ebook img

Kreol Morisien. Ki pase la? Bann lavantir Vanessa ek Leo. Liv zelev. Grad 3. Volim 1 PDF

120 Pages·2017·7.783 MB·Morisyen
by  coll.
Save to my drive
Quick download
Download
Most books are stored in the elastic cloud where traffic is expensive. For this reason, we have a limit on daily download.

Preview Kreol Morisien. Ki pase la? Bann lavantir Vanessa ek Leo. Liv zelev. Grad 3. Volim 1

Ki pase la? Bann lavantir Vanessa ek Leo Grad 3 volim 1 Younit Kreol Morisien (i) Panel redaksion Kordonater Nicholas Natchoo Younit Kreol Morisien, MIE Asistan kordonater Dr Nita Rughoonundun-Chellapermal Younit Kreol Morisien, MIE Manb Premraj Auckloo Profeser Kreol Morisien Kashmeera Bhurtun Profeser Kreol Morisien Ahad Mungralie Profeser Kreol Morisien Pascal Desveaux Profeser Kreol Morisien Jean-Noël Jolicoeur Profeser lekol primer (Rodrigues) Remersiman Pascale Siew, direktris Editions VIZAVI pou lotorizasion servi personaz Tikoulou Henry Koombes pou bann ilistrasion Tikoulou Grup ABAIM pou lotorizasion servi zot materyel (Tizan ar so 8 frer) Amal Sewtohul pou lotorizasion servi bann personaz so roman Made in Mauritius Brigitte Masson (Zistwar “Lilet ek Gaspar”) Evan Sohun (Bann ilistrasion “Lilet ek Gaspar”) Pushpa Lallah ek bann manb Federation of Pre-Schools Playgroup Ilistrasion, maket ek miz-an-paz: Leveen Nowbotsing | Isstiac Gooljar Panel revizion Nicholas Natchoo (Kordinasion) Pascal Desveaux Isstiac Gooljar (miz-an-paz) ISBN : 978-99949-37-07-3 (ii) Prefas Mo ena gran plezir prezant zot sa nouvo liv Ki pase la? pou klas Grad 3. Lintrodiksion Kreol Morisien dan sistem skoler primer Repiblik Moris an Zanvie 2012, li enn eleman inedi ki finn rapidman transform boukou kiksoz dan sekter ledikasion ek an partikilie rapor ki nou ena avek bann lang. Plizier reform finn anklanse resaman, ek lansegnman Kreol Morisien antan ki size opsionel se enn letap fondater dan prosesis rekonesans bann pratik sosial ek kiltirel dan nou pei. Antan ki lang maternel mazorite sitwayen Repiblik Moris, prezans Kreol Morisien dan lekol permet repar enn ditor ki ti finn koze par so labsans dan nou sistem edikatif. Konsiderasion vizavi lang Kreol Morisien finn evolie rapidman depi ki li finn gagn enn rekonesans institisionel. Zordi nou trouve ki zanfan pe kapav aprann de manier efikas zot lang maternel, dan zot lang maternel ek lor zot lang maternel. Depi ki Minis Ledikasion ti pran desizion pou introdir Kreol Morisien dan lekol an 2009, Mauritius Institute of Education, antan ki institision pedagozik responsab formasion profeser ek devlopman curriculum, finn mobiliz tou bann mwayin ek resours neseser pou permet realizasion sa proze-la. MIE finn ouver enn Younit Kreol Morisien an 2011, ek sa younit-la finn form bann profeser ki pe ansegn sa size-la dan lekol. Li finn ousi prodir enn seri materyel inovan an term konsepsion ek lapros pedagozik ki tenir kont realite lingwistik, kiltirel ek kontextiel bann zanfan. Sa materyel-la prezant mem karakteristik koerans, riger ek kreativite ki bann presedan. Progresion swiv enn ritm alafwa regilie ek adapte pou bann zanfan sa laz-la. Li kler ki Ki pase la? pe ranpli so fonksion pedagozik avek efikasite. Bann zelev ki pe aprann Kreol Morisien dan lekol pe ogmant ek aprofondi zot kapasite langazie; zot pe fer lakizision boukou konsep fondamantal. Zot pe devlop enn konfians dan zot kapasite aprann ek zot santi zot bien alez dan lekol. Fose ant lakaz ek lekol finn bien retresi. Maniel Ki pase la? pou Grad 3 pa mank okenn bann eleman ki fer lansegnman enn lang maternel telman kapital dan devlopman lintelizans