Table Of Content

Victor Hellern • Henry Notaker • Jostein Gaarder Livssyn og etikk Bokmål RÅDET FOrt V lucRtGÅENDE OPPLÆRING BIBLIOTEKET Gyldendal Norsk Forlag 1985 ® Gyldendal Norsk Forlag A/S 1984 Denne boka er en revidert utgave av Victor Hellern, Henry Notaker, Ulf H. Stubbraaten: LIVSSYN OG ETIKK. 1. utgave utkom på Dreyers Forlag, Oslo Godkjent av Rådet for videregående opplæring 19. desember 1984. Printed in Norway A/S John Grieg, Bergen 1985 ISBN 82-05-15133-4 Illustrasjoner A-foto 121 Pressens Bild 145 Beeckmann, N. 10 Rustad, Marianne 109 Billedsentralen 40 Samfoto 91, 105, 117, 131, 179 Brierly, Paul 49 Samfoto v/Ole A. Buenget 82 Forsvarets Pressetjeneste 148 Samfoto v/Trygve Bølstad 97, 115, 122, 123 Gyldendals bildearkiv 20, 34, 175 Samfoto v/Ole Lagarhus 72, 129 Heiberg, Sverre 143 Samfoto v/Rune Lislerud 71 Heron Books Ltd/ Samfoto v/Per Anders Rosenkvist 69, 75, 79, Edito Service S.A. Geneva 158 92, 102 Hilt, Gudrun Brim 154 Samfoto v/Ola Røe 168 Klassekampen 65 Samfoto v/F. Aasum 85 Lind, Asbjørn (collage) 155 Soler, Rolf 133 Lund, Arne Roar 161 The Cinema Bookshop 48 Magritte, René 11 The Swedish NGO secretariat on acid rain 165 Nordli, Tom 57, 61 UPI 143, 146 NPS 142, 144 NTB 9, 27, 28, 42, 44, 52, 59, 62, 87, 89, 95, 104, 113, 125, 135, 136, 140, 143, 144, 145, 146, 157, 167 Det må ikke kopieres fra denne bok utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til foto grafi» og i «Avtale mellom staten og rettighetsha vernes organisasjoner om kopiering av opphavs- rettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet». Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt. Innhold Om bruken av boka 4 samfunnsutviklingen 56 Marxismen etter Marx 58 DEL I LIVSSYN 7 Marxismens grunntrekk 60 Virkelighetsoppfatning 60 Hva er et livssyn? 8 Menneskesyn 67 Virkelighetsoppfatning, menneskesyn og Etikk 63 verdisyn 11 Pluralisme og toleranse 12 DEL II ETIKK 67 Teori og praksis 13 Etikk og moral 68 Verdier 70 Humanismen 15 Hva er rett, og hva er galt? 74 Historisk bakgrunn 15 Hensikt, mål og middel 78 Humanismen i antikken 75 Deskriptiv og normativ etikk 82 Renessansehumanismen 17 Samvittighet 84 Opplysningstiden 19 Positiv rett og rettsfølelse 87 Kristen og profan humanisme 22 Ansvar og solidaritet 92 Humanismens grunntrekk 24 Har mennesket fri vilje? 96 Virkelighetsoppfatning 24 Menneskesyn 25 DEL III TEMADEL 101 Etikk 26 Jeg og de andre 102 Kristendommen 31 Trafikk og etikk 103 Livssyn og religion 31 Uærlighet - et økende Historisk bakgrunn 31 samfunnsproblem 109 Fra disippelflokk til statskirke 33 Ansvaret for mennesker i den tredje Middelalderen - maktkirke og verden 772 tiggerordener 34 Rasisme og fremmedhat 120 Kristendommens grunntrekk 37 Kvinne og mann 125 Virkelighetsoppfatning 37 Kvinne og mann er likeverdige 726 Menneskesyn 38 Hva er kjærlighet? 130 Etikk 39 Sex og samliv 132 Materialismen 45 Samlivsformer 135 Livssyn og vitenskap 45 Krig og fred 142 Hva er materialisme? 45 Noen årsaker til krig 143 Historisk bakgrunn 46 Militærtjeneste og militærnekting 148 Antikkens atomisme 46 Atomvåpen 153 Epikurs etiske materialisme 47 Den mekaniske materialismen på Teknikk og etikk 157 1600-og 1700-tallet 47 Biologi og etikk - ærefrykt for livet? 759 Naturalismen på 1800-tallet 48 Natur og etikk - grenen vi sitter på 765 Materialismens grunntrekk 50 Mennesket og døden 168 Virkelighetsoppfatning 50 Tør vi snakke om døden? 769 Menneskesyn 57 Eutanasi 772 Etikk 57 ’ Er døden slutten? 7 74 Marxismen 55 Stikkordregister 779 Historisk bakgrunn 55 Kilder 182 Sosialismen før Marx 55 Marx’ tanker om Om bruken av boka Hva sier læreplanen om faget religion? Faget religion er delt inn i tre disipliner: • Levende religioner • Kristendom • Etikk og livssyn Læreplanen setter opp som noen av målene for faget religion at elevene skal • utvikle evnen til å leve seg inn i, forstå og respektere religiøse og etiske verdier. • bli stimulert til varig interesse for aktiv holdning til livsspørs mål og samfunnsproblem. • bli konfrontert med rådende problemstillinger i dagens moral- og livssynsdebatt. • få drøftet og kastet lys over sine egne fundamentale livssynsproblemer. For å nå dette målet har læreplanen følgende emneliste for etikk og livssyn: • Viktige livssyn og verdiholdninger i vårt samfunn • Etiske begreper og grunngivninger • Etiske problemområder Om boka «Livssyn og etikk» Boka er delt inn i tre hoveddeler: 1 Livssyn 2 Etikk 3 Temadel Det framgår klart hva som er den løpende læreboktekst og hva som er utfyllende tekster. De utfyllende tekstene er trykt på to spalter. I etikkdelen innledes hvert underkapittel med en fortelling som er satt på grå bunn. Disse fortellingene er en del av lærebokteksten. 