CAPPELENS V er d en sh isto r ie BIND 20 V å r a r v ERLING BJØL B • t e a teket J. W. CAPPELENS FORLAG A S Nordisk hovedredaktør: ERLING BJØL Norsk hovedredaktør: KNUT MYKLAND Oversatt av: Eldor M. Breckan ©J. W. Cappelens Forlag a-s 1987 Billedredaksjon og layout: Anders Røhr og Knud Sandvej Grafisk tilrettelegging: Axel Surland Billedtekster: Forfatteren og Anders Røhr Cappelens Verdenshistorie er satt med 10/12 Baskerville hos Alfabeta a.s, Halden og trykt hos Otava, Finland, 1987 Illustrasjonene er reprodusert av Scanlith, København Omslag og bokbind ved Reidar Gjørven ___j » • • ■" EfUI ISBN 82-02-04956-3 (ib) - bind 20 •iftLIOTEktiT ISBN 82-02-04960-1 (komplett) 41591 ET Innhold Forord............................................... 7 Kraft og varme ................................... 124 Lavenergisamfunn, 124. Forsprang og Hva er historie?.................................. 9 stillstand, 127. Vann, vind og krumtapp, Fortid og nåtid, 10. De dødes makt, 12. 130. Kakkelovnens pris, 135. Koks, «Historiens lære», 17. Dype krefter og damp og gass, 136. Madonna Dynamos store beslutninger, 22. Skjebne og vilje, mirakler, 141. Oljealder, 143. For og 26. Tilfeldighetenes spill, 30. De lange mot atomkraft, 145. perspektiver, 33. Redskapet................................................. 148 Himmelens luner................................ 37 Tråd av tott, 149. Veven, 151. Motens Skrellinger og nordboer, 38. Dypfrosne lover og luner, 152. Fra håndverk til årtusener, 40. Jernalderkulde og viking- industri, 155. Håndens verk, 158. Fra varme, 41. Trær og breer, 42. Fuktig hulekunst til kirkevindu, 160.1 gullma- middelalder, 44. Vin og kirsebærbloms- kernes gate, 161. En kunnskapsindustri ter, 44. Den lille istid, 46. Klima og vær, blir født, 163. Laboratoriet forandrer 48. Storm og stille, 49. Potetkatastrofen, verden, 166. Alt i plast, 168. 51. Mennesket-naturens fiende, 52. Den store skogfellingen, 54. Skip og sau Kjøl og hjul........................................ 171 er, 57. Forvaltning og forsaltning, 59. Veiene til Roma, 171. Silkeriket, 175. Stor-Hellas går under, 61. Klorofyll og Knarren, koggen, karakken og fløyten, karbondioksid, 62. 177.1 høyden og dybden, 180. Seilas uten seil, 184. Jernbanens storhetstid, Jordens befolkning............................. 65 187. Landeveiens renessanse, 188. Høyt Svartedauden, 66. Folkedøden i Ameri å fly, 191. ka, 68. Trespann i firsprang, 71. Skjelet tet med ljåen, 73. Kleopatras familie Fra hieroglyfen til TV-skjermen........ 194 planlegging, 75. Livets seier, 78. Ny F ra billedskrift til alfabet, 194. Brev og familiestrategi, 80. Demningene brister, bok, 196. Boktrykkere og brillemakere, 82. Flukten over havet, 84. Historiens 198. Opplysning og rettskrivning, 200. urostiftere, 85. Guds svøper, 87. Post og telegraf, 202. Pressen for massen, 204. Filmhelter, radiogeneraler og Markens grøde ................................... 92 TV-idoler, 207. Det daglige brød, 92. Lyse innfall i mør ke tider, 94. Risens riker, 97. Husdyrene, Fra steinøks til hydrogenbombe........... 211 99. 01 og vin, 102. Sterkere varer, 104. Kampvognen, falanksen, legionen og Salt og pepper, 106. Indianernes gaver, galeien, 211. Asiatiske forsprang, 214. 110. Fra renessansens planteskoler, 112. Korset og halvmånen, 216. Vikingvold, Grønn revolusjon i treskotempo, 113. 216. Hellig krig, 218. Mongolenes makt, Sukker i kaffen?, 117. Det store land 221. Krutt og kanoner, 224. Condottie- nåm, 119. Sulten i den tredje verden, rerog conquistadorer, 227. Tro og kob 121. ber, 229. Krigen i kniplingsmansjetter, 233. Romantikkens redsler, 235. Indu Gode år og trange tider........................ 298 strialiseringen av krigen, 237. Mord i Brød, sirkus og betalingsbalanse, 299. masseproduksjon, 240. Under soppsky- Katedralenes epoke, 301. Ulvetid, 305. en, 243. Blomstrende stillstand og sterk vekst, 307. Krisen på 1600-tallet, 310. Da Eng land tok av, 312. Verdens verksted, 315. Organisasjon ..................................... 246 Vekst-krise-vekst, 317. Krakk og øko Lov og land, 246. Drott og folk, 249. nomiske mirakler, 321. Velstandskløfter, Makt og rett, 252. Mandarinenes rike, 323. 