Nye ved benken : Sammenføyningsmetoder PDF
Preview Nye ved benken : Sammenføyningsmetoder
OLAV LARSEN SAMMENFØYNINGSMETODER Bokmål Yrkesopplæring ans ■ 1994 © 1994, Yrkesopplæring ans 1. utgave, 1. opplag Godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i desember 1993 til bruk i den videregående skolen. Grafisk formgivning: Runar Wold Sats: Runar Wold Grafisk Produksjon Omslag: Cover Design as/Ragnar Gjørven Illustrasjoner: Forfatteren og Evy Neergaard Printed in Norway by Joh. Nordahls Trykkeri, Oslo 1994 ISBN 82-585-0978-0 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel. Til læreren og eleven Boka Nye Ved Benken - sammenføyningsmetoder er Etter hvert som lærestoffet, oppgavene og øving ment til bruk på grunnkurs mekaniske fag. Lære ene blir gjennomgått, må det noteres og krysses stoffet er strukturert etter ny læreplan og ellers av i rubrikkene i Læreplan. Da har både eleven og tilpasset intensjonene i Reform 94. læreren hele tida kontroll over hva som er gjen nomgått, og hva som står igjen, og dette gir ele Boka dekker emnet sammenføyningsmetoder. Det er vene god oversikt over egen framgang og læring. bred enighet om at egenaktivitet er viktig for all Elevene arbeider med lærestoffet i ulikt tempo, læring, i tråd med Reform 94.. og de holder på med forskjellige oppgaver. Derfor er det lagt vekt på at elevene skal være Læremidlene på grunnkurset er knyttet til ma aktive og etter hvert løse oppgavene selvstendig. skiner og verktøy, og læringen skjer oftest i et samspill mellom tanke og handling. Derfor har Bakerst i boka finner du noen forslag til valgfrie jeg samordnet lærestoffet med tanke på en mer oppgaver. Det er viktig å velge arbeidsoppgaver helhetlig opplæring, uten å skille mellom teori som inneholder de øvingsmomentene som fag og praksis. Teorien skal oftest være til hjelp og planen beskriver. støtte for å forstå eller løse de praktiske opp gavene, og den må derfor bli gjennomgått i verk Sammen med andre oppgaver og øvinger som stedet når behovet melder seg. elevene har utført, skal arbeidet og notatene i Undervisningen kan derfor lett legges opp som Læreplan i boka gi grunnlag for både termin stasjonsopplæring innenfor de forskjellige mo karakterer og standpunktkarakterer. Ta derfor dulene. godt vare på boka! Jeg vil takke Torbjørn Wilhelmsen for den fag Bruken av boka lige støtte og bistand han har gitt meg ved ut Den vanlige innholdslista er byttet ut med det jeg arbeidelsen av denne boka. har kalt Læreplan. I Læreplan finner du det lære stoffet du skal gjennomgå, utføre eller beherske. Som de fleste nye lærebøker har sikkert også Nye Derfor er Læreplan retningsgivende for både Ved benken sine mangler, men jeg håper at elever elever og lærere. og lærere vil komme med gode ideer og forslag til forbedringer. Materiallære (side 15) er ikke vurdert som pensum etter den nye læreplanen. Jeg har likevel Lykke til med skolearbeidet! tatt med litt grunnleggende stoff om material lære for å bidra til en klarere forståelse av andre Olav Larsen 1994 emner som griper inn i dette faget. Elevene kan begynne