LAST NED PDF PDF
Preview LAST NED PDF
FORSKNING OG NY KUNNSKAP OM BARNEHAGE 2017 FYSISK LEK Korleis kan vi vite om SMITTER dei minste trivst /24 i barnehagen? /05 Hvorfor snakker vi ikke lenger om omsorg i barnehagen? /20 /10 Når gode intensjoner kolliderer med hverdags- livet! innhold 04 Mye å glede seg over i 2017 TEMA: TRIVSEL OG HELSE 05 Korleis kan vi vite om dei minste trivst i barnehagen 07 Det er viktig å ta bekymring på alvor 09 Det hjelper ikke å vaske lekene i barnehagen Vetuva 10 Når gode intensjoner kolliderer med hverdagslivet er et forskningsmagasin for alle 13 God kvalitet er viktig for de meste sårbare barna som jobber i barnehagen. Magasinet utgis av Utdanningsdirektoratet og baserer seg på TEMA: LEDELSE OG PRAKSIS resultatene fra kvalitetssikret skandinavisk forsking om barnehager. Med Vetuva ønsker 14 Pedagogiske ledere har en krevende dobbeltrolle vi å bringe forskning og praksis tettere sam 17 Vanskelig å finne balansen mellom barnets men for å sikre at kunnskap deles – og utgjør og fellesskapets behov en forskjell. Bakerst i magasinet finner du fire 20 Hvorfor snakker vi ikke lenger om omsorg i barnehagen? dialogkort som dere kan bruke som utgangs 23 Pedagogisk dokumentasjon skal ikkje vere eit glansbilete punkt for faglige refleksjoner over temaene i årets magasin. Forskningsmagasinet utgis TEMA: FYSISK AKTIVITET årlig og sendes til alle landets barnehager. 24 Fysisk lek smitter Vetuva finnes også i en digital utgave for at du skal kunne lese og dele artiklene på mobil TEMA: ARBEIDSMÅTER og nettbrett. Les magasinet på vetuva.udir.no! 26 Trenger vi entreprenøriell læring i barnehagen? 29 Barnehagen må ta vare på barns engasjement for naturen 32 Noen barn trenger hjelp til å leke TEMA: ROM OG MATERIALITET Vetuva 34 Ønskjer å så frø av miljøbevisstheit FORSKNING OG NY KUNNSKAP OM BARNEHAGE © 2017 Utdanningsdirektoratet Ansvarlig redaktør: Helge Lund 38 FORSKINGSDATABASEN Redaktør: Marianne Løken 39 FORSKINGSOVERSIKT Redaksjon: Marianne Løken, Maria Bakke Orvik, Solveig Helene Aksnes, Peter Tryggestad, Eva Svihus Borgersen 40 NY RAMMEPLAN Design: Tank Design 41 TIPS OG RESSURSER Design 2017: Anagram Design Trykk: 07 Media DIALOGKORT Foto: Freddy Wike Foto side 11, 12, 15, 16, 17, 20, 28, 33: Jannecke Sanne Normann/Udir Foto side 8, 18, 21, 22: Tine Poppe/Udir Omslagsfoto: Thinkstock Opplag: 20 000 ISSN: 1894-5090 (trykt) ISSN: 1894-5104 (online) Copyright: Det må ikke kopieres fra dette nummeret ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» og «Avtale mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet». Det er viktig å ta bekymring på alvor /07 04 Mye å glede seg over i 2017 TEMA: TRIVSEL OG HELSE 05 Korleis kan vi vite om dei minste trivst i barnehagen 07 Det er viktig å ta bekymring på alvor 09 Det hjelper ikke å vaske lekene i barnehagen 10 Når gode intensjoner kolliderer med hverdagslivet 13 God kvalitet er viktig for de meste sårbare barna TEMA: LEDELSE OG PRAKSIS 14 Pedagogiske ledere har en krevende dobbeltrolle 17 Vanskelig å finne balansen mellom barnets og fellesskapets behov 20 Hvorfor snakker vi ikke lenger om omsorg i barnehagen? 23 Pedagogisk dokumentasjon skal ikkje vere eit glansbilete TEMA: FYSISK AKTIVITET Trenger vi entre- 24 Fysisk lek smitter prenøriell læring TEMA: ARBEIDSMÅTER i barnehagen? 