Sven Flink Jeg Er Her Na PDF
Preview Sven Flink Jeg Er Her Na
Sven Flink Jeg er her nå you hear the call from your name fifty pages of foolscap it seems certain asian ways of life is to avoid karma history actions that leave no traces forferdskriver Boka jeg aldri skrev den skumleste boken Falske minner M indre fortellinger jeg vet ikke om jeg skrev noe mer da jeg var ung mine negler var for lange det ble vanskelig å skrive det første jeg husker jeg skrev var i minneboka til kjersti vi lærte å skrive løkkeskrift jeg husker vi gjemte oss unna når vi kunne i en krok med vindu å se ut så slapp vi å spille blokkfløyte også det føltes godt men så ble vi straffet også joda vi skulle til pers, lese og skrive egne bøker fikk vi med navn utenpå nesten så vi var stolte over å ha et navn selv om det var for læreren at han kunne identifisere oss vi var dumme nok til å godta navn og bøker så var det diktat ola satt på en trestubbe og pelte seg i nesa men kreativ skriving nei ikke ville jeg lese bøker heller jan-boken som jeg ikke orket å lese jeg kom aldri lenger enn til side 2 det var en gjeng som fulgte i fotsporene til en mystisk mann jeg var nok dum det er jeg ennå er det konsentrasjonsvansker? kanskje men jeg konsentrerer meg når jeg vil mensa målte iqen min til over 155 det er kanskje bare det at jeg ikke gidder og så fikk jeg heller så mange problemer av det gjemte meg inni meg selv istedet dostovjevski var en trøst det virket som han forsto meg så leste jeg esoteriske ting som yoga, reinkarnasjon og nietzsche læreren funderte over utlånslista da var jeg vel på ungdomsskola allerede før det kan jeg ikke huske mye lesing eller skriving jeg drev med fotball, tennis, bandy i fotball var jeg ikke noe god, bandy bedre, tennis nesten best skruballer såklart, i bordtennis var jeg også god nei jeg skrev ikke skrev i minnebøker til jenter jeg var forelska i det var først på videregående jeg så meg nødt til å skrive ja for det var en stor motstand jeg ville hverken lese eller skrive lesningen var kanskje mest for å komme ut av det hele, frihet fra tekstene var spor, var etterlatenskaper det jeg skrev på den tiden gravde jeg ned i skogen jeg følte det var mye skam i det frihetstanker, død, selvmord, ting det knapt går an å skrive om senere gravde jeg det fram igjen og kastet det i tilfelle noen skulle finne det, mer skam ikke engang for meg personlig men en skamfull skriving der var det kreativitet også interessen for kunst som frihet var der en utvei for de håpløse de som hadde gitt opp den konvensjonelle verden eller var gitt opp av tror det er riktig å si selv om det høres svulstig ut hva som skjedde i de tenåringstider det var mye indre forandring hormoner? jeg ble vanskelig, verden ble vanskelig det var vel som du støtte mot den for ofte så du søkte frihet jeg har ikke tatt vare på noe av skriveriene hva er det tidligste jeg har? da er jeg allerede på åtti-tallet, 83-84? seksten år nå begynner jeg også å huske detaljer som om de ikke var så lenge siden så det er en kontinuitet fra den tiden jeg hadde en skrivemaskin fikk bruke stensilmaskina på stajonen av far min mail art og kassettutveksling begynte da jeg hadde kjøpt en synthesizer høsten 82 det var ola g som hadde nevnt en maskin som kunne lage alle mulige lyder i musikktimen akkurat foranledningen husker jeg ikke et stereoanlegg hadde jeg kjøpt i byen i 81 og noen få plater, joy division, new order, holger czukay, section 25 jeg leste nye takter og puls plateanmeldelser av handorff men ikke så mye tekst altså musikk, mail art selv det jeg skriver nå er knapt nok litterært men skriving jeg ga opp kanskje, motstanden mot så fra det tidspunktet så skrev jeg mer så når jeg ser tilbake så er det ikke mye før det men jeg har kastet mye papirer, foto jeg digitaliserte meg og kastet ting ga ting bort, mail arten, kassetter, sendte dem nesten tilfeldig ut så hadde jeg bare noen cder tilbake en liten datamaskin enkelt nå har jeg ikke noe annet her sitter jeg og skriver noen bytes inn det tar ingen plass jeg eier et par skuffer med lagringsmedia, cder, harddisker men det er jo ikke mye har alltid hatt en aversjon mot ting bare et drass liksom dette med frihet da så det jeg har lagret har en kontinuitet fra den tiden er det på tide å forandre seg? jeg prøver å samle disse tingene nå for å ta et oppgjør med det kanskje bli ferdig med det hvis det er det som er idéen fortsatt å løsrive seg fra teksten opensea crap doodlechamber/germinal wannatry tickets shoe show [a