Listéra 2- 2005

108 Pages·2005·3.86 MB·Norwegian

2 - 2 0 0 5
TELEMARK BOTANISKE FORENING
LISTÉRA
- Tidsskrift for Telemark Botaniske Forening
(NBF, Telemarksavdelingen)
20. årgang, 2005, nummer 2
****************************************************************
ADRESSER OG TELEFONER:
TELEMARK BOTANISKE FORENING, Postboks 25 Stridsklev, 3904 Porsgrunn
Postgirokonto: 0530 3890647. Foreningens e-mail-kontakt: [email protected]
Foreningens hjemmeside: www.miclis.no/tbf
Kasserer: Åse Halvorsen, Langerødvegen 4, 3719 Skien
Tlf.: 35 50 01 35

Styremedlem: Esther Broch, Oscars gate 53, 3725 Skien
Tlf.: 35 53 05 86

Styremedlem: Målfrid Ergon, Steinringen 47, 3931 Porsgrunn
Tlf.: 35 51 25 16

Styremedlem: Bjørn Erik Halvorsen, Utsikten 4, 3911 Porsgrunn
Tlf.: 35 55 42 57

Styremedlem: Trond Risdal, Orionvegen 88, 3942 Porsgrunn
Tlf.: 35 51 29 69

1. Varamedlem: Grete Stendalen, Wettergreensveg 5, 3738 Skien
Tlf.: 35 59 43 73

2. Varamedlem: Anne Vinorum, Raskenlundvegen 29, 3928 Porsgrunn
Tlf: 35 51 25 16

Floraatlas: Bjørn Erik Halvorsen, Utsikten 4, 3911 Porsgrunn
Tlf.: 35 55 42 57
Roger Halvorsen, Hanevoldvn. 15, 3090 Hof
Mobiltelefon: 41 50 54 12
Trond Risdal, Orionvegen 88, 3942 Porsgrunn
Tlf.: 35 51 29 69

****************************************************************

I redaksjonen:
Norman Hagen (e-post: [email protected]), Priscilla Hansen (e-post: peahans@online.
no), Grete Stendalen (e-post: [email protected])
Forsidebildet: Bukkeblad (”Saltgras”). Akvarell av Sigrid Nordskog. Se art. på side 105.

