Table Of Content

Anlegg av drikkevanns- og avløpsledninger Rør og rørlegging Utarbeidet av Øyvind Simonsen i firmaet Taugbøl & Øverland A/S 8 Nasjonalbiblioteket Depotbibliotaket Teknologisk Institutt Avdeling for bygg og anlegg © Teknologisk Institutt 1990 2. opplag 1991 Illustratører: Tor Berglie Torolf Celius (Taugbøl & Øverland A/S) Tegninger er tillatt gjengitt fra boken «Rør og kumsystemer av betong» utgitt av Norges Betongindustriforbund og «Veiledning ved bygging av ledningsanlegg for avløpsvann,» TA738, utgitt av Statens forurensnings tilsyn. NS-tabeller en angitt med tillatelse fra Norges Standardiseringsforbund. Bearbeiding og sats: Avdeling for Opplæringsmedia, Teknologisk Institutt Trykkeri: Falch Hurtigtrykk ISBN: 82-567-0631-7 LMP 90/012 Innhold Forord 7 Innledning 9 1 Vannforsynings- og avløpssystemet 11 1.1 Vannforsyning 11 1.2 Avløp 13 1.3 Rørmateriell 14 2 Forberedende arbeider 17 2.1 Formelle forhold 17 2.2 Planlegging av anleggsdriften 18 3 Grøfter 21 3.1 Graving og sprengning 21 3.2 Grøftcbunn 24 3.3 Oppbygging av ledningssonen 27 3.4 Gjenfylling over ledningsonen 32 3.5 Uønsket drenering 34 3.6 Komprimering 36 3.7 Forankring av trykkrør 41 4 Materialer 43 4.1 Betong 43 4.2 Plast 48 4.3 Støpejern 55 5 Legging av rør 59 5.1 Generelt 59 5.2 Håndtering og lagring 60 5.3 Legging av betongrør 65 5.4 Legging av plastrør 67 5.5 Legging av støpejemsrør 70 6 Armatur og rørdeler 6.1 Ventiler 73 6.2 Rørdeler 77 6.3 Arrangement i kummer 79 7 Stikkledninger 81 8 Toleranser 87 9 Kontroll 89 10 Norsk Standard 91 Karttegn og symboler 93 Stikkord 97 Forord Dette heftet inngår i serien «Anlegg av drikkevanns- og avløpsledningen», beregnet på opplæring i ADK. ADK står for Anlegg, Drift og Kontroll av ledningsnett, og er hjemlet i forskrifter utstedt av Statens Forurensningstilsyn. Forskriftene er iverksatt fra 01.02.90, og gjelder de som er stedlige ledere for arbeidet med bygging av ledningsanlegg. Opplæring skjer på ADK-sentra godkjent av SFT, og i videregående skole på linjen for bygg og anlegg, rørleggere og maskinførere. Fagplan for ADK-kursene er utarbeidet på oppdrag fra SFT og er godkjent av SFT. «Rør og rørlegging» gir en grunnleggende innføring i vann- og avløpssystemet, oppbyggingen av grøfter, ulike rørmaterialcr og legging av disse. Boken forsøker å dekke de krav som er nedfelt i Norsk Standard, SFTs vciledninger , NKS-normen og andre kvalitetskrav. Boken er en nyskriving av STI-heftct «Grøfter og rør», som ble utgitt i 1983. Innholdet er utarbeidet delvis etter innspill fra «Fagplangruppen for ADK», Norges Bctongindustriforbund (NBIF) og Plastindustriforeningen (PIF). Prosjektleder for utarbeidelsen av boken har vært Per Kihl, Teknologisk Institutt. Heftet er utarbeidet av Øyvind Simonsen i konsulentfirmaet Taugbøl & Øverland A/S, på oppdrag for Teknologisk Institutt. Oslo, desember 1990. Denne utgaven er revidert på noen få punkter, men er i faglig innhold lik første utgave. Oslo, august 1991 7 8 Innledning Ledningsnettet er på mange måter det svakeste leddet i avløpssystemet. Renseanleggene er blitt stadig mer effektive og har høyere renseeffekt nå enn før. En tilsvarende forbedring har ikke skjedd når det gjelder avløpsledningenes evne til å transportere avløpsvannet fram til rense - anleggene. Fordi ledningsnettet ikke fungerer godt nok, blir store forurensningsmengder sluppet ut i vassdragene. Dette kalles utlekking fra ledningsnettet. På samme måte kan utette ledninger føre til at fremmedvann lekker inn i ledningsnettet (innlekking). Dette fører til at avlastning fra overløp til vassdrag blir hyppigere. I tillegg fører innlekking til fortynning av avløpsvannet. Dette gir dårligere renseeffekt i renseanlegget. Av samme grunn må anleggene dimensjoneres for større vannmengder enn nødvendig, noe som gir høyere kostnader. En av årsakene til at det er slik, er at det tidligere ikke ble stilt de samme kravene til ledningsnettets funksjon som i dag. Dette hang sammen med at man manglet kunnskaper om blant annet miljøbelastning, materialkvalitet og hva som var riktig utførelse av anleggene. I våre dager legges det betydelige ressurser i å rehabilitere eldre ledningsnett, slik at de tilfredsstiller dagens krav til funksjon og tetthet. Med andre ord er det av stor betydning at de ledningsanleggene vi bygger virkelig blir av topp kvalitet. De skal fungere i 100 år (eller mer) uten at vi pådrar oss ekstra vedlikeholdsarbeid eller reparasjoner på grunn av for dårlig anleggsutførelse. I denne sammenhengen er det viktig å være klar over at grøftearbeidet har minst like stor innvirkning på kvaliteten og levetiden til ledningsanlegget som selve røret. 