Robuste og aktive eldre PDF
Preview Robuste og aktive eldre
magasinfraUniversitetetiBergen 1 / 2008 15.årgang TEMA DEELDRESLIV Robuste og aktive eldre Dengodedød –godforhvem? Traumenefra barndommen Etjoystickihjertet Klimagåteritropene TEMA DEELDRESLIV 4 Robusteogaktiveeldre 4 6 Bærermedseg1944 8 Mislykkaomsorgsreformer 11 Eldreharbedrerelasjoner 13 Europaeldesogdør 17 Dengodedød–godforhvem? 19 Densnikandekraftløysa 21 Ensangmotangsten 23 Tropenesklimagåter 25 Vivilhagen-informasjon 23 26 Etjoystickihjertet 28 TILBAKEBLIKKGründerihavforskningensgullalder 30 KRONIKKKjønnshistorienviserglobalesammenhenger 33 33 I MOSENKunstenåforståsegpå Abonner gratis på HUBRO. Sendnavnogpostadressetil:[email protected]ellerring55586900 Mange,gamleogulike Eldre folk vil i stadig større grad prege samfunnet i framtida, fordi det behov bør fangast opp av helsevesenet i større grad, meiner stipendiat i blir fleire og fleire av dei. EUs befolkingspyramide liknar stadig meir sosialpsykologi Mette Aanes. Ho får støtte frå Hans Inge Sævareid som på ein sopp, der tyngdepunktet ligg i den eldste aldersgruppa. Dette har studert heimebuande eldre over 75 år. utløyser ei rad nye utfordringar for samfunnet. Kven skal ta seg av dei I dette nummeret av Hubro diskuterer vi også aktiv dødshjelp, gamle, og korleis? Kven skal betale? Velferdsgoder og pensjonar på eldres evne til å ta til seg ny læring, musikkterapi for eldre, og korleis dagens nivå rekk ikkje til alle komande generasjonar, så europearane bør fysisk trening eller mangel på det er med på å prege alderdommen. både få fleire born og arbeida lenger for å sikra seg mot kollaps i velferda I «Tilbakeblikk» kan du lese den spesielle forteljinga om gründaren for eldre, åtvarar økonomane. Ivar Anderaa som utvikla instrumentet som kunne registrere Norsk eldreomsorg er blant den beste i Europa, likevel er den ikkje havstraumar over lange tidsrom. Dette vart til ein av historias største god nok, meiner mange. Vi treng ei ny reform frå grasrota, meiner næringslivssuksessar i Bergen. sosiologiprofessor Kari Wærness. Særleg dei eldres mentale behov treng Vi skriv også om korleis heilt ny teknologi banar veg for kortare å bli betre ivaretatt, hevder fleire forskarar. Over ti prosent av eldre ventetid og enklare behandling for hjartepasientar, og professor Gunnar mellom 71 og 74 år har ei sterk kjensle av einsemd, sjølv om dei har Danbolt fortel oss kva som eigentleg er kunst. mykje kontakt med andre. Samspelet mellom mentale, fysiske og sosiale HUBRO Nr 1/2008 Magasin fra Universitetet i Bergen. Kommer ut med 4 utgaver pr. år / REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Torny E. Aarbakke / Redaktør: Elin F. Styve, elin. [email protected] / Temaansvarlig: Hilde K. Kvalvaag, [email protected] / Journalister i dette nr: Kim E. Andreassen / Kjerstin Gjengedal / Jill Johannessen / Eivind Senneset / Grafisk form: Lars O. Haaheim / Christian Bakke, Formidlingsavdelingen, UiB / REDAKSJONSRÅD Post.doc. Mette Andersson / professor Tore Furevik / professor Ole Didrik Lærum / forsker Tone Hellesund / ADRESSE Nygårdsgt 5, 5015 Bergen, tlf: 55 58 69 00 / Besøksadresse: Nygårdsgt 5 / E-post: [email protected] / Abonnementet er gratis / OPPLAG 9 000 / Trykk: Bodoni / Framsidefoto: iStockphoto / Universitetet i Bergen har om lag 14 500 studenter og 3 200 ansatte / Rektor: Sigmund Grønmo / Universitetsdirektør: Kari Tove Elvbakken / ISSN 1503-9919 / For annonser, kontakt redaksjonen UiB er medlem av World University Network (www.wun.ac.uk), og Coimbra-gruppen (www.coimbra-group.eu), en samling av tradisjonsrike europeiske universiteter. Hubro (lat.: Bubo bubo), den største av uglene våre. Den er en typisk vestlandsfugl, og en truet dyreart. Hubroen er klarsynt og klok, og er kjennetegnet i Universitetet i Bergen sin logo. TEMA DEELDRESLIV (Ill.foto) Gammalogglad Eldrebølgja er på veg mot del eldre er rett nok einsame, men åtti prosent aktivitet minst 30 minutt