ebook img

Trearbeid - en innføring PDF

176 Pages·1994·111.459 MB·Norwegian
Save to my drive
Quick download
Download
Most books are stored in the elastic cloud where traffic is expensive. For this reason, we have a limit on daily download.

Preview Trearbeid - en innføring

GRUNNKURS TREARBEIDSFAG Rolf Kittilsen Trearbeid - en innføring Bokmål UNIVERSITETSFORLAGET © Universitetsforlaget AS 1994 ISBN 82-00-41338-1 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i november 1994 til bruk i den videregående skolen. Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterært forfatterfond. Henvendelser om denne boka kan rettes til: Universitetsforlaget Boks 2959 Tøyen 0608 Oslo Tegninger: Ame Arnesen, Rolf Bjerke, Ellen Jørgensen, Rolf Kittilsen, Evy Neergaard og Ruth Schumann-Andersen Omslag: Tor Berglie Trykk: HS-Trykk A/S, Oslo, 1994 Forord Denne boka er beregnet på grunnkurs i trearbeidsfag etter Reform -94. Den omhandler trearbeidsfagene og fagene som grenser til tre som materiale, og legger vekt på bred informasjon omkring disse. Boka følger i store trekk læreplanen og den metodiske veilednin­ gen for grunnkurset. Foruten egen omtale av fagene trelast-, snekker- og tapetsererfag er yrkesteorien bygd opp slik at den behandler alle fagene samlet. De enkelte fag blir derfor omtalt i flere sammenhenger. Miljølære og arbeidsmiljø er plassert i egne hovedtekster. Dessuten står det en notis til slutt i enkelte emneområder. Jeg vil rette en takk til Trygve Raen som har vært behjelpelig med det avsluttende arbeidet med boka. Ringebu høsten 1994 Rolf Kittilsen Innhold Innledning........................................................................................................7 Hovedmål.........................................................................................................7 Kapittel 1 Bransjekunnskap...........................................................................8 Mål.....................................................................................................................8 Trelastbransjen...................................................................................................8 Trebåtbransjen.................................................................................................12 Trevare-, møbel- og innredningsbransjen..................................... 12 Laugsordningen..........................................................................................13 Salmaker- og møbeltapetsererbransjen...........................................................19 Salmaker.....................................................................................................19 Møbeltapetserer...........................................................................................20 Kvalitet og kvalitetsstyring..............................................................................21 Arbeidsmiljø....................................................................................................22 Arbeidsmiljøutvalg.....................................................................................22 Verneombud................................................................................................23 Arbeidstilsynet............................................................................................23 Viktige helseområder..................................................................................24 Internkontroll..............................................................................................30 Kapittel 2 Produktlære..................................................................................31 Mål...................................................................................................................31 Trelastprodukter...............................................................................................31 Skurlast.......................................................................................................31 Videreforedlede produkter..........................................................................32 Snekkerprodukter............................................................................................36 Stilhistoriske trekk......................................................................................36 Produktgrupper................................................................................................38 Møbler.........................................................................................................38 Kontrollordning..........................................................................................44 Innredningsprodukter......................................................................................44 Kjøkken- og baderomsinnredninger..........................................................45 Vinduer og dører.........................................................................................46 Trapper........................................................................................................48 Orgler..........................................................................................................49 Treskurd......................................................................................................49 Trebåter............................................................................................................51 Salmaker- og møbeltapetsererprodukter........................................................53 Nasjonale og internasjonale krav...................................................................54 Kapittel 3 Materiallære.................................................................................55 Mål...................................................................................................................55 5 INNHOLD Skogbruk.........................................................................................................55 Natur...........................................................................................................56 Skog............................................................................................................59 Bartrær........................................................................................................60 Lauvtrær......................................................................................................61 Træmes vekst..............................................................................................64 Stell av skog................................................................................................67 Hogst...........................................................................................................71 Utbytte.........................................................................................................72 Transport og lagring av tømmer................................................................72 Treanatomi............................................. 