254. Konturer i kaos, 256. By og borger, 259. Staten, det er meg, 262. Sjøbåren pengemakt, 264. Folkets vilje, 267. Or Historiens mening .............................. 327 ganisasjonssamfunnet, 269. Den totale Lover og tendenser, 329. stat, 271. Litteraturveiledning........................... 332 Tro og tanke ...................................... 274 Illustrasjonskilder.............................. 334 Solen, månen og matematikken, 274. Kristendommens fødsel, 276. Allah og Hovedregister..................................... 335 hans profet, 279. Dharma og dao, 281. Gjør det umålelige målelig, 284. Luther, Calvin og Newton, 289. Mot en gudløs verden, 292. Fremskrittstro og tvil, 294. Kunnskapseksplosjon og prestemakt, 296. K a rt Grønland........................................... 38 Transportrevolusjon i Frankrike........ 189 Cisterciens er klostre i Europa Hansaveldet....................................... 260 i midten av 1100-tallet 131 F orord Dette avsluttende bindet i Cappelens Verdenshistorie skiller seg på flere måter fra de foregående. Det har ingen avgrenset tidsramme, men beveger seg fra den fjerne fortid til vår egen tid. Det beskriver ikke begivenheter, men fenomener som vanskelig lar seg behandle sammenhengende innenfor en kort periode: Strukturer og prosesser, historiens «dype krefter» og «de lange linjer». Andre synsvinkler krever andre perspekti- ver både i tid og rom. Meget lange tidsrom og meget vide, ofte globale horisonter. De fenomener som behandles, har opptatt forskerne i så høy grad de senere år at det har utviklet seg en hel rekke histo riske underdisipliner: Klimahistorie, miljøhistorie, befolk- ningshistorie, sykdomshistorie, seksualhistorie, kulinarisk his torie, landbrukshistorie, industrihistorie, økonomisk historie, teknologihistorie, vitenskapshistorie, transporthistorie, orga nisasjonshistorie, idéhistorie, mentalitetshistorie. Forskningsresultater fra disse områdene er naturligvis i ulik grad allerede blitt berørt av de forskjellige forfatterne i dette verket. Men de har vært henvist til ikke å sprenge de kronologiske og geografiske rammer som redaksjonen har lagt for de enkelte bind. Dette bindet er derfor ikke et forsøk på å lage et resymé av de foregående, men ment som et sam funns- og kulturhistorisk supplement til dem. Et stort prosjekt er hermed avsluttet, et felles nordisk histo rieverk med deltakelse av i alt 24 forskere fra Danmark, Fin land, Norge og Sverige. Det har krevd selvdisiplin og samar beidsvilje å få bindene ferdig innenfor den fastlagte tidsfrist. Disse egenskaper har alle deltakerne vist, og vi skylder dem takk både for det og for den inspirasjon og idérikdom de har lagt for dagen. J. W. Cappelens Forlag % t R l.ifi L/fcKtfsn IIP ' OTTICET H va er historie? Historie kan skrives på flere forskjellige måter, det har man sett i de foregående bindene av dette verket. Selv om de er utarbeidet innenfor rammen av en samlet plan, har de fått hvert sitt preg. Dels skyldes det naturligvis at hver forfatter har sitt personlige historiesyn, men også at de forskjellige his toriske perioder har sitt eget særpreg og gir forskningen svært ulike kilder å øse av. Det finnes epoker som er «mørke tidsald- re», i den forstand at man bare har et meget ufullstendig kil demateriale til belysning av dem. Det finnes andre - som vår egen tid og den mesopotamiske oldtid - hvor kildene er så mange at forskeren drukner i dem. Dette bindet kommer til å skille seg enda mer ut fra de foregående enn de skiller seg fra hverandre innbyrdes. Det vil behandle strukturer og prosesser mer enn begivenheter. Det vil bevege seg over meget lange tidsavstander og anlegge globale perspektiver. I alle disse henseender har det hentet inspirasjon og i noen grad stoff fra den forskningsretning som internasjonalt ofte kalles la nouvelle histoire, fordi den har sin opprinnelse i Frankrike, med Mare Blochs og Lucien Febvres banebrytende innsats i mellomkrigstiden. Deres struktur- og samfunnshistoriske retning er blitt betegnet som den historis