BOKKLUBBENS KULTURBIBLIOTEK ØKOLOGI, SAMFUNN OG LIVSSTIL Utkast til en økosofi 5. OMARBEIDETE UTGAVE Med et innledende essay av professor Thomas Hylland Eriksen Bokklubben Dagens Bøker Oslo 1999 Nasjonalbib' oteket avd. Rana DepotbiblicneKc-i xv Innledende essay xliii | Forfatterens forord Note om hvordan enkelte uttrykk er brukt i boka 3 KAPITTEL I Miljøkrisen og den dype økologiske bevegelse 5 | 1. Situasjonens alvor 5 2. Tiltagende (eksponential) vekst 7 3. Produksjons- og forbruksideologi og praksis 8 4. Den dype økologiske bevegelse - Stikkordmessig oversikt 11 KAPITTEL II Fra økologi til økosofi 17 | 1. Begreper økologi, økofilosofi og økosofi 17 Økologi 17 Økofilosofi og økosofi 18 Økologisme - absoluttering av økologi 20 2. Vitenskapelig informasjon: Liten relevans uten i relasjon til vurdering 22 3. Er vitenskap verdifri og forutsetningsløs? 28 4. Vitenskapelige fakta og data - Ekspertens rolle - Generalistens funksjon 33 VI | ØKOLOGI, SAMFUNN OG LIVSSTIL 5. Vår økologiske viten er sterkt begrenset. Økopolitiske konsekvenser 38 6. Kvantifisering. Forsøk på å måle verdi 39 Forsøk på å måle verdi 41 7. Objektive, subjektive og fenomenologiske naturbeskrivelser 43 8. Kan vi skille primære, sekundære og tertiære kvaliteter i vår oppfatning av naturen? 48 9. Protagoras’ både-og-teon 52 10. Følelse, verdi og virkelighet 56 11. Popularisering 61 KAPITTEL III 64 Faktum og verdi. Verdisystemer 1. Frimodige ytringer om frimodig vurdering 64 2. Normsystemer og økologi 70 3. Kritikk av teknologisk behovsterminologi. Behov, preferanse og etterspørsel 79 4. Økologisk systemtenkning 82 5. Eksempler på toppnorm. Lyst, lykke, perfeksjon 86 6. Mer om behovenes forhold til ønske og etterspørsel 93 7. System-pyramider med tomt midtparti 98 KAPITTEL IV 104 Fra teknologisk til økosofisk mentalitet 1. Mentalitetsendring nødvendig, men langt fra tilstrekkelig 104 2. Mentalitetsendring av ufilosofiske og filosofiske grunner 109 3. Valg av teknologi 113 «Den tekniske utvikling kan ikke stoppes». Overtroen på teknikkens autonomi 114 INNHOLD j VII «Miljøkrisen kan løses teknisk» iiG Teknisk forbedring og total forbedring. Eliminasjon av ten-alderen? 118 Teknokrati gjennom sentralisert hardteknikk 120 Mykteknologi 123 Forsøk på innføring av mykere teknologi 126 Hardteknikkens invasjon i den tredje verden 127 Økosofi og teknikk. Sammenfattende punkter 130 KAPITTEL V Nye oppgaver for sosialøkonomien 134 1. Hva er formålet med dette kapitlet? 134 2. Hva handler sosialøkonomien om? 134 3. Tilknytning til filosofi: Intim 136 4. Ingen bestemt grense mellom filosofi og sosialøkonomi hos Adam Smith 138 5. Økonomers bidrag til økopolitikk. Historikk 139 6. Uholdbar kritikk av sosialøkonomien innen den økologiske bevegelse 141 7. Bedre kjennskap til sosialøkonomi innen den økologiske bevegelse 143 8. Ideologianalyse av sosialøkonomien 145 9. Fagkritikk 150 10. Modelltenkning, forskningsmetode og virkelighet 151 11. Modelltenkningens art av politisk nøytralitet 151 12. Ragnar Frisch og økonometrien 155 13. Fra modelltenkning til normativ systemtenkning 158 14. Sosialøkonomisk opplæring i årene etter den 2. verdenskrig. Samuelsons lærebok 160 15. Et økonomisk-politisk systemfragment 165 VIII | ØKOLOGI, SAMFUNN OG LIVSSTIL ØKONOMISK VEKST I70 16. Vekst i form av nasjonalproduktvekst - Begrepsinnhold 170 17. Argumentasjonen mot avtagende bruttonasjonalproduktvekst i industrilandene 172 18. Argumentasjonen for avtagende bruttonasjonalproduktvekst i industrilandene 176 Historisk bakgrunn for overvurdering av BNP 176 BNP er ikke målestokk for velferd. Hvorfor? vyy BNP-vekst ikke lik hjelp til de økonomisk svake 178 BNP-vekst støtter hard- ogfernteknologi 178 BNP-vekst favoriserer ønsker, ikke behov 178 BNP diskriminerer kvinnen 179 BNP-vekst støtter uansvarlig og usolidarisk ressursforbruk og global forurensning 180 19. Den økonomiske veksts irrelevans 180 Malplasserte redningsforsøk 182 20. Vekst, sysselsetting - Øst-Europa - u-land 183 Sysselsetting og vekst 183 Øst-Europa og vekst 186 Utviklingslandene 186 SOSIALØKONOMISK VELFERDSTEORI 187 21. Utvalgte begreper 187 22. Ureflektert behaviorisme som forutsetning? 