ISSN: 0801 - 9460
Listéra 2005, nr. 2 3
FRA REDAKSJONEN
Tidlig i april 1980 kunne Sønder-Jylland, Skåne (to ganger),
telemarkinger lese i lokalavisene Väster-Götland, Møn, Valdres,
innbydelsen til et møte for botanisk Langeland i Danmark, Røros og
interesserte. Det skulle holdes på Karmøy. Opplevelser sto i kø – er det
Skomvær kafé i Porsgrunn 17. noen som var med på første Dovre-
april. Mellom 40 og 50 mennesker turen som kan glemme den lange
dukket opp den kvelden, og rundt 30 marsjen innover vidda – og synet av
tegnet seg som medlemmer, sikkert alle svartkurlene når vi nådde målet?
inspirert av Finn Wischmanns kåseri Vi gikk ned på kne foran hvert vårt
om og bilder av orkideer. Det ble eksemplar, for å beundre eller for å
valgt et interimstyre den kvelden: fokusere kameraet (ikke digitalt den
Roger Halvorsen, Bjørn Lervik, Karl gangen!).
Eriksen og Øyvind Skauli. I november For ikke å snakke om alle kvelds-,
samme år bestemte medlemmene på dags- og helgeturer rundt omkring
første årsmøte at navnet skulle være: i Telemark, ja også i nabofylkene.
Telemark Botaniske Forening. Deltagelse har variert fra 2 til 45
Så var vi i gang! Siden har vi bare på vanlige turer, og fra 25 til 50 på
vokst – 114 i 1983, 170 i 1986, 272 i sommerekskursjoner. Gjennom disse
1990 (toppnoteringen!), 260 i 1993, 25 år er turer blitt avlyst tre ganger
og der har medlemstallet mer eller p.g.a. været (blåveis ikke synlig under
mindre stabilisert seg. 20 cm snø, f.eks.), og bare én gang
Året delte seg naturlig i inne- p.g.a. lite oppmøte!
sesongen, med møter, og ute- De første årene var Roger alltid
sesongen, med turer. Fra oktober til med på turene – den fødte lærer,
april arrangerte styret 9–14 møter dyktig, inspirerende, tålmodig.
hvert år, og fra mai til september, 12 Hvor mange av oss har ikke trådt
til hele 21 turer! Ansvar for turene ble våre barnesko i botanikk under hans
fra 1988 overdratt til en tur-komité. kyndige veiledning? Dessuten var det
Men styret arrangerer fremdeles alltid en fornøyelse å komme sammen
sommerekskursjonene. med andre som var like interesserte i
Og for noen herlige ukesturer det naturen omkring seg og ivrige etter å
har vært gjennom årene! Allerede lære mer. Som Lise pleide å si: „Her
første sommer ble det en helgetur til er det bare hyggelige mennesker!”.
Kalhovd, og i 1983, en hel uke på Høst- og vintermøtene har også
Öland. Siden har det vekslet mellom vært populære. Deltagelsen har
Norge og fjernere mål: Dovre (to variert fra 11 til 50, med 96 på 10-
ganger), Rogaland (to ganger), årsjubileumsmøtet og hele 160
Rauland, Gotland (to ganger), på et fellesmøte om Jomfruland
Bornholm, Bøverdalen (to ganger), med Telemark Geologiforening og
4 Listéra 2005, nr. 2
Telemark Ornitologiske forening. På Andre aktiviteter kan nevnes:
mange møter har medlemmene selv mariskoprosjektet i Versvik; vern av
stått for både bilder og kåseri, og i bakkekløverforekomsten i Eidanger;
årenes løp er det blitt flere tradisjonelle hjelp med etableringen av Larvik
former – Julemøtet med bilder fra lokallag; „Ballastbedet” og „Her hos
årets sommerekskursjon; „Jeg velger oss” bedet på Porsgrunns friluftssted
meg”, hvor et par medlemmer velger et Mule Varde; i 1992 deltagelse på
tema og Mimremøter, senere omdøpt Telemark-kanalens 100-års jubileum
til „Blomstrende sommerminner”, med en utstilling om plantene man
med bilder fra sommerturer, både de i finner langs vannveien fra hav til
TBFs regi og egne turer. Kompetansen fjell; mange uttalelser om foreslåtte
utviklet seg i tråd med interessen. utbyggingsprosjekter i Grenland;
