Table Of Content

Raino Malnes og Knut Midgaard Politisk tenkning fra antikken til vår tid FGST2OKS 273 - C301 i’7O Universitetsforlaget Oslo © Universitetsforlaget AS 1993 ISBN 82-00-41119-2 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til ånds verk. Forfatterne har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Liberalt forskningsinstitutt og Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 2959 Tøyen 0608 Oslo Omslag: Atle Aas Satt i Universitetsforlaget med Times 10,5/12 Trykk: Tangen Grafiske Senter AS, Drammen 1993 Innbinding: Kr. Johnsens Bokbinderi AS et er laget mange introduksjoner til politisk tenkning, og man kan undres på D I hensikten med å skrive enda en. Vårt svar er at denne boken ivaretar et behov som ikke er godt nok dekket i andre fremstillingen Den inneholder inngående og systematiske gjennomgåelser av viktige politiske arbeider. Målet er å gi leserne førs tehånds kjennskap til originaltekstene. Riktignok kan ingen presentasjon erstatte den direkte fordypelse i disse tekstene, men disse er ofte vanskelig tilgjengelige ved første møte, og vi tror at boken vil være en god veiviser for nye lesere. Samtidig håper vi at også folk som er vel bevandret i politisk tenkning, vil ha utbytte av presentasjonene som følger. I politisk teori, som i all annen tenkning, er premissene like viktige som konklusjo nene. Jon Elster har sagt at «filosofiske konklusjoner isolert fra den detaljerte argumen tasjon som fører frem til dem, bare er skjelettet i en levende enhet», og dette synspunk tet slutter vi oss til. Derfor er vårt viktigste mål å redegjøre for teorienes oppbygning og avdekke deres deskriptive og normative forutsetninger. Boken presenterer et stort utvalg av politiske tenkere. De befinner seg innenfor et tidsrom som spenner fra antikken til siste halvdel av vårt århundre. Vi har samarbeidet om helheten i fremstillingen, men fordelt ansvaret for de enkelte kapitler mellom oss. Knut Midgaard skriver om Platon, Aristoteles, Machiavelli, Hobbes, Locke, Rousseau, Montesquieu, marxisme, fascisme og nazisme. Raino Malnes presenterer Cicero, Augustin, Thomas Aquinas, Hume, Smith, Burke, Kant, Hegel, Tocqueville, J.S. Mill, Rawls og temaer fra samtidens politiske tenkning. Ideen til boken er unnfanget i forbindelse med vår undervisning ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og boken er muliggjort gjennom vårt virke der. Venner og kollegaer har lest og kommentert utkast til kapitlene som følger. Vi vil rette en særlig takk til Bernt Hagtvet, Sten Sparre Nilson, Øystein Skar, Rune Slagstad, Egil A. Wyller og Asbjørn Aames for mange verdifulle råd. Ellers takker vi Karsten Alnæs, Petter Jakob Bjerve, Jan Brøgger, Jens A. Christophersen, Morten Egeberg, Kristian Elster, Pål Foss, Knut Heidar, Jorgen Hermansson, Jon Hovi, Helge Hveem, Aanund Hylland, Helge Høibraaten, Jan Erik Lane, Oluf Langhelle, Tore Lindholm, Trine 6 FORORD Monica Myrvold, Bjørn Qviller, Bjørn Erik Rasch, Olav Schram Stokke, Stein Tønnes- son, Arild Underdal og Øyvind Østerud. Videre takker vi Fred Olav Holm for å ha ut arbeidet bokens bibliografi. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Liberalt Forskningsinstitutt og Institutt for statsvitenskap har støttet vårt arbeid. En takk rettes også til administrasjonen ved Institutt for statsvitenskap, især Anne Ma Eide og Jan Børge Tjåder, for bistand i planleggingen av prosjektet, og til forlagsredaktør Berit Berge ved Universitetsforlaget for profesjonell ledelse på veien frem til en ferdig bok. Vi er også takknemlige for Nina Dues grundige gjennomgåelse av boken før publisering. Endelig takker vi Anne-Helene Midgaard og Anka Nilsen for tålmodighet med forfatterne gjennom hele arbeids prosessen. Alle kapitlene, bortsett fra ett, er nyskrevne. Kapitlet «Hobbes, Locke og Rousseau» er tidligere publisert av Knut Midgaard (under tittelen «Trygghet, frihet, lov») i Liv Bliksrud og Asbjørn Aames (red.), Spor etter mennesket. Essays til minne om A.H. Winsnes på hundreårsdagen for hans fødsel, 25. oktober 1989, Aschehoug, Oslo, 1989. Sitatene fra originaltekstene er for en stor del basert på foreliggende norske overset telser. Vi har imidlertid tillatt oss å gjøre endringer i oversettelsene for å gi teksten, inklusive sitatene, et helhetlig preg. Oslo, april 1992 Knut Midgaard Raino Malnes Innhold Kapittel I Innledning ........................................................................................................................ 11 Kapittel II Platon ................................................................................................................................ 16 Dialogen Kriton: den politiske troskaps etikk .............................................................. 17 Staten ................................................................................................................................. 18 Statsmannen ...................................................................................................................... 35 Lovene ............................................................................................................................... 40 Avsluttende betraktninger ............................................................................................... 45 Kapittel III Aristoteles ........................................................................................................................ 47 Sosialt fellesskap og politisk styre ................................................................................. 48 Forfatningsformer: idealer og muligheter ..................................................................... 