Seier i Europa PDF
Preview Seier i Europa
f OMSLAGET: Jublende sovjetiske soldater flokker 9 seg om to av de Stridsvognene som hjalp dem I under erobringen av Berlin, og kaster luene i 'været under feiringen av seieren den 2. mai 1945. I bakgrunnen monumentet over den tyske seieren | i den fransk-tyske krigen i 1873. Minnesmerket var blitt gjort større og innviet på ny av Adolf Hitler i 1938. 4 I SEIER I EUROPA ANNEN VERDENSKRIG WGERALD SIMONS OG TIMELIFEs REDAKTØRER OVERSATT AV ISAK ROGDE 1 L l*4d V. • GYLDENDAL NORSK FORLAG NB Rana Depotbib Forfatteren: Gerald Simons har drevet om fattende studier i Den annen verdenskrigs historie og har skrevet en rekke bøker om emnet i serien «Annen verdenskrig». Han har også utgitt Barbarian Europe i Time-Life's serie Great Ages of Man. Konsulenter: OBERST JOHN R. ELTINC, USA er militærhistoriker og forfatter av The Battle of Bunker's Hill, A Military History og Atlas of the Napoleonic Wars. Han har redigert Military Uniforms in North America: The Revolutionary Era og har vært medredaktør for The West Point Atlas of American Wars. EARL F. ZIEMKE, professor i historie ved University of Georgia, spesialist på tysk historie og Den annen verdenskrig. Deltok som marinesoldat i Stillehavskrigen. Etter krigen tok han doktorgraden ved University of Wisconsin og arbeidet som krigshistoriker i Washington, D.C. Han har skrevet bindet Den russiske bjørn i serien Annen verdenskrig, og har videre utgitt Stalingrad to Berlin: The German Defeat in the East, The German Northern Theater of Operations og Battle for Berlin. Authorized Norwegian edition © 1981 Time-Life International (Nederland) B.V. Original English language edition published in the United States by © 1982 Time-Life Books Inc. All rights reserved. No part of this book may be reproduced in any form or by any electronic or mechanical means, including information storage and retrieval systems, without prior written permission from the publisher, except that brief passages may be quoted for reviews. Printed in Spain by Artes Graficas, Toledo Sats: Alfabeta a.s, Halden 1982 ISBN 82-05-13257-7 ISBN 82-05-13248-8 (kpl.) D. L. TO: 1016-1982 KAPITLENE 1 «Vi kapitulerer ikke» 18 2 Den siste offensiv 62 3 Fremstøt på flankene 92 4 Rikets krampetrekninger 126 5 Slutten 168 BILLEDREPORTASJENE Hardhendte redningsmenn 6 Festningen Berlin 36 Russerne kommer 48 Den siste offensiv 62 Møte ved Elben 82 Fremstøt på flankene 92 Dødskamp i hovedstaden 110 Rikets krampetrekninger 126 En hær bryter sammen 144 Berlins fall 156 Slutten 168 Freden feires 190 Litteratur 202 Andre bidrag 203 Illustrasjoner 204 Register 205 INNHOLD Sovjetiske soldater på vei mot Wien tramper på et nazi-llagg i april 1945. Russerne gjorde ikke forskjell på tyskere og østerrikere, og behandlet begge like dårlig. 7 EN POLITISK ARMÉS TRIUMFFERD Under fremrykningen mot Tyskland gjennom det nazi-domi- nerte Øst-Europa var Stalins arméer like oppsatt på å skaffe seg politisk innflytelse som militære seire. Veiskilter og oppslags tavler med tyske slagord ble raskt erstattet med russiske. Og sovjetiske partifunksjonærer ga soldatene informasjon om hvert enkelt land - fra det tradisjonelt prosovjetiske Bulgaria til det antirussiske Polen - og ba dem opptre som vennligsin nede befriere og beskyttere. De sovjetiske troppene ble varmt mottatt mange steder på veien mot Berlin. Det forekom mange scener med russiske soldater som ble overrakt frukt av lokale barn, som på sin side fikk lommekniver av russerne. Da russerne nærmet seg én bulgarsk by, tok sivilbefolkningen på seg søndagsklærne, og brannvesenet spylte bygatene for å fjerne støv og skitt. I en annen by stilte sivilbefolkningen seg opp langs veien og viftet med røde flagg og lot de russiske soldatene passere under en portal i hovedgata prydet med velkomsthilsener. Slike scener var i hvert fall delvis satt i scene av sovjetiske En soldat fra den røde armé i nordre del av Tsjekkoslovakia maler et nytt vei propagandister, og de vennlige velkomstsmilene var ofte noe skilt på russisk og legger siste hånd på pila som peker mot Berlin. tvungne. Den røde armés triumftog gjennom de vaklende tyske linjene skapte sterke understrømmer av frykt hos den østeuropeiske lokalbefolkningen. Ikke-kommunister i Polen, Romania, Bulgaria og Ungarn fryktet at russerne kom mer som erobrere enn som befriere. Man var redd for hva russernes tilstedevær ville bety for religiøs tro, privat eiendomsrett og de østeuropeiske landenes politiske fremtid. Til og med Jugoslavias partisanleder Josip Broz, blant sine kommunistiske tilhengere bedre kjent som marskalk Tito, hadde sine betenkeligheter med hensyn til russernes hensikter. Han insisterte - med hell - på at den røde armé skulle forlate Jugoslavia så snart tyskerne der var nedkjempet. Men i de fleste østeuropeiske landene var den sovjetiske innflytelsen merkbar både umiddelbart og på lang sikt. I Polen hjalp russerne til med å opprette en prosovjetisk regjering. I Ungarn ble nasjonens fremtidige kurs antydet av en kabaret i Budapest som het noe sånt som «Hold til venstre». En ungarsk sivilperson mente imidlertid at det var naivt å tro at det bare dreide seg om en liten kursendring mot venstre. «Jeg visste,» skrev han, «at russerne var kommet for å bli.» 8 En avisgutt i Lublin i Polen selger en kommunistisk avis som melder om tyske nederlag. Kunden er en munter sovjetisk soldat. 9 10
The list of books you might like