9 10 1 Vannforsynings- og avløps systemet Vannforsynings- og avløpssystemet slik det i dag er utbygget de fleste steder, består av flere enheter med ulike funksjoner. Ledningsnettet, som vi skal se nærmere på i dette heftet, står for transportfunksjonen i systemet. Ledningsnettet omfatter: - Overføringsledninger, som overfører vann over større strekninger uten direkte kontakt med de enkelte abonnentene. - Hovedledninger, som danner ledningsnettet innen et større eller mindre område eller tettsted. For vannforsyningen kalles dette også fordelingsnettet. - Stikkledninger, som er utvendige forbindelsesledninger mellom hoved ledning og bebyggelse. Det kan være enkle stikkledninger inn til enkelthus, eller felles stikkledninger til en husgruppe. 1.1 Vannforsyning - Vannkilde. Dette kan være en innsjø eller elv (overflatevannkilder), eller grunnvann fra vannførende lag i grunnen (grunnvannskilde). - Vannbehandlingsanlegg. Vannet kan sjelden føres direkte fra kilde til forbruker uten noen form for behandling. Behandlingen kan være nødvendig av hygieniske grunner. Den kan også være nødvendig for å justere pH-verdien eller fjerne organiske og kjemiske stoffer som er oppløst i vannet. - Pumpestasjoner. Disse er som regel nødvendig for å skape tilstrekkelig trykk fram til forbruker. Større vannforsyningsanlegg opererer ofte med flere forskjellige trykksoner. - Høydebasseng. Dette kan være bygget som et stort basseng på eller under bakken, eller som vanntåm. Høydebassenget har flere funksjoner: 1) sørge for jevnt trykk uavhengig av forbruket 11 2) jevne ut variasjoner i forbruket ved at det tappes ned om dagen og fylles opp om natten 3) være driftsreserve for ekstra forbruk som for eksempel brann slukking, eller ved ledningsbrudd og annen stans i forsyningen. Hvor stort volum bassenget må innholde er avhengig av vannforbruket i området det skal betjene. Volumet kan variere fra noen hundre m3 og opp til flere tusen m3. Høydebassenget har fritt vannspeil og må ligge så høyt at det gir trykk til hele forsyningsområdet. Høydebassenget gir en sikker og jevn vannforsyning. Bassenget fungerer også som en buffer, slik at overføringsledningene ikke må dimensjoneres for maksimalt timeforbruk slik som tilfellet er for fordelingsnettet. - Hygieniske forhold. For vannforsyningsanlegg gjelder spesielle krav som sikrer en hygienisk betryggende vannkvalitet. Rundt i landet finnes det, i tillegg til de offentlige vannverkene, en rekke private vannverk av varierende størrelse. For vannverk som forsyner opp til 1000 personer, er det de lokale helsemyndighetene (Helserådet i kommunen) som godkjenner vannverket. For større vannverk er det Statens Institutt for Folkehelse (SIFF) som er ansvarlig myndighet. Vannverket skal foreta løpende kontroll av vannkvaliteten, og rapporterer til Helserådet. Grunnen til at vannforsyningen hører inn under helsemyndighetenes ansvarsområde, er at drikkevann betraktes som et næringsmiddel. Det er viktig at denne tankegangen er til stede i forbindelse med bygging av anlegg som inngår i vannforsyningssystemet. Under anleggsperioden må vi passe nøye på at vannledningene holdes lukket, slik at fremmedlegemer eller vann fra grøfta ikke kommer inn i ledningen og forurenser drikkevannet. Før vannledninger tas i bruk skal det gjennomføres en grundig spyling og desinfeksjon av ledningene, slik at vi er sikre på at de er fri for bakterier. Selv om ledningsanleggene utføres omhyggelig, må vi regne med at det med tiden kan oppstå lekkasjer både på vannledninger og avløpsledningen Gjeldende tetthetskrav (NS3420) gir mulighet for at ledninger med mindre utettheter blir godkjent. Derfor kan det skje at ledningssonen blir forurenset med spillvann, som igjen kan trenge inn i vannledningen under spesielt ugunstige tilfeller. Slik forurensning kan forårsakes av en kombinasjon av at grunnvannstanden i grøfta er høy, og at vannledningen er trykkløs på grunn av reparasjon, avstengning, ledningsbrudd eller trykkstøt. Vannledninger som ligger på samme nivå som avløpsledninger er lite gunstig i denne sammenhengen. I andre land, som for eksempel USA, blir man frarådet å legge vannledninger i samme grøft som spillvannslcdninger, på grunn av antatt hygienisk risiko. I Danmark anbefales en avstand på minst 1,0 meter mellom vannledning og spillvannsledning. 12