Teksthendelser i barns hverdag

425 Pages·2016·6.32 MB·English

by  Brede Ruben Nilsen

Teksthendelser i barns hverdag

En tekstetnografisk og sosialsemiotisk studie
av åtte barns literacy og deres
meningsskaping på Internett

Maja Michelsen

Avhandling for ph.d.-graden
Det humanistiske fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

2015
ii
iii
Teksthendelser i barns hverdag
En tekstetnografisk og sosialsemiotisk studie av åtte barns literacy og deres meningsskaping
på Internett

iv
© Maja Michelsen, 2015
Teksthendelser i barns hverdag. En tekstetnografisk og sosialsemiotisk studie av åtte barns
literacy og deres meningsskaping på Internett.

http://www.duo.uio.no/
Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo
v
Sammendrag
Denne avhandlingen tar for seg åtte barns literacy i en fritidskontekst. Avhandlingens formål
er firedelt. For det første tar avhandlingen sikte på å forstå hva slags design som er
tilgjengelig i barns tekstkultur, og hvilke funksjoner literacy er forbundet med i barns
hverdag. For det andre tar avhandlingen sikte på å besvare hvordan barna skaper mening med
de tekstene som omgir dem når de deltar i ulike teksthendelser. Avhandlingens tredje formål
er å undersøke på hvilke måter barna drar veksler på tilgjengelige semiotiske ressurser når de
selv skaper mening gjennom såkalt redesign. Et siste formål er å undersøke
brobyggingspotensialet mellom skolens tekstkulturer og måten de åtte barna skriver og leser
på i fritidssammenheng.
I avhandlingens analysekapitler er barnas bruk av Internett viet særskilt
oppmerksomhet. En viktig del av analysen utgjøres av nærlesning av såkalte leseveier som er
barnas selvvalgte ruter gjennom nett-tekstene. Barnas nettbruk ses imidlertid i sammenheng
med andre multimodale tekster som barna bruker i hverdagen, og som preger deres hjemlige
tekstmiljø, slik som for eksempel tegninger, plakater, bøker og spill.
Den teoretiske overbygningen i avhandlingen er sosialsemiotikk og sosiokulturell
læringsteori. Teksthendelse brukes som både teoretisk og analytisk begrep for å kunne tolke
og forstå møtet mellom barna, ulike typer tegn, tekster og teknologier i ulike hverdagslige
situasjoner. Metodisk er prosjektet forankret i tekstetnografi, noe som blant annet innebærer at
undersøkelsene er foretatt hjemme hos de åtte barna. Barnas tekstbruk er dessuten
dokumentert gjennom bruk av fotokamera, filmkamera, loggbok og intervju. Web-kamera er
benyttet for å registrere teksthendelser på Internett.
Et sentralt funn i denne avhandlingen er at måten barna bruker tekster på, kan kobles
til tre overordnede tekstpraksiser, der ulike måter å skrive, lese og snakke på gjør seg
gjeldende. Disse tekstpraksisene benevnes som henholdsvis kommersielt orientert tekstpraksis
(I), vitenskaps- og samfunnsorientert tekstpraksis (II) og hjemlig orientert tekstpraksis (III).
Tekstpraksis I-III skiller seg fra hverandre blant annet med tanke på hvordan ideasjonell
mening konstrueres og realiseres. I de fleste tilfellene bruker barna tekster på en måte som
ligger tett opptil de tekstlige rollene og handlemåtene som skapes for barna innenfor de ulike
tekstpraksisene. I tillegg til disse tre tekstpraksisene kan vi imidlertid snakke om en fjerde
måte barna forholder seg til tekst og deltar i teksthendelser på, såkalt metakommunikativ
tekstpraksis. Innenfor denne praksisen trer barna ut av de tekstlige handlingsrommene
forbundet med tekstpraksis I-III, og de tar isteden avstand fra de handle- og væremåtene som
vi
tekstene legger opp til.
Det er en tendens til at enkeltbarn foretrekker å engasjere seg i én type tekstpraksis,
noe som gjør at barna utvikler spesialisert språk knyttet til den tekstpraksisen de velger å
engasjere seg i. De åtte ulike barna vil derfor få svært ulik trening i å skape mening med ulike
modaliteter, noe som også kommer til syne i barnas tekstresepsjon og måten de snakker om
tekster på. Det empiriske materialet viser samtidig at det ikke er vanntette skott mellom
tekstpraksis I-III, og barna drar veksler på og kombinererer samtlige av disse tre ulike
praksisene når de selv produserer tekst, slik at nye hybride tekstlige uttrykksformer oppstår.
Utover dette viser avhandlingen frem hvordan de åtte barnas literacy fyller fem
hovedfunksjoner: å bli ekspert på et emne av personlig interesse (funksjon 1), å sette seg selv
på prøve (funksjon 2), å få tilgang til den ungdommelige og voksne tekstkulturen (funksjon
3), å synliggjøre identitet (funksjon 4) og å dyrke vennskap (funksjon 5). Eksempelvis er
literacy for samtlige barn forbundet med det å tilegne seg ekspertkompetanse innenfor et
område, slik som for eksempel lego, mote, dyr, historie, verdensrommet eller fotball. Til tross
for at barna har slike felles måter å bruke tekst på, fremstår den tekstlige barnekulturen som
lite homogen. For samtlige barn vil nemlig bruk av semiotiske ressurser, tekster og teknologi
være spesialisert med tanke på hvilket interesseområde barna har, og hva slags overordnet
tekstpraksis dette interesseområdet er forbundet med.

