Table Of Content

NIETZSCHE DEM UNBEKANNTEN G* OTT Ich will dich kennen, Unbekannter, du tie f in meine Se eie Greifender, mein Leben wie ein Sturm Durchschweifender, du Unfassbarer, mir Verwandter! Ich will dich kennen, selbst dir dienen. TIL DEN UKJENTE G* UD Jeg vil kjenne deg, du ukjente, du som griper dypt inn i min sjel, du som raser gjennom mitt liv som en storm, du ufattbare, min slektning! Jeg vil kjenne deg, og selv tjene deg. * Det siste av i alt tre vers; fra Friedrich Nietzsche: Såmtliche Werke in 12 Banden. Band VIII. Alfred Kroner Verlag. Stuttgart 1964. S. 457. GILLES DELEUZE Nietzsche ET ESSAY + FILOSOFISKE TEKSTER Oversatt fra fransk av Hans Erich Lampl LANSER FORLAG OSLO 1985 NBR-DEPOTBIBL/OTEKET POSTBOKS 278 - 8601 MO © 1983, Presses Universitaires de France, Paris © 1985, Lanser Forlag A.s, Oslo Originaltittel: Nietzsche Noter og billedutvalg (norsk utgave): Hans Erich Lampl Omslag: Roderich Kohler Sats: Fri-Lanser, Oslo Godtfreds Trykkeri, Oslo (omslag) Vipe-Trykk A.s, Oslo As . Bokbind, Oslo ISBN 82-7328-021-7 Oversetteren og forlaget vil herved få rette en spesiell og hjertelig takk til høyskolelektor K. E. Steffens som har gjennomgått og bearbeidet oversettelsen av Deleuzes tekst og de nye oversettelser av Nietzsche-tekster. FORLAGETS KILDEHENVISNING Når det gjelder tekststykkene har vi benyttet oss av følgende oversettelser som (allerede) foreligger på norsk: Nr. 10, 11, 20, 23, 25, 26, 27, 29, 30 og 31 fra Amund Hønningstads Slik talte Zarathustra (Gyldendal fakkelbok, 3. opplag, Oslo 1976); nr. 1, 13, 16, 17 og 3 3 fra Moralens genealogi av Arild Haaland (Gyldendals Studiefakler, Oslo 1969); og nr. 2, 14, 24 og 32 fra Trond Berg Eriksens Ecce homo (Gyldendal forlag, Oslo 1970). Leilighetsvis har vi — på grunn av nøyaktig kollasjonering med original ene — gjennomført noen absolutt nødvendige revisjoner. Forkortelsen KSA ved Nietzsches etterlatte fragmenter henviser til Colh- Montinaris Kritische Studienausgabe (Deutscher Taschenbuch Verlag, Mun- chen & Walter de Gruyter, Berlin/New York, 1980.) Rekommandasjon: MAZZINO MONTINARI: «FRIEDRICH NIETZSCHE — LIV DIKTNING FILOSOFI» Oversatt fra italiensk av Hans Erich Lampl. (ISBN 82-7328-002-0) LANSER FORLAG Oslo 1983 INNHOLD Gilles Deleuze, biografisk note............................................ 7 Del 1 Friedrich Nietzsche. Et essay Levnet .......... 9 Filosofien ................................................................................ 19 Hovedfigurene i Nietzsches filosofiske diktverk............... 43 Noter .............................................. 51 Del 2 Fekstutvalg A. Hva er en filosofi1 1. Den maskerte filosof..................... 53 2. Den kritiske filosof................................................... 54 3. Den utidsmessige filosof............................................ 55 4. Filosofen, fysiologen og legen.................................. 56 5. Filosofen, oppfinneren av livsmuligheter............... 57 6. Filosofen som lovgiver ............................................ 58 B. Dionysos som filosof 7. Dionysos og Apollon............................................... 60 8. Dionysos og Sokrates............................................... 62 9. Dionysos og Kristus.................................... 63 10. Dionysos og Ariadne................................................ 65 11. Dionysos og Zarathustra.......................................... 66 C. Krefter og vilje til makt 12. Innlegg for en pluralisme ........................................ 68 13. To typer krefter: aktive og re-aktive ................... 70 14. To kvaliteter av viljen til makt.............................. 71 15. Hvordan de re-aktive kreftene triumferer ........... 72 16. Konsekvens ............................................................... 72 17. Hvordan nihilismen triumferer i viljen til makt . . 73 D. Fra nihilisme til forvandling 18. Gud og nihilismen .................................................... 