26 Trenger vi entreprenøriell læring i barnehagen? / 26 29 Barnehagen må ta vare på barns engasjement for naturen 32 Noen barn trenger hjelp til å leke TEMA: ROM OG MATERIALITET Barnehagen må Noen barn trenger 34 Ønskjer å så frø av miljøbevisstheit ta vare på barns hjelp til å leke engasjement for 38 FORSKINGSDATABASEN / 32 naturen 39 FORSKINGSOVERSIKT / 29 40 NY RAMMEPLAN 41 TIPS OG RESSURSER DIALOGKORT Pedagogiske ledere har en krevende dobbeltrolle / 14 Vetuva 2017 Mye å glede seg over i 2017 Hurra for 10 år med skandinavisk forskningskartlegging – og ny rammeplan for barnehagen! Den fjerde utgaven av forskningsmagasinet Vetuva bygger på den tiende undersøkelsen som kartlegger og vurderer skandinavisk forskning i barnehagen. Dette innebærer at vi i dag har oversikt over 749 forskningspublikasjoner om barnehage, publisert av skandi- naviske forskere i perioden 2006–2015. Oversikten finner du på nettstedet nb-ecec.org, som er omtalt på side 38–39 i magasinet. Nettstedet relanseres i ny og mer brukervennlig design i løpet av høsten. Gled deg! I årets kartlegging ble det identifisert 1330 studier i søkeprosessen. Av disse ble 119 skandinaviske studier på barnehage inkludert i kartleggingen. Disse er nærlest av et panel med aktive og erfarne forskere fra hele Skandinavia. Av disse 119 studiene er 40 studier gjennomført av norske forskere. I forbindelse med 10 årsjubileet tillater vi oss et raskt tilbakeblikk. Kartleggingen av Skandinavisk barnehageforskning fra 2006–2015 viser mer enn en dobling i antall inkluderte studier i løpet av perioden. Mer spesifikt økte antall studier fra 50 studier i 2006 til 119 studier i 2015. Trenden er altså tydelig: Det forskes mye på barnehage i de skandinaviske land. Og noe av denne forskningen kan du lese om i denne utgaven av Vetuva. Årets studier viser en stor spredning i forskningstemaer, men vi finner et overordnet fokus på pedagogisk praksis og læring. Det dreier seg for eksempel om studier som under- søker hva som karakteriserer pedagogers dokumentasjonspraksis, slik flere av artiklene i årets utgave også handler om. Dette fører oss over på en annen viktig begivenhet i 2017: Barnehagen har fått ny rammeplan! Vetuva markerer innføringen av ny rammeplan med et eget oppslag på side 40 i magasinet. Vi har videre forsøkt å vise ulike koblinger mellom enkelte av artiklene og relevante områder i rammeplanen – og knytter årets dialogkort til rammeplanen. Vi håper artiklene og dialogkortene i Vetuva kan gi dere nyttige innganger til rammeplanen, men vi kan aldri gjenta det ofte nok: Vetuva skal ikke servere svar med to streker under. Vetuva skal formidle nyere forskning og inspirere ansatte i barnehagen til å stille spørsmål ved egen praksis. Utover spennende artikler om pedagogisk ledelse og praksis, kan du blant mye annet lese om bærekraftig utvikling i artikkelen om barns engasjement for naturen på side 31–33. Bærekraftig utvikling er løftet frem som et eget underkapittel i rammeplanen. Dette er også et av temaene vi løfter frem i dialogkortene med egne spørsmål som knyttes opp til rammeplanen. Vi minner om at både artikler og dialogkort finnes i digital versjon på vetuva.udir.no. 4 7 / Les og del! 01 2 A V God leselyst! U T E V Hilsen Vetuva-redaksjonen 5 0 Mye å glede seg over i 2017 / E S L E H G O L E Korleis kan vi S V vite om dei minste I R T trivst i barnehagen? Forskarane har lytta til det som ikkje vart sagt, for å finne ut om dei yngste barna trivst i barnehagen. Tekst: siw ellen jakobsen – I ei tid der stadig fleire barn hagen? Denne utfordringa tok forska Etterpå vart dette notert ned så nøy frå eitt til tre år går i barnehagen, er rane Monica Seland og