kvar dag, og eldre rapporterer at dei har ein fortruleg å snakke kvinner er dei aller minst aktive. land, som ein veritabel eldre- med, og langt dei fleste er svært nøgde med geriatri er lågstatus tsunami. Svært mange tykkjer livet. Trass i at dei fleste klarer seg sjølv, vil ein at dei har ein god alderdom. «Active Aging» del trenge hjelp. Og det er eit spørsmål om Særleg dei siste ti åra har det vore ei endring i ressursar. I Noreg skjer om lag 40 prosent av måten å tenke på og omtale eldre, og omgrepet alle dødsfall i sjukeheimar. Dette er ein høgare TEKST: HildE K. KvAlvAAg «Active Aging» har fått feste. Det handlar om å andel enn i noko anna land i Europa. Det fins FOTO: iStOcK legge til rette for at seniorar kan vere engasjert om lag 39 000 sjukeheimsplassar i Noreg og i økonomiske og sosialt produktive aktivitetar. 13 400 plassar i sjukehus. I norske sjukehus Premisset er at styresmaktene utøver ein er det eitt legeårsverk for kvar anna seng, i politikk som bidreg til full sosial og økonomisk sjukeheimar eitt per 167 senger. Geriatri skårar Talet på 65-åringer vil bli fordobla i Europa integrasjon av eldre menneske i samfunnet. lågast av alle spesialitetar i helsevesenet, og få dei neste 50 åra, talet på 80 åringar aukar med Stipendiat i sjukepleievitskap Hans Inge unge ønskjer å arbeide med eldre eller å forske meir enn hundre prosent, og talet på 90 åringar Sævareid, som forskar på heimebuande eldre på vilkår i sjukeheimar. vil bli tidobla. I tillegg går fødselstala drastisk over 75 år, fortel at det store fleirtalet av eldre Med ei veksande befolkning av eldre er ned. Men korleis er det å bli gammal? Er dårleg har det veldig bra. Eldreomsorga bør likevel også aktiv dødshjelp eit spørsmål mange land helse og blanke dagar i kalenderen det einaste bli flinkare til å sjå dei mentale behova hjå diskuterer, mellom anna Frankrike og England. vi har i vente? dei eldre. For det å føle at ein er til nytte er Avdelingsoverlege og stipendiat Bettina Alderdommen er like kompleks som avgjerande for eldres psykiske helse. Og skal Sandgathe Husebø, og lege og professor i andre fasar i livet, og eldre er ei særs samansett det bli ein bra alderdom må ein trene både medisinsk etikk Ole Frithjof Norheim, meiner gruppe. Forsking gjort av stipendiat i hjernen og kroppen. Eldre skal ikkje ta det begge at aktiv dødshjelp, eutanasi, er heilt sosialpsykologi Mette Aanes ved Universitetet med ro, seier Jorunn Lægdheim Helbostad, uaktuelt i Noreg. I Nederland døyr om lag i Bergen viser at menneske i 70-åra har mindre som er fysioterapeut og forskar på funksjonstap 4000 menneske i året på denne måten, men dei sosialt stress enn folk i 40-åra. Dei verkar å ha hos eldre. Berre 6 prosent av eldre oppfyller fleste legar i Nederland er imot aktiv dødshjelp. eit meir harmonisk tilhøve til sine næraste, og dei offisielle oppmodingane om å vere i fysisk I dag er også dei fleste politikarane imot. dei fleste eldre er nøgd med antal vener. Ein HUBRO 1/2008 • TEMA DEELDRESLIV Robusteogaktiveeldre Mange mennesker er aktive frem til livets slutt. At eldre skal være ute av stand til endring og utvikling, har altfor lenge stått uimotsagt, hevder professor inger Hilde Nordhus. TEKST: HildE K. KvAlvAAg FOTO: iStOcK Som ung ser man gjerne på alderdommen som et venterom før døden, med sykdom, ensomhet og forfall. Men realitetene for eldre mennesker er ganske annerledes, med mye glede, og noe sorg. Noen forelsker seg på nytt, andre reiser mer enn de gjorde tidligere. Ofte har eldre en nærhet til sine barnebarn som de kanskje ikke har klart å opprettholde til egne barn. Noen blir uvenner med sine nærmeste, og andre er ensomme og kjenner at livet først og fremst er vanskelig. Men flere og flere kan leve godt som eldre, og det er også muligheter for mennesker som har levd lenge å ta tak i livet på nytt, skape endring. Og mange eldre har bedre helse enn før, og lever bedre med kroniske sykdommer enn tidligere