73 Trebilde.......................................................................................................73 Lukt, smak og farge....................................................................................74 Margstråler..................................................................................................75 Lengdesnitt..................................................................................................76 Oppbygningen av veden.............................................................................76 Celler i lauvtrær og bartrær.........................................................................77 Treteknologi.....................................................................................................78 Fibermetningspunktet.................................................................................79 Densitet - egenvekt.....................................................................................79 Styrke..........................................................................................................80 Egenskaper..................................................................................................82 Tørking av trelast.............................................................................................83 Friluftstørking.............................................................................................84 Kunstig tørking...........................................................................................85 Tørkefaktorer..............................................................................................86 Måling av relativ luftfuktighet....................................................................87 Trevirkets likevektsfuktighet......................................................................89 Trefuktighet.................................................................................................89 Skadegjørere på trevirke..................................................................................91 Sopp............................................................................................................91 Insekter........................................................................................................93 Marine treborere.........................................................................................96 Trebeskyttelse..................................................................................................96 Impregneringsklassene................................................................................99 Forsiktighet ved bruk av impregnerte materialer.....................................101 Platematerialer...............................................................................................101 Finer..........................................................................................................101 Møbelplater...............................................................................................102 Kryssfiner..................................................................................................103 Trefiberplater............................................................................................103 Sponplater.................................................................................................103 MDF-plater...............................................................................................104 Laminatplater............................................................................................105 Plast...........................................................................................................105 Metaller.....................................................................................................106 Hjelpematerialer............................................................................................107 Spiker........................................................................................................107 Skruer........................................................................................................108 Beslag........................................................................................................109 Lim og liming.................................................................................................111 Lim.............................................................................................................111 Liming.......................................................................................................114 Overflatebehandling......................................................................................115 6 INNHOLD Beis................................................................................................. H5 Maling.......................................................................................................116 Oljer..........................................................................................................116 Lakker.......................................................................................................117 Møbelstopping.............................................................................................119 Tråd............................................................................................................119 Trekkematerialer.....................................................................................119 Stoppematerialer.......................................................................................121 Bunnmaterialer..........................................................................................122 Hjelpematerialer........................................................................................123 Kapittel 4 Verktøy og maskiner.................................................................124 Mål.................................................................................................................124 Trelastfag.......................................................................................................124 Skogsredskap............................................................................................124 Tømmertagende sager...............................................................................126 Videreforedling.........................................................................................129 Løfteutstyr og løfteanordninger...............................................................132 Snekkerfag.....................................................................................................132 -----Håndverktøy..............................................................................................132 Trevareproduksjon...................................................................................142 Møbeltapetsererfag.......................................................................................151 Håndverktøy.............................................................................................151 Maskiner..................................................................................................153 Tilskjæring...............................................................................................155 Kapittel 5 Arbeidsteknikk.........................................................................156 Mål................................................................................................................156 Trelastfag......................................................................................................156 Skurutbytte..............................................................................................157 Skur..........................................................................................................158 Tørrkløyving...........................................................................................159 Høvling...................................................................................................160 Oppmåling...............................................................................................161 Snekkerfag...................................................................................................162 Materialuttak...........................................................................................162 