Ni artikler om penger, kreditt og valuta

234 Pages·1991·121.023 MB·Norwegian

by  Isachsen, Arne Jon

Arne Jon Isachsen (red.)
Ni artikler
om penger, kreditt
og valuta
^"OTBIBUOTEKET
278 * 8201 MO
Universitetsforlaget / Oslo
© Universitetsforlaget AS 1991
ISBN 82-00-21207-6
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven og
fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med
Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Henvendelser om denne boka kan rettes til:
Universitetsforlaget
Postboks 2959 Tøyen
0608 Oslo 6
Omslag: Laila Kylling
Sats: A.s Verbum
Trykk: Aase Grafiske
Forord
I de senere par tiår har penge- og kredittforhold spilt en stadig viktigere
rolle i de fleste lands økonomiske politikk. I Norge har vi sett hvordan av­
viklingen av strenge reguleringer har ført til en uventet vekst i kredittilfør-
selen med tilhørende ekspansiv effekt for hele økonomien. Overgangen
fra faste til flytende valutakurser mellom toneangivende land tidlig på
1970-tallet har også hatt konsekvenser som det i utgangspunktet var vans­
kelig å forutse.
Fagområdet penge-, kreditt- og valutapolitikk er i stadig vekst. Hensik­
ten med denne artikkelsamlingen, som her foreligger i 3. utgave, er å gi
en oppdatering av teoriutviklingen på området, samt å komplettere denne
med empiriske observasjoner, hovedsakelig på norsk økonomi.
Sammenlignet med 2. utgave som kom for fire år siden, er fem av de ti
artiklene fra den gang tatt ut. De fem gjenværende er i varierende grad
bearbeidet og oppdatert. I tillegg er artikkel 1, 5, 8 og 9 kommet til. Disse
er ikke tidligere publisert.
Artikkelsamlingen er myntet på studenter ved høyskoler og universite­
ter. Den gir supplerende lesestoff til Preben Munthes bok Penger, kreditt
og valuta. Også fagøkonomer som er opptatt av disse temaene, vil trolig
finne stoff av interesse i denne artikkelsamlingen.
Oslo, mars 1991
Arne Jon Isachsen
5
X V

Innhold
Teori og empiri - lukket økonomi
Jarle Norman Hansen, Stein Erik Haavi, Arne Jon Isachsen og
Geir Stenseth
1. Om rentens terminstruktur................................................................ 10
Arne Jon Isachsen
2. Seigniorage og inflasjonsskatt .......................................................... 48
Teori og empiri - åpen økonomi
Erling Steigum jr.
3. Pengepolitikkens virkninger. Et innblikk i nyere faglitteratur 64
Arne Jon Isachsen
4. Kursjustering som økonomisk virkemiddel ................................... 84
Arne Jon Isachsen
5. Svingende valutakurser og «economic fundamentals»
- og litt til ..................................................................................... 102
Jan Tore Klovland
6. Pengepolitikk, inflasjon og fleksible valutakurser:
Noen lærepenger ........................................................................ 138
Nærmere om Norge
Jan Tore Klovland
7. Den norske krones internasjonale verdi i langsiktig perspektiv 174
Emil Steffensen og Erling Steigum jr.
8. Penge- og kredittpolitikk, konjunkturer og bankkrise.................. 194
Preben Munthe
9. Pengesanering og stabilisering ............................................................218
Stikkordregister 229
Om forfatterne 236
7
nntniAT