generasjoner. Den som forteller dette er Inger Hilde Nordhus, professor i klinisk psykologi ved UiB. Blir seinere «gamle» Først av alt. Hva vil det si å være gammel? – Vi kan ta meg som eksempel. Tidligere ville jeg ha vært definert som en eldre person. Nå tror jeg nok jeg går under begrepet middelaldrende, og det har jeg tenkt å være en god stund til. Inger Hilde Nordhus er kledd i svart, har høye boots og kortklippet blondt hår. Ubestemmelig alder. Telefonen ringer, det banker på døren, studentene har nettopp fått sensur, og i morgen skal hun til Oslo for å delta i et utvalg. Det er travelt. Men her er Nordhus en av mange. På 2000-tallet er det vanlig å leve et travelt, interessant og ofte tilfreds liv, selv om man ikke lenger regnes for å være ung. Mangefortsetteråstrekkesegmotnyemålselvomdeblireldre. • HUBRO 1/2008 – Vet du hvem som bruker mest penger på også større fortrolighet med å oppsøke hjelp FAKTA sminke? Jo det er kvinner over 60. gjennom psykologisk behandling. Man vil – Noen ville kanskje si at det er fordi de imidlertid også trenge flere studier som gir økt trenger det mest, sier Nordhus og smiler. kunnskap om god psykisk helse i alderdommen, – Men det er også interessant at de vil pynte det som i gerontologisk litteratur gjerne kalles Behandlereldre seg, at det er et mål å fremdeles være attraktiv. robust aldring. Dette innebærer studier som Samfunnet har endret seg mye, og dagens Desistetiåreneharforsker- vektlegger normale aldringsprosesser i et femtiåringer blir neppe som dagens åttiåringer kollegervedAvdelingfor utviklingspsykologisk perspektiv. om tretti år. I følge Nordhus knytter ikke dette kliniskpsykologiogAvdeling Kreative eldre forsamfunnspsykologi,under seg til aldring som sådan, men til rammene ledelseavIngerHildeNordhus Men innebærer normal aldring også som skaper grunnlag for valg eller fravær (bildet),gjennomførtulike intellektuell svekkelse? av valg. Innenfor samfunnsvitenskapen har behandlingsprosjekterrettetmot – Stort spenn i alle funksjoner og væremåter en gjerne snakket om alderdommen i lys av eldre.Prosjekteneinnebærer behandlingavsøvnvansker, er det som typisk preger alderdommen. For forventede overganger. Disse gir sosial mening angstogdepresjonhospasienter få år siden ble aldersforandringer i hovedsak til aldringsprosessen, og markerer punkter der medsomatiskelidelser(KOLS) beskrevet som negative. Man var mest opptatt vi går inn i nye roller, relatert til alder, som ogmedkroniskesmerter. av hvordan evner og egenskaper ble redusert og for eksempel «eldre enke/enkemann» eller Prosjekteneharværtgjorti «gammel og syk». Men føler vi oss fortrolige samarbeidmedforskereved utviklingsmuligheter ble svekket hos personer HaukelandUniversitetssykehus. over 60 år. med å bli plassert under slike merkelapper? Behandlingsprogrammeneer Men bildet er ikke entydig, fortsetter spør Nordhus. kortvarige(6–8uker)ogderved hun. Eldre mennesker vil nok registrere Hun forteller om en enke i begynnelsen ogsåmedenmuliglavereterskel forandringer i kroppslig styrke, fart og av 80-årene som hadde fått en ny kjæreste, foråtaimottilbudet. smidighet. Men det er store individuelle men som gruet seg for å vise seg sammen forskjeller, samtidig som livsstil er en kritisk med ham. «Høy alder er et sosialt hinder faktor. Nyere hjerneforskning har demonstrert for kjærligheten», hevdet denne kvinnen. at vi kan tilegne oss nye ferdigheter langt Fra om lag år 1900 og fram til i dag har inn i alderdommen. En del funksjoner blir gjennomsnittlig livslengde økt med rundt tretti gjerne dårligere med alderen, man trenger år. ofte lengre tid for å løse en rekke oppgaver og – Man kan spørre om samfunnet har tanker korttidsminnet taper lagringskapasitet. Men om hva disse tiårsbolkene skal fylles med. De dersom oppgaven som skal løses i mindre som i dag står framfor sine «siste tretti år» bærer grad er avhengig av hurtighet og krevende med seg en ny erfaringshistorie med dertil