Table Of Content

NPP DPPOTBIBLJOTEKET POSTBOKS 278 - 8601 MO Nils Heggemsnes Næringsøkonomi og næringsutvikling Vett&Vitenas © Vett & Viten A/S 1995 ISBN 82-412-0130-3 Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering som er gjort med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere av åndsverk. Printed in Norway 1995 Utgiver: Vett & Viten A/S Postboks 4, 1321 Stabekk Innhold KAPITTEL 1. Hva er næringsøkonomi? ... 9 1.1. Kort innføring i målsettingene for næringspolitikken ... 9 1.2. Hva sier Regjeringen om næringspolitikk? ... 16 1.3. Kommentarer til Næringsmeldingen ... 18 KAPITTEL 2. Regionalpolitiske problemsstillinger. Distriktspolitikk — distriktutbygging ... 21 2.1. Innledning ... 21 2.2. Regionaløkonomiske teorier ... 21 KAPITTEL 3. Trekk av norsk næringsstruktur ... 31 3.1. Innledning ... 31 3.2. Vekstrater og produksjon i næringene ... 33 KAPITTEL 4. Tradisjonelle vekstteorier. Økonomisk baseteori... 41 4.1. Innledning. Hva er baseteori? ... 41 4.2. Hvilke forutsetninger bygger baseteorien på? ... 41 4.3. En enkel matematisk modell... 42 4.4. En modifisert modell... 43 4.5. Vurdering av baseteorien ... 45 4.6. Sentralstedsteorien ... 46 KAPITTEL 5. Nyere økonomisk teori ... 52 5.1. Innledning ... 52 5.2. Nyere vekstteorier ... 52 5.3. Modeller for forskning og utvikling (FoU) ... 55 5.4. Nyere norsk forskning og utviklingsarbeider ... 57 KAPITTEL 6. Teoretiske markedsøkonomiske resonnementer ... 69 6.1. Innledning. Hva er markedsøkonomi? ... 69 6.2. Næringsstruktur, sysselsetting og faktoravlønning ... 71 6.3. Skjermet og konkurranseutsatt virksomhet... 78 5 6.4. Ubalanser i økonomien. Eksempler der Norge synes å ha fjernet seg meget fra markedsøkonomien ... 79 6.5. Offentlig drift... 83 KAPITTEL 7. Oljeindustriens betydning i Norge og i verden ... 89 7.1. Innledning. Om oljeindustrien i verden ... 89 7.2. Reserver... 90 7.3. Eksporten - handel med olje ... 90 7.4. Oljeprisens utvikling ... 91 7.5. Oljeindustrien i Norge ... 93 7.6. Kostnader på norske oljefelt... 97 7.7. Oljeindustriens betydning for Norge ... 98 7.8. Nye funn på norsk sokkel... 103 KAPITTEL 8. Problemer i de ressursbaserte næringene ... 107 8.1. Innledning ... 107 8.2. Hovedproblemer i distrikts-Norge ... 107 8.3. Inndeling etter hovedproblemområder ... 108 8.4. Inndeling etter næringer i distriktene ... 113 KAPITTEL 9. Problemer i industrien ... 130 9.1. Innledning ... 130 9.2. Trekk av den historiske industriutviklingen ... 131 9.3. Strukturen i industrien. Hovedtall på utviklingen ... 133 9.4. Hvorfor bør man skape industrivekst i Norge? ... 136 9.5. Hva er galt i Norge siden industrien stagnerer? ... 138 9.6. Hva skaper industrivekst? ... 140 9.7. Industripolitiske utfordringer ... 144 KAPITTEL 10. De tjenesteytende næringer ...158 10.1. Generell innledning ... 158 10.2. Utvikling av de tjenesteytende næringene ... 159 10.3. Norsk skipsfart - utenriks sjøtransport... 161 10.4. Øvrig samferdselsvirksomhet... 167 10.5. Varehandel... 182 10.6. Øvrig tjenesteyting ... 185 6 KAPITTEL 11. Sikkerhet og miljø ... 190 11.1. Innledning ... 190 11.2. Hva går miljø- og sikkerhetstiltak ut på? ... 191 11.3. Hvordan skal man forhindre ulykker/forurensninger? ... 194 11.4. Luftforurensning i Europa ... 197 11.5. Internasjonale miljøproblemer ... 199 11.6. Miljøproblemer i Norge ... 201 KAPITTEL 12. Norsk næringslivs konkurranseevne ... 205 12.1. Innledning ... 205 12.2. Hvordan har verdenseksporten utviklet seg de senere år? ... 206 12.3. Faktorer av betydning for næringslivets konkurranseevne ... 209 12.4. Hva kan Norge gjøre for å bedre sin konkurranseevne? ... 215 12.5. Offentlige ytelser ... 218 12.6. Virkninger av EØS-avtalen for næringslivet... 223 12.7. Fordeler og ulemper ved en eventuell EU-avtale. Et forsøk på en næringsmessig analyse ... 235 12.8. Konklusjoner på konkurranseforholdene innen norsk industri ... 238 KAPITTEL 13. Hva sier lokalmyndighetene om næringsutviklingen? ... 239 13.1. Innledning ... 239 13.2. Næringsutviklingen i Oslo ... 239 13.3. Næringsutviklingen i Akershus ... 249 KAPITTEL 14. Norge på vei... 253 14.1. Innledning ... 253 14.2. Hovedtrekkene i meldingen ... 254 14.3. Nærmere om de enkelte prioriterte oppgavene ... 255 14.4. Kommentarer til Regjeringens politikk ... 