56 Om å bygge opp statens organer: kombinasjonsmuligheter ....................................... 62 Forfatningsendringer og betingelser for stabilitet ........................................................ 65 Utforming og revisjon av forfatninger og lover ............................................................ 68 Avsluttende betraktninger ............................................................................................... 69 Kapittel IV Marcus Tullius Cicero ..................................................................................................... 72 Staten ................................................................................................................................. 72 Lovene ............................................................................................................................... 77 Kapittel V Augustin ............................................................................................................................ 82 Menneskesyn .................................................................................................................... 83 Historiefilosofi og politisk teori ....................................................................................... 84 8 INNHOLD Kapittel VI Thomas Aquinas ............................................................................................................. 88 Mennesket og den naturlige lov ...................................................................................... 88 Samfunnets lover .............................................................................................................. 92 Gode og dårlige styreformer ........................................................................................... 96 Kapittel VII Niccold Machiavelli .......................................................................................................... 100 Frihetens problem: Discorsi ............................................................................................. 101 Maktens problem: Fyrsten ............................................................................................... 110 Avsluttende betraktninger ................................................................................................. 117 Kapittel VIII Hobbes, Locke, Rousseau ............................................................................................. 119 Hobbes: den uinnskrenkede stat ..................................................................................... 120 Locke: ideen om styre ved lov og den begrensede stat ................................................ 123 Rousseau: allmennviljens suverenitet ............................................................................ 127 En sammenlignende drøftelse ......................................................................................... 133 Kapittel IX Montesquieu .................................................................................................................... 139 Hovedtrekkene i Lovenes ånd ......................................................................................... 140 Den konstitusjonelle maktfordeling ............................................................................... 148 Analyse og diskusjon ....................................................................................................... 152 Kapittel X David Hume ..................................................................................................................... 156 Psykologisk teori ............................................................................................................... 157 Materiell konflikt og eiendomsrettigheter .................................................................... 161 Statsmaktens funksjon og form ....................................................................................... 165 Avslutning .......................................................................................................................... 170 Kapittel XI Adam Smith ..................................................................................................................... 172 Premisser og metode ........................................................................................................ 173 Individuelle motiver og sosiale konsekvenser .............................................................. 174 Staten ................................................................................................................................. 178 Kapittel XII Immanuel Kant ............................................................................................................... 183 Moralfilosofi ..................................................................................................................... 184 Politisk filosofi .................................................................................................................. 186 Historiefilosofi .................................................................................................................. 192 Avslutning .......................................................................................................................... 195 INNHOLD 9 Kapittel XIII Edmund Burke ................................................................................................................ 196 Tradisjonalisme ................................................................................................................. 