Norge 2: Norgeshistorie etter 1850 PDF
Preview Norge 2: Norgeshistorie etter 1850
FOR DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN TERJE EMBLEM IVAR LIBÆK ØIVIND STENERSEN TORE SYVERTSEN NORGE 2 NORGESHISTORIE ETTER 1850 B Masjonalbibliotetøt tøapotbibliotelæt BOKMÅL J.W. CAPPELENS FORLAG A S © J.W. Cappelens Forlag A.S, Oslo 1997 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Terje Emblem, Ivar Libæk, Øivind Stenersen, Tore Syvertsen: Norge 2. Norgeshistorie etter 1850 er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i juni 1997 til bruk i videregående skole for elever på studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, for elever som ønsker generell studiekompetanse. Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan av september 1996, og gjelder så lenge læreplanen er gyldig. Grafisk tilrettelegging og ombrekking: Mette Lund Damsleth Omslagsdesign: Mette Lund Damsleth Omslagsfoto: NTB Forlagsredaktør: May Britt Stamsø Bilderedaktører: Ivar Libæk og Øivind Stenersen Sats: Ellipse AS Trykk: PDC Tangen, 2006 Utgave nr. 4 Opplag nr. 16 ISBN: 82-02-16375-7 d Forord 9 Mot industrisamfunnet 13 l Norge i 1850 13 o Det førindustrielle samfunnet 13 Levekår 14 h By og land 15 Egen grunnlov og felles konge med Sverige 15 n Befolkningsvekst og oppbrudd 17 Stadig flere nordmenn 17 n Flytting og forandringer i bosetningsmønsteret 18 Utferdstrang 21 Det nye næringslivet 25 I Skipsfart - glanstid og krise 25 Dampskipsruter, veier og jernbane 27 Industrialisering 30 Det industrikapitalistiske samfunnet 33 Arbeidsforholdene i industrien 36 På samfunnets skyggeside 37 Fattigforsorg 37 Prostitusjon og dobbeltmoral 39 Jordbruk og fiske 40 Jordbrukssamfunnet i forandring 40 Fiskeriene i vekst 46 Historikerens oppgave 47 Bruk av kilder 48 Ulike typer kilder 50 Oppbevaring av kilder - arkiver og biblioteker 51 Sammendrag 52 Repet isjonsoppgaver 53 Arbeidsoppgaver 53 Fordypning 54 Tema: Utvandrerbrev 54 Et politisk systemskifte 59 Politiske konflikter 59 Embetsmannsstaten 59 Motstand mot embetsmannsstyret 61 Motkulturene 62 Folkehøyskoler, ungdomslag og landsmål 62 Lekmannskristendom og avholdssak 64 «All makt i denne sal» 67 Statsrådssak og vetostrid 68 Parlamentarismens gjennombrudd 71 Parlamentarisk system og politiske partier 73 D L Konflikter og reformer 74 O H Seierherrene splittes 74 N N Mot en skole for alle 77 I Arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen 79 Fagbevegelsens gjennombruddstid 79 Arbeiderpartiets første år 82 Kvinnenes vei mot likestilling 82 Sammendrag 85 Repetisjonsoppgaver 86 Arbeidsoppgaver 86 Fordypning 87 Tema: Vittighetstegninger i den politiske debatten i 1880-årene 87 Bruddet med Sverige 89 Nasjonalistiske strømninger 89 Innholdet i unionen 91 Unionsstriden skjerpes 92 Konsulatsaken 92 Borgerlig samling? 94 Bruddet 94 Hva gjorde bruddet mulig? 97 Folkeavstemningene i 1905 98 Sammendrag 100 Repetisjonsoppgaver 101 Arbeidsoppgaver 101 Fordypning 101 Tema: Unionsoppløsningen i samtidens lærebøker 101 Det nye Norge 1905-40 105 Den nye arbeidsdagen før første verdenskrig 105 Striden om konsesjonslovene 106 Arbeidslover og sosialpolitikk 108 Nøytralitet, krigsfare og jobbetid 110 Norsk utenrikspolitikk før 1914 110 Norge og stormaktene under første verdenskrig 111 Jobbetid, dyrtid og statlige reguleringer 112 Krise og framgang i mellomkrigstiden 115 Paripolitikken 115 Krisetider 116 Verdenskrisen når Norge 120 Befolkning og helse 121 Helseforhold 121 D Næringsliv og arbeidsplasser 123 L O Skipsfart og samferdsel 124 H N Arbeiderbevegelsen 126 N I Splittelse og samling