kollegaene Åse aktig som mogleg. trivsel svært viktig. Rett og slett fordi Bratterud og Ellen Beate Sandseter. – Målet for oss har vore å leve oss trivsel er heilt grunnleggjande for at Dei valde å bruke ein observasjons inn i korleis det er å vere dette barnet barn skal kunne leike, lære og utvikle metode som baserer seg på at forska i denne barnehagen. Ved at vi sjølve seg på ein positiv måte saman med ren prøver å sjå og forstå verda med er menneske med eigne erfaringar, andre barn og tilsette i barnehagen. barnets auga. kan vi med stor grad av sikkerheit Det hevdar forskar Monica I alt 18 barn på eitt og to år, i ni tolke barnets uttrykk for glede, Seland, som baserer si utsegn på ulike barnehagar, vart observerte i frustrasjon, apati, osv. Dermed får vi ein gjennomgang av internasjonal éin time kvar. Forskarane sat tilbake ei forståing for det barnet uttrykkjer forsking. trekte i rommet, som ein «beskjeden gjennom kropp, gestar og mimikk. gjest» og følgde barnet med auga. Vi har prøvd å lytte til det som ikkje LEVER SEG INN I DET VESLE BARNET Dei var merksame på kva barnet blir sagt, fortel Seland. Dei største barna kan forskarane gjorde, kven det var i samspel med, intervjue om trivsel. Men korleis kan korleis samspelet gjekk føre seg, og DEI FLESTE HADDE DET BRA 5 vi vite om dei aller yngste barna, dei kva følelsar barnet uttrykte – og kva I hovudsak såg forskarane barn som som ikkje kan snakke, trivst i barne følelsar dette skapte i forskaren. hadde det bra. Men dei såg også barn / – Set deg ned ein halv time eller ein time og følg eitt enkelt barn med auga. som ikkje vart sett, eller som ikkje – Det kunne vere når barnet tok oppleve denne flyten, så må dei ha ein vart forstått, og som gjekk mykje initiativ til eit leikande samspel, og grunnleggjande tryggleik i fellesska åleine, fortel Seland. andre barn eller dei tilsette følgde pet. Da kan dei utforske omverda på I dei situasjonane der det såg opp. Eller dersom barnet ønskte å eigne premissar. Trivsel og tryggleik ut som om barn treivst, handla det utforske, til dømes sanda i sandkassa, heng tett saman, fortel Seland. mykje om gode sosiale relasjonar. Det såg vi at barnet strålte dersom dei kunne vere i samspel med dei tilsette, andre vart med på dette. Vi forstod EIN METODE FOR BARNEHAGANE? med andre barn, eller i ein gruppe da kva barnet ønskte, og gjekk inn Metoden forskarane har brukt, er aktivitet som ei samlingsstund. i situasjonen saman med barnet. enkel, og han kostar ingenting. Seland Da dei analyserte observasjo oppfordrar barnehagepersonalet sjølv nane, oppdaga dei at sterke uttrykk KAN ÒG TRIVAST ÅLEINE til å bruke metoden. for trivsel ofte kom til syne når barnet Forskarane såg òg barn som sat åleine, – Set deg ned ein halv time eller delte felles fokus, felles følelsar og djupt konsentrerte om ein gjenstand, ein time og følg eitt enkelt barn med felles intensjonar med andre barn midt i rommet, der det var masse akti auga. Etterpå skriv du ned alt så detal og med dei tilsette. At dei var saman vitetar, og det skjedde mykje. jert som mogleg. Korleis trur du det er om det same. – Her såg vi ikkje barnet le, stråle å vere Per eller Kari i din barnehage? 6 / eller hoppe av garde, som er dei tyde e s legaste teikna på trivsel. Vi diskuterte l e Kjelde: h derfor: Er dette trivsel? Forskarane g valde å tolke dette som trivsel. Seland, M., Sandseter, E.B.H. og Bratterud, o Å. (2015). One-to three-year-old children’s l – Vi veit at når vi menneske e experience of subjective wellbeing in day s blir oppslukte av ein aktivitet, kan v i care. Contemporary Issues in Early Childhood r vi komme i ein tilstand av flyt der vi t7 gløymer tid og stad og er djupt kon 16(1), 70-83. 