ebook img

jet ledd i en global strategi PDF

32 Pages·2013·4.97 MB·Norwegian
by  
Save to my drive
Quick download
Download
Most books are stored in the elastic cloud where traffic is expensive. For this reason, we have a limit on daily download.

Preview jet ledd i en global strategi

Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2013 JET LEDD I EN GLOBAL STRATEGI" ET STUDIEHEFTE OM DEN INTERNASJONALE SITUASJONEN ETTER SOVJETS INVASJON I AFGHANISTAN - UTGITT AV RØD UNGDOM Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2013 Forord retter seg mot imperialismen og beg- Dette heftet om Sovjet fra Rød Ung- ge supermaktene USA og Sovjet, dom er først og fremst et brukshefte. samtidig som vi ser at den sovjetiske Det bør leses og diskuteres av alle ekspansjonen er den farligste trusse- som er opprørt over Sovjets krigfø- len. Heftets viktigste konklusjon er at ring i Eritrea og Afghanistan, alle den såkalte ettergivenhetspolitikken som er skremt av den sovjetiske støt- er en farlig oppmuntring til Sovjet, og ten til Vietnams ekspansjonspolitikk, at norsk ungdom bør samle seg i soli- undertrykkingen i øst-Europa og daritetsarbeid med de folkene som opprustningen. Heftet gir forklarin- kjemper mot sovjetisk aggressjon. ger og stiller ting til ettertanke, og vil For øvrig er heftet et innlegg i de- være særlig nyttig for radikale som batten om den internasjonale situa- fortviles over det «sosialistiske» Sov- sjonen og Sovjets rolle, og detaljene i jets ugjerninger. det står for forfatternes regning. Heftet bygger på Rød Ungdoms po- Studiespørsmål står bak i heftet for litikk i hovedspørsmålene. Blant ung- de som vil bruke det som utgangs- domsorganisasjonene er Rød Ung- punkt for studiesirkler eller disku- dom alene om å ha en politikk som sjon i studiegrupper. INNLEDNING Kampuchea mot de samme sovjeti- ske MIG-flyene. For ti år sida tok den lille norske m- 1-bevegelsen initiativ til et omfatten- «REGJERINGENE SKRIVER de solidaritetsarbeid med den rettfer- IKKE-AGGRESJONSPAKTER. dige krigen som Indo-Kinas folk førte LILLE MANN SKRIV DITT mot USA-imperialismen. Det inter- TESTAMENTE» nasjonale solidaritetsarbeidet var Dette diktet av den tyske forfatter med på å presse USA ut av Indo- Berthold Brecht har fått ny aktuali- Kina. USAs nederlag svekka hele det tet. imperialistiske verdenssystemet, og Ikke før var blekket tørket i doku- det har gjort det mulig for den allian- mentene fra den europeiske sikker- sefrie bevegelsen å gjøre stormskritt hetskonferansen i 1975, hvor Sovjet framover. og 35 andre lovet å ikke blande seg I dag vil vi i Norge prøve å ta initia- inn i noen andre lands indre anliggen- tiv til en tilsvarende, og enda større de, før Sovjet sendte cubanere til An- solidaritetsbevegelse med ofrene for gola for å ta kontroll der. Nå, fem år Sovjets aggresjoner. De fører en hel- etterpå, etter den brutale invasjone- temodig kamp. Men de trenger støt- ne i Afghanistan, er det klart for en- te. Deres kamp er i interessene til he- hver at løftene ikke var verdt papiret le verdens folk om å stoppe Sovjet. de var skrevet på. Sovjets aggresjo- For å gripe inn i historia og foran- ner kjenner ingen grenser. I dag dre den trengs kunnskap. Derfor gir kjemper de nasjonale frigjøringsbe- vi ut dette heftet. Vi håper det kan vegelsene i Eritrea, Afghanistan og være en begynnelse. Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2013 VERDEN ER IKKE ENDELIG OPPDELT LYTT TIL NEHRU! stormakter. Fortsatt skor noen få ut- Vi lever i imperialismens epoke. bytternasjoner seg på fattigdommen Uten det utgangspunktet vil vi heller til flertallet. Fortsatt pågår det en ikke skjønne vår samtid. kamp mellom de imperialistiske stor- Imperialismen oppsto på slutten av maktene om makta i verden. Fortsatt 1800-tallet. La oss et øyeblikk se den- hører kolonikriger til dagens orden ne «nydannelsen» med øynene til Ja- og igjen er det fare for en ny storkrig. waharlal Nehru, seinere statsmini- Det positive ved inngangen til 80- ster for et av ofrene for imperialis- åra er at landa og folkene i den 3. ver- men, India. Han skriver i sin historie- den står mer og mer enhetlig sam- bok s. 230: (B 3) : «Den nasjonale ri- men i kamp mot hele det imperialisti- valisering var et uunngåelig resultat ske systemet og for en ny økonomisk av den kapitalistiske industris vekst. verdensordning. Vi har sett hvordan et stadig voksen- Det negative ved inngangen til 80- de behov for markeder og råvarer åra er at rivaliseringen mellom de to løsnet et kappløp mellom stormakte- supermaktene USA og Sovjet ser ut ne rundt verden etter kolonier. De til å kunne bringe verden ut i den 3. styrtet løs på Asia og Afrika og la be- store krigen i dette århundre. slag på så mye land de greide for å ut- For å fortså den spente internasjo- bytte det. Etter at de hadde dekket nale situasjonen må vi studere den hele verden, hadde de ikke lenger ujamne utviklinga av styrkeforholdet muligheter for å spre seg videre, og mellom supermaktene. da begynte de imperialistiske makte- SOLEN GIKK NED OVER DET ne å se misunnelig på hverandres be- BRITISKE IMPERIUM sittelser. Det var mange sammenstøt mellom stormaktene i Asia, Afrika og Hva det betyr? i Europa. Lidenskapene flammet De imperialistiske stormaktene, vil opp, og krigen så ut til å være like om som Nehru sa, kjempe mot hveran- hjørnet.» dre for å nyoppdele verden. Dette Nehrus beskrivelse av imperialis- skjer i henhold til landas politiske, men rundt århundreskiftet, passer økonomiske og militære styrke. godt på beskrivelsen av imperialis- Poenget er å skjønne at ingen makt men i dag. over lengre til vil ha den samme styr- Fortsatt blir flertallet av nasjonene ken. Noen vil stige opp, andre vil syn- i verden undertrykt av en handfull ke ned. 3 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2013 O Det går opp og ned her i verden. Mannen pa bildet er den britiske »lise-kongen av India» — knipset i New Dehli i 1903. I dag er England redusert til en kriserammet tredje-rangs nasjon. Ved århundreskiftet, da den engel- re. Under krigen kom de under brite- ske imperialismen var på høyden av ne. Da britene gikk svekket ut av kri- sin makt, skrøt lordene om : «at solen gen, overtok USA. I dag er det Sovjet vil aldri gå ned over det britiske im- som bomber deres åkrer og landsby.. perium». Bare noen tiår etterpå var er. de redusert til en annenrangs makt. Altså: Verden er ikke delt opp en Og omvendt. Etter Versailles- gang for alle. Imperialistmaktene freden i 1918 trodde mange at Tysk- sloss seg i mellom og den vinner som land aldri kunne reise seg som stor- er sterkest. makt. Bare 20 år etterpå utfordret de Vi vil gjenta: For å forstå den spen- England og Frankrike i en kamp om te situasjonen i dag holder det derfor verdensherredømmet. ikke bare å si alment at imperialis- Eller ta den forferdelige skjebnen men er årsaken. Vi må gå ned og stu- til Eritrea. dere utviklinga av de to supermakte- I 1936 kom de under Mussolinis sty- ne og styrkeforholdet mellom dem. 4 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2013 USA ER TVUNGET PÅ DEFENSIVEN... VERDENS POLITIMANN MED «NIXON SKJØNTE BRUKKET ARM HVOR LANDET LÅ» På 50- og 60-tallet var USA verdens Dette skjønte lederne i USA bedre folks hovedfiende. De store multina- enn mange USA-motstandere her sjonale konsernene kontrollerte øko- hjemme. Da Nixon ble president la nomien i mange små