ke forskningens betydeligste metodiske fornyelse siden den tyske kildekritiske skolens gjennombrudd hundre år tidligere. Men selv hadde de hentet inspirasjon fra den belgiske histori keren Henri Pirenne, og til etterkrigstidens strukturhistoriske retning vil man også kunne regne ledende forskere som briten Joseph Needham, portugiseren Vitorino Magalhåes Godin- ho og russeren Aron Gurevitsj. Men for dette bindet har særlig den strukturhistoriske sko Motstående side: De greske temp lens franske ankermann siden Annen verdenskrig, Fernand lene er blant de eldste bevarte arki tektoniske minnesmerker fra vår Braudel, og hans etterfølger som professor ved College de kulturkrets. Her sees det ene av de France, Emmanuel Le Roy Ladurie, hatt betydning. For to bevarte templene i Paestum Braudel «må historie være global», og han har mer og mer (Poseidonia) i Sør-ltalia, som i oldtiden hørte til Magna Graecia konsentrert seg om de lange tidsrom, la longue durée. (Stor-Hellas). Templene er viet til Både det globale og det århundrelange perspektiv må himmeldronningen Hera-ekte- nødvendigvis brytes i et verk hvis enkelte bind er og må være skapets skytsgudinne - og er bygd i doriskstil på 400-talletf.Kr. (Se kronologisk avgrenset, og har behandlet geografisk atskilte også bd. 3, s. 1 73 og Historisk områder. atlas, kart nr. 22.) Braudel har inndelt historien i tre «etasjer»: strukturer, konjunkturer og begivenheter. Uttrykket etasjer er uheldig, ettersom det gir inntrykk av noe stasjonært, og historie er dynamisk. Men oppdelingen i tre lag kan være analytisk nyt tig. Historien beveger seg ikke i samme rytme i alle tre lag. Strukturelle fenomener som befolkningsutvikling, teknologis ke forandringer og verdinormer, for ikke å snakke om de kli matiske forhold, beveger seg så langsomt at de kan være vans kelige å få øye på innenfor de kronologiske rammer som kan omfatte konjunkturer og begivenheter. Under utformingen av dette bindet er det likevel ikke tatt avstand fra det struk- turhistorikerne kaller begivenhetshistorie. Tvert om er det en opplagt svakhet ved den strukturhistoriske retning at den ofte forsømmer den politiske og diplomatiske historie. Opprinne lig hadde den sitt utspring i et opprør mot denne form for historieskrivning. Foreliggende bind må utelukkende opp fattes som et supplement til de foregående, skrevet under lengre perspektiver. Fortid og nåtid «Historie er det enhver epoke mener er verd å huske fra en annen epoke,» sa den sveitsiske historikeren Jacob Burck- hardt. Mange andre har sagt noe lignende på andre måter. Enhver tid tolker fortiden i sitt eget bilde og etter sine egne behov, men også etter sin egen innsikt. Moderne historie forskning har trukket de andre samfunnsvitenskapenes syns vinkler og metodiske landevinninger inn i sitt arbeid, for ek sempel økonomien, sosiologien og politologien. Språkviten skapen og psykologien er også blitt tatt til hjelp, på samme måte som arkeologene har lært av etnologer og etnografer. Også forskningsteknisk har historikerne fått nye redskaper til rådighet, som for eksempel C14-metoden til tidsbestemmelse (se illustr. bd. 1, s. 50) og elektronisk databehandling av sta tistisk materiale. Den vitenskapelige metodeutvikling innvirker på hvilke spørsmål man stiller til fortiden, hva man prøver å få belyst. Men den påvirkes også av andre forhold, som har mindre med vitenskap enn med endringer i samfunnsnormene å gjø re. Tendensen til å anlegge et mer globalt perspektiv på forti den, skyldes ikke bare forskernes erkjennelse av at et historisk forløp ikke lar seg forklare tilfredsstillende ut fra den nasjonal- provinsielle synsvinkel som preget så mye av historieskrivnin gen i nasjonalismens tidsalder. Den henger også sammen med et nytt syn på den verden vi lever i, et syn som er blitt fremmet av den kommunikasjonstekniske utvikling. En krig i Sørøst- Mye av fortiden ligger ennå skjult Asia eller en hungerkatastrofe i Afrika kommer rett inn i under jordoverflaten, men arkeolo gene finner stadig nye boplasser stuen til det moderne mennesket gjennom fjernsynet. Hele og gjenstander