Natur og teknikk. 1 : Varmelære PDF
Preview Natur og teknikk. 1 : Varmelære
Butschek Hofmeister Stolze Natur og teknikk 1 Varmelære © Yrkesopplæringsrådet for håndverk og industri Universitetsforlaget 1971 © Sellier OHG Freising Originalens tittel: Butschek, Hofmeister, Stolze: Wir erforchen die Naturgesetzte 1, 21.7.67. Oversatt fra tysk av: Sivilingeniør Agnes Skarholt Sats: Grøndahl & Søn Boktrykkeri, Oslo 1971 Trykk: Druckhaus Sellier OHG, Freising Tyskland 1971 Innhold Varmekilder 4 Varmeutvidelse Varmeutvidelse hos flytende stoffer 12 Varmeutvidelse hos faste stoffer 18 Varmeutvidelse hos gasser 24 Varmeutveksling Varmeledning 28 Varmestrømning i væsker 34 Varmestrømning i luft 38 Varmestråling 42 Varmemengde Varme og kulde 48 Varmemengde og varmeverdi 52 Varmelagring 58 Forandring av tilstandsformen Smelting og frysing 62 Fordamping og kondensering 68 Fordunsting 74 Avkjøling ved fordunsting 78 Vann — et unntakstilfelle 82 Varme og vær 88 Zeus lot Prometeus bli lenket fast til fjellet fordi han hadde røvet ilden Varmekilder Prometeus — ildtyven Grekerne i det gamle Hellas trodde at ilden var hellig, og at gudene hadde eid den i tusener av år. Disse gudene bodde på Olymp, det høyeste fjellet i Hellas, lenge før det var mennesker på jorda. De første menneskene på jorda var ganske hjelpeløse og uten beskyttelse. De kunne ikke hogge til bjelker og steiner, ikke brenne murstein og ikke bygge hus. De bodde i huler som dyra og var fullstendig prisgitt naturens luner. Et sagn forteller at gudesønnen Prometeus tok seg av de stakkars skapningene. Han lærte menneskene å bygge hytter og hus, spenne dyr i skjæker og lage skip. Prometeus visste råd for alt. Han lærte dem å utvinne jern, gull og sølv fra fjellet, og viste dem hvordan de skulle innrette seg for å kunne leve trygt og behagelig. Gudene på Olymp så med mistro på virk somheten nede på jorda. 4 Men menneskene manglet ennå kronen på verket: ilden. Gudene ville nekte dem denne gaven. De var nemlig redde for at menneskene kunne bli like mektige som dem selv dersom de fikk fatt i ilden. Men også her fikk menneskene hjelp av den slue Prometeus. Med den kjempelange stilken til finkelplanten nærmet han seg den brennende vogna til solguden Helios, og på den måten fikk han tent på stilken. Med denne fakkelen kom han til jorda, og snart flammet det første bålet høyt til værs. Da Zeus, som var gudenes konge, fikk se gnistene slå mot himmelen, ble han sint. Straks skapte han vondskap for menneskene: feber, sykdommer og død. Også Prometeus fikk kjenne sinnet til Zeus. Som straff for ild- tyveriet ble Prometeus lenket fast til en bergvegg i Kaukasus. Men dette var ikke straff nok: Zeus sendte også en ørn som hver dag spiste litt av levra til Prometeus. Levra vokste ut igjen, så pinslene kunne vare evig. Til slutt ble gudesønnen befridd av den greske helten Herakles. Men en lenke med en stein fra Kau kasus ble Prometeus aldri kvitt. Slik oppfylte han Zeus' påbud om at han for evig skulle være lenket til Kaukasus. Men menneskene hadde fått ilden, og den har de siden beholdt. buefyrpinne Med den hadde de grunnlaget for å beherske naturen. 7. Hvilke fordeler tror du urmenneskene fikk da de hadde skaffet seg /Id ? 2. Hva bruker vi i Iden til? 3. Lager vi bål ved spesielle anledninger? 4. Hva pleier vi å gjøre for ikke å fryse ? 5. 7 staller og fjøs trengs det nesten ingen oppvarming. Hvor dan kan det være passende varmt der, selv om vinteren ? 6. Gni handa raskt og med trykk mot en bordplate. Hva kjenner du ? 7. Slå en tykk spiker med kraftige hammerslag inn i en tre- planke. Kjenn så på spikerhodet og på hammerhodet. 