197 Personlig karakter og politisk kompetanse ................................................................... 201 Opplysningens pris .......................................................................................................... 206 Kapittel XIV Georg Wilhelm Friedrich Hegel ................................................................................. 210 Frihet .................................................................................................................................. 211 Samfunn og stat ................................................................................................................ 214 Avslutning ......................................................................................................................... 219 Kapittel XV Alexis de Tocqueville ...................................................................................................... 221 Likhet, frihet og trelldom ................................................................................................ 222 Folkestyrets fordeler og farer .......................................................................................... 225 Den amerikanske løsningen: kommunalt selvstyre ..................................................... 228 Avslutning ......................................................................................................................... 233 Kapittel XVI John Stuart Mill ............................................................................................................. 234 Utilitarisme ....................................................................................................................... 235 Det utilitaristiske argument for deltagelse .................................................................... 236 Det perfeksjonistiske argument for deltagelse .............................................................. 239 Deltagelse, kompetanse og rettferdighet ....................................................................... 243 Avslutning ......................................................................................................................... 246 ...-■Uy; y ,y /0< (C Kapittel XVII Marx og Engels, Bernstein og Lenin .......................................................................... 247 Det kommunistiske manifest ............................................................................................ 249 Den historiske materialisme ............................................................................................ 257 Avsluttende bemerkninger om Marx og Engels ............................................................ 265 Noen politiske problemer i marxistisk tenkning .......................................................... 268 Eduard Bernstein ............................................................................................................... 270 Lenin .................................................................................................................................. 271 Kapittel XVIII Fascisme og nazisme ...................................................................................................... 277 Fascismen i Italia ............................................................................................................. 278 Nazismen i Tyskland ........................................................................................................ 291 Kapittel XIX John Rawls ....................................................................................................................... 309 Prinsipper om rettferdighet ............................................................................................. 309 10 INNHOLD Den hypotetiske kontrakt ................................................................................................. 313 Rimelige rammevilkår ..................................................................................................... 316 Det rasjonelle valg av fordelingsprinsipp ..................................................................... 322 Avslutning .......................................................................................................................... 328 Kapittel XX Frihet og fellesskap - temaer i samtidens politiske tenkning .............................. 330 Robert Nozick ................................................................................................................... 333 Friedrich von Hayek ........................................................................................................ 336 Til forsvar for fellesskapet ............................................................................................... 341 Bibliografi ved Fred Olav Holm ..................................................................................... 347 Emneregister .................................................................................................................... 369 Personregister .................................................................................................................... 