vii
Abstract
This study investigates eight children’s literacy in a leisure time context. The thesis has four
purposes. Firstly, the thesis aims to comprehend what kind of available designs that are
present in children’s text culture, and which functions literacy is connected with in the
everyday lives of children. Secondly, the thesis examines how children create meaning
through various texts when participating in different literacy events. Thirdly, the study seeks
to explore in which ways the children themselves utilize available semiotic resources when
creating meaning through socalled redesign. Finally, the thesis investigates the potential of
bridging the gap between the school’s text culture and the way eight children read and write
in their spare time.
The main focus of the thesis is directed towards children’s meaning making in online
texts. An important part of the analysis consists of close reading of socalled reading paths that
are the children’s self-elected paths through texts online. Nevertheless, the children’s use of
online texts are analyzed in connection with other multimodal, domestic texts that
characterize the children’s home environments, for example drawings, posters, books and
games.
The theoretical fremework of this thesis is social semiotics and sociocultural learning
theory. Literacy event is both utilized as a theoretical and analytical term to interpret and
comprehend the encounter between children, signs, texts and technologies in different
everyday situations. Methodologically, the study is rooted in text ethnography, something that
involves empirical studies in the homes of the eight children. The children’s use of texts is
additionally documented through film, photography, logs and interviews. To register literacy
events online, web camera has been deployed.
A major finding of this study is that the children’s use of texts correlate with three
major literacy practices; commercial-oriented literacy practice (I), scientific and community-
oriented literacy practice (II) and domestic-oriented literacy practice (III). The three literacy
practices differ by means of how ideational meaning is constructed and realized. In most
cases, the children utilize the texts in a way that is closely related to the textual roles and
conducts that are created for them within the various literacy practices. In addition to the three
mentioned literacy practices, one can also distinguish a fourth literacy practice when
examining how children relate to and participate in texts, namely a metacommunicative
literacy practice. When entering this literacy practice the children employ a metaperspective
viii
and thus distance themselves from the textual roles and conducts encouraged in literacy
practices I-III.
The study also finds that there seems to be a tendency towards individual children that
prefer to engage in merely one literacy practice, something that leads to a development of a
specialized language related to the self-chosen literacy practice. This results in a widely
different meaning making practice for the eight children, which is already visible in the
children’s textual reception and how they talk about texts. The empirical evidence
simultaneously shows that the boundaries between literacy practices I-III are flexible and
when producing texts themselves, the children play on and combine all three of these
practices, which again may result in hybrid textual expressions.
Furthermore, this thesis shows how the literacy of eight children serves five main
purposes: to achieve expert knowledge of a personal subject (function 1), to test oneself
(function 2), to get access to the young adult and adult text culture (function 3), to display
identity (function 4) and to cultivate friendship (function 5). For example literacy is for many
children connected with gaining expertise within a specific area, like lego, fashion, animals,
history, space or football. Even though the children have common ways of utilizing texts, the
children’s text culture still appears heterogenous. This is due to the fact that the use of
semiotic resources, texts and technologies is specialized according to the children’s interests
and related literacy practices.