Vi hørte om Telemarks orkidéer, utgivelse av medlemsbladet Listéra;
om bregner og sneller og sopp, og som siste tilskudd, egen hjemme-
om sommerfugler og blomster, om side på Internett: www.miclis.no/tbf.
medisinske planter og plantemotiver Vårt kanskje viktigste prosjekt
i frimerker, om blomster i Taubes har vært Floraatlas for Telemark.
viser og i Shakespeares diktning og, Arbeid med dette ble startet allerede
siden vi er et reisende folkeferd, om i 1984, og Petter Eriksen gjorde en
natur-opplevelser i Canada, Australia, kjempeinnsats med innsamlingen av
Sveits, Italia, Island, New Zealand, data som lå på Botanisk Museum. I
Frankrike og Belgia, blant annet. 1986 ble de første kopier oversendt
Men impulser utenfra er også fylkesmannen og museet. Siden har
nødvendige, særlig for en nystartet floraatlas-komitéen jobbet iherdig, og
forening, og det botaniske miljø i i 1994 ble atlaset lagt over på EDB. I
Norge har vist en fantastisk vilje til de siste årene har en „atlaskveld” blitt
å komme til Grenland og dele sine et fast innslag i programmet vårt, der
kunnskaper med oss. De er kommet Bjørn Erik Halvorsen har tatt for seg
fra bl.a. Oslo, Bergen, Trondheim en eller flere slekter fra atlaset.
og Ås. Vi har hørt ærbødig på Finn Så nå har TBF klart å runde de
W., Klaus Høiland, Tore Ouren, 25! I den anledningen skrev Listéras
Olav Gjærevoll, Knut Fægri, Leif redaksjon til gjesteforeleserne på våre
Ryvarden, Rolf Y. Berg, Per Sunding, møter gjennom disse årene. Responsen
Reidar Elven, Gro Gulden, Inger har vært over all forventning – virkelig
Nordal, Anders Often, Eli Fremstad en egotripp! Tenk at så mange opptatte
og Even Wolstad Hanssen, bare for å botanikere fant tid til å yte et bidrag til
nevne noen av de mange. dette jubileumsnummeret! Vi takker
Skoleringstiltak har også vært på inderlig de 16 hvis tanker du kan lese
programmet. Medlemmene er blitt her. God lesning!
tilbudt gresskurs, lavkurs, mosekurs,
kurs i plantelære og soppkurs, alle
godt besøkt.
Listéra 2005, nr. 2 5
NORSK STØLSHISTORIE – NOEN BOTANISKE
BIDRAG
Av Dagfinn Moe, Botanisk museum, DNS, Universitetet i Bergen.
Mye har vært skrevet om den to vegetasjonssoner før de nådde opp
tradisjonsbundne stølsdriften, med i den subalpine sonen hvor stølene
forflytningen hver forsommer, og ofte lå.
hjemreisen fra fjellet når høsten Stølsaktiviteten var avhengig av
kom (Hougen 1947; Reinton 1954, så vel skog til vedlikehold av hus
1969). Det folkloristiske innholdet og til brensel, som vann til dyr og
er mangfoldig og fyller godt opp. I mennesker. Tilstrekkelige arealer til
mindre grad har fokus vært på den beite var sentrale. De lå ofte i den
avskogningen som fant sted rundt lavalpine sone, men ble utvidet etter
stølene og den generelle senkningen hvert som tregrensen ble trykket
av tregrensen i stølsområdene rundt nedover av beite, gjerne 100 til 150
om i landet. Rolf Nordhagens store m. Hva man nøkternt sett skal kalle
verk om fjellbeitene i Sikkilsdalen denne tilleggssonen, er nok ikke helt
har for noen gått i glemmeboken, klart, men betegnelsen „lavalpine
men er i høy grad nyttig lesning sone” er nok ikke helt dekkende.
(Nordhagen 1943). I de senere år er Enkelte arter som før kun hadde sitt
flere botaniske prosjekter knyttet opp tilhold i bjørkeskogen, kunne på en
til denne delen av vårt kulturlandskap, litt kunstig måte plutselig tilhøre
hvor bl.a. artsdiversitet, gjenvoksning den lavalpine sonen. En mosaikk av
og historie har vært studert (f. eks. forskjellige plantesamfunn ble alltid
Kvamme 1985, 1988; Hjelmtveit etablert rundt om på stølsvolden.
1995; Mo 1996; Bryn & Daugstad Biodiversiteten i stølsregionen er