01 A 2 sentrerte. Det kan kjennast som ein V U sterk og god følelse. Skal barn kunne T E V 7 0 / E S L E H G O L E S V I R T ! r o v l a å p Det egr å ta viktimring beky Føler du som jobber Barn som det var vedvarende De bør også ha blikk for barns bekymring for i barnehagen, fikk flere psykiske helse, sosiale problemer, i barnehagen, en problemer da de startet på skolen språk og trivsel, sier forsker Birgitta vedvarende uro for enn barn som det var liten eller ingen Svensson. hvordan et barn har bekymring for. Dette kommer fram i en stor studie fra Sverige. UNIK STUDIE det hjemme? Da er det Studien viser at barnehage Forskerne følger tre grupper barn: viktig å ta bekymringen personalet sitter på mye informasjon, De som barnehagepersonalet ikke har på alvor, viser en og de har et godt blikk for ulike vært urolig for, de som det har vært aspekter ved barnet utvikling. noe uro for, og de som det har vært svensk studie. – Derfor er det viktig at de som vedvarende uro for. Disse barna følges jobber i barnehagen, er oppmerk så videre når de startet på skolen. somme på mange ulike aspekter Dataene er samlet inn gjennom en Tekst: siw ellen jakobsen 7 ved barnets utvikling. spørreundersøkelse som er besvart / Dessverre viser studien at den omfattende kunnskapen personalet sitter på, ikke blir brukt godt nok. av barnehagelærere, barnehage Det kan være fordi det er lite kon styrere og foreldrene til i alt 2021 tinuitet i levering og henting, eller Kilde: barn i Karlstad kommune i Sverige. at de ikke kommer på utviklings Svensson, B., Andershed, H. og Janson, Svensson mener det er første samtaler. S. (2015). A Survey of Swedish Teachers’ gang forskere følger med på hvor Concerns for Preschool Children at Risk of dan det går videre i livet med barn KUNNSKAPEN BLIR FOR LITE BRUKT Maltreatment. Early Childhood Education som barnehagepersonalet har vært Dessverre viser studien at den omfat Journal 43(6), 495–503. bekymret for. tende kunnskapen personalet sitter på, ikke blir brukt godt nok. HAR MINDRE KONTAKT MED Barnehagen gir kun meldinger FORELDRENE til barnevernet der det er uro over Når personalet har vedvarende lang tid. Og selv i disse tilfellene er bekymring for et barn, er det ofte det bare en fjerdedel av bekymrin barn fra familier hvor foreldrene gene som det blir meldt fra om. 8 I ny rammeplan for barne / har lav inntekt og utdanning, viser I hvert femte tilfelle hadde barne e hagen under kapittel 1 Barne s studien. Det er også en høyere andel hagen tatt det opp med foreldrene. el hagens verdigrunnlag, fremgår h barn som er født utenfor Sverige Svensson mener at kunnskapen g i denne gruppen. fra studien kan brukes til å utvikle det at personalet skal kjenne o til opplysningsplikten til l Når personalet er urolige, viser samarbeidet mellom barnevernet e barne vernet. Videre fremgår s det seg at det ofte handler om svik og barnehagene. v det under Kapittel 2, Ansvar i r tende kontakt med barnets foreldre Det gjelder både den informasjo t og roller, at styrer skal sikre 7 over tid, forteller Svensson. nen barnehagen gir barnevernet, og 01 at barnehagen har innarbeidet A 2 – Det kan være at foreldrene hvilken hjelp barnet kan få i hjemmet rutiner for samarbeid med V U ikke er så engasjerte i barnet sitt. og i barnehagen. T