Table Of Content

NORSK-SVENSK ORDLISTA Omtryck Reprocentralen, HSC Uppsala universitet 1995 Norsk-svensk ordlista Bokmål och nynorska © Ella Olaug Rekdal Utgiven av Nordisk språksekretariat och Bokklubben Norden Tryck: Btj datafilm, Lund 1988 ISBN 91-87678-01-2 ELLA OLAUG REKDAL NORSK-SVENSK ORDLISTA De vanligaste svåra orden Bokmål och nynorska MITTHÖGSKOLAN BIBLIOTEKET HÄRNÖSAND Sign. # 3 ^ , Plac. NORDISK SPRÅKSEKRETARIAT B6K N N orde Forord Denne ordlisten inngår i en serie basisordlister mellom dansk-norsk-svensk som Nordisk språksekretariat gir ut. Disse listene er basert på idéen at hvis man forstår de 1 000 mest brukte ordene i et språk, forstår man ca 70 % av enhver tekst. Av disse 1 000 er det 100-150 ord som ikke er lett å forstå, eller som er lett å misforstå, i nabospråkssam- menheng. Med en liste over disse vanskelige ordene bør altså en dansk, svensk eller norsk leser kunne forstå ca 70% av det han eller hun leser på et nabospråk. Går man opp til de 10 000 mest brukte ordene, dekker de ca 90 % av alle ord i en tekst. Med en liste over de vanskelige ordene av de 10 000 kan forståelsen ventes å være tilsvarende mye bedre. Det nordiske språkfellesskapet er enestående i den forstand at man kan bruke ett av språkene dansk, svensk, norsk og gjøre seg forstått av den som bruker de to andre. I Norden er vi ca 22 millioner mennesker som har mulighet til å kommunisere på denne måten. Nå vet alle som har erfaring med denne språkkontak- ten, at den ikke glir smertefritt. Få har problemer med grammatikken, men mange har problemer med uttale og en del ord. Det kreves ekstra oppmerksomhet og spesielle hensyn av begge parter i samtalen. Gode råd om dette finnes i “Att förstå varandra i Norden”, en brosjyre utgitt av Nordisk råd og Nordisk språksekre- tariat. Disse basisordlistene er ment som en hendig førstehjelp for ordforståelsen. Med støtte i dem er det gode sjanser for at leseren forstår over 90 % av enhver tekst på det aktuelle nabospråket. De ordene som gjenstår kan likevel være viktige, så behovet for større ordbøker eksisterer fremdeles. NORDISK SPRÅKSEKRETARIAT Norsk-svensk ordlista er baseret på følgende norske frekvensordlister: Norsk frekvensordbok. De 10 000 vanligste ord fra norske aviser av Kolbjørn Heggstad. Bergen-Oslo- Tromsø 1982. Tekstmassen består av bokmålsaviser fra perioden 1968-72, totalt ca 1 000 000 løpende ord. Bokmålsromaner 1977, utskrift av de 10 000 mest brukte ordene, fra Norsk tekstarkiv, NAVFs EDB- senter for humanistisk forskning, Bergen. Tekstmassen består av 10 romaner fra 1977, totalt ca 500 000 løpende ord. Nynorsk frekvensordbok, utskrift av de 10 000 mest brukte orda. Også fra Norsk Tekstarkiv. Tekstmassen består av 20 % romaner, 50 % aviser og 30 % tidsskrif- ter fra perioden 1978-84, totalt ca 1 000 000 løpende ord. Denne lista er lemmatisert, dvs de forskjellige bøyningsformene av et ord er “slått sammen” og ordet oppført i grunnformen. Hele materialet består av 40 000 lemma. Denne ordlista er ment å dekke de mest brukte ordene i norsk som er vanskelige for en svenske. Finner du ikke det ordet du søker her, betyr det med stor sikkerhet at det ikke er så frekvent at det forsvarer sin plass i dette utvalget. Noen god større norsk-svensk ordbok finnes dessverre ikke, men en svensk leser kan med små problemer og godt utbytte bruke de gode enspråklige ordbøkene vi har: Bokmålsordboka, Nynorskordboka eller Riksmålsordboken. Lista inneholder 700 ord fra de 10 000 vanligste i både bokmål og nynorsk materiale. Norsk språk består som kjent av to varianter, bokmål og nynorsk. De kalles Norges to offisielle skriftspråk og landet administreres som en tospråklig nasjon. 