2001; Vandvik & Birks 2004). studert flere steder, og man har merket
Tradisjonelt startet ferden til stølene seg en nedgang i artsrikdommen for
så tidlig som råd var, samtidig som flere plantegruppers vedkommende
man drøyde hjemreisen, begge deler etter at stølene ble lagt ned, eller at
for å utnytte fjellbeitene så mye som tradisjonell stølsdrift opphørte (bl.
mulig, og for å sikre fôret hjemme a. Bryn & Daugstad 2001; Vandvik
for neste sesong. På samme måten & Birks 2004). Noe annet er faktisk
drøyde man kanskje også hjemreisen ikke å vente. Til det må tilførselen og
noe om høsten. Vandringene kunne dryss av diasporer som ble fanget opp
ta fra en til flere dager, noen ganger fra og med hjemmebøen og langsetter
var det i fjordstrøkene nødvendig stølsveien til fjells ha vært viktig.
med en båtreise for å komme seg inn Mange frø tar ikke skade av å passere
på den rette og beste stien, veien til fordøyelseskanalen (Korsmo 1925).
fjells eller hjem igjen. Vandringen til Velkjent er det at livskraftige frø
fjells kunne ofte passere både en og deponeres sammen med møkk eller
6 Listéra 2005, nr. 2
faller av fra pelsen eller medbrakt traséer, for lek og lærd og for lastede
fôr (Moe 1973; Moe & Balle 1981). dyr. Litt ferdsel med mulig frø-
Transporten av husdyr til og fra fjellet transport ble det av den slags også. Lå
med bil eller traktor har nok i nyere tid stølen litt avsides til, må nok denne
kunnet klare noe av denne diaspore- form for diaspore-transport reduseres
utvekslingen, men fullt så ideelt som noe. Pollen og frø av ugress, som
tidligere kan den nok ikke ha vært burot, brennesle og groblad ble spredd
om man tenker på å opprettholde en i områder som lå høyere enn normale
optimal biodiversitet. voksesteder for den enkelte art, og
Etter hvert som stølene er lagt bl.a. gjenfunnet over de normale
ned, er også den daglige vandringen høydegrenser (Moe 1973; Moe &
mellom stølen og beitene lenger inne Knaap 1990).
i heiene eller fjellet borte. Påfyllet av Mens diaspore-transporten var
nytt materiale eller nyintroduksjoner viktig for opprettholdelse av
av andre arter vil naturlig nok etter diversiteten, vil pollen og sporer
hvert forsvinne. Et spørsmål, som kunne brukes for å identifisere taxa
naturlig reiser seg for de som vil som var på vei og kanskje også
bevare et botanisk rikt og klassisk datere når slik transport begynte.
kulturlandskap som våre støls- Vegetasjonshistoriske undersøkelser
områder, vil være: Er det mulig å over tregrensen, kloss inntil gamle
opprettholde den rike floraen på våre ferdselsveier og samtidig vekk fra
støler i fremtiden? Neppe, uten å gå støler, viser overraskende innslag
tilbake til de gamle driftsformene av sporer og pollen fra lavlandet. Jo
med husdyr og transport av disse til viktigere vei, jo mer overbevisende
fots. innslag.
Hvor lang tid tok det for å Eksempler på slike resultater er flere
opparbeide den rike biodiversiteten fra både Norge, Alpene og Portugal
på stølsvollene? Det er vanskelig å (Indrelid & Moe 1983; Moe & Knaap
svare på, men vi kan gjøre oss noen 1990; Moe et al. 1988; Moe 2001;
tanker. Sentralt står, for det første, Moe & Fedele 2001).14C-dateringer
transporten med bufeet fra lavlandet som er gjort av prøver fra lag med
til stølen i utgangspunktet bare en slikt materiale forteller om transport
gang pr. sesong, med en retur om tilbake til nær 4000 år f.Kr. (Moe et
høsten. I tillegg kommer pendlingen al. 1988). Selvsagt fantes det folk før
mellom lavalpin og subalpin sone dette tidspunkt, kanskje mest jegere,
som skjedde hver dag gjennom to til som vandret, men en må anta at det