barnevernet. E V 9 0 Det hjelper ikke å vaske lekene / i barnehagen E S L E H Den beste måten å holde virus borte G fra barnehagen på er å holde syke barn O hjemme, mener Tobias Ibfelt. L E S V Tekst: siw ellen jakobsen I R T – God håndhygiene er svært Særlig gjaldt dette luftveisvirus viktig både hos barn og voksne. Men som gir forkjølelse. De fleste befant VIRUS OG BAKTERIER ER DE det aller viktigste rådet er at forel seg på leketøy som er lagd av stoff, og VANLIGSTE ÅRSAKENE TIL drene holder barna hjemme når de er som ikke kan vaskes, for eksempler INFEKSJONSSYKDOMMER syke, sier forskeren. bamser. Også sofaer, dyner og puter Virus forårsaker sykdom ved at de – De ansatte i barnehagene må inneholdt mange spor av virus. invaderer en vertscelle og formerer seg ikke kvie seg for å si fra til foreldrene På plastleketøy og andre glatte ved hjelp av den. Virussykdommer er svært smittsomme. De behandles van når barnet begynner å vise tegn til leker fant han mindre virus. Unntaket ligvis av kroppens eget immunforsvar. sykdom. var matleker, for eksempel en leke Legen og forskeren har under pizza, som barna ofte har i munnen. En bakterie er en encellet mikroorga søkt 23 barnehager i to danske Det var heller ikke mange virus å nisme som er i stand til å formere seg kommuner. Han lette etter mikro finne på bord og stoler i barnehagene. selvstendig ved deling. De finnes overalt i naturen. De fleste er uskadelige, noen organismer, det vil si bakterier og er også nyttige, og noen er sykdoms spor av virus. Det er ganske krevende VASKING EN GANG I MÅNEDEN fremkallende. Bakterieinfeksjoner kan å forske på virus. De er små og lette HADDE INGEN EFFEKT behandles med antibiotika. og henger ofte lenge i luften før de I en annen studie har Ibfelt gjort fester seg. Bakterier er mye enklere forsøk for å se om profesjonell vask å studere. De er mye større og har og desinfisering av leker gjorde noen en tendens til å falle hurtig ned på forskjell på mengden virus i barne Kilde: en flate. hagen. I halvparten av barnehagene Ibfelt, T., Engelund, E.H., Permin, A., ble lekene sendt til et vaskefirma en Stenløkke Madsen, J., Schultz, A.C. og BAMSEN ER EN VERSTING gang om måneden. I den andre halv Percival Andersen, L. (2015). Presence Ibfelt målte nivået av bakterier og parten ble lekene ikke vasket. Den of Pathogenic Bacteria and Viruses in virus flere steder i barnehagene. Han månedlige vaskeordningen viste seg the Daycare Environment. Journal of å ikke ha noen effekt. fant mange bakterier, både luftveis Environmental Health 78(3), 24–29. Virus brytes raskt ned i miljøet. bakterier og tarmbakterier, på toalet Ibfelt mener at om vasking skulle hatt ter, kjøkken og i lekeområdene i alle Ibfelt, T., Engelund, E.H., Schultz, A.C. og en effekt, måtte lekene vaskes mye barnehagene. Men ingen av disse var Andersen, L.P. (2015). Effect of cleaning oftere, sannsynligvis daglig. Det er det sykdomsfremkallende. and disinfection of toys on infectious 9 ingen som har tid til. Han mener det Sykdomsfremkallende virus var diseases and micro-organisms in daycare er andre metoder for å unngå sykdom / det derimot langt flere av. nurseries. Journal of Hospital Infection som heller bør prioriteres. 89(2), 109-115. Når gode intensjoner kollid e r e r med hverdagslivet 0 / 1 e s l e h g o l e s v i Hvordan det materielle r t t er tenkt i bruk, og hvordan 7 01 menneskene faktisk bruker det i 2 A V praksis, harmonerer ikke alltid. U T E V
Description:The list of books you might like