400 av disse ordene er brukt i begge materialene, mens ca 150 bare er brukt i bokmålsmaterialet og 150 bare i det nynorske. Denne fordelingen er helt tilfeldig og illustrerer forholdet mellom disse språkene: Så mye er likt at de kunne vært ett, så mye ulikt at de er og forblir to. At særordene er like mange i forhold til samordene kan tjene til å avdramatisere forskjellen mellom bokmål og nynorsk. Norsk rettskrivning har mye videre grenser for hvilke ord og former som kan brukes i de respektive språkene enn hva de fleste skribenter benytter seg av. Markeringen av særordene er her gjort etter normen, så samordene i denne lista blir flere enn 400. Rettskriv ningen tillater ofte flere former og bøyninger av et ord. Derfor har også bøyningssystemet sam- og særformer for bokmål og nynorsk. Disse kan ha stilistisk funksjon, men siden en svensk leser har få problemer med den norske grammatikken, er bøyningsformer og ordklasser angitt bare unntaksvis i denne lista. Uppsala i juli 1988 Ella Olaug Rekdal A adgang+ tillträde adgang til - tillgång till advare+ varna akkurat just, precis albue+ armbåge aleine, alene+ adv. för sig själv, ensam vare hjemme alene greie noe alene - klara av något själv/ensam Jf. ensom allerede+ redan allereieo redan alminnelego, alminnelig vanlig, allmän en alminnelig dag - en vanlig dag den alminnelige mening - den allmänna uppfattningen alt 1 allt 2 redan anbefale rekommendera andlet ansikte andpusten andfådd andsynes gentemot ank 1 stön, suck 2 oro ha ank for noko <££ markerar lömska ord som kan missförstås. + markerar ord som bara är tillåtna i bokmål. O markerar ord som bara är tillåtna i nynorska. Omarkerade ord är gemensamma för bokmål och nynorska. anke 1 klaga 2 besvära sig dei har anka domen anledning tillfälle, möjlighet <*£Ej anledning = orsak! ha anledning til å komme - ha möjlighet att komma annleiso annorlunda ansatt* anställd den ansatte, de ansatte anten0 antingen artig lustig, rolig JJfEj artig! attende tillbaka att åter, igen atterhald reservation attersyn återseende attmed bredvid attom bakom attpåtil dessutom attåt 1 (nära) intill 2 (tillsammans) med, dessutom setje seg attåt omnen drikke øl attåt maten god betaling og takk attåt aure öring av di° därför av garde i väg avgjerd avgörande, beslut avis tidning avling skörd avsløre avslöja av stad°, av sted4 iväg, bort B banne svära bebreide4 förebrå, klandra bale sträva barnehage daghem beite bete dyra går på beite bedrift 1 bedrift 2 företag begrunnelse4 motivering <$Ej begrundan! benytte4 1 använda, begagna 2 dra fördel av, utnyttja berolige4 lugna beskjeden4 anspråkslös <$Ej beskedlig! besnærende4 lockande bestefar farfar, morfar bestemor farmor, mormor bevege4 1 röra 2 beveka bevegelse4 rörelse bevisst medveten bevissthet* medvetenhet bikkje (vard.) hund, jycke blaffen bara i uttrycket: gi blaffen - inte bry sig om blaut0 1 dyblöt 2 mjuk blokk 1 block 2 större hyreshus blyant blyertspenna bløme blomma bløt mjuk boks 1 burk 2 ask, dosa 3 post- eller bankfack bolig* bostad bolk 1 del, stycke 2 period 3 balk dele arbeidet i to bolkar tidbolk ^rett bricka brettet, brett 2brett veck bretten, brettar0/bretter* brette vika brigde ändring bruke använda brukt begagnad bruktbil, brukte kUr brus läsk brå tvär, hastig bråbremse - tvärbromsa brøyte 1 ploga (snö) 2 bana väg bucf båge budeie ladugårdspiga bunad 1 folkdräkt 2 utstyrsel bunn* botten !by stad $Ej by! 2by bjuda bød*, budt* el. bydde, bydd baud, bode° el. bydde, byrg stolt damp ånga danne bilda, forma dannelse+ bildning daude död daue+ dö (mest om djur) dei° de, dem dei kjem i dag såg du dei? deilig-1" mycket njutbar, skön, god De, Dem+ Ni, Er dekke, dekkje0 täcka dekning täckning dere+ ni, er deres+ er