tre måneder hvert eneste år. En siste var transporten av husdyr i yngre
direkte tilknytning til stølen var den Steinalderen og videre fremover
kanskje ukentlig transport med hest som tidligst skapte de første og
med råvarer opp og melkeprodukter viktigste stiene og veiene inn i fjellet.
ned. Mange av stølene lå ved de Mange fjellområder ble benyttet som
aktuelle ferdselsveiene. De var sikre beitearealer før en regner med at selv
Listéra 2005, nr. 2 7
n
lt De
e
alln.
re
as
Pinus). Denne bjørk Betula pn første stølsfa
ven (g av av de
urann
kge
udg
ren
g i fuert nbleri
nka
aaret
dgmm
en o
de først en nnivå skjer eeten tolkes s
bm h
y m
dc
m 0 so
3k
c-r
i 35 a. 25ne vi
r cn
visen. I å de
t op
grammeproduksjStarten
iallr.
Due
p). trekgart
e in prefuru til g og enå.
ov nv
Mayni
n (uk el lm
uftstølee og brog en dng 10 c
Seltvinnoal) mkri
a nco
gram frokal jerll (char” skjer
diaes lekulen
llenkyldav trftstø
1.klet pongen skning „Seltu
r naøe
FiguForenedgmed andr
8 Listéra 2005, nr. 2
de eldste stølene ble etablert (Indrelid Vegetasjonshistoriske undersøkelser
& Moe 1983). har vært gjort mange steder i Sør-
På denne måten kan en kanskje si Norge (Figur 1). En undersøkelse av
at den reelle starten på transport av 22 stølsanlegg fra Rogaland til Sør-
diasporer startet med transporten av Trøndelag viser etablering av noen
husdyr til sommerbeitene. støler så langt tilbake som 500–600
Men hva med stølsdriften, når startet år f.Kr., eller samtidig som de første
den? Tilgjengelige litterære kilder anlagte gårdsanleggene, altså noe før
gir oftest opplysninger om stølsdrift Hougens antagelser (Figur 2, Tabell
tilbake til 1600- eller 1700-tallet 1). Noen støler synes å ha blitt anlagt
(Reinton 1954, 1969; Hougen 1947), noe senere, etter Kr. fødsel, andre for
i noen få tilfeller tilbake til 1500- ca. 1500 år siden, og atter andre, fra
tallet og tiden etter Reformasjonen og med Vikingtiden og opp i nyere
eller Middelalderen. Det er ofte tid. Materialet hittil kan synes som
tvistesaker man finner om beiteretter utviklingen har skjedd i rykk og napp.
og bruk av skog. Sagaen gir noen få Trolig kan det skyldes endringer eller
opplysninger, men dokumentasjonen omlegginger i landbruksøkonomien
er ikke helt god. sammen med en økning eller endring
Et av de klassiske verkene om i befolkningsveksten. Periodevis
norsk stølshistorie er Bjørn Hougens nedlegging av noen støler har nok
arbeid Fra seter til gård (1947). Hans funnet sted. Svartedauen kan ha
litterære studier er særdeles grundige, vært en slik årsak, den massive
og bruk av alle tilgjengelige kilder, utvandringen til Amerika en annen.
inklusiv stedsnavn og tolkninger, I noen tilfeller ble stølsdriften ikke
resulterer i at stølingen kunne ha tatt opp igjen, i andre tilfeller ble en
oppstått en gang omkring Kr. fødsel. ny støl bygget på gammel grunn hvor
Hva viser så moderne vegetasjons- stølens nye navn ble, for eksempel,
historiske undersøkelser med kullstøv Seltuftstølen i Aurland (Figur 1,
og pollen? Jo, Hougens antagelser tabell 1) eller noe tilsvarende.
og konklusjoner viser seg å være Om en undersøkelseslokalitet
riktige. lå tett inntil både en gammel støl
Bruk av skog til bygging resulterer og en ferdselsvei, må en nøyere
selvsagt i en nedgang av de treslag vurdere hvilken effekt som har gitt
som er attraktive, ofte furu og bjørk. de forskjellige utslag i diagrammene
Bruk av lokal skog til brensel gir (se f.eks. Figur 1) (Moe et al. 1988).
nedgang, men også funn av kullstøv I noen tilfeller er de vegetasjons-
(sot) som avsettes lag på lag i historiske undersøkelsene basert på
