge og Danmark hadde kommunistene stor fremgang ved de første etterkrigsvalgene. I Norge fikk de 11,9 prosent av stemmene, i Danmark 12,4 pro sent. Også de landene som hadde lidd nederlag, ble preget av den revolusjonære bølgen, sterkest i Italia. Ved valget i 1946 fikk den sosialistisk-kommunistiske felleslisten 40 prosent av stem mene. Rundt om i landet inntok bøndene godseierjord og tvang jordreformer hodekulls igjennom. I Tyskland var til og med det første programmet til det kris- telig-demokratiske parti, det såkalte Ahlen-programmet fra 1947, preget av den radikale fagforeningsfløyen i partiet. Men i motsetning til i Italia vant kommunistene i Tyskland aldri til bake den betydelige tilslutning de hadde hatt i Weimarrepu- blikkens siste år (jfr. bind 2, side 228). Den direkte kontakt med de sovjetiske okkupasjonstroppene virket øyensynlig som vaksine. I Japan tvang en nesten eneveldig militærguvernør, general Douglas MacArthur, igjennom radikale jordreformer, en drastisk avmilitarisering og en betydelig fornyelse av den øko nomiske makteliten.
The list of books you might like