informasjonsbearbeiding, er slike forandringer hørende forventninger til hva alderdommen av liten betydning. Eldre kan ha fordeler skal innebære, sier Nordhus. IngerHildeNordhus fremfor yngre aldersgrupper når oppgaven gir god psykisk helse (Foto:JanKåreWilhelmsen) rom for å reflektere over flere løsninger som For å tenke nytt må vi også se på språket vi har bygger på kreativitet eller også erfaring. til å beskrive den siste fasen av livet. Nordhus Nytte av behandling påpeker at begreper som eldre og aldring, gir – Men hva med de som ikke klarer å benytte assosiasjoner til et liv som er levd. Utvikling og sin mentale kapasitet til å løse dagliglivets livsutfoldelse er derimot sjelden begreper som problemer? Og hva søker de hjelp for? brukes når eldre omtales. – For mange eldre som kommer til – Det er utrolig at oppfatningen om at psykologisk behandling er problemstillingen høy alder ikke skal kunne bety muligheter gjerne knyttet til konkrete hendelser, ofte for fortsatt utvikling og positiv endring, har samlivs- og familieproblemer. Når eldre søker fått leve så lenge. For det gamle livet er ikke terapi vil ofte behandleren i utgangspunktet bare skjørt, sier psykologiprofessoren som se for seg en ensom person. Men generelt har forsket på, og arbeidet klinisk med eldre kommer eldre med de samme problemer mennesker siden midt på 1980-tallet. Bare som yngre voksne, og gjerne uttrykt gjennom på disse om lag tjue årene har mye endret angst, depresjon og søvnvansker, som kan ha seg. Blant annet inngår gruppen over 60 år i oppstått sent i livet eller i større eller mindre større grad i psykologiske studier, og de har HUBRO 1/2008 • grad har fulgt personen fra yngre dager. Et annet moment kan være forskyvning av makt og posisjon. Gjennom livsløpet endres familiens roller, og voksne barn som før mottok omsorg fra sine foreldre, kan fort bli pleiere for aldrende foreldre. For noen kan dette være en god prosess, TEMA som kan styrke partene i forholdet. For andre kan det innebære nye konflikter eller DEELDRESLIV akselerering av gamle konflikter. Risiko for tap Å bli eldre innebærer også risiko. Eldre Bærer med seg har større risiko enn yngre voksne for svekket fysisk helse og tap av ektefelle eller annen livsledsager. Dette er forhold 19 4 4 som blant annet kan bidra til depresjon. Nær halvparten av pasienter som er innlagt i medisinske avdelinger er over 65 år, og helsepersonell etterlyser bedre kunnskap om psykiske problemer hos disse pasientene. Depresjon forekommer i følge større internasjonale epidemiologiske studier hos 12–14 prosent. Angst er hyppig rapportert, gjerne sammen med depresjon. Det knytter seg imidlertid usikkerhet til beregningen av denne type forekomsttall. Flertallet av studiene omfatter dessuten i mindre grad personer over 75 år. Ofrene for de alliertes lang tids traumereaksjoner – Vi vet derfor relativt lite om bombing av laksevåg Laksevåg-prosjektet ledes av Dagfinn Winje forekomsten av depresjon og angst hos som er førsteamanuensis ved avdeling for de eldste. Det er like fullt ikke grunnlag 4. oktober 1944 er med klinisk psykologi ved UiB, og har lang erfaring for å hevde at hjemmeboende eldre har i et forskningsprosjekt med traumeforskning. betydelig større forekomst av depresjon Den første delen av prosjektet ble som undersøker hvordan enn andre aldersgrupper. gjennomført i 2007. Da fylte deltakerne ut Mytene om eldre katastrofen påvirket deres liv. skjema om sine opplevelser og om de psykiske symptomene. I fase 2 som er i gang nå, foretar Nordhus sier at også i behandlerkretser Winje et klinisk psykologisk intervju om finnes mytene om rigide eldre som det er TEKST: HildE K. KvAlvAAg forekomst av mer komplekse reaksjonsmønstre, vanskelig å behandle. FOTO: BillEdSAMliNgEN UiB og kartlegger ofrenes mestringsstrategier – Noe vi har kunnet slå fast gjennom gjennom årene. Fase 3 vil omhandle måling av våre studier er at eldre har nytte av kroppslige reaksjoner som