land. USAs hær han fram en sånn bevisst omvurde- førte brutale kriger i Korea og Indo- ring. I januar 1969 presenterte han Kina. De spesialiserte seg på kupp for Kongressen sin «A strategy for de satte sjahen på Påfugltronen i peace». Iran og Papadoupolos på taburetten i Politikken ble utformet i følgende Hellas. De invaderte Santo-Domingo punkter: i 1964, Libanon i 1958. Lista kan for- —En skrittvis miltiær tilbaketrek- lenges. king fra den 3. verden. Store deler av Men heller ikke USA kunne stå i USAs veldige styrker i Asia skulle tas mot den objektive loven: At store im- hjem, og i framtida skulle USA unngå perialistland er nødt til å bli svekket direkte militær innblanding i 3. ver- over tid. den. At USA var en koloss på leirføtter —En begrensning av den strategi- ble allerede klart etter nederlaget i ske militæropprustinga. USA hadde Kina 1949. De tapte i Korea i 1953. De tapt sitt tidligere overtak på atomvå- blei låst fast i en krig i Indo-Kina som penområdet i forhold til Sovjet. Nå tappa dem for krefter, både militært var det, ifølge Nixon, altfor dyrt å ta og økonomisk. Myten om USA som en igjen dette forspranget. For å hindre hellig forsvarer av den frie verden slo ytterligere svekkelse vis a vis Mos- kraftige sprekker. De var ikke en kva var det nødvendig å innlede for- gang i stand til å vinne en krig mot et handlinger med Kreml. lite «jungelfolk», trass i terrorbom- —Avspenning overfor Sovjet. Det- bing av et omfang verden aldri har te skulle sikre likevekt mellom super- sett. USA-imperialismen var på vei maktene og skape mindre belastnin- nedover og måtte derfor legge om sin ger på den kriseramte amerikanske strategiske politikk fra offensiv økonomien. kamp om verdensherredømme til en Så langt Nixon. Men likevekten blei overveiende defensi strategi for å for- ikke opprettholdt, utviklinga fortsat- svare de posisjonene de hadde opp- te å gå i disfavør av USA. nådd. 5 år etterpå var Indo-Kina tapt. Bil- 5 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2013 dene som gikk verden rundt i april USA sto på toppen av sin makt, så 1975 viste USA-imperialismens nye begynte det å rase nedoverbakke. stilling i et nøtteskall: Tusenvis av Gjennom 1970-årene tapte USA 23% flyktende amerikanere som sloss om av sin andel på verdensmarkedet. siste fly hjem fra Saigon. Dekkinga av hjemmemarkedet sank Samtidig blei Moskva herrer i Viet- med 5% fram til 1979. Prosentene er nam og Laos. relativt små, men det dreier eg om Samme år sendte også Bresjnev ti- enorme summer. F.eks. innebar de tusener av cubanere til Afrika for å reduserte markedandelene i 1970- sikre kontrollen i Angola og de tidli- årene et produksjonstap på 125 milli- gere portugisiske koloniene. USA- arder dollar og mer enn 2 millioner imperialistene kunne ikke gjøre an- tapte arbeidsplasser. net enn å protestere, med henda i fan- I tillegg til de rent økonomiske pro- get. blemer dette direkte skapte, innebar Siden -75 har USA blitt ytterligere utkonkurreringen av amerikanske svekka. Deres bastion nummer 1 i produkter et generelt tap av ansikt og Gulf-området. Iran, har frigjort seg tillit på det økonomiske området. For fra USA. Til og med i USAs egen bak- bare 20 år sida var USA det landet gård, Latin-Amerika, lider de neder- verden så opp til som et industrielt vi- lag på nederlag. Militærdiktaturene i dunder. Ryktet er mildt sagt mer Brasil og Argentina, som tidligere frynset nå! danset etter Washingtons pipe, deltok i Moskva-olympiaden og trossa åpen- CARTER-DOKTRINEN — MER lyst Carters initiativ. Argentina svek- DRØM ENN REALITETER ker USAs korn-boikott ved å ekspor- Den nylig lanserte Carter-doktrinen tere det kornet som Sovjet-lederne så er et forsøk fra