i nordisk arbeiderbevegelse 127 Christopher Hornsruds regjering 130 Klassekamp 131 Borgerlig politikk og nye næringsorganisasjoner 133 Landbrukets organisasjoner og Bondepartiet 135 Fiskernes organisasjoner 136 Antidemokratiske strømninger 138 Rasehygiene og antisemittisme 139 Minoritetspolitikk og nasjonalisme 141 Samer og kvener 141 Ishavsimperialisme 143 Nygaardsvolds regjering 145 Kriseprogram og kriseforlik 145 Utenriks- og forsvarspolitikk 149 Norge i Folkeforbundet 149 Forsvarspolitikken i 1920- og 1930-årene 150 Sammendrag 153 Repetisjonsoppgaver 154 Arbeidsoppgaver 155 Fordypning 155 Tema: Reform eller revolusjon? To regjeringserklæringer 155 Norge i krig 159 Norge kommer i brennpunktet - forspillet til 9. april 1940 159 Kampene i 1940 162 Striden om okkupasjonsstyret i 1940 167 Tyskerne som okkupanter 169 Samarbeid med tyskerne 171 Motstanden mot NS og tyskerne 174 Hjemmefronten 174 Utefronten 179 Frigjøringen 181 Krigens langsiktige virkninger 184 Sammendrag 185 Repetisjonsoppgaver 186 Arbeidsoppgaver 186 Fordypning 186 Tema 1: Oppslutningen om Nasjonal Samling 186 Tema 2: Nazistisk propaganda 189 6 Vekst og velstand 1945-72 191 D L Den aktive stat 191 O H Gjenreisning og planøkonomi 191 N N Velferdsstaten vokser fram 192 I Modernisering 199 Industri og skipsfart 199 Primærnæringene i forandring 200 Rasjoneringen blir avviklet 203 Ekspansiv bykultur og amerikanisering 206 Livssynskonflikter 208 Prevensjon, kristendom, pornografi og abort 208 Norge og verden 1945-72 211 Norge mellom øst og vest 211 Norden eller NATO? 213 Norge i NATO 215 Venstresosialistisk opposisjon 217 Nordisk samarbeid 218 Norge og den tredje verden 219 «De gylne 60-årene» 221 De borgerlige partiene 224 Strid og samarbeid 224 Borgerlig vaktskifte 226 Flytting og sentralisering 229 Utdanningsreformer og protester 231 Utdanningseksplosjonen 231 Ungdomsopprøret 232 Den grønne bølgen 235 EF-kampen i 1960- og 1970-årene 237 Sammendrag 239 Repetisjonsoppgaver 240 Arbeidsoppgaver 240 Fordypning 241 Tema: 1950- og 1960-årene - en sammenligning 241 Olje-Norge 243 Oljeeventyret 243 Nytt sjøherredømme og opprustning i nord 246 Nye partier, reformer og motkonjunkturpolitikk 248 Turbulens i partipolitikken 248 1970-årene - et reformtiår 249 Oljemilliarder som krisemedisin 251 Kvinneopprøret 252 Innvandring 257 Samene etter 1945 261 Høyrebølge og liberalisering 265 D Høyre i medvind 265 L O Willoch-perioden 1981-86 267 H N Fremskrittspartiet i framgang og motgang 270 N I Problemer i velferdsstaten 271 Store omveltninger i økonomi og samfunnsliv 273 Norge på vei inn i et nytt tusenår 279 Sammendrag 283 Repetisjonsoppgaver 284 Arbeidsoppgaver 284 Fordypning 284 Tema 1: Den nye kvinnebevegelsen 284 Tema 2: EF- og EU-kampen 287 Register 288 Illustrasjonskilder 293 d Denne boken dekker hovedtrekk i norgeshistorien fra 1850 og fram til 1990-årene. Den er skrevet etter den nye læreplanen i r historie (Reform 94). I denne utgaven har Terje Emblem hatt hovedansvaret for de to første kapitlene. Ivar Libæk har skrevet o avsnittene om jordbruk, fiske og motkulturene på 1800-tallet, mens Tore Syvertsen har dekket bruddet med Sverige og innen r rikspolitikken fra 1905 til 1940. Øivind Stenersen har skrevet for o svars- og utenrikspolitikken i mellomkrigstiden og tiden fra krigsutbruddet og fram til i dag. Framstillingen er kronologisk, og den viser sentrale trekk ved F samfunnsutviklingen. Forfatterne har lagt vekt på å trekke lange linjer i økonomisk, sosial og politisk historie. Eksempler på dette er endringene i bondesamfunnet, framveksten av politiske par