ebook img

Norges elektrisitetsverker 1949 PDF

143 Pages·2010·52.05 MB·Norwegian
Save to my drive
Quick download
Download
Most books are stored in the elastic cloud where traffic is expensive. For this reason, we have a limit on daily download.

Preview Norges elektrisitetsverker 1949

NORGES ELEKTRISITETSVERKER 1949 Electricity Plants NORGES OFFISIELLE STATISTIKK >0.117. NORGES ELEKTRISITETSVERKER 1949 Electricity Plants UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRA Published by The Central Bureau of Statistics of Norway OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1952 Oscar Andersens Boktrykkeri-Oslo Innhold. Side Forord 7* Oversiktstabeller: Tabell A. Oversikt over hovedresultatene 10* • B. Samlet energiforbruk i industri, jernbaner og sporveier, husholdninger, land- bruk, forretninger ni. v. 12* • C. Kraftstasjonenes antall og størrelse 12* • D. Fylkesvis oversikt over utbygd vannkraft, generatoreffekt, energiproduksjon og -forbruk 14* • E. Energi til elektrisk dampframstilling 14* • F. Vinnings- og tapskonto 15* >> G. Innbyggere forsynt med elektrisk energi og forbruk pr. innbygger 15* • H. Reguleringsmagasinenes energibeholdning ved ca. 75 °/0 effekt 16* • I. Bruttoinvestering for eksisterende verker og verker under bygging 16* Tabeller med oppgaver for de enkelte elektrisitetsverker: Tabell 1. Alminnelige opplysninger 2 >> 2. Utbygd vannkraft og maskininstallasjon ete. inkl. reservemaskiner 23 • 3. Brenselsforbruk ved varmekraftstasjonene 41 • 4. Sekundærstasjoner og fordelingstransformatorer 42 • 5. Produksjon og kjøp av elektrisk energi 50 >> 6a. Energilevering i driftsåret målt hos abonnentene (avtakerne) 68 • 6b. Energilevering (målt hos avtakerne) til elektrisk dampframstilling 89 • 7a. Vinnings- og tapskonto og utdrag av balansekonto 92 » 7h. økonomiske oppgaver for verker bygd for industriell forsyning 112 Register 113 Contents. Page Preface 7* Survey tables: Table A. Survey of principal results 10* • B. Total consumption of electrical energy by manufacturing industries, railways and tramways, households, agriculture, offices, shops, etc 12* • C. Number and capacity of power stations 12* • D. Survey of developed water power, capacity of generators, production and consumption of electrical energy, by counties 14* • E. Electrical energy consumed in the generation of steam 14* • F. Profit and loss account 15* • G. Number of inhabitants supplied with electrical energy and the consumption of energy per capita 15* • H. Estimates of the amount of energy stored in the supply reservoirs at 75 /0 0 efficiency 16* • I. Gross investment in existing electric plants and in plants under construction 16* Tables giving data for the various electricity plants: Table 1. General information 2 • 2. Developed water power and installed machinery, etc. (incl. machinery held in reserve) 23 • 3. Fuel consumption of thermo-electrical plants 41 • 4. Sub-stations and transformers for distribution 42 • 5. Production and purchase of electrical energy 50 • 6a. Delivery of electrical energy for the fiscal year, measured at the subscribers' level 68 • 6b. Delivery of electrical energy for generating steam, measured at the subscribers' level 89 • 7a. Profit and loss account and balance sheet statement 92 • 7b. Economic data on plants built for supplying electricity for industrial purposes 112 Index 113 Forord. Denne publikasjon omfatter tekniske og økonomiske oppgaver for driftsåret 1948/49, resp. 1949. Statistikken har med både kraftproduserende verker og verker som bare kjøper strøm til videre fordeling. Alle statens og kommunenes verker er tatt med og dessuten alle private verker for alminnelig elektrisitetsforsyning på ca. 100 kW og over. Det er et stort antall private verker på under 100 kW, men disse spiller en ubetydelig rolle for den samlede elektrisitetsforsyning, og for de flestes vedkommende ville det være umulig å få brukbare oppgaver. Det er videre en rekke større og mindre industribedrifter som har egne elektrisitetsverker. Også av disse har en tatt med bare de verker som er av noen betydning, ned til 100 a 200 kW. For de fleste offentlige og kommunale verker gjelder oppgavene driftsåret 1. juli til 30. juni og for de private verker kalenderåret. Oppgavene for 1948/49, resp. 1949 omfatter 653 verker, som fordeler seg slik: 1. Statens verker for alm. forsyning 10 9. Herredskommunale verker 224 3. Fylkeskommunale verker 6 4. Felleskommunale verker 36 5. Bykommunale verker 46 6. Private verker for alm. forsyning 171 7. Statens verker for industriell forsyning 9 8. Private verker for industriell forsyning 151 Tilsammen .. 653 Av disse 653 verker er 412 kraftproduserende, mens 241 bare kjøper strøm til videre fordeling. Statistikken gir detaljerte opplysninger om hvert enkelt verk unntatt regnskapsoppgaver for de private verker, som Byrået ikke har adgang til å offentliggjøre enkeltvis. Oppgavene for de enkelte verker står i tabellene 1-7. For å gi en oversikt over de viktigste resultater har Byrået utarbeidd en del oversiktstabeller A—I, herunder også fylkesvise sammendrag. Disse oversiktstabeller viser hvordan utbygd vannkraft, maskininstallasjon, produksjon, forbruk ete. fordeler seg på de enkelte fylker. Dette vil ikke uten videre kunne ses av tabellene 1-7. I forbindelse med denne statistikk er det også grunn til å nevne Samkjoringens virksomhet. På Østlandet samarbeider alle de store elektrisitetsverker innen et forsyningsområde som om- fatter Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark. Sam- arbeidet er organisert gjennom en forening, Samkjøringen. Formålet med dette er ved sam- drift å oppnå en mer effektiv utnyttelse av verkenes energi. Når det er for rikelig tilgang på elektrisk energi innen Samkjøringens område, foretas ofte den nødvendige reduksjon i pro- duksjonen ved et enkelt større verk eller ved noen få verker. På denne måte vil produksjonens fordeling mellom de enkelte fylker av og til variere litt tilfeldig. I et vannrikt fir kan produk- sjonen i et fylke vise nedgang, fordi det av praktiske grunner er foretatt særlig stor reduksjon der. 8* I driftsårene 1945/46-1949/50 var det i samkjoringsområdet i alt ledig på grunn av mang- lende belastning: 1945/46 158,8 mill. kWh 1946/47 68,4 1947/48 45,0 D 1948/49 116,8 » 1949/50 215,3 » » Den ledige energi er gått tapt vesentlig på søndager og helligdager og ellers mer i sommer- halvåret enn i vinterhalvåret. Statistikken er utarbeidd under ledelse av sekretær Petter Vaaler. Statistisk Sentralbyrå, Oslo 28. november 1952. Petter Jakob Bjerve. Oyvind Sund sbo, Oversiktstabeller

Description:
Selva. 125. 23. 2. Gaula Kraftanlegg. Ålen koop. Kr.v. Reitangrenda. 130. 25. 3. Orkla Metal-A/S. 4 I. C. Piene & Son A/S. Omkr. bedr. 25. 6. 5 A/S Ranheims Papirfabrik . Ranheim5). 250. 66. 6. Chr. Salvesen & Chr. Thams's Comm. A/S med. A/S Gjølme Molle og. Orkla Grube-. Lokken Kraft A/S. A/B").
See more

The list of books you might like

Most books are stored in the elastic cloud where traffic is expensive. For this reason, we have a limit on daily download.