series of calculation images] kitaoka-variant cards illusions? clueless collectibles (guy from wannatry) palindrome cards drawings? noemata/elements simple (from https://noemata.net/save-gallery/gallery/sss-fff-dd.jpg) ArtEmoji (round faces of art elements, seee abouve) mutatedBlocks break it all you must first bilder av triste fjes er trist det er bare trist ikke påtatt tristhet men inngrodd tristhet det ser unødvendig og meningsløst ut ja hva var livet igjen? stakkars sier vi angrip den svakeste skallede folk med kjever og skjegg da er det bare å stå på folk holder på tvilen, da er ting mulige tror du så er ikke ting lenger mulige bedre å tvile, da vet du ikke folk verner om sine tvivler som om de var sannhet bedre å tvile så er det fortsatt mulig og bare ikke virkelig jadda sånn er det utgjort akkurat nå som vel vi får se utgjort er det likevel og alltid for seint det som var for tidlig ble plutselig for seint jaha men det visste du vel jo men jeg tvilte tvilen kom meg til gode til harm har du tre barn? hvorfor har du tre barn? tre av fire? fire hva sa du? the journal of universal rejection but, you're somehow accepted if you're rejected, or the rejection is accepted dagene går uten hår akkurat hvor er jeg nå? lytt etter ta et skritt tilbake og to til siden dødt liv uten deg sang han en mellomting mellom ingenting fra støv til støv koppen kan presses ut til flate mens håndtaket forblir et hull kroppen mener jeg et hull forandrer alt hva gjør det egentlig for topologien? det er klumper og hull hva med en hul klump? det er vel noe eget med den og så tar du bort klumpen rundt da står du igjen bare med det hule og ei styringskåt kjerring på telefonen går det ikke fins det alltid unnskyldninger la oss legge et press på likevel mye styr og løgn å holde orden på unnskyldninger som ikke henger sammen et hull i koppen sier du? det du drikker fra eller det du holder i? ser ut som det bare er smultringer i den verdenen har du først fått hull blir du ikke kvitt det hullene i forklaringen er konstante det former seg klumper rundt dem litt etter situasjonen som skal fordunkles jeg sitter her og hører på trafikkstøy det er da noe det må bety det er trafikk av folk ute per idag er det folk i alle kjøretøy det var da svært så mange som farter på kan du bli venner med bråket? om du ser hver enkelt, han som fiser avgårde der? og bygningene som står så ranke som om ingenting autoritære vil jeg si dekorerte huler et hull i veggen for lys galakser og planeter, hvorfor er det slik? masse tiltrekker masse, klumper seg til sakte men sikkert at det hele ser stabilt ut er fordi vi bare ser et øyeblikk noen hundretusen år er bare et øyeblikk ja da letter tungsinnet litt å se viddet da er vi ved begrensning og ubegrensning folk som opplever seg ubegrenset andre som begrenset og tungsinnet som følger med på begge sider hun skriver i gaten bare for å bli hørt i bråket og maktforhold la oss si den eldste utviklet ubegrensning ble bortskjemt og ekspansiv, ekstrovert går mot psykose den neste som kommer utvikler begrensning under denne blir beskjeden og sammentrukket, introvert går mot nevrose må du leve med disse tingene når de engang har satt seg fast? på do er du deg selv sa videokunstneren den ekspansive styrer forholdet den sammentrukne foretrekker å være alene å stirre i veggen gjerne å strekke seg ut igjen, da trenger du bare en flate hva med hullet, om du strekker for langt? et hull i magen, som trollet som drakk for mye sterk saft hullet var der fra før innvendes det hullet vil fortsette å være der utvendes det detaljene er vanskelige hvordan forholde seg naturlig til andre et håndtak og et hult rom kan det være maset, fluene som surrer rundt språket? gi bare folk tid til å strekke seg ut mot andre mens språket heller blir brukt til å begrense andre dirigere og styre frihet altså om det ikke er en naturlig frihet i omgangsformen så får du prøve å lage den selv men det er ikke så lett sa han fordi mas og fluer, du må vifte vekk fluer hele tiden og da distraheres du og blir et lett bytte for makt min makt er min frihet ja? min frihet er min makt den kan brukes bruk den et hull er et håndtak det er synd ingen andre leser det jeg skriver det er synd jeg ikke leser det selv jeg bare skriver farer forbi som en putrende moped parabolsk intensiteten kvadrat haha må det være sånn at jeg ser i bøyde perspektiv at jeg hører i doppler det som er langt unna er altfor langt unna det som er nært er altfor nært fæle greier vi ble lagd