4 Læreboka behandler fire livssyn: Humanisme, kristendom, materialisme og marxisme. Kapitlene er bygd opp ut fra samme disposisjon: a Historisk bakgrunn, b Grunntrekk som består av: Virkelighetsoppfatning, Menneskesyn og Etikk. Temadelen har sammenbindende læreboktekst og en rekke tekster til belysning av temaet ut fra ulike livssyn. Det er i alt fem områder som er behandlet. Alle emneområdene har en rekke underkapitler som gjør dem godt egnet til gruppearbeid. Arbeidsmåter Læreboka skal kunne brukes til alle aktuelle metoder: • Kateter- eller tavleundervisning • Klasse- eller samtaleundervisning • Individuelt studie- og oppgavearbeid • Gruppearbeid Hjelpemidler Som hjelpemidler har læreboka tre ulike oppgavetyper: A-oppgaver, som står i margen. A-oppgavene kan være assosiasjonsoppgaver som skal utdype lærebokteksten. Disse oppgavene er ikke primært ment å være oppgaver til gruppear beid, men til samtale. B-oppgavene er ment som oppsummeringsspørsmål. De skal tjene til hjelp - både for lærer og elev - ti) å kontrollere at de vesentligste sider ved stoffet er oppfattet og lært. Disse oppgavene kan brukes i skriftlige prøver. C-oppgavene er oppgaver egnet ti! individuelt studiearbeid eller som gruppearbeid. Spørsmålene bygger i stor grad på de tekster som supplerer lærebokteksten, og som er spesielt egnet til analyse. Spørsmålene skal være utgangspunkt både for samtaler som krever en viss grad av kunnskap, og som stiller krav til selvstendig, kritisk og personlig vurdering. Litt om arbeidsmetoder I et forord er det umulig å gi en detaljert lærerveiledning, men det bør understrekes at all pedagogikk forutsetter variasjon i metoder for å bli engasjerende. Alle lærere har vel også erfart at det er stoffet som må bestemme metoden. Vi vil antyde følgende progresjon: 1 Motivasjonsdel: Bruk av bildestoff og fortel lingene i Etikkdelen. 2 Kunnskapsdel: Lærerens bruk av lærebokstoffet + tilleggsstoffet for å gi oversikt 5 og forståelse ved hjelp av tavle eller skriftprosjektør. 3 Samtaledel: Her utnyttes A-oppgavene samt lærebokstoffet. 4 Gruppearbeid: C-spørsmålene + lærerens egne spørsmål og tekster danner grunnlaget for arbeidet. 5 Evaluering: B-spørsmålene -1- lærerens egne opp- gaveformuleringer som kan gjøre det mulig å bruke åpne bøker, er utgangs punktet for en eventuell skriftlig prøve som støtte for karaktergivningen i et muntlig fag. Hvilket stoff man skal starte med, bør lærer og elever bli enige om i fellesskap. Det kan være naturlig å følge bokas disposisjon. Pensum Læreplanen antyder at elevene som pensum skal ha arbeidet med • ulike problemområder av individualetisk og sosialetisk ka rakter. • grunndrag av kristen etikk. I tillegg vil vi nevne at de også bør ha arbeidet med • viktige livssyn og verdiholdninger. På bakgrunn av dette er det klart at læreboka ikke bør leses i sin helhet. Læreren må i samråd med elevene velge ut det stoff klassen vil konsentrere seg om. Vi vil antyde at det synes rimelig å fordype seg i ett livssyn og ett etisk tema i temadelen, mens etikkdelen bør leses i sin sammenheng. Vi ønsker lykke til i arbeidet med boka! Jostein Gaarder, Victor Hellern og Henry Notaker 6 Del 1 Angår det dej kanske vad jag gor? Och vad jag tanker? Angår det mej kanske vad du gor? Och vad du tanker? Angår vi varandra kanske? Du och jag och alla vi som råkar leva hår just nu och som det hanger på hur det ska bli i vårlden Angår vi varandra kanske? Kanske det ja Kanske Ingrid Sjdstrand 7 Hva er et livssyn? Da Kim var sytten år, brøt krigen ut. Tyske militærstyrker rykket inn i Danmark, og kostskoleeleven Kim Malthe-Bruun oppdaget hvordan en fremmed makts okkupasjon