ix
Forord
Norske barn lever i en hverdag der tekst og teknologi har en selvsagt plass. I dag spiller
digitale medier en langt større rolle både hjemme og på skolen enn det de gjorde for bare en
generasjon siden. Tekstene som produseres og mottas ved hjelp av de digitale mediene skaper
mening på ulike måter, for eksempel ved hjelp av skrift, lyd, bilde og bevegelige elementer.
De er med andre ord multimodale. Som forsker har jeg vært nysgjerrig på den
tekstvirkeligheten som norske barn lever i. Hvordan oppfatter og forholder de seg til de
multimodale uttrykksformene når de leser og skriver i hverdagen?
Denne avhandlingen tar for seg åtte barns bruk av tekst på fritiden. Hovedfokuset er de
tekstene barna bruker når de er på Internett, men nett-tekstene ses i sammenheng med andre
tekster som barna har rundt seg og bruker hjemme. Datainnsamlingen har foregått i en periode
på fem måneder, og den har resultert i et materiale jeg selv synes er svært spennende og
interessant. Materialet er spennende fordi det er variert og viser flere ulike måter å bruke
Internett på, og det er interessant fordi det sier noe om hvilke tekster barna oppfatter som
viktige og relevante i eget liv, hvilke funksjoner ulike tekster har i barns hverdag, og hvordan
barna skaper mening med disse tekstene.
Det sies visstnok at én mediegenerasjon varer i gjennomsnitt tre år. De nett-tekstene
jeg tar for meg i avhandlingen, enten det er MovieStarPlanet, Ikariam eller Oloko kan være
ukjente for yngre barn allerede om få år. Internett er et flyktig og ustabilt tekstunivers. Det
som er aktuelt i dag, er utdatert i morgen. Dette behøver likevel ikke å bety at det er irrelevant
å rette et forskerblikk mot disse flyktige tekstene. Måter å forholde seg til tekst på kan nemlig
føres videre til tross for at nye tekster for barn skapes. Et kritisk forskerblikk rettet mot barns
tekstkultur gjør oss også bedre rustet til å forstå hvordan barn lærer ved hjelp av tekst, og å
snakke med barn om hvilken betydning tekster av ulike slag har for dem.
Til tross for at Internett ikke har vært en naturlig del av min egen hverdag før i voksen
alder, er jeg selv oppvokst med datateknologi som en selvfølgelig del av mitt eget
hjemmemiljø. Tekster i alle varianter har alltid hatt en fascinasjonskraft på meg, og i likhet
med barna i undersøkelsen har tekster vært en viktig del av mine egne leke- og
hverdagsaktiviteter hjemme. Møtet med barna i studien har gjort at jeg som voksen forsker
har gjenoppdaget dette barnlige, men langt fra barnslige, tekstengasjementet.
Denne avhandlingen hadde ikke vært mulig å skrive uten inspirasjon og støtte fra en
rekke personer. Takk til norskseksjonen ved Høgskolen i Østfold som har støttet meg på ulike
måter, enten det har vært gjennom oppmuntrende samtaler, eller gjennom respons på det jeg
x