USA-imperialismen sårt trenger for å stgge misnøyen i på å snu denne utviklinga. Ifølge New sitt eget folk. York Times sa Carter: «USA har en I Vest-Europa møter de stadig stør- verdensomspennende interesse av re opposisjon fra sine allierte. Kan fred og stabilitet. Jeg har følgelig det lenger være noen tvil om at USA bedt forsvarsministeren om å øke vår er på tilbakegang? mulighet til å beskytte våre egne in- Tall over utviklinga av den ameri- teresser. Dette vil skje via Rapid De- kanske økonomien bekrefter vår for- ployment force som skal kunne yte eløpige konklusjon. hjelp til våre allierte og venner. Vi må være i stand til å sende vår hær, TAPER PENGER OG ANSIKT marine og lufttropper til de fjerneste Så sent som i 1860, og etter at japansk steder raskt og med tilstrekkelig ut- og europeisk økonomi var gjenopp- styr.» bygget etter krigen, utgjorde USAs Men det er stort gap mellom Car- industrieksport mer enn 4 av verdens ters mål og USAs reelle evner. Avisa industrinasjoners totale omsetning «The Times» har bedre forståelse for på verdensmarkedet. 98% av hjem- USAs økonomiske og politiske styrke memarkedet ble dekket av egen pro- enn Carter. De skrev 14.1.1980: «... duksjon. det ligger utenfor nasjonens evne å 6 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2013 Lykken er begynt å snu seg for USA. Fra kampene i Hue under Tet-offensiven i 1968. (Vietnam) gjenskape den situasjonen som rådde FN — det er USA som må jenke seg fra midten av 50-tallet til slutten av for ikke å få oljekranene stengt. 60-tallet, da USA nøt en alment er- Supermakta USA er fortsatt den kjent global militær og økonomisk supermakta som røver flest land for overlegenhet.» deres rikdommer. De store multina- Sjefen for unnsettelsesstyrken til sjonale selskapene har enorm makt bl.a. Gulfen påpekte også dette i et og budsjetter som mange ganger fjernsynsintervju: Han måtte inn- overskrider budsjettene til mange rømme at USA ikke hadde eller ville land i verden. USA vil fortsatt kjem- få noen reell mulighet til å stå mot et pe for sine imperialistiske interesser sovjetisk overfall på f.eks. Saudi Ara- over hele verden. Men Carter- bia. doktrinen eller noe annet «initiativ» kan ikke endre på den grunnleggende USAs MÅL: STATUS QUO tendensen i USAs utvikling. De har USAs vansker er ikke bare av rein vært på høyden av sin makt og svek- militær og økonomisk karakter. kes nå jevnlig og fort. Deres mål kan USAs akilles-hæl i en energifattig derfor ikke være å starte krig for å verden er at de må importere 50% av vinne verdensherredømme. Enkelte oljeforbruket sitt. Det gjør USA av- politikere og miltiære drømmere kan hengig av mange viktige land i den 3. kanskje det. Men det ligger utenfor verden. Deres utenrikspolitiske USAs mulighet. USA-imperialistenes handlefrihet blir sterkt beskåret. mål er derfor å forsøke å oppretthol- USA kan ikke foreta utenrikspolitiske de de posisjonene de har. De ønsker eventyr som setter olje-importen i fa- status quo. I så måte har USA sin stil- re. Derfor er det ikke som i 50-åra ling klare paralleller til Engalnd sin USA som dikterer araber-landene i stilling før den 2. verdenskrig. 