Table Of Content

NBR-DEPOTBIBUOTEKET POSTBOKS Z7S ■ 8601 MO Revolusjon og virkelighet En bok om klassekamp og studentbevegelse Med bidrag av Wolfgang Abendroth, Georges Cogniot, Roger Garaudy, André Gisselbrecht, Leo Figueres, Pierre Juquin, Franfois Marotin, Glaude Prévost, Robert Steigerwald og redigert av Finn Pettersen “S*™*PRING ELAN FORLAGET NY DAG jOsUrT NORSK RIKSKRINGKASTING BIBLIOTEKET 33S" Revolusjon og virkelighet er gitt ut som originalutgave for Elan-bøkene, Forlaget Ny Dag, 1969 Tore-Jarl Bielenberg har oversatt artiklene av Figueres, Garaudy, Juquin, Marotin og Prévost Torbjørn Bergstrøm, artiklene av Gogniot og Gisselbrecht Harald Holm, artiklene av Abendroth og Steigerwald Omslag: Roar Eggum Trykt hos Naper Boktrykkeri, Kragerø Din revolusjon er fort gjort og varer en dag og i morgen er den kvalt. Men vår revolusjon begynner i morgen, seirer og forandrer verden. Din revolusjon stanser opp når du stanser. Når du har stanset går vår revolusjon videre ... Det er nødvendig å forandre verden: harme og styrke, viten og opprør, hurtig inngrep, grundig overlegg, kjølig tålmot, uendelig fasthet, forståelse av det enkelte og forståelse av helheten: bare belært av virkeligheten kan vi forandre virkeligheten. Brecht, (til norsk ved Eilif Armand) Skal vi havne til sist i en skumring, hvor de rødeste katte er grå, gå til grunde i al tings forplumring som en åndelig ladegårdså? Å gå væk! Vi er træt av at tro på den forsonlige udviklings mænd, for vi ved, at før fanden får sko på er de endt i det gamle igen. Otto Gelsted, Studentersamfundets slagsang, 1925 Innhold Forord .................................................................... 9 Roger Garaudy: Studentenes og arbeidernes kamp 11 Georges Cogniot: Studenter og intellektuelle under kapitalismen ......................................... 21 Et bitte lite hjul 22 Den nødvendige forbindelsen 25 En mangfoldighet av tankeretninger 25 En ekte åndelig gjenfødelse 26 En ny historisk epoke 28 Wolfgang Abendroth: Noen ord om awikene i oppfatningen mellom studentopposisjon og Jiirgen Habermas............................................... 30 Vladimir Lenin: Tvangsutskrivningen av 183 studenter ......................................................... 43 Claude Prévost: Hva er revolusjonær situasjon 46 1. Om fire revolusjonære situasjoner 47 Tsjekkoslovakia 1948 47 Cuba 1959 50 Tyskland av 1918 54 Revolusjonen av 1905 59 Lenin som taktiker, strateg og teoretiker 63 2. En revolusjonær strategi 64 Lenin i februar og oktober 1917 64 De plutselige omslagene 67 En vurdering midtveis 68 «Krisen er moden» 72 Etter kuppet 75 André Gisselbrecht: Klassekampen i Frankrike — mai 1968...................................................... 77 Leo Figueres: «Radikalismen» i går og i dag.... 89 Marx og Lenin i kamp mot «venstreradikalismen» 90 Revolusjonen i fare 92 Sekteriske tendenser 92 Kommunismens barnesykdom 93 Kan «radikalismen» være uttrykk for en tendens med realitet bak seg? 98 Hensikten med en viss antikommunisme fra «venstre» 101 Franfois Marotin: Mannen uten økonomisk perspektiv ........... 105 Oktoberrevolusjonen — et ukjent fenomen 106 Imperialisme — et semantisk spørsmål 107 Marcuses overflodssamfunn 108 Marxismen og behovsbegrepet 109 Utarmingen i det kapitalistiske samfunn 111 Marcuse gjendriver Marx 112 Klassekampen — drivkraften i utviklingen 114 Marcuses tanker og den borgerlige ideologi 115 Pierre Juquin: Herbert Marcuse snur opp ned på vitenskapen .................................................. 