tier, arbeiderbevegelsens utvikling og Norges plass i det inter nasjonale samfunnet. Vi har også viet historisk metode stor plass. I egne metodeavsnitt viser vi hvordan historikere arbeider. Både i arbeidsoppgaver og i fordypningsemner vender vi tilbake til dette. På den måten har vi fokusert på læreplanens mål 3 - metodemålet. Hensikten er blant annet å lære elevene hvordan historiske kilder kan brukes. Gjennom arbeidet med norgeshistorien vil elevene møte ulike typer av kilder. Det gjelder for eksempel industrialiseringen av landet, arbeiderbevegelsens utvikling, kvinnebevegelsens fram vekst og Norges plass i det internasjonale samfunnet. Elevene skal lære hva som er karakteristisk for de enkelte kildekategori- ene. Denne kunnskapen vil de ikke bare kunne bruke for å prøve historiske framstillinger kritisk, men også ha glede og nytte av seinere i livet, for eksempel i forbindelse med slektsgranskning. Vi har også lagt vekt på å vise at historikere vurderer histo rien ulikt. Målet er at elevene skal bli bedre i stand til å vurdere lærebokteksten med kritikk. Det pedagogiske apparatet i slutten av hvert kapittel omfatter 1 sammendrag av kapitlet med tidslinje. Dette kan brukes som en repetisjon av hovedmomentene i kapitlet, eller det kan leses som en innledning før arbeidet med grunnteksten 2 repetisjonsoppgaver til forståelse av hovedpoengene i teksten 3 større arbeidsoppgaver som kan løses individuelt eller i grup per, skriftlig eller muntlig, ved hjelp av lærebok, oppslags verk, historisk atlas eller informasjonsteknologi 4 ett eller flere fordypningstemaer som presenterer ulike kilde typer med varierte oppgaver. Elever og lærere står selvsagt fritt til å velge hvilke temaer de vil fordype seg i. Timetallet gjør det vanskelig å arbeide like grundig med alt. 10 Forfatterne takker Rolf Danielsen, Øystein Rian og Ivo de Figueiredo for verdifull kritikk og råd under arbeidet med Norge 2. D R O R O Bruk av informasjonsteknologi F Informasjonsteknologi er ett av flere hjelpemidler i historieun dervisningen, og vi kan nyttiggjøre oss den på flere måter. A Det enkleste er bruk av tekstbehandling for å besvare arbeidsoppgaver eller prosjektarbeider B Klassen kan kommunisere med skoler og elever andre steder i Norge eller i utlandet. Det er lett å finne samarbeidspartnere over store deler av verden når det gjelder «bilaterale» histo riske prosjektarbeider. C Internett er nyttig ved oppgaveløsning og større prosjektar beider. Elevene kan søke etter kilder og arbeide med dem. Internett-universet er enormt når det gjelder historiske kil der, og det vokser stadig. Det gjelder norsk materiale fra folke tellinger, aviser og fotoarkiver og diverse lokalhistorisk kilde materiale. Det kan ha en egenverdi å lete (surfe) etter kilder på nettet, men bruk av Internett i skolen må ha en pedago gisk målsetting og bør derfor knyttes til en problemstilling. På Cappelens hjemmesider (http://www.cappelen.no/) har vi lagt ut stoff som utfyller historieverket: • Sammendrag til de enkelte kapitlene. • Kilder og bakgrunnsstoff i fulltekst er hentet fra de ressurs- permene som tidligere er utgitt til dette læreverket. Her kan man søke seg fram via en egen innholdsfortegnelse. Kildene har oppgaver, og de kan skrives ut som supplement til undervisningen. • Vi vil også legge ut nytt stoff som kan bidra til å utdype lærebøkene. Vi har blant annet laget en innledning om hovedtrekkene ved den historiske utviklingen fram til mid ten av 1800-tallet, der denne boken starter, for de elevene som ikke har hatt eldre historie på VK 1.
The list of books you might like