74 19. Den første versjon av «Gud er død» ..................... 75 20. Gud er død................................................................. 76 21. Etter Guds død består nihilismen fremdeles.......... 77 22. Nødvendigheten av å vente .................................... 78 23. Forvandlingen nærmer seg ...................................... 79 24. Forvandlingen ........................................................... 80 25. Det bekreftende vesen i viljen til makt .................. 81 E. Den evige gjenkomst 26. Viljen til makt og den evige gjenkomst................. 82 27. Hvorfor den evige gjenkomst volder angst.......... 83 28. Den overvunne angst Den evige gjenkomst som selektiv tenkning.......... 84 29. Den overvunne angst Den evige gjenkomst som selektiv væren.............. 85 30. Den dobbelte bekreftelse.......................................... 87 31. Overmennesket .................... 87 32. Overmenneskets betydning...................................... 88 Avslutning Om vanviddet . ......................................................... 90 33. Vanviddet og gudene................................................ 91 34. Vanviddets funksjon ....................................... 92 Nietzsches verk .............................................................. 94 Bibliografi .......................................................................................... 95 -f- Om Nietzsche og guden Shiva — ved oversetteren....................... 96 Billedark....................................‘......................................................... GILLES DELEUZE Gilles Deleuze (f. 1925), professor i filosofi ved Vincennes Universitetet i Paris, har i over et tiår vært regnet blant Frank rikes mest markerte tenkere, ja som en enfant terrible. Han er forfatter av en rekke egensindige, kjetterske bøker som med den sagnomsuste Anti-Oedipe (1972) i spissen, skrevet i samarbeide med psykiateren F. Guattari, ikke bare har vakt bred inter nasjonal oppmerksomhet, men av og til heftig strid. Hans bety deligste filosofi-historiske verker, som for de flestes vedkom mende er oversatt til fremmede språk, er: Empirisme et subjec- tivité (D. Hume), 1953, La philosophie critique de Kant, 1963, Bergson, 1963 og Le Bergsonisme, 1966, Spinoza, 1969, Bacon, 1981, og Nietzsche et la philosophie, 1962, hvis 6. utgave nylig er utkommet i Paris. Videre har han gitt fascinerende kritiske nytolkninger av noen verdensberømte forfattere; Sacher-Masoch, 1967, Kajka, 1975, og Proust et les signes. Deleuze har utviklet sin egen filosofi i følgende studier: Différence et répétition, 1968, Logique du sens, 1969, Rhizome, 1976, Dialogues, 1977, hvor den mennes kelige tenkning belyses ut fra et nytt og dristig perspektiv, nemlig ut fra den såkalte «rhizomatiske vekst» som alltid skjer fra midten av, i de udyrkede områder, liksom gresset som ut fyller tomrommene og gror iblant og imellom allting i siksak- bevegelser. Det produktive grep på virkeligheten er et grep på mangfoldet som avviser den tradisjonelle dualisme (enhet mot satt mangfold). Fremfor alt i Nietzsches storslagne, utemmede og «nomad iske» innsats ser Deleuze oppkomsten av en banebrytende måte SHIVAS DANS (Se s. 96) «Slik vil jeg mann og kvinne: han kampdyktig, hun avledyktig; men begge dansedyktige — med hode som med fot.» (Also Sprach Tarathustra, III.) å tenke på, som resolutt bryter med årtusenlange såkalte «meto der», dvs. vaner som fører til skjebnesvangre blindgater. Vi vil gjerne gjøre interesserte norske lesere oppmerksomme på at det allerede foreligger to oversettelser på dansk av Gdles Deleuzes skrifter, nemlig Sacher-Masoch og masochismen og Kafka (Forlaget Sjakalen, Århus). Den sistnevnte boken inne holder forøvrig en grundig presentasjon av Gilles Deleuze og hans tenkning, skrevet av Antonio Mendes Lopes. LEVNET Den første del av Nietzsches bok Zarathustra begynner med beretningen om de tre forvandlinger: «Hvordan ånden blir til kamel, kamelen til løve og endelig løven til barn».1 Kamelen er dyret som bærer: Den bærer byrden av de hevdvunne verdier - av oppdragelsen, moralen og kulturen. Den bærer dem i hjertet av ørkenen og forvandler seg der til løve. Løven knuser statuene, tråkker med foten på skårene og innleder kritikken av samtlige etablerte verdier. Til slutt er løven kommet så langt at den er berettiget til å bli barn, dvs. til å leke/1' Dette markerer en ny opptakt - og barnet blir skaper av nye verdier og vurde ringsprinsipper. Ifølge Nietzsche betyr disse tre forvandlinger, ved siden av å være momenter i hans verk, også stadier i hans personlige liv og helse. Utvilsomt er de tre nevnte «skikkelsene» selv relative: Løven er fortsatt til stede i kamelen, barnet er til stede i løven og barnet fullbyrder en tragisk slutt. Friedrich Wilhelm Nietzsche ble født den 15. oktober 1844 på prestegården i Rocken, en liten landsby i Thiiringen som dengang tilhørte Prøyssen. Både på mors- og farssiden bestod slekten av lutherske prester. Faren, en fintfølende og kultivert personlighet - selv prest - døde i 1849, på grunn av en hjerne lidelse; hjernesvekkelse, hjernebetennelse eller slag. Friedrich vokste opp i Naumburg an der Saale sammen med sin yngre søster Elisabeth, og var også for øvrig omgitt av kvinnelige slekt- 1 Når det gjelder de nummererte notene i Deleuze’s tekst finnes de tilsva rende kildehenvisningene på sidene 51 og 52 i denne boken. Sml. «Men si meg, mine brødre, hva formår barnet som heller ikke løven formår? Uskyldig er barnet og ubeskrevet: en første begynnelse, et hjul som ruller frem av seg selv, en lek, et hellig jø.» (Fra Also sprach Zar at hustra I, Non den drei Verwandlungen.) (o.a.) 9 ninger. På sett og vis var han et vidunderbarn, noe hans skole arbeider og forsøk på musikalske komposisjoner tilstrekkelig dokumenterer. Plan får sin utdannelse ved den berømte skolen i Pforta og studerer i Bonn og Leipzig. Han står overfor valget mellom teologi og filologi - og bestemmer seg for det siste. Men takket være forbildet Schopenhauer (som var en tenker med et svært lite omgjengelig sinnelag, en «privat-tenker»), blir den unge Nietzsche grepet av en uopphørlig filosofisk uro. Hans filologiske arbeider (om Theognis, Simonides, Diogenes Laertios) bidrar til at 25-åringen får sin utnevnelse som professor i klas sisk filologi ved universitetet i Basel. Et nytt kapittel innledes med et intimt forhold til Richard Wagner som han tidligere hadde truffet i Leipzig og som nå er bosatt i Tribschen ved Luzern. Som Nietzsche selv bekjenner senere: «Det var noen av de herligste år i mitt liv.» Den geniale musiker nærmet seg 60-års alderen. Cosima, Franz Liszts datter, var noe under 30 år - og hadde for Wagners skyld forlatt sin første ektefelle, dirigenten Hans von Biilow. Hennes vennekrets pleide gjerne å kalle henne Ariadne, og med dette klengenavnet fremstod assosiasjonene: Biilow-Theseus og Wagner-Dionysos. Nietzsche møter her et følelsesskjema som tilsvarer hans eget, og han lever seg stadig dypere inn i dette. Disse idylliske dagene er forresten ikke blottet for irritasjonsmomenter: På den ene siden har han det pinlige inntrykk av at Wagner utnytter ham og tilegner seg hans oppfatninger av «det tragiske». På den annen side har han et positivt inntrykk av at han med Cosimas hjelp vil kunne veilede Wagner til sannheter «Mesteren» aldri ville kunne oppdage på egen hånd. På grunn av sin professorstilling i Sveits frasier han seg sitt tyske statsborgerskap — og forblir siden «statsløs». Under den tysk-franske krigen, år 1870, gjør han fronttjeneste som syke pleier. Så kvitter han seg med sine siste «byrder», restene av sin ungdommelige nasjonalisme og sine nokså vage sympatier for Bismarck og Prøyssen. Han kan ikke lenger godta at det består en harmoni mellom stat og kultur — heller ikke at militære seire har noe med kultur å gjøre. Han begynner å forakte Tyskland 10