knuste viktige menneskelige verdier. Året etter, i 1941, drog han til sjøs, men høsten 1944 gikk han igjen i land i Danmark og ble med i det illegale motstandsarbeidet. Noen måneder senere ble han arrestert av tyskerne, og i april 1945 ble han dømt til døden og skutt. Det var ikke uvanlig at ungdom kastet seg inn i kampen mot nazistenes diktatur. Hadde det vært i dag, var det kanskje deg og dine kamerater det gjaldt. Hvordan tror du at du ville ha møtt meldingen om dødsdorrv? Hva ville du ha skrevet når fangevokterne rakte deg papir og blyant så du kunne sende et siste brev til dine nærmeste? Vi vet hva Kim skrev. I det siste brevet til moren het det blant annet: «Jeg ble i dag sammen med Jørgen, Niels og Ludvig stilt for en krigsrett. Vi ble dømt til døden. Jeg vet du er en sterk kvinne, og du vil tåle det, men du skal forstå det. Jeg er bare en liten ting, og min person vil snart være glemt, men den idé, det liv, den inspirasjon som fylte meg, vil leve videre. Du vil treffe det overalt - i trærne om våren, i mennesker du møter, i et kjærlig lite smil.» I mars 1983 ble Marianella Garcia Villas drept av de militære styrkene i den mellomamerikanske republikken El Salvador. I flere år hadde en borgerkrig pågått mellom regjeringsstyrkene og opprørsgeriljaen. Samtidig hadde grupper fra hæren og ytterliggående bevegelser bortført og drept tusener av mennes ker. Den unge advokaten Marianella startet en menneskerettig hetskomité for å etterforske tilfeller av forsvinninger og tortur. Derfor kom hun i 1980 på terrorgruppenes «dødslister»; hun visste at livet stod i fare. Hvordan svarer man på en slik trussel? Marianella svarte med å fortsette kampen. I begynnelsen av 1983 drog hun inn i et konfliktområde for å utføre et oppdrag for menneskerettighets- komiteen. Hun kom aldri tilbake. Men i et brev fra 1980 kan du lese hva som drev henne: 8 «Det er for livet jeg kjemper, det virkelige og nyttige. Jeg ønsker ikke å dø, men jeg har levd så nær døden og sett dens virkninger at jeg nå ser på den som en naturlig sak. Vi må alle en gang dø, men det vil alltid skje for tidlig for ham eller henne som intenst ønsker å leve. Hvert minutt som går har en mening, en større dybde enn noe annet, selv om det kan se dagligdags og rutinemessig ut. Ethvert vindpust, enhver sang fra sirissen og duens flukt er som et dikt. Jeg vet at de som kjemper for rettferdighet, de vil alltid eie sannheten og få Guds hjelp, de vil ha framgang og få sannheten til å lyse. Det er bedre å være mye enn å ha mye.» Marianella og Kim kjempet for ideer og verdier de trodde på. De ofret til og med livet for det de mente var rett. Men et livssyn har ikke bare med krig og dramatiske situasjoner å gjøre, med heltemodige bedrifter og store ideer. Livssyn angår også de nære ting, forholdet til vennene dine, til arbeidet, til fritiden. Og gleden over selve livet. Duens flukt er som et dikt, skriver Marianella i brevet. Og mens Kim sitter i en fengselscel le og venter på døden, skriver han om trærne om våren og et kjærlig lite smil. Men er vi nødt til å stå ansikt til ansikt med døden for å oppleve livet? Må vi se våre ideer og idealer truet eller tråkket ned før vi opplever dem? Kim Malthe-Brun Marianella Garcia Villas 9 Er vi nødt til å stå ansikt til ansikt med døden for å oppleve livet? Må vi se våre ideer og idealer truet eller tråkket ned før vi opplever dem? Benny Andersen Svantes lykkelige dag Se, hvilken morgenstund! Sang under brusebad. Solen er rød og rund. Hun må vist være glad. Nina er gået i bad. Himlen er temmelig blå. Jeg spiser ostemad. Det ka jeg godt forstå. Livet er ikke det værste man har Lykken er ikke det værste man har og om lidt er kaffen klar. og om lidt er kaffen klar. Blomsterne blomstrer op. Nu kommer Nina ud, Der går en edderkop. nøgen, med fuktig hud, Fuglene flyver i flok kysser mig kærligt og går når de er mange nok. ind for at re’ sit hår. Lykken er ikke det værste man har Livet er ikke det værste man har og om lidt er kaffen klar. og om lidt er kaffen klar. Græsset er grønt og vådt. Bierne har det godt. Lungerne frådser i luft Åh, hvilken snerleduft! Glæden er ikke det værste man har og om lidt er kaffen klar. 10