kan være knyttet til psykologisk behandling i like stor grad Denne høstmorgenen i 1944 døde 61 hendelsene i 1944. som yngre, både målt gjennom objektive skolebarn ved Holen skole. Barna var så vidt – Noen vegret seg for å delta på grunn av kriterier og gjennom egenrapportering. i gang med skoledagen da luftvernsirenene frykt for reaktivering av tidlige reaksjoner, noen I denne sammenheng er det er viktig å gikk klokken 09:05. Så kom bombeflyene. ville bare ikke delta og anga ingen bestemt minne om at psykologisk behandling i 140 bombefly slapp 1432 bomber, og i løpet grunn, men drøyt 60 personer har gjennomført stor grad handler om å etablere ny læring, av en kort morgenstund var den største fase 1, forteller Winje. ny forståelse av egne problemer. Med enkeltkatastrofen i Norge under 2. verdenskrig den kunnskap vi har i dag om hjernens et faktum. Målet for bombingen var tyskernes traumepsykologi ungt fag forutsetninger for endring og evne til ny ubåtbunker i Nordrevågen på Laksevåg. Totalt – Kan traumer etter opplevelser som Laksevåg- læring utover i livsløpet, har vi faktisk ble 193 mennesker drept under den allierte bombingen være like sterke mer enn 60 år etter basalforskningen med oss i etableringen av bombingen. hendelsen? slike behandlingstilbud for eldre. Store deler av Laksevåg ble fraflyttet etter – Traumepsykologi er dessverre et ungt Det banker på døren. Det er en angrepet. Mens bombeangrepet var over på fag og det er ikke mye vi vet om psykiske kollega. Mobiltelefonen ringer. Nordhus under et kvarter, har traumene for mange og fysiske langtidsvirkninger etter alvorlige lar den ringe. vedvart hele livet. Først nå forteller mange av traumatiske hendelser. Hva vi vil finne i denne – Jeg har sluttet å svare på mobil hele Laksevåg-barna historiene sine til forskere. studien er derfor like usikkert for meg som for tiden. Kanskje det har noe å gjøre med lavere reaksjonshastighet, sier hun og smiler, før hun må løpe videre til neste møte. Og det neste etter der igjen. • HUBRO 1/2008 61barndødeetteralliertbombingavHolenskolepåLaksevåg4.oktober1944.(Foto:Billedsamlingen,Universitetsbiblioteket,UniversitetetiBergen) alle andre. Vi er veldig spente når vi kjører de bombingen av Laksevåg har hatt vil vi aldri FAKTA statistiske analysene på våre data, sier Winje. med sikkerhet kunne fastslå. Vår oppgave blir Han forteller at det er det vanskelig å behandle å ta vare på det de har å fortelle i dag. Som eventuelle posttraumatiske reaksjoner som har en av deltagerne sa til meg: «Jeg gjør dette for vart siden krigen. Men hjelp får man også av soldatene våre i Afghanistan» Det kaller jeg å Laksevåg-prosjektet tilrettelegging ut fra kunnskap. ha perspektiv på sin medvirkning i forskning. Forskningsgruppenitraume- – Våre funn kan gi Laksevåg-barna et bedre Ettertanke ble forskningsprosjekt psykologivedUniversitetet grunnlag til å forstå seg selv og sine reaksjoner. iBergenstårbakLaksevåg- Winje forteller at han tidlig på 90-tallet Dette vil også kunne ha stor betydning for prosjektet.Deførstefunnene behandlet en person med posttraumatiske offentliggjøresvåren familie, venner, helsepersonell og for andre symptomer etter bombingen av Laksevåg i 2008.Forskningsgruppeni tjenesteytere som kommer i kontakt med traumepsykologiarbeiderfor bombeofrene, sier Dagfinn Winje. 1944. åfremskaffeforskningsbasert – Det skapte en ettertanke hos meg som jeg kunnskapommuligelangtids- gjør det for soldatene gikk med i mange år. Gjennom et foredrag på virkningerettertraumatiske – I hvilken grad tror du idéen om å tie deres årlige minnesamling i 2006 og med hjelp hendelser.Traumeforskningeret ungtfelt.Manregnermedat60 om det man har opplevd, som dominerte av Minneforeningens adresseregister kom jeg prosentavbefolkningenopplever etter 2.verdenskrig, har gjort at de har hatt i kontakt med en del av de som var berørt av enalvorligtraumatiskhendelse vanskelige liv? bombingen. iløpetavlivet.Demestalvorlige – Tausheten om opplevelser etter kriger og Slik kom Laksevågprosjektet i gang i psykiskeskadenefinnerman krigshandlinger har vært stor i alle samfunn 2006. Winje har siden 1989 ledet et annet imidlertidbarehos5–10prosentav befolkningen.Laksevåg-prosjektet til alle tider, og har mange årsaker. Den forskningsprosjekt om langtidseffekter etter drarnytteavandreUiB-forskeres danske forfatteren Carsten Jensen beskriver den store bussulykken i Måbødalen i 1988. En funnomeldrespsykiskehelse, levende i boken «Vi – de druknede» om svensk klasse på skoletur kjørte i tunnellveggen blantannetforskningpåsøvn. hvordan den totale meningsløsheten gjør og seksten mistet livet. Data er samlet inn krigsseiler-opplevelsene umulig for ofrene henholdsvis 1-, 3-, 5-, og 10 år etter ulykken og både å lagre i eget sinn og å formidle til skal etter planen samles inn etter 20 år (2008). andre. Myndighetene har sine grunner for Skolebarna fra Stockholm og skolebarna fra taushet og tilbakeholdenhet, og helsevesen Laksevåg var like gamle da hendelsene inntraff og forskningsmiljøer har heller ikke vært og de er undersøkt med nesten de samme nevneverdig tiltrukket av utfordringer knyttet metodene, noe som gir muligheter for å til psykisk helse. Hvilken effekt fortielsen etter sammenlikne reaksjonsmåter og -mønster. ProsjektlederDagfinnWinje HUBRO 1/2008 • TEMA DEELDRESLIV Mislykkaomsorgsreformer Eldreomsorga er ikkje konkret inn i og analysere den kvardagen vi spesialiserte tenester og oppgåver, og også ser i eldreomsorga i dag, seier Kari Wærness. meir tid til planlegging. Mange studier viser betre i dag enn den var Ho skriv sluttkapittelet i ei ny nordisk bok om at heller enn å effektivisere omsorga, førte den for tretti år sidan, meiner eldreomsorg: «Careworking in Crisis: Reclining nye omsorgsideologien og omsorgssystema sosiologiprofessor Kari the Ethos of Care.» Her oppsummerar ho til nye måtar å dele arbeidet på som gjorde at sjølv dei mest «omsorgsvennlege» statane det mindre effektivt. Ein venta også lenger Wærness. i Norden har ei velferdskrise. Dette har med å plassere eldre i institusjon, medan komplekse årsaker, men framfor alt er historia problema heimehjelparane skulle takle vart om heimebasert omsorg i Norden historia om meir komplekse. Kontinuiteten i relasjonane feilslåtte omorganiseringar. var ein «kjerneverdi» som blei vanskeleg å TEKST: HildE K. KvAlvAAg ivareta med stadig meir komplekse problem FOTO: tHOR BRødRESKift «Husmorideologi» hjå mottakarane. Dette var lettare å få til om Det var husmorideologien som låg i botn for dei eldre berre skulle hjelpast med «lettare» organiseringa av desse tenestene då den vart problem, slik som handling og husarbeid. Moderniseringa av dei offentlege omsorgs- etablert på 1950 og 1960-talet. I Noreg og tenestene har lenge vore på gale spor, ifølge Sverige vart middelaldrande husmødrer som feministisk omsorgsforsking Wærness, som har forska på offentlege var viljuge til å ta deltidsarbeid oppmoda til Det har vist seg at dei nye ideane og omsorgstenester sidan slutten av 1970-talet. å engasjere seg i dette nye tenestetilbodet. profesjonaliseringa først og fremst har vore til Ho meiner at det er på høg tid å reformere Uformell heller enn formell kompetanse gode for administratorar og leiarar, og ikkje for sektoren nedanfrå. Dette bør gjerast ved å vart høgt prisa, og ein søkte etter kvinner dei som arbeider i førstelinja. På 1990-talet vart bygge på kunnskapsressursane til dei røynde med «den ordinære kvalifikasjonen til ei det også klart at endringane i ideologi gjekk arbeidarane i førstelinja som framleis finst i husmor, og ei ærleg vilje til å hjelpe eins mykje fortare enn endringar i arbeidspraksis. dei offentlege omsorgsorganisasjonane. Den medmenneske». Husmor-ideologien hadde Eit fellestrekk er ein auke i medisinsk hjelp, kjende sosiologen meiner at vi bør forkaste som mål at kvar heimehjelp skulle gje hjelp og mindre praktisk hjelp. Dette er