256 14.5. Hva kan Norge gjøre for å bedre levevilkårene og sikre den økte livsstandarden som er forespeilet av Regjeringen? ... 257 KAPITTEL 15. Et moderne industrieventyr. Kværner A/S ... 262 15.1. Innledning og oversikt... 262 15.2. Historisk utvikling ... 262 7 15.3. Hva er bakgrunnen for Kvæmers suksess? ... 263 15.4. Hva har man oppnådd med å satse på nisjer og på å etterleve bestemte leveregler? ... 265 APPENDIKS ... 266 Kommuneinndeling ... 266 Kilder... 272 Stikkordregister... 275 8 KAPITTEL 1 Næringsøkonomi og næringspolitikk Et lands næringsutvikling avhenger av den generelle økonomiske utvik lingen i landet. Landets økonomi bygger igjen på de enkelte næringers utvikling, som igjen er innbyrdes avhengige, bl.a. fordi de leverer inn satsfaktorer til hverandre. Dessuten er næringsutviklingen avhengig av den økonomiske politikken som føres i landet. Den del av den økonomiske politikken som vedrører utviklingen av de enkelte næringer, kan vi kalle næringsøkonomi. I næringsøkonomien ser man problemene ut fra den enkelte nærings synspunkt. Det nasjonale aspekt er også viktig i næringsøkonomien, men først og fremst via den evne den enkelte næring har til å påvirke den totale samfunnsøkonomien og visa versa. I mange tilfeller vil man se den enkelte nærings problemer i en nasjo nal sammenheng og derigjennom operere med tildels de samme begreper og sammenhenger som dem man kjenner fra vanlig makroøkonomi. Vik tige målsetninger når det gjelder å fremme landets utvikling vil være: • Samfunnsøkonomisk lønnsomhet • Optimal kapitalbruk • Valutainntjening (regnet netto) • Strukturpolitikk, dvs. balanse næringene imellom • Økning av produktiviteten • Optimalt bosettingsmønster • Konkurransedyktige rammevilkår 1.1. Kort innføring i de næringspolitiske målsettingene De fleste næringspolitiske målsettinger vil ha både et bedriftsøkonomisk og et velferdsøkonomisk siktemål, dvs. de skal bidra til både økt velferd eller nytte for samfunnets medlemmer, og de skal være lønnsomme for eierne av bedriftene. Aktørene innen de enkelte næringer er eieme i næringene, og de som er ansatt av disse eller opptrer på disses vegne. Eieme er i første rekke mindre selvstendige næringsdrivende som bønder, fiskere, kjøpmenn, håndverkere etc. Men også ansatte ledere innen aksjeselskapene direktø rer, disponenter o.l. på ulike nivåer i det private næringsliv må regnes med i denne sammenheng. I en velferdsmessig sammenheng vurderer man interessene samlet, 9 Mrd.1987-kr. Figur 1.1. Statens satsing på næringsvirksomhet (ekskl. olje). dvs. ikke bare eierinteressene, men interessene til samtlige som arbeider i næringslivet, inklusive industriarbeidere, salgsmedarbeidere, ingeniører, økonomer, kontorfolk o.a. Et hovedmål for næringspolitikken er å øke lønnsevnen eller bearbei dingsverdien i de enkelte næringer, under bibehold av samfunnsmessig miljøriktige arbeidsforhold for utøverne og for samfunnet ellers. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Samfunnsøkonomisk lønnsomhet vil si at en bedrift, en næringsgren eller en institusjon er lønnsom sett fra et samfunnsmessig synspunkt. Dette betyr at den skaper flere ressurser enn den setter inn i prosessen. Ofte opererer man med enda sterkere krav. Prosjektet -næringen - skal være mer lønnsom enn de alternativene man står overfor. Ofte er dette utvikling av andre næringer. Skal man f.eks. satse mer på olje enn på shipping, mer på jordbruk enn på industri, mer på fiskeoppdrett enn på andre maritime næringer. Slike spørsmål kan sjelden svares på direkte. Næringsøkonomien søker imidlertid etter løsninger på slike spørsmål. Optimal bruk av kapital Optimal bruk av kapital betyr å få best mulig utnyttelse av de tilgjenge lige innsatsfaktorer sett i en samfunnsmessig sammenheng. Som regel vil dette falle sammen med det bedriftsøkonomiske begrep betalingsvillighet 10 og alternativkostnader, les: grensekostnader. Optimum nås der betalings- villigheten målt ved etterspørselskurven skjærer grensekostnadskurven. I samfunnsøkonomien opererer man gjeme med forholdet mellom kostnad og nytte. For en bedrift er kostnadene oftest enkelt å måle, for en hel næring er det betydelig mer komplisert. Man må i de fleste tilfelle operere med gjennomsnittstall for bedriftene. Dette settes da i forhold til den innsatte kapital. Den næring hvis samfunnsmessige overskudd