373 KAPITTEL I Innledning en vestlige tradisjon i politisk tenkning har sitt utspring i den greske antikken. D Grekerne ble gjennom utvandring og handel kjent med kulturer som skilte seg markert fra deres egen, og dette stilte dem overfor spørsmålet om hvordan men nesker bør leve - et spørsmål som berører alle deler av tilværelsen, fra personlig livsfør sel til politisk styring. De første praktiske filosofer - sofistene - svarte at enhver kultur har sin egen standard for rett og galt. Dens gyldighet er avgrenset i tid og rom, og det finnes intet normativt prinsipp som alle bør rette seg etter uansett hvor og når de lever. Sokrates gav et annet svar. Han søkte allmenngyldige kriterier for personlig rettskaffen- het og politisk rettferdighet. Skjønt mangfoldet av lokale seder og skikker kan tyde på at det finnes tallrike - vidt forskjellige, men like riktige - løsninger på normative proble mer, mente Sokrates at det er mulig å skille mellom gode og dårlige handlingsmåler, og mellom sanne og usanne teorier om rett og galt. Filosofiens oppgave er å hjelpe men neskene til å avdekke den moralske sannhet. Vår fremstilling begynner med Sokrates, som vi møter gjennom Platon - eleven som skulle utvikle hans tanker til et av de mest storslåtte byggverk filosofihistorien kjenner. Vi vil så presentere tenkere fra oldtiden, middelalderen, renessansen og moderne tid. På politikkens område, som i andre deler av filosofien, er det sterk kontinuitet i de prob lemstillinger som reises og betydelig variasjon i måten problemene behandles på. De fleste spørsmål som ble reist i den greske antikken, er fortsatt aktuelle, og selv om nye er kommet til etter hvert, var antikkens tenkere opptatt av det meste som fanger interes sen i vår tid. Gjennom historien har imidlertid mye forandret seg med hensyn til løs ningene som foreslås og premissene disse hviler på. I denne innledningen skal vi kort redegjøre for noen gjennomgangstemaer i politisk tenkning. Vi gir en oversikt over det som kan kalles de politiske kjernespørsmål. Mye mer tas opp underveis, men oversikten som følger torde hjelpe leseren til å se en tema tisk kontinuitet på tvers av historiske faser og filosofiske doktriner. Skjønt få filosofer - bortsett fra Platon og Aristoteles — har satt seg fore å behandle samtlige kjernespørsmål, finnes det momenter til diskusjon av dem alle i de fleste verker som presenteres i denne boken. 12 INNLEDNING Statsmakten - de institusjoner som danner rammen om politisk autoritetsutøvelse - står i sentrum for all politisk tenkning. Det mest fundamentale spørsmål vi møter, er hva som i det hele tatt rettferdiggjør eksistensen av en statsmakt. Hvorfor skulle ikke men nesker kunne leve sammen uten en overordnet instans som fastsetter lover og på andre måter griper inn i deres samkvem? Det finnes politiske filosofer - anarkister av ulik avskygning - som har avvist at statsmakten fyller en nødvendig funksjon. Etter deres syn bør politiske institusjoner avskaffes. Dette er imidlertid et mindretallssyn, som bare indirekte kommer til orde i denne boken. Langt de fleste tenkere anser politiske institu sjoner som et selvskrevent element i det sosiale liv. Mange tar statsmakten for gitt; andre går veien om å forklare hvorfor den trengs. Slike forklaringer gir oss gjeme svar på et annet spørsmål som går igjen i den poli tiske tenknings historie: Hva slags formål skal statsmakten tjene? Spørsmålet kan også stilles i mer konkrete ordelag: Hvilke oppgaver er statlige institusjoner særlig egnet til å ivareta, og hvilke er de eventuelt alene om å kunne utføre på en tilfredsstillende måte? På dette punkt har svarene stor spennvidde - fra den aristoteliske idé at staten skal gjøre det mulig for borgerne å leve et meningsfylt liv, til moderne teorier om «nattvekter- staten» som ene og alene beskytter borgerne mot tvang og vold. De som tillegger stats makten få oppgaver, anbefaler ikke nødvendigvis at statsorganene skal være få, ha små budsjetter og liten bemanning. Begrensede ordensfunksjoner kan kreve omfattende stat lig aktivitet hvis truslene mot borgernes trygghet er mange og sterke. Likevel går det et viktig skille mellom teorier som tillegger staten den positive funksjon å virkeliggjøre idealer om det gode liv, og teorier som gir den en negativ, skadeforebyggende oppgave: å forhindre sosial oppløsning og voldelig konflikt. Hvilke formål statsmakten settes til å fylle, henger sammen med hvilke antagelser som gjøres om menneskenaturen og samfunnslivets karakter. Dette fører oss til et tredje gjennomgangstema: psykologiske og sosiologiske spørsmål om drivkreftene bak men neskelige holdninger og handlinger. Normativ tenkning om politiske institusjoner vil alltid hente viktige momenter fra en bredere analyse av sosiale samhandlingsmønstre. Det har i denne sammenheng stor betydning om man ser tendenser til fiendskap og kon flikt eller elementer av tillitsfullhet og samarbeid som det dominerende trekk i bildet. Således vil et pessimistisk syn på menneskets natur aksentuere betydningen av staten som ordensvern og dempe ambisjonene om å realisere det gode liv gjennom statlige virkemidler - eller på andre måter, for den saks skyld. Den siste tilføyelsen peker hen på et fjerde tema, som i likhet med det foregående har tilknytning til statsmaktens formål: forholdet mellom staten og det sivile samfunn - mel lom politisk autoritetsutøvelse og all den frivillige aktivitet som foregår ved siden av offentlig styre og stell. Slik aktivitet er et mangeartet fenomen, som spenner fra økono misk aktivitet via organisasjonsdannelse til samtale og annen direkte kontakt mellom borgere. Denne aktivitet kan dels tenkes som en funksjonell ekvivalent til statlig virk somhet; dels kan den danne en viktig forutsetning for at politiske institusjoner skal virke etter sin hensikt. Noen politiske tenkere har ønsket å legge det sivile samfunn helt og holdent under myndighetenes kontroll. Andre har sett frivillig aktivitet som den mest verdifulle side ved samfunnslivet, og ansett at den ikke bør være gjenstand for stats maktens inngripen med mindre dette er helt nødvendig for å skape sosial orden og sikre