følgja dei økonomiske modellane som no dominerar til nokre få klientar som ein vart personleg av at heimebasert omsorg fokuserer stadig under namnet «New Public Management». kjend med. Kvinnene som kom inn i dette meir på dei mest hjelpelause. Sektoren Og få ein slutt på at eldreomsorga druknar i arbeidet var altså godt vaksne kvinner som manglar arbeidskraft, og det å rekruttere byråkrati. jobba utan vanlege arbeidskontraktar. Oftast nok omsorgsarbeidarar tek meir og meir tid. – Det er stort sett dyrt at folk blir gamle, var dei meir opptekne av å gjere ein god jobb Forsøk på betre rekrutteringssituasjonen i og når vi spør kva som er god nok eldreomsorg enn å få organiserte arbeidsavtalar. Dette kom kan vi ikkje ta utgangspunkt i ei tenking etter nokre år i konflikt med generelle normer som er laga med utgangspunkt i produksjon FAKTA og reglar for moderne arbeidsliv. Etterkvart av varer. Vi må søke å finne svaret ved å gå kom det ei generasjonskrise i heimehjelpa, der yngre kvinner som hadde litt utdanning innan feltet overtok jobbane. Dei yngre kvinnene Effektivitetogkontroll som hadde utdanning fann ofte at realitetane i arbeidet ikkje passa til det dei forventa NewPublicManagement(NPM) ereitomgrepsomharvore gjennom utdanninga, og dermed vart dei heller nyttasommerkelapppåeirekke ikkje ei stabil arbeidskraft. reformerinnanforoffentlegsektor Som då muren fall sidan1980-talet.Måletfordesse reformeneeråaukeeffektiviteten Problema innanfor eldresektoren kan daterast ioffentlegsektorogkontrollen tilbake til innføringa av heimetenestene som styresmakteneharoverdenne vanleg lønnsarbeid på 1970–1980-talet. To sektoren.Eisentralhypotese innanforNewPublicManagement system skulle smeltast saman, og Wærness eratmeirmarknadsorientering samanliknar dette med da muren fall mellom ioffentlegsektorvilføretileit Aust- og Vest-Tyskland og heimesjukepleien meirkostnadseffektivttilbodav i Rostock braut saman frå den eine dagen offentlegegoder.Blantverkemidla til den andre. Samansyinga av omsorg på erkonkurranseutsetjing, privatisering,internprissetjingog austtysk og vesttysk maner vart komplisert. stykkprisfinansiering. Slik var det også med dei nye systema i KariWærnessmeinerateldreomsorgamå Norden. Med dei kom ny arbeidsdeling, meir reformerastnedanfrå. • HUBRO 1/2008 viktig å vere til nytte helsesektoren gjennom utdanningsreforma kan lett bli «ei historie om forfeila modernisering», påpeikar Wærness. Mange forskarar har påvist negative utviklingstrekk når dei har analysert Eldre som føler at dei er til – Vi har funne at meistringsevna er svært eldreomsorga frå botn og opp. Dei har tatt avhengig av om ein føler at ein er til nytte til orde for å finne nye måtar å organisere nytte har det betre enn andre, og betyr noko. Dei som kjenner seg nyttige feltet på, måtar som tek innover seg at sjølv om dei har dei samme greier seg lenger i sin eigen heim enn dei omsorgsarbeid har ein annan logikk enn som opplever einsemd, sjølv om dei i vareproduksjon eller administrativt arbeid. fysiske plagene. utgangspunktet har like store fysiske plager. Men dette ser ut til å ha hatt veldig liten Sævareid er einig med Kari Wærness i at innverknad på dei mange reformene og mellom anna «New public management»- dei ideologiske endringane desse tenestene TEKST: HildE K. KvAlvAAg tankegongen har gjort at vi har ei eldreomsorg har gått gjennom dei siste tiåra, hevdar FOTO: iStOcK med klare feil og manglar. I den langsiktige Kari Wærness. Ho seier at det er von planlegginga av omsorgstenestene til dømes, om betring gjennom at det innanfor fag har organisasjonsmessige og økonomiske som omsorgssosiologi, omsorgsetikk og – Eg saknar ei meir heilskapeleg tenking når vurderingar kome i framgrunnen, medan feministisk økonomi fins mange feministisk det gjeld utgreiing og tiltak i omsorgstenestene. faglege vurderingar i mange høve ikkje er blitt inspirerte forskarar. Sjukepleiarar og legar må bli flinkare til å sjå