117 Robert Steigerwald: Bemerkninger til dialektik ken hos Herbert Marcuse ............................ 133 Forord «Den største feilen — og kanskje tilmed den eneste — for en virkelig revolusjonær, ligger i overdrivelsen av det revolusjonære, i muligheten for at han kan se bort fra grensene og vilkårene for en velplassert og framgangsrik anvendelse av revolusjonære metoder. Virkelig revolu sjonære har oftest brekt nakken fordi de begynte å skrive ’Revolusjon’ med stor bokstav, opphøye ’revolusjon’ til noe nesten guddommelig, miste hodet og evnen til kald blodig og nøkternt overlegg, til å bedømme, vurdere i hvilket øyeblikk, under hvilke omstendigheter og på hvilket virkefelt en må forstå å handle revolusjonært, — og i hvilket øyeblikk, under hvilke omstendigheter og på hvilket virkefelt en må forstå å gå over til reformistisk framgangs måte.» (Lenin) For marxistene består det ingen tvil om at en revolu- sjonering er umulig uten en revolusjonær situasjon, og samtidig at ikke alle revolusjonære situasjoner må føre til revolusjon. En revolusjon er noe mer enn å «drive agitasjon for å bevisstgjøre alle de underprivilegerte, studenter og arbeidere» — en oppfatning som er gjengs hos mange studentledere. Revolusjon er umulig uten å endre oppfatningene hos arbeiderklassens flertall, «men denne endring kan bare skapes gjennom massenes politiske erfa ring og aldri bare gjennom propaganda» (Lenin). Revolu sjon er ingen eksport- eller importvare. De revolusjonære ideene er begge deler, men markedsføringen forutsetter at det fins et tilgjengelig marked. Dette er igjen avhengig av massenes behov. Ideene kan ikke slå rot eller spres uten et gunstig jordsmonn og formålstjenlige jordbrukere. 9 Klassesamarbeidsideologien har mistet noe av sin gjen nomslagskraft, men vi må likevel være klar over at den fortsatt behersker store deler av arbeiderklassen og er blitt en vesentlig hindring for videre utfoldelse av sosial og politisk kamp i fagbevegelsen. Gjennom sin kamp har arbeiderklassen og arbeider bevegelsen selv på grunnleggende vis endret vilkårene for klassekampen. Men det er klart at de ulike vilkårene og det ulike tempoet i utviklingen skaper vanskelige proble mer som bare kan løses ved å smelte sammen vitenskapelig analyse og internasjonalistisk handling til revolusjonær praksis. Studentene er i dag i ferd med å forstå at de tilhører de utbyttede samfunnslag og derfor har felles interesser med arbeidernes kamp (— og på samme tid settes hele det borgerlige propagandaapparat i sving for å så splid mellom studenter og arbeidere). I dagens situasjon lyder derfor Lenins ord fra 1901 meget aktuelt: «Studenten har kommet arbeideren til hjelp, nå må arbeideren komme studenten til hjelp». Dette er en inntrengende oppfordring til å skape og utvikle et forbund mellom arbeiderklassen og de intellektuelle, især i den vitenskapelig-teknologiske revolusjonens tidsalder. I forordet til Marx’ 18. Brumaire skrev Engels at Frank rike er det land hvor klassekampene og de vekslende former de beveger seg i er tegnet med de skarpeste omriss. Og forflytter vi oss til våre dager viser «mai- revolusjonen» et slikt skarpt omriss og en problematikk som har betydning langt utover Frankrikes grenser. Med bakgrunn i disse stormende hendingene settes i denne boken søkelyset på noen sentrale og viktige sider ved klassekampen i vår tid. Artiklene er skrevet av frem tredende franske og (vest)tyske marxister. De borgerlige ideologene har lenge søkt å temme kraften i marxismen, spre den for alle vinder og la den tape sine viktigste konturer. Deres forsøk på å tilpasse Marx etter sitt eget bilde, gjøre ham til en solid borgerlig liberaler, er nå i ferd med å fortæres av virkeligheten. 