med ulike oppgaver og starte med forskjellige emner, men husk at det som gjelder sikkerhet, må gjennomgås først. Læreplan e s METALLBUESVEISING el å Sveiseutstyr og materialegenskaper nei mgei / on nt a n/ e åttj- gjen ja)- odkj g yn g m no / c/5 Lduæ rseksatol fgf,j eonpnpogmavgeår, ougt føøvrien oggs/melolemr ebnetheerr ssokme Gjenno Ønsker(repetisj tførtU Sluttført 10 Elektrotekniske grunnbegreper 11 Vekselstrøm og likestrøm 11 Sveise transformatoren 12 Sveiselikeretteren 12 Sveiseomformeren 12 Lysbuen 12 Elektroder (generelt) 13 Sure elektroder 13 Basiske elektroder 14 Rutilelektroder 15 Hvordan karbon påvirker stålets egenskaper 15 Bearbeidingsegenskaper 17 MATERIALPRØVING 17 Strekkfasthet, flytegrense og forlengelse 18 Strekkforløpet 19 Hardhetsmåling 19 Brinellmetoden (HB) 20 Rockwell B-metoden (HRB) og rockwell C-metoden (HRC) LÆREPLAN e s l e å /nei omgnei nt a n/ e j- nja kj ått gje )- od g yn g m no / Lduæ rseksatol fgf,j eonpnpogmavgeår, ougt føøvrein oggs/melolemre bnetheerr ssokme Gjenno Ønsker(repetisj Utført Sluttført 21 Vickersmetoden (HV) 21 Slagprøve 21 Herding 22 Gløding 22 Normalisering 23 Spenningsgløding 23 Mykgløding 23 Legerte stål 24 Standardisering av stål 24 Norsk Standard (NS) 24 Fargemerking av ulike kvaliteter 25 Sveisestillinger og symboler 26 Sveisefuger og symboler 27 Form på og dimensjonering av sveisen 27 Varmeutviding, kry mping og deformasjon 28 Varmepåvirkete soner 28 Sveisesprekker 29 Herdesprekker. Aldringssprekker. Kantsår 29 Bøyeprøve 30 Vriprøve 30 Røntgen kon troll av sveisen 5 LÆREPLAN e s l e å /nei omgnei nt a n/ e åttj- gjen ja)- odkj g yn g m no / <75 Lduæ rseksatol fgf,j eonpnpogmavgeår, ougt føøvrein oggs/melolemr ebnetheerr ssokme Gjenno Ønsker(repetisj ørtUtf Sluttført 31 Tenning av lysbuen 31 Skjøting 33 Øving 1 Enkle larver 33 Øving 2 Påleggssveis 34 Øving 3 Brede låner vertikalt 34 Øving 4 Påleggssveis horisontale larver 35 Øving 5 Stående kilsveis 35 Øving 6 Kilsveis, 3 lag 36 Øving 7 Utvendig hjørnesveis, 2 lag 36 Øving 8 Utvendig hjørnesveis, 3 lag 36 Øving 9 Utvendig hjørnesveis, 4 lag 37 Øving 10 V-fuge, horisontal, 4 lag 37 Øving 11 Vertikal fallende, 2 lag 38 Øving 12 Vertikal stigende sveis 39 GASSBUESVEISING 39 MIG-sveising og MAG-sveising 39 Kortbuesveising spraybuesveising 40 Valg av dekkgass 40 Sveisemåter og føringsteknikk 41 Rørtrådsveising med dekkgass 41 Rørtrådsveising uten dekkgass 6 LÆREPLAN e s l e å /nei omgnei nt a n/ e gåttj- gjeny jan)- godkj m no / <u Lærestoff, oppgaver og øvingsmomenter som nno skerpetisj ørt ttført <Z du skal gjennomgå, utføre og/eller beherske Gje Øn(re Utf Slu 42 TIG-sveising 43 GASSVEISING 43 Oksygen 43 Acetylen 44 Reduksjonsventilene 44 Sveisebrenneren 45 Sveiseflammen 46 Valg av sveisebend 47 Tiltak mot krymping og deformasjon 47 Tilbakeslag 48 Sikkerhetsregler 49 Øving 1G Smelting uten tilsettmateriale 49 Øving 2G Buttskjøt uten tilsettmateriale 49 Øving 3G Buttskjøt med tilsettmateriale 50 Øving 4G Utvendig hjørne uten tilsettmateriale 50 Øving 5G Utvendig hjørne med tilsettmateriale 51 Øving 6G Innvendig hjørnesveis (kilesveis) 51 Øving 7G Buttskjøt med motsveis 52 Øving 8G Sveising av tynnvegget rør (frasveis) 52 Øving 9G Sveising av tykkvegget rør (motsveis) 53 LODDING (GENERELT) LÆREPLAN e s l e å nei mgei / on nt a n/ e åttj- gjen )ja- odkj g yn g m no / <<7U5 Lduæ rseksatol fgf,j eonpnpogmavgeår, ougt føøvrein oggs/melolmere bnetheerr ssokme Gjenno Ønsker(repetisj Utført Sluttført 53 Forarbeid 54 Hardlodding 54 Bløtlodding 55 Sveiselodding 56 Øving IL Lodding av kopper 56 Øving 2L Lodding av kopperrør 56 Øving 3L Lodding av messing 57 Øving 4L Lodding av aluminium 57 Øving 5L Sveiselodding av stål 57 Øving 6L Sveiselodding av stålrør 58 Tilscttmateriale og flussmiddel 59 SKJÆREBRENNING 59 Valg av munnstykke og oksygentrykk 60 Tilbakeslag 61 Håndskjæring 61 Vurdering av snittflaten 62 Plasmaskjæring 63 PLATEBEARBEIDINGSMASKINER 63 Benkesaks. Slagsaks 64 Motordrevne håndsakser 64 Maskin saks 8 LÆREPLAN e s l e å i g ne mei / on nt a n/ e j- nja kj ått gje )- od g yn g m no / Lærestoff, oppgaver og øvingsmomenter som nno skerpetisj ørt ttført T5 du skal gjennomgå, utføre og/eller beherske Gje Øn(re Utf Slu 65 Knekking i knekkemaskin — 66 Kantpresse 66 Valsing 67 Forbøying 68 Rørbøying i bøyeapparat 69 Varmbøying med sandfylling 69 Foldebøying av et tynnvegget stålrør 70 Nagler og nagleforbindelser 71 Limforbindelser 72 Motstandssveising 72 Punktsveising — 73 Sømsveising 73 Stuksveising 73 Korrosjon (rust) 74 Beskyttelse mot korrosjon (rust) 76 VALGFRIE ØVINGER (ARBEIDSOPPGAVER) 77 Feiebrett 79 Verktøykasse 82 Utelampe 89 Spørsmål 90 STIKKORD 9 Metallbuesveising SVEISEUTSTYR OG MATERIALEGENSKAPER Elektrotekniske grunnbegreper Vi skal ta med noen enkle forklaringer på de viktigste grunnbegrepene i elektrisitetslæren. Det gir bedre for ståelse av elektrisiteten brukt i sveisemaskiner. Strømstyrken, I, er den elektrisitetsmengden som flyter gjennom en leder pr. tidsenhet. Målenheten for strøm styrke er ampere (A). Spenningen, U. Den elektriske strømmen blir drevet gjen nom en leder av et press eller trykk. Spenningen kan sammenliknes med det trykket som presser vannet gjen nom en vannledning. Vi kan si at spenningen er driv kraften for strømmen. Målenheten for spenning er volt (V). Resistansen, R, er den motstanden som begrenser den elektriske gjennomstrømmingen i en strømkrets. Målen heten for motstand eller resistans er ohm. Hvor lett strømmen passerer gjennom en leder, har sammen heng med tverrsnittet og lengden av lederen, og dess uten med lederens ledningsevne (spesifikk motstand), som er avhengig av hvilket materiale lederen består av. Kopper, sølv og aluminium er eksempler på gode ledere. Forholdet mellom strømstyrke, spenning og resistans (motstand) er uttrykt ved Ohms lov, som sier: Strømstyrken i en leder er lik spenningen dividert med re sistansen. I = strømstyrken i ampere U = spenningen i volt R = resistansen (motstanden) i ohm Effekt er det arbeidet den elektriske strømmen kan utføre pr. tidsenhet. Symbolet for effekt er P, og målen heten er watt (W). P = U • I eller watt = volt • ampere 10
The list of books you might like