5 Sola, vår viktigste naturlige varmekilde Jorda og sola La oss tenke oss den situasjonen at sola en morgen ikke ville stå opp. Den kunne ha eksplodert i løpet av natta, eller for svunnet ut i det uendelige verdensrommet. Hvordan ville det se ut på jorda da? Det ville for det første bli mørkt, så mørkt at vi ikke kunne se et skritt foran oss uten kunstig lys. Så ville det langsomt bli kaldt, svært kaldt. På kort tid ville det legge seg et kjempemessig ispanser rundt hele jorda. Det ville dekke marker, jorder og skoger, byer og bygder. Elver, sjøer og alle verdenshavene ville fryse til. Ingenting kunne vokse på jorda, og derfor ville alle nærings stoffer ta slutt. Alt levende ville fryse i hjel uten sola. Mennes kene ville sulte i hjel dersom de ikke først frøs i hjel. Uten sola ville jorda være en død planet. Solvarme og sollys er grunnlaget for vårt liv Vi behøver ikke være redde for å miste sola. Vitenskapsmenn har regnet ut at sola først vil bli merkbart kaldere om 100 milliarder år. Eksplodere eller fly ut i verdensrommet kan den heller ikke. Ved universets tilblivelse ble den henvist til sin nåværende plass for evig tid. År etter år vil sola fortsette å gi oss den varmen vi trenger, som den har gjort det i de 4 milliarder åra den har eksistert. 6 Skogbrann. Dyr og planter dør i den voldsomme ilden Den varmen som sola stråler ut hver dag, er nok til a smelte et 23 meter tykt islag rundt hele jorda. Men jorda får ikke på langt nær hele den varmemengden som sola gir fra seg. Det er bare en ørliten del av den som treffer jordkloden. Det meste av varmen stråles ut i verdensrommet og går tapt for oss. Likevel vet vi at det mange ganger om sommeren er nesten utålelig varmt. Men om vinteren når sola står lavt, avkjøles jorda merkbart. I vart land synker temperaturen under frysepunktet, og vi får frost og snø. Lynnedslag og vulkanutbrudd Etter sagnet var det Prometeus som skaffet menneskene ilden. Men i virkeligheten oppdaget menneskene sjøl ilden på en ganske naturlig måte. Kanskje skjedde det ved lynnedslag som satte skoger og stepper i brann. Eller kanskje har tort plante- virke antent seg sjøl under overoppvarming fra solstrålingen om sommeren. Dette er noe som også skjer i vår tid. Ilden kan også være kommet til menneskene fra jordas indre. Jordkloden vår er ikke fast som en støpt jernkule tvers igjennom. Bare det ytre laget er hardt og består av jordbotn og stein. Det er den såkalte jordskorpa. Jorda er slett ikke fullstendig stivnet, men inneholder flytende, glødende stein. En gruvearbeider kan merke varmen fra det indre av jorda når han arbeider dypt nede i ei gruvesjakt. Der nede er det mye varmere enn på overflaten. Ildens rnakt — en forbannelse for menneskene Den flytende og glødende massen inne i jorda, den såkalte lavaen, kommer av og til opp til overflaten gjennom vulkan fjellene. Ved slike vulkanutbrudd strømmer lavaen ut over kraterkanten og velter seg som en ødeleggende ildbølge ned over i dalene, Utbruddet følges av et glovarmt askeregn. På denne måten har det til alle tider i verdenshistorien skjedd store naturkatastrofer. I året 79 e. Kr. kom et av de styggeste vulkan utbruddene: den sør-italienske byen Pompeii ble begravd av lava og askeregn fra vulkanen Vesuv etter et voldsomt jord skjelv. Alt, levende som dødt, ble tatt av lavastrømmen. Flytende varme fra jorda Også en annen varmekilde kommer fra det indre av jorda. Det er varmt vann, oppvarmet av jordvarmen, som enkelte steder trenger ut til de harde randsjiktene. I Nord-Amerika og på Island finner vi slike varme kjelder. De kalles for geysirer. °å Island bruker folk varmtvannet til billig oppvarming i sen- tralvarmeanlegg. Det varme vannet blir ledet i rør gjennom varmeapparatene i boligene. Det kan til og med brukes til koking av mat. Mange steder i verden bruker folk varmt, mineralholdig vann fra det indre av jorda til helseformål. Det er anlagt kurbadsteder og rekreasjonssteder der en kan bade i det varme vannet året rundt. Slik ser vi at det ikke er langt mellom ildens ødeleggende makt Ogsa i det kalde nord kommer det varme og dens gode sider. fra jordas indre. Dette er en geysir pa Island Ild, lava og aske kommer fra det indre av jorda. En vulkanoy i Stillehavet 8
The list of books you might like