til å fokusere på forsvar om det kommer for nært at det virker langt unna gjør at vi ikke bryr oss hyperbel diabolsk midt i smørøyet rett utenfor truer entropien og likegyldigheten masse tiltrekker visst masse like mye men som gjør at en mindre masse trekkes til den store kraft og motkraft er like store akkurat det er ikke lett å forstå når jeg sparket ned i jorda så sparket jorda tilbake like mye men virkningen på det lille legemet er større en kollisjon mellom en personbil og en trailer nei det hele er rart og forunderlig sa mannen han hadde gjort på seg i søvne tiggeren rekker ut handa til forbipasserende som ikke engang slutter å tygge tyggegummi ja hva var vel tyggegummien å sutte, å pludre jeg står foran speilet og tygger tyggegummi for å se hvordan det ser ut der ble det visst mye speilhindringer speilhildringer separasjonsangstens følgesvenn hva bygger den på? å ikke ville være uavhengig akseptere egen integritet, egenhet? det var problemer jeg levde i taos verden i mors verden som knapt var en verden men mer et speil så ser du ut på stjernene og sier at du ikke vet at alt er en boble du blåser en tyggegummiboble en tiggegummiboble hvor er puppen mon tro? har du noe så gi det bort det er ikke lett å forstå støyen akseptere den døden men sånn er det for hvis vi forsto den var vi frie og hvem vil vel være fri? bedre med rammer og og en hage med gjerde på andre siden venter slektninger til og med i døden er du ikke fri men må i familieselskaper og se på solnedganger nei det er ikke lett å forstå støyen her blir du presentert for frihet så velger du bråket fra biler ståket fra jesu lidelser opphengt på tavla hva har nå det med saken å gjøre? det er du som henger der det er ingen som henger der Fghfvfryjhvds SF hints granny hide Fjuk McGrath h nd thu hitch hitch jggu kg to froggy Nikki Iggy fridge Sri trying Epe her like an idiot Idiot so what. can we indeed this m whatever whether said do head an ides about a shore out would be saddled a pod surging that w unbend can e UNICEF it suit sure with the dodge of time and Rustin week progress onto the future dog and Wii me mire laid siren to Este that we see are stuff to a site near you weekly notes for You the yOu in You startups and store jeg tok mot til meg og sa hei til han fyren i rullestol han har en hund i bånd med seg en liten fjert som liksom drar rullestolen rundt hei hvorfor smiler du bestandig din jævel, vet du ikke at du sitter i rullestol? han fortsatte å smile livet ditt er verre enn mitt, hvorfor smiler du, gjentok jeg jeg tok meg i det men for seint, jeg hadde drukket for mye jeg har ingenting å klage over svarte han alt er greit, jeg trenger ikke stresse, jeg får hjelp, livet smiler til meg men for seint, innvendte jeg, du forsto det for seint ja det kan så være, vi lærer så lenge vi lever fikk han seg til å si hadde vi bare forstått det før, at livet er sånn og sånn så kunne vi smilt fra dag én, sa jeg jaha, men det skjer ikke, svarte fyren i rullestol og det skjer ikke fordi vi ikke har forstått, sa jeg og hva er det vi ikke har forstått, fortsatte jeg vi har rett og slett ikke forstått at vi skal dø, at vi dør, konkluderte jeg det der er bare noe som henger på do-døra eller på soveromsveggen hos folk, repliserte fyren jeg vet ikke om det er mer enn en klisjé, kanskje to, fortsatte han døden kan stresse deg like mye som livet selv, antaglig mer, skynd deg å leve liksom, bare mas, sa han javel, så hva er det du har forstått som smiler sånn, spurte jeg han jeg er ikke sikker på om det handler om å forstå i det hele tatt, svarte han fra rullestolen du har før-forståelse og etter-forståelse, det er trasig å forstå for mye men du trenger å forstå for å ikke forstå, innvendte jeg tøft du trenger i det minste komme deg ut av en forståelse, sa han seg enig i det er flere veier ut av uføret rullestol er en av dem, sa han og kalte på bikkja som sto og snuste på en damelegg skal jeg prøve å snakke Jeg må dra nå men vet ikke vi god dag til i morgen Hei virker ikke sånn Jeg må snakke i mørket snakker vi så ser du ut forelesning bakfra med spiller ingen rolle bare sånn mikrofon Hvor er mikrofonen der skal være spill Tiesto i flere dager blir det med den fine spill trompet og jeg sa til han at ikke du spille mer enn jeg kunne kunne liksom jeg satt på en til reise med lekker dd3 sette graffiti jeg hadde vært på skolen som ingen visste om det var jeg som jeg ikke fortelle deg og dum men Forskjellen er over og gikk
The list of books you might like