193 23. Filosofisk unøytralitet 194 24. Fra økonomisk vekst til velferd. Fra BNP til W 195 Fra velferd til normativt system 197 25. Fra velferd til selvrealisering. Fra W til T 201 26. Konklusjoner og utsyn 207 INNHOLD IX KAPITTEL VI 209 | Fra natur- og miljøvern til økopolitikk 1. Politisering av den økologiske bevegelse 209 De store maktsentra utenfor demokratisk kontroll - Maktanalyse nødvendig 20c) Presset på alle fra alle — System og person 210 Alt er politisk relevant, men alt er ikke politikk 211 Norsk naturverns politisering 212 Den internasjonale bevegelses politisering 214 Avpolitisering av ressursproblemene som forsvar for økonomisk vekst 217 2. Et politisk langtidsprogram - Dominert av vekstfilosofi? 217 3. Politikk som inngrep i miljø ut fra normer og hypoteser 220 4. Økopolitikk og 9 nøkkelemner i den økologiske bevegelse 222 Forurensning 222 Ressurshold og -fordeling 223 Befolkningsoptimering 224 Klasseløshet 227 Selvbestemmelse 229 Desentralisering 231 Lokalsamfunn 233 Distriktsutbygging 236 Selvberging 237 Konklusjoner 238 5. Forskerens ansvar og arbeidsmuligheter - Somertonismen 239 Somertonismen 239 Forskernes ansvar og arbeidsmuligheter 240 6. Tverrvitenskapelig aksjonsforskning 245 Aksjonsforskningens begrep og omfang 245 Et eksempel på aksjonsforskning 246 Tverrvitenskapelig teamarbeid 248 X | ØKOLOGI, SAMFUNN OG LIVSSTIL 7. Utdannelse av økosofiske generalister - Systemtenkningens popularisering 249 Den vide argumentasjonssammenheng 249 Generalitetsutdannelse 251 Semantisk følsomhet og valgkamp 253 8. Direkteaksjoner 255 9. Politisk kritikk av i-landenes grunne økonomiske bevegelse 258 Grunn økologisk bevegelse som pressmiddel for industrilandene i kampen for fortsatt makt over u-landene 258 Romaklubbens arbeid i faglig og politisk lys 261 10. Økologisk orienterte politiske partier 268 Den grønne pol i norsk politikk 268 Argumenter mot partidannelse og for tverrpolitiske organer 272 Argumenter for partidannelse 273 Konservativ økopolitikk - «Industrifiendtlighet» 275 Eksempler på økologisk og uøkologisk politikk 277 Økopolitisk bevisstgjøring 281 Politiske fraser og politikerhets 282 11. Skillet mellom sosialisme og kapitalisme. Står det økologisk i noen særstilling? 284 Kapitalisme og økosof 284 Sosialisme og økosof 287 Byråkrati 293 En firedeling av samfunnstyper. Det horisontale og individorienterte som mål 294 Patentkrav og utopi 295 12. Revolusjon eller reform 296 13. Marxisme og miljødebatt 300 Skeptiske, metodeteoretiske og dogmatiske marxismevarianter 300 Marxisme og den tverrpolitiske økologiske bevegelse 302 INNHOLD | XI Er hovedfienden kapitalisme eller den sentraliserende teknisk-industrielle produksjonsmåte? 304 14. Populisme og sosialantropologi 308 15. Partienes parlamentariske rulleblad i miljøspørsmål 312 16. Noen konklusjoner 315 KAPITTEL VII 318 Livets enhet. Økosofi T 1. Retten til selvutfoldelse. Vårt samvær med alt liv 318 Økologi gir nærhet til alt liv og all natur 318 Det levendes rett til utfoldelse 319 Livet som enhetlig prosess. Paleontologisk vitnesbyrd 320 Prinsipiell like rett til utfoldelse. Prinsipiell like verdi 321 Identifisering og konkurransesamfunn 324 Men menneskets egenart må ikke undervurderes 327 Vi har større forpliktelser overfor de nære enn overfor de fjerne 329 2. Identifikasjon, fremmedgjøring og selvrealisering 331 Identifikasjon og fremmedgjøring. Enhetstanken 331 Identifisering og selvrealisering 334 «Det som ikke har verdi for mennesket, har ikke verdi i det hele tatt» 338 3. Det ondes problem. Livets tragedie og livets komedie 340 4. Et idéhistorisk perspektiv. Hva sier Bibelen 344 5. Det idéhistoriske perspektiv II. Fra Plotin til Diirer 352 6. Vår selvfølelse beror ikke på at vi er det vidunderligste som er skapt. Melkeveisystemet gir også selvutfoldelse 356 7. Mennesket som fragment av naturen og naturen som symbolfelt for mennesket 359 8. Overskuddsliv i naturen: Friluftsliv 367 9. Enhetsfilosofi 373 XII | ØKOLOGI, SAMFUNN OG LIVSSTIL 10. En systematisering av normer og hypoteser om selvrealisering gjennom ikke-vold 378 11. Mangfold 382 391 | Henvisningsregister 398 I Noter 4°6 j Utvalgt litteratur 413 Forfatter- og saksregister