Teori
og empiri
- lukket
økonomi
Om rentens terminstruktur
ARNE JON ISACHSEN, STEIN ERIK HAAVI,
JARLE NORMAN HANSEN OG GEIR STENSETH
Rentens terminstruktur uttrykker sammenhengen
mellom løpetid og avkastning for samme type
fordring på et gitt tidspunkt.
Ved hjelp av rentens terminstruktur kan man, ut fra
forventningsteorien, beregne de forventede
framtidige renter uttrykt ved de implisitte renter.
Empiri i USA viser at forventningene om
renteutviklingen er av betydning for
terminstrukturen. De implisitte renter har imidlertid
ligget litt over de realiserte. Det skyldes at investor
forlanger en likviditetspremie ved lengre plasseringer.
Renteforventningene i det norske markedet har i
gjennomsnitt ligget et halvt prosentpoeng under den
senere realiserte rente i perioden 1984-1988. De
aktørene som har fundet seg langt og lånt ut kort,
har derfor tjent gode penger.
1.1___________________________________
Innledning
Rentens terminstruktur uttrykker sammenhengen mellom løpetid og av­
kastning for samme type fordringer på et gitt tidspunkt.
Tabell 1 er sakset fra Dagens Næringsliv, og viser terminstrukturen for
fire ulike plasseringer, henholdsvis 29. oktober og 30. oktober 1987. De
fire alternativene er særvilkår i bank (SB), renten for innlån til finansie­
ringsselskap (IF), den norske interbankrenten (NIBOR) og renten på
statssertifikater (STATS.).
1 0
A. J. ISACHSEN, S. E. HAAVI, J. N. HANSEN OG G. STENSETH
Tabell 1. Terminstrukturer i det norske pengemarked
29. og 30. oktober 1987
PENGEMARKEDSRENTER 29. oktober 1987
Gårsdagens renter var SB IF NIBOR STATS.
7 dager 13,70 13,75
1 måned 14,40 14,40 14,16
2 måneder 14,30 14,35
3 måneder 14,45 14,50 14,58 14,10-05
4 måneder 14,45 14,50
5 måneder 14,45 14,50
6 måneder 14,45 14,50 14,75 14,00-95
12 måneder 14,10 14,20 14,73 13,90-85
Gjeldsbrev med bank-/forsikringsgaranti: 14,75
SB: særvilkår i bank. - IF: innlån til finansieringsselskap. - NIBOR Norwegian
Interbank Offered Rate. - STATS: Effektiv statssertifikatrente på gjenstående
løpetid.
Kilde: OSLO FINANS A.S.
PENGEMARKEDSRENTER 30. oktober 1987
Gårsdagens renter var SB IF NIBOR STATS.
7 dager 14,20 14,25
1 måned 14,50 14,60 15,12
2 måneder 14,60 14,65
3 måneder 14,70 14,75 15,15 14,10-05
4 måneder 14,60 14,70
5 måneder 14,60 14,65 14,00-85
6 måneder 14,75 14,80 15,28
12 måneder 14,25 14,30 15,18 13,90-85
Gjeldsbrev med bank-/forsikringsgaranti: 14,75.
SB særvilkår i bank - IF: innlån til finansieringsselskap. - NIBOR Norwegian In­
terbank Offered Rate - STATS: Effektiv statssertifikatrente på gjenstående løpe­
tid.
Kilde: OSLO FINANS A.S.
Av tabell 1 ser vi at:
- Renten varierer med løpetid
- Renten varierer med fordringstype
- Renten varierer med tidspunkt.
At renten varierer med løpetiden, ser man ved f.eks. å lese av rentene for
NIBOR pr. 29. oktober. På denne datoen kunne aktørene i markedet
11
OM RENTENS TERMINSTRUKTUR
gjøre plasseringer med 1 måneds løpetid til 14,16 % p.a., 3 måneders
løpetid til 14,58 % p.a. og 12 måneders løpetid til 14,73 % p.a.
Videre viser tabellen at interbankrenten nesten hele veien ligger over
renten ved innlån til finansieringsselskap som i sin tur er marginalt høyere
enn renten på særvilkår. Statssertifikatene har den laveste renten. Således
har vi konstatert at renten varierer med fordringstyper. Figur 1 illustrerer
dette poenget.
— Særvilkår i bank — Innlån til finanss.
Figur 1. Avkastningskurven for særvilkår i bank (SB) og innlån til finansierings­
selskap (IF) den 30. oktober 1987, enkel årsrente
Terminstrukturen framstilt i et diagram med løpetid langs den horisontale
aksen og avkastning langs den vertikale kalles avkastningskurven. Figur 1
viser avkastningskurven for to av plasseringsalternativene i nederste panel
i tabell 1.
Ser vi nærmere på fordringstypene, f.eks. NIBOR, finner vi at renten
gikk kraftig opp for alle løpetider fra 29. til 30. oktober. Den 29. oktober
kunne man plassere penger til 14,16 % p.a. med 1 måneds løpetid,
14,58 % p.a. med 3 måneders løpetid og 14,73 % p.a. med 12 måneders
løpetid. Tilsvarende renter 30. oktober var 15,12, 15,15 og 15,18 % p.a.
henholdsvis. Renten varierer altså over tid.
Tabell 2 tar nærmere for seg NIBOR. Her vises rentenoteringer for fem
ulike løpetider på tre ulike tidspunkt (kl. 12.00 hver dag) i 1987. NIBOR
er renten i interbankmarkedet. Dette markedet benyttes til omplassering
av likviditet innen banksystemet. Ny informasjon, det være seg om ar-
1 2
A. J. ISACHSEN, S.E. HAAVI, J.N. HANSEN OG G. STENSETH