ek devlopman langaz bann zanfan. Notaman, lansegnman gramer Kreol Morisien pran enn plas inportan dan sa liv-la, enn eleman ki pou permet bann zanfan aprann lezot langaz lekol avek plis konfians. Mo swet zot boukou sikse ek bon van pou sa lane Grad 3-la. O. Nath Varma Direkter Mauritius Institute of Education (iii) (iv) Enn ti parol avan koumanse Avan lintrodiksion Kreol Morisien dan sistem skoler primer an Zanvie 2012, materyel pedagozik pou lansegnman sa lang-la ti pratikman inexistan. Me depi ki Mauritius Institute of Education finn met anplas enn Younit Kreol Morisien, non selman boukou profeser finn forme, me lekip konsepter curriculum finn devlop bann nouvo pratik pou elabor bann diferan materyel pou lansegnman sa lang-la dan bann diferan nivo klas. An 2012, lekip redaksion liv Kreol Morisien pou Grad 2 ti konsevwar de personaz pou akonpagn bann zelev dan zot prosesis laprantisaz. Vanessa ek Leo finn vinn bann ero enn koleksion maniel skoler Ki pase la? Bien vit, bann zelev lekol finn koumans idantifie zot avek sa de personaz-la. Zordi, Vanessa ek Leo sinboliz prezans Kreol Morisien dan kominote skoler ek bann zelev kontign apresie bann lavantir sa de zanfan-la. Enn lobzektif mazer Ki pase la?, se lantre dan enn kiltir literer. Pou enn zanfan akerir bann konpetans literesi, li extra inportan ki li gagn akse a lalektir. Se pou sa rezon-la ki enn laspe fondamantal sa materyel-la se bann zistwar. Zistwar permet bann zanfan gagn kontak ar diferan izaz langaz pou devlop alafwa zot kapasite reflesi ek konpran me ousi zot kapasite imazine ek kree. Si kreasion enn nouvo konsep atraver bann personaz Vanessa ek Leo finn permet redaksion plizier seri zistwar, li ti ousi inportan ki nou pa anferm bann zelev inikman dan liniver sa de personaz-la. Se pou sa, ki deza materyel Grad 2 ti inklir bann zistwar siplemanter ki bann lezot oter Morisien ti kree. Ki pase la? pou Grad 3 repran sa mem filozofi-la, atraver enn dimansion intertextialite ki nou retrouve sann fwa-la dan bann lavantir Vanessa ek Leo. An-efe, finn ena enn krwazman ant bann ero Ki pase la? ek bann lezot personaz ki ena enn prezans for dan peizaz literatir zanfan dan Moris. Vanessa ek Leo pou rankontre bann personaz inkontournab kouma Tizan ek Tikoulou. Sa krwazman- la li enn louvertir ki pou donn lakle a enn kiltir literer ki inportan promouvwar. Enn lot laspe inportan materyel pou Grad 3 konsern fonksionnman lang Kreol Morisien. Grad 3 li enn lane kot bann zelev aprann reflesi lor ki manier enn lang fonksione. Finn integre plizier aktivite ek leson pou amenn bann zelev ver enn konpreansion gramer Kreol Morisien. Nou espere ki zot pou apresie zefor ek lantouziasm ki ena deryer realizasion sa materyel- la ek nou swet zot boukou sikse. Lekip redaksion (v) L a l f a b e K r e o l M o r i s i e n a b c d [a] [be] [se] [de] alfabet bef CD delo e f g h [e] [ef] [ge] [he] elikopter fourset geyt horni i j k l [i] [dʒe] [ka] [εl] ibou jip kiosk lipie (vi) L a l f a b e K r e o l M o r i s i e n m n o p [εm] [εn] [o] [p] matla nik omlet poul q r s t u [ky] [εr] [εs] [te] [y] Enn nom prop Quentin ros sat tamarin u-turn v w x y z [ve] [we] [iks] [je] [zεd] 8 ver wit x-ray yoyo zetwal (vii) Sinbol Deskripsion bann sinbol Mo ekoute Mo dir / Mo explike Mo diskite Mo aprann Mo ekrir Mo kolorye Mo souligne Mo antoure Mo met rayt / lakrwa Mo fer koresponn bann mo Mo fer koresponn mo ek zimaz Mo remet an-ord (viii)

See more

The list of books you might like

Most books are stored in the elastic cloud where traffic is expensive. For this reason, we have a limit on daily download.