10 Studentenes og arbeidernes kamp ROGER GARAUDY Roger Garaudy er professor i filosofi ved universitetet i Poitiers og leder av «Det marxistiske forskningssentret» i Frankrike. Har gitt ut en rekke bøker, bl. a. «Marxisme du XXe siecle» (1966), «Pour un modéle frangais du socialisme» (1968). Denne artikelen er skrevet i mai 1968 og oversettelsen er fra det kanadiske tidsskriftet «Horizons». Den klassemessige betydningen av studentenes kamp er et teoretisk grunnspørsmål som avgjør hvordan vi knytter studentenes kamp sammen med arbeidernes. Ut fra den grunnleggende tanke at den viktigste revolu sjonære kraften er arbeiderklassen, er det to holdninger som er mulige når en skal forsøke å definere student bevegelsens klassemessige betydning. Dette springer ut av studentenes situasjon som pr. definisjon er en overgangs- og forberedelsesfase. Vi kan forsøke å bestemme deres klassemessige stilling enten i lys av deres fortid (deres sosiale opprinnelse) eller i lys av deres framtid (den funksjon de vil komme til å fylle). For det første kan vi foreta et studium av deres sosiale opprinnelse, og vi finner da at de for største parten kommer fra mellomlagene og småborgerskapet, bare 10 % kommer fra arbeiderhjem. Studentene gir således et om vendt bilde av den faktiske klassesammensetningen i landet. 11 Ut fra dette er det selvsagt helt riktig å gå inn for en demokratisering av adgangen til universitetet. På den annen side ville det være uriktig å ta dette som det eneste utgangspunktet når en skal bedømme den klassemessige betydningen av studentbevegelsen. Hvis vi således sier at studentene på grunn av sin sosiale opp rinnelse ikke utgjør en homogen samfunnsgruppe og at overvekten av småborgerlige elementer nødvendigvis må gi dem småborgerskapets politiske karaktertrekk, med all den tvil og ustabilitet dette innebærer, da holder vi oss på den mekaniske sosiologiens nivå som ikke har noe til felles med en marxistisk analyse. De praktiske følgene av en slik teoretisk feil ville være skjebnesvangre. Det er ikke tvil om at studentenes sosiale opprinnelse påvirker deres politiske adferd og det i meget høy grad. Men det må være klart at det fra et teoretisk synspunkt ikke var Marx, men Hippolyte Taine som gikk inn for en forutbestemmelse av denne art og så en mekanisk sam menheng med det sosiale opphavet. Marx definerer ikke tilhørsforhold til en klasse ut fra sosial opprinnelse, men ved den plass den enkelte inntar i produksjonsprosessen. Ingen av de tre kriteriene han angir for å definere en arbeider, viser til sosial opprin nelse. Det er på grunnlag av disse kriteriene at vi kan ta fatt på det spesielle problemet studentene representerer, nemlig ved å definere dem i samsvar med deres framtidige roller i produksjonen. Ut fra dette synspunkt vil en stor del av studentene innta en særskilt plass i den moderne produksjonsprosessen, særlig de kommende ingeniørene, teknikerne eller økonomiske administratorene, og dessuten de som tar sikte på vitenskapelig forskning. Vi har ofte med god grunn sagt at vitenskapen i vår tid har blitt en direkte produktivkraft. Derfor har de som utvikler og anvender vitenskapen fått visse nye karaktertrekk, sett fra et klassesynspunkt: 1. Det er ikke bare det at de som før, i likhet med arbeiderne, ikke eier produksjonsmidler ... 12