som gir oss ny inn verden angår oss på en helt annen måte enn før. sikt. Dette bildet er fra utgravnin Nye normer skaper nye forskningsgrener og omstøter gene i Tønsberg sommeren 1972. gamle tabuer. Når den kvinnehistoriske forskning er kommet i forgrunnen de siste årtier, må det utvilsomt sees i sammen heng med den innflytelse kvinnebevegelsen har oppnådd si den 1960-årene. Når seksualhistorie er blitt et anerkjent forskningsområde, må det sees på bakgrunn av de mer åpne holdninger som har utviklet seg omkring disse spørsmålene. Når den teknologiske utvikling har tiltrukket seg voksende interesse hos forskerne, kan det sees som et utslag av at vi lever i en tidsalder da nye oppfinnelser og utnyttelsen av dem for andrer tilværelsen i et tempo som var ukjent i tidligere histo- 12 Hva er historie? riske perioder. Når en forsker som Le Roy Ladurie har kastet seg over det temmelig upløyde forskningsområdet klimahis torie, er det nærliggende å sette det i forbindelse med den sti gende bekymring for miljøproblemer i det moderne industri samfunnet. Fortiden behandles med andre ord som et redskap til å forstå nåtiden, til bedre å forstå den tid og det samfunn vi selv lever i. Men tendensen til å la forskningen ledes av nåtidens inte resser, rommer også en risiko for å betrakte den med nåtidens øyne. Noen historikere har simpelthen bare villet anerkjenne den forskning som vitenskap, som ser helt bort fra relevans til nåtiden (Oakeshott). Bestrebelsene på å søke en dypere for ståelse av vår egen tid i fortiden, kan i hvert fall bli en hind ring for forståelse av fortiden ut fra dens egne forutsetninger. Ikke bare de materielle kår, men også den forestillingsverden som middelalderens mennesker levde i, var meget ulik vår. Katedralenes tidsalder var en verden hvor religionen spilte en så sentral rolle at mennesker i det moderne avkristnede industrisamfunn skal ha stor innlevelsesevne for å forstå den. Men i denne meget fremmedartede epoke foregikk det likevel prosesser som banet vei for den tiden vi selv lever i. Spirer til den tredelte verden vi kjenner i dag, kan spores tilbake til høy- og senmiddelalderen. Nøkkelen til den industrielle revo lusjon var ikke dampmaskinen, men det mekaniske uret som ble utviklet i Vest-Europa fra slutten av 1200-tallet, er det Middelaldermennesket var dypt blitt sagt (Gurevitsj). Det var ikke bare det moderne vestlige religiøst. Kirken hadde sterk makt tidsbegrep som vokste fram. Det utviklet seg også rettsnormer oversinnene. Her kneler tre menn i og en arbeidsmoral som skilte Vest-Europa ut - ikke bare fra kirkebenken. Detalj av Friedrich Herlins dekorasjon fra cirka 1 500 det vi nå kaller den tredje verden - men også fra Øst-Europa. på høyalteret i Georgskirken i Nordlingen i Sør-Tyskland. Motstående side, øverst: I juni De dødes makt 1 967 gikkjødenesgamledrøm om å gjenvinne Jerusalem i oppfyl Samtidig med at nye sivilisasjonsformer langsomt banet seg lelse. Her sees israelernes enøyde vei, levde gamle forestillinger og institusjoner likevel videre. general, Moshe Dayan (til ven I vår egen tid har vi gang på gang opplevd hvilket sterkt grep stre), ved jødenes største hellig dom - Klagemuren - etter Seks religiøse forestillinger, med opprinnelse langt tilbake i histori dagerskrigen i juni 1 967 (se også en, fortsatt har på menneskene. Det store blodbadet som i bd. 18, s. 279ff). Nedenfor: Fra sla 1947 fulgte oppdelingen av det indiske subkontinentet i India get ved Boyne i Irland 1 .juli 1 690, der protestanten Vilhelm 3. seiret og Pakistan (bd. 18, s. 103f), var et oppgjør mellom hinduer over den katolske Jakob 2. Seieren og muslimer. Revolusjonen i Iran i 1979, som førte det islams feires fortsatt hvert år av protestan ke presteskapet til makten under ledelse av ayatollah Kho tene, og feiringen fører stadig til voldsomme terrorhandlinger mel meini, viste hvilken makt sjia-bevegelsen fremdeles har over lom de uforsonlige religionsmot- sinnene, en gren av islam hvis opprinnelse kan føres tilbake standerne. (Se også bd. 1 2, s. 132.) til mordet på profeten Muhammeds svigersønn Ali i 661 (bd.