tilstrekkeleg vektlagde. – Med deira perspektiv og gjennom heile mennesket, ikkje berre dei fysiske plagene, – Eit konkret døme på dette er at sterkare satsing på forsking på eldreomsorg seier Hans Inge Sævareid. Han tar doktorgrad heimesjukepleia og heimehjelpstenestene i kan vi få fram nye og betre modellar på heimebuande eldre over 75 år som mottek mange kommunar no er blitt splitta opp, og for meir humane og effektive offentlege heimesjukepleie. drivne som uavhengige økonomiske einingar, omsorgstenester, avsluttar ho. HUBRO 1/2008 • noko som sjølvsagt går ut over den faglege Kvinner lever lengst og best menn. Sævareid har målt ADL – Activities of samordninga. Likevel rapporterer dei fleste eldre i Hans Daily Living, altså korleis ein klarer å ta vare Ut med «sjukepleiesjefen» Inge Sævareids undersøkingar at dei er godt på seg sjølv til dagleg, og sett kva som definerer nøgde med livet. Under ti prosent av eldre korleis ein meistrar livet sitt som gammal. Sævareid viser til at Hans Skjervheim allereie på 1980-talet sa at vi ikkje bør legge økonomiske over 75 år som bur heime har psykiske plager Opplevinga av sjukdom som hemmar dei. Dette trass i at svært mange i modellar på forsking og utdanning. Vidare viser det seg at det ikkje berre er denne gruppa har fysiske sjukdommar. – Det han påpeikte er like aktuelt i dag sjukdom i seg sjølv, men korleis du opplever – Generelt har den store hopen det godt. innanfor helsesektoren. Eit enkelt og talande sjukdom, som er avgjerande. Den gamle Tildeling av heimesjukepleie skjer først og døme er den gamle tittelen «sjukepleiesjef», si tolking av sjukdom og helse er altså fremst av di vi har fysiske plager. Det er på som i dei fleste kommunar no er bytta ut med svært viktig. Derfor er det så sentralt at det fysiske området heimesjukepleia er dyktig. andre titlar, gjerne «einings-leiar» eller liknande. helsepersonell i større grad vektlegg desse På dei psykiske og sosiale områda har dei i Den gamle tittelen synte til faget og omsorga, faktorane både når dei diagnostiserer og mindre grad eit tilbod. Og det er gjerne hjå dei medan den nye tittelen syner til organisasjonen planlegg behandlinga av den pleietrengande. pasientane der einsemd, uro eller maktesløyse og økonomien, seier stipendiaten. – Mitt mål er å betre kunnskapen på det er framtredande symptom at vi ser negative Dei siste ti åra har det vore nedgong i faglege området til heimesjukepleia, og oppslag i pressa, seier Sævareid, som sjølv er alders- og sjukeheimsplassar, medan det har dette gjeld ikkje minst auka merksemd på sjukepleieutdanna. vore mest auke i aldersbustader. Mange av dei psykiske og sosiale områda i livet. Den Han har sett på kva faktorar som forklarar desse har heildøgnstenester. Heimesjukepleia svært samansette og krevjande disiplinen som kvifor eldre greier seg i eigen heim når helsa har totalt sett auka, men det var lettare å få geriatri og eldreomsorg er, krev dessutan eit og det sosiale nettverket skrantar, og då kjem praktisk bistand før enn no. Dette skuldast omfattande samarbeid mellom sjukehuslege og nettopp dei psykiske og sosiale faktorane inn ikkje minst at heimesjukepleia og heimehjelpa heimesjukepleiar, seier Hans Inge Sævareid. med full tyngd. Det er også kjønnsskilnader. er to separate einingar. Kvinner lever lenger og klarer seg ofte betre enn FAKTA Studerer mestringsevne HansIngeSævareid(biletet)er mediprosjektet«Mestringsevne ogmestringsressurserhos pleieavhengige,hjemmeboende eldreover75år,tilknyttet kommunalhelsetjeneste». Hanerdoktorgradskandidati sykepleievitenskap,menerogså knytttilseksjonforgeriatrived MedisinskfakultetogInstitutt forsamfunnspsykologived Psykologiskfakultet,Universitetet iBergen. HansIngeSævareid (Foto:JanKåreWilhelmsen) Tildelingavheimesjukepleieskjerførstogfremstpåbakgrunnavfysiskeplager.Detsosialeverttillagtfor litevekt,meinerHansIngeSævareid.(Ill.foto) 10 • HUBRO 1/2008
Description:The list of books you might like