nærliggende myrer og tjern, selvsagt arkeologiske utgravninger.
sammen med sporer, pollen og diverse Det vil føre for langt av sted å gå inn
plante- og dyrerester. (Kullstøv er lett i detaljer, men litteraturoversikten vil
å observere, og partikler i avsetninger gi noen tips og opplysninger om
kan ofte bli opptil 1 mm store.) denne form for botaniske
Listéra 2005, nr. 2 9
Figur 2. Oversiktsdiagram over tidspunkt for etablering av undersøkte støler i Sør-Norge. De
enkelte kolonner indikerer ikke nødvendigvis sammenhengende bruk. For enkelte lokaliteter
se Tabell 1. (Etter Moe 1996)
undersøkelser i den lav- og subalpine eller direkte opphørt å eksistere, og at
sone der bl.a. våre aktive støler hadde påfyll av nytt plantemateriale uteblir.
sin plass. Grunnlaget for den artsrikdommen
en kjenner til er nok ikke alene
Sammendrag basert på den ferdselen som en hadde
Undersøkelser viser at når den men trolig også på historien til den
tradisjonelle bruken av våre støler enkelte støl. Jo lenger tid, jo større
opphører, reduseres biodiversiteten mulighet for en rikere flora. Basert på
i det kulturlandskapet disse tilhører. botaniske undersøkelser, bl.a. makro-
Årsakene til dette er flere, men viktigst og mikroanalyser av plantemateriale
er det nok at stølstrafikken er endret sammen med 14C-dateringer, har en
10 Listéra 2005, nr. 2
Stedsnavn kommune fylke m o.h. seterdrift fra før 1950 litt. ref.
Place name municipality county alt. in m summer farming from lit. ref.
Seltuftstølen Aurland Sogn & Fj. 890 1650 Before present 2
Seltuftøyri Aurland Sogn & Fj. 813 300BP 2
Finnabu Aurland Sogn & Fj. 940 2400BP 2
Fretheimsdalstølen Aurland Sogn & Fj. 950 2700BP 2
Gudlabakkane Aurland Sogn & Fj. 1050 1600BP 2
Øvstebø Aurland Sogn & Fj. 820 920BP 2
Sunndalssætra Stryn Sogn & Fj. 460 1430BP 4
Seltuftene (Erdalen) Stryn Sogn & Fj. 600 c.1400BP 4
Hovden (Vetlefj.) Balestrand Sogn & Fj. 340 1100BP 4
Fjellset, Skurdalen Hol Buskerud 1135 c.1700BP 1
Hadlemyrane Eidfjord Hordaland 1005 2600BP 1
Frettestølen Etne Hordaland 580 930BP 3
Blomstølsvatnet Etne Hordaland 630 760-130BP 3
Kvannvatn Suldal Rogaland 650 780BP 5
Kyrkjestølen Suldal Rogaland 860 c. 2500BP 5
Holmane Suldal Rogaland 600 c. 2500/730BP 5
Breidastølen Suldal Rogaland 700 c. 2450BP 5
Røstvangen Tynset Hedmark 825 450BP 7
Sætersetra Tynset Hedmark 785 450BP 7
Flonan Tynset Hedmark 785 2300BP 7
Kittilbu Gausdal Oppland 820 1570BP 8
Liumholsæter Gausdal Oppland 745 1240BP 8
Tabell 1. Liste over undersøkte støler. Referanser: 1) Moe 1978; 2) Indrelid & Moe in prep.;
3) Kvamme 1985; 4) Kvamme 1988; 5) Prøsch-Danielsen 1990; 6) Prøsch-Danielsen &
Bakkevig 1990: 7) Paus et al. 1987; 8) Høeg 1990; 9) Birks 1988
i dag kunnskap om stedvis intensiv viktigere.
bruk av lavalpine og subalpine Den gamle ferdselen synes
områder gjennom tusener av år. foreløpig å kunne dokumenteres i
Vår stølshistorie er på ingen måte og over sentrale norske fjellstrøk så
ferdig studert rent botanisk, men tidlig som i begynnelsen av yngre
hovedtrekkene med tanke på når de Steinalderen, ca. 4000 år f.Kr., mens
første stølene ble etablert synes å stølsvirksomheten – vel å merke i den
være klare. Mens klimaendringer form vi kjenner det i dag – startet i
påvirker utviklingen noe, er nok Jernalderen, den eldste datert til ca
studier knyttet opp til nærhet og 500 år f.Kr. Jakt- og fangstkulturer er
påvirkning av husdyr, inkl. transport, mye vanskeligere for oss botanikere å
bruk av brensel, og erosjon knyttet etterspore, men de startet før feholdet
til virksomheten, etter min mening begynte eller i Boreal tid.