er tilfredsstillende er som oftest akseptabel. Ikke sjelden søker man imidlertid næringer hvis kapitalavkastninger ikke bare er gode. De må også tilfredsstille krav om å være relativt sett best. Man snakker om en optimal tilpasning eller opti mal kapitalbruk. Optimalitet bør ikke måles pr. år, man må ta flere ti-år i betraktning, da næringenes lønnsomhet som oftest er sterkt svingende. Særlig gjelder dette dersom man ønsker å sammenligne viktige norske eksportnæringer som olje-metallindustri og shipping med mer tradisjonell hjemmeindus tri. Konkurransedyktige rammevilkår De rammevilkår som næringene arbeider under er de ytre betingelser, spesielt statlige. Dette vil si: • Skatter og avgifter • Renter, garantibetingelser og andre kredittvilkår • Subsidier, støtte til nyetableringer o.l. • Lønns- og arbeidsvilkår, herunder skattlegging på lønn • Materialkostnader og offentlige kostnader for andre innsatsfaktorer Disse betingelser har myndighetene i mange tilfelle herredømme over. Særlig gjelder dette skatte- og avgiftsforholdene. De årlige skattevedtak, særlig skattereformen av 1992, hører til de viktigste betingelsene som de enkelte næringer må forholde seg til. En annen faktor er subsidier og direkte støtte. Spesielt i distriktene har man hatt og forbereder stadig nye støttetiltak. Statens Nærings- og Utviklingsfond (SND) som yter lån, støtte og garantier er her en meget sentral og en god kilde for bedriftene, spesielt i utkant-Norge. I de senere år har de fleste næringer, og da spesielt skipsfartsnærin gen, fått bedret sine rammebetingelser. Hovedforbedringen for denne skjedde da myndighetene godtok opp rettelsen av NIS, det nye norske internasjonale skipsregisteret i 1988. I den senere tid hører man stadig oftere begrepet konkurransemessige rammevilkår. Dette betyr at bedriftene får de samme betingelsene som 11 bedrifter i andre land har. Myndighetene har et meget stort ansvar når det gjelder å sørge for at næringene har konkurransemessige rammevilkår. Dersom ikke de økonomiske betingelser som næringslivet arbeider under er minst like gode som de er i de land som vi konkurrerer med, kan vi risikere at bedriftene enten nedlegger eller flytter sin virksomhet til utlandet. Generelt kan vi si at dess mer internasjonal en næring er desto bedre rammebetingelser må den ha både ute og hjemme for å overleve. Hoved grunnen er at konkurransespektret i slike næringer blir langt videre, og at mulighetene for ekspansjon er langt bedre enn for bedrifter som kun sat ser på hjemlige trakter. Dette faktum gjelder i dag de fleste av våre eksportnæringer. Valutainntjening Valutainntjening, dvs. nettoinngang av utenlandsk valuta, er blitt stadig mer betydningsfullt for et lands økonomi. Har man overskudd på valuta- regnskapet står man friere overfor utlandet. Populært sier man at landet har økonomisk handlefrihet. De næringer som skaper at valutarisk tilskudd til landet, dvs. olje, shipping og deler av den bearbeidende industrien, blir derfor stadig mer betydningsfulle i nasjonal sammenheng. Ved beregningen av valutarisk overskudd må man fra bruttoinntekt ene først trekke alle utgifter i utenlandsk valuta på viktige innsatsvarer, dernest også de valuta-utgifter som fremkommer indirekte, dvs. som er innbakt i de innsatsvarene som kjøpes i innlandet. Skipsfartsnæringen tar i stor grad hensyn til dette ved å inkludere kjøp og salg av skip i sine beregningen For industrien foreligger det ikke så detaljerte regnestykker. Jevn utnyttelse av ressursene Jevn utnyttelse av ressursene har lenge vært og synes å ha blitt en stadig viktigere målsetting. Det er et sentralt politisk ønskemål at næringslivet skal utvikles i alle distrikter. Ekspansjonen skal ikke bare skje i de større sentra, større byene, og særlig ikke bare i en stor by, men helst i alle regi oner samtidig. All erfaring viser at uten en klar distriktsvennlig politikk vil ressursene og næringsutviklingen bli mer konsentert, ofte til noen få større sentra i landet, mens de fleste utkantene vil stagnere. I Norge er dette i ferd med å skje i enkelte kommuner i Nord-Norge og på Vestlandet. Folketallet synker fra år til år og er i enkelte tilfelle kommet ned i halvparten av hva det var for 20 år siden. Dette har skjedd tiltross for en massiv støtte fra sentralt hold i form av skattelettelser, 12