Bearbeiding.............................................................................................162 Tappforbindelser.....................................................................................163 Pussing....................................................................................................168 Møbeltapetsererfag......................................................................................169 Søm.........................................................................................................169 Sømtyper.................................................................................................120 Sying.......................................................................................................121 Tilskjæring..............................................................................................121 Malarbeid................................................................................................122 Stikkord......................................................................................................123 Kilder..........................................................................................................126 Innledning Hovedmål I denne boka skal du få en innføring i trefagenes historie og utvik­ ling, og få en beskrivelse av fag som kommer inn under denne kategorien. Målet er at du skal få så god innsikt at du kan velge videre utdanning i et fag som du tror du kan trives med. Det er videre et viktig mål at du får en forståelse av trearbeidsfag- enes forhold til miljø og natur. Vi ser på skogen både som råstoff for industrien og som økologisk system og rekreasjonskilde. Du skal ved arbeidet med boka få grunnleggende kunnskaper om de produktene som blir framstilt, og de materialer som produk­ tene er bygd opp av. Et viktig hovedmål er også å kjenne til og å kunne bruke det verk­ tøy og de maskiner som hører inn under fagene. Du skal kjenne til sikkerhetsregler for maskinene, og kunne følge disse. Innenfor alle emnene som tas opp, er det viktig å lære hvordan en kan skaffe seg nye kunnskaper. Derfor er det et mål at du skal lære å bruke annen litteratur (oppslagsverk, standarder, lover og for­ skrifter, statistikk, fagbøker, fagtidsskrifter o.l.) og kunne samle opplysninger fra andre kilder (maskinleverandører, lokale offent­ lige etater, bransjeorganisasjoner osv.). Dette skal sammen danne en ramme om det du opplever i det dag­ lige arbeidet og sette deg i stand til selvstendig tenkning og vurde­ ring av problemer du står overfor. Bransjekunnskap Kapittel 1 Mål De viktigste målene for arbeidet med dette kapitlet er at du skal kunne • beskrive de fagene som grunnkurset skal rekruttere til. I dette ligger fagenes utvikling og betydning for miljø, økonomi og samfunnet • gjøre rede for aktuelle regler for helse, miljø og sikkerhet og forklare hvordan et internkontrollsystem er bygd opp Bransjene innenfor trearbeidsfaget er mange. De fleste bygger på gamle kunnskaper og produksjonsmetoder. Men i takt med utvik­ lingen for øvrig har fagene fornyet seg og tatt i bruk moderne teknikk og produksjonsutstyr. Nye fagområder har også kommet til. Det kommer blant annet av bedre lim og limteknikk. Finger- skjøting, laminering og nye metoder for bøying av heltre er ek­ sempler på dette. Bransjene bruker vesentlig fornybare materialer i sin produksjon, og det er grunn til å se optimistisk på framtiden. Bransjeretninger som blir tatt opp her, er trelast, trebåter, trevarer, møbler og innredninger. Trelastbransjen Trelastnæringen regnes som den eldste industribransjen i Norge. Den ble tidlig en eksportrettet næring, og handelen med trelast har betydd mye for oppbyggingen av landet. Den har vært arbeidskre­ vende og har sysselsatt utrolig mange gjennom tidene. Næringen er distriktsorientert, og sagbruk, store eller små, finnes over hele landet. Men næringen er selvfølgelig mest utbygd i sentrale skogs- strøk. Trelastproduksjonen er i den unike situasjon at den bruker et fornybart råstoff. Det er den årlige tilveksten i skogen som blir hogd og kan nyttes til samfunnets beste. 9 BRANSJEKUNNSKAP Figur 1.1 Oppgangssag De eldste metodene for produksjon av skurlast foregikk ved spal­ ting. Det vil si at tømmer ble kløyvd etter midten med kiler slik at det ble to halvdeler. Kløyvingene ble brukt til golv og vegger. Plank og bord ble økset til riktig tykkelse. Emner til mindre gjen­ stander ble kløyvd etter margstråleretningen og økset og høvlet til. I dag brukes spaltemetoden ved saging av emner til bøkker- arbeider, som baljer og tønner, og til musikkinstrumenter, for ek­ sempel klangbunn og lokk til fioliner. Brukt i tønner blir veggen tettere fordi margstråleretningen følger krumningen. En mer rasjonell metode var saging med håndsag. Stokken ble Figur 1.2 Spalting lagt opp på to høye bukker, og to personer saget gjennom stokken på langs. Den ene stod oppe på stokken og førte saga etter streken, og den andre stod nede på bakken og drog. På den måten ble det flere emner av en stokk, det ble en finere overflate, og en kunne sage mer etter behov. Fordelen var også at plankene (bordene) kunne kantes. Metoden har vært i bruk helt opp til våre dager og brukes ennå i deler av verden. 1 0 KAPITTEL 1 Industriell framstilling av skurlast av betydning ble det da vann­ sagene begynte å komme på slutten av 1400-tallet. De ble kalt oppgangssager. De ble drevet med vannkraft, og det ble bygd sa­ ger inntil bekker og elver over hele landet. Navnet oppgangssag kommer av bevegelsesretningen på sagbladet. Det ble spent opp i en ramme (grind) som gikk opp og ned i en styring. Bevegelsen ble utført av en veivaksel fra vasskallen under saghuset. Den ble drevet rundt av vann fra en renne. Teknikken ble stadig bedre; etter hvert ble det satt inn flere blader i ramma, og produksjonen økte betraktelig. Bare i Hønefossen var det 25 vannsager! Eksporten gikk til hele Europa. Amsterdam by «flyter» på norsk plank. På Windsor slott i England fin­ nes det et skrivebord som kong Henrik 3 fikk laget av norsk tre i 1253. Kong Kristian 2 av Danmark-Norge trengte penger og fant ut at trelast- eksporten var en næring han kunne skattlegge. Han bestemte derfor at hver tiende bredde skulle tilfalle kongen som skatt, derav navnet «ti- ende-bord». Det ble også vanlig med sirkelsagblad. Det var et engelsk patent fra 1777, men metoden var brukt i Nederland før. Det gjorde at konstruksjonen av saginnretningen ble enklere. Da dampmaski­ nen, og senere eksplosjonsmotoren, kom i alminnelig bruk i be­ gynnelsen av 1900-tallet, ble det bygd sager på steder der det var lett tilgang på tømmer. Spesielt var dette tilfellet ved utløpet av større elver, for eksempel Lillestrøm og Fredrikstad. Disse ste­ dene ble også kalt plankebyer. Den eldste dampsaga i Norge ble startet i Spillumsvika ved utløpet av elva Namsen ved Namsos i 1853. Det var egentlig noe før det ble almin­ nelig lovlig på grunn av sagbruksprivilegiene av 1688, som forbød bruk av dampmaskiner. Men initiativtakeren, Erik Wullum, var en venn av kong Karl Johan, og tillatelse ble gitt. I dag er Spillum Dampsag & Høvleri et levende museum for bevaring av gamle sagbrukstradisjoner. Teknologien er i dag så godt utviklet at tømmeret kan føres gjen­ nom sagmaskinene uten særlig håndtering av mannskapet hvis au­ tomatiseringen av maskinparken er stor. Maskinene kan forhånds- stilles ut fra datainformasjon om stokken, og volum på tømmer og trelast blir registrert automatisk. Størrelsen på sagbrukene varierer sterkt, fra bruk som skjærer noen hundre kubikkmeter tømmer i året, til store som skjærer omkring 200 000 kubikkmeter. Utrustningen varierer også sterkt, fra enkle

See more

The list of books you might like

Most books are stored in the elastic cloud where traffic is expensive. For this reason, we have a limit on daily download.