7 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2013 ...MENS SOVJET OVERTAR INITIATIVET SOVJET — EN FORFULGT om total krig pressa de regjeringa USKYLDIGHET? Dubchek til å gi etter for Moskvas De fleste i Norge er enige om at Sov- krav. Kort etterpå ble den avsatt og jet er ei supermakt. Men mange, sær- russerne satte quislingen Husak til å lig på den såkalte venstresida har ik- være partisjef. I dag står fortsatt ke enda skjønt hvor systematisk ag- 100 000 soldater i landet. gresiv Bresjnevs politikk er. SV kan For å gi invasjonen et skinn av rett- fortsatt snakke om Sovjet som en ferdighet utformet Bresjnev teorien «anti-imperialistisk kraft». Forman- om «den begrensede suverenitet», og- nen i Unge Venstre, Torgeir Anda, så kalt Bresjnev-doktrinen den 13. no- kommer tilbake fra Moskva i som- vember 1968. Den gikk ut på at Sovjet mer og snakker om at «vi må forstå hadde rett til å gripe inn i alle «sosia- Moskva», at de føler seg omringet. listiske» land dersom Sovjet mente at Han gjentar til og med J. 0. tohan- «sosialismen» var truet. I sannhet sens platte psykologisering i boka rettferdighet! «Vil Sovjet krig?», hvor russernes Eritrea: Ligger på Afrikas Horn. mindreverdighetsfølelser overfor ve- Den som har kontroll på Hornet vil sten blir gjort til et grunnleggende lett få kontroll over Rødehavet. Med motiv for bl.a. invasjonen av Afgha- marinebaser i Eritrea vil Sovjet kun- nistan. ne avskjære fraktrutene for olje fra For å få klarhet i disse spørsmåla Den arabiske Gulf og dermed kutte er det bare en ting som nytter — å av livsnerven i Vest-Europas økono- studere fakta. mi. (De får 67% av olja si herfra). Afrikas Horn er samtidig et nøkke- EKSEMPLER PÅ SOVJETS lområde for å sikre kontroll over sør- IMPERIALISME flanken i tilfelle en krig om Europa. Tsjekkoslovakia: Landet ligger midt Moskva fikk fotfeste i Etiopia ved å i hjertet av Europa. Det strekker seg støtte opprøret mot keiser Haile Se- som en kile inn i Vest-Europa. Den ty- lassie og ved å støtte Etiopia i krigen ske jernkansler Bismarck sa : «Den om Ogaden-provinsen og krigen mot som behersker Bøhmen ( del av Eritrea. Tsjekkoslovakia) behersker Euro- Bare i 1977/78 fløy Sovjet inn like pa.» mye våpen som USA gjorde i de 20 Den 21. august 1968 besatte Sovjet åra de førte krig mot Eritrea. Terror- landet ved lynangrep. Med trussel bombing, napalm og gass skal tvinge 8 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2013 befolkninga — enten til flukt eller un- ble skutt da russerne kom til landet. derkastelse. 500 000 har måttet lfykte Og nikkedukka Karmal ble fløyet inn fra sitt hjemland. i Kabul etter årelangt opphold i Afghanistan: Landet ligger ved Sov- Tsjekkoslovakia etter at russerne jets sør-østlige grense — bare 60 mil hadde okkupert landet! fra Hormuz-stredet. Dvs. ved utgan- Karmals utrolige floskler til side. gen av Den Persiske Gulf. Med kon- Fakta er at Sovjet står med ca. troll her vil Sovjet kunne stoppe olje- 100 000 soldater i landet og fører — eksporten fra Iran og Kuwait. De vil i ifølge alle kilder — en alldeles hen- realiteten kunne kontrollere Det Indi- synsløs og grusom krig mot hele det ske Hav militært. afghanske folket. Sovjet ble som vanlig «invitert av Sovjets blodige merittliste kan for- landets regjering» for å kjempe for lenges. «Den store aprilrevolusjonens fane Etter at USA ble kastet ut av Indo• framover på veien til almenn og full- Kina i 1975 har Sovjet overtatt kon- stendig enighet, til endelig seier for trollen. De støtter aktivt opp om Viet- den nasjonal-demokratiske, anti- nams ekspansjonisme i Kampuchea føydale, anti-imperialistiske revolu- og overfor Thailand. sjonen, framover for å skape et nytt, De betaler for de 70 000 cubanske fritt og uavhengig Afghanistan», (De- soldatene som er i Afrika. De tok over ler av den innsatte statssjefen Kar- kontrollen av Angola etter at Portu- mals tale, sitert i boka : «Afghanistan gal ble kasta ut i 1975. De har forsøkt mellom Mekka og Moskva» , s. 128). på gjentatte kuppforsøk i Sudan. Haken ved Sovjets «begrunnelse» Også landa i Vest-Europa blir ut- er bare den at regjeringssjefen Amin satt for trusler og press fra Sovjet. som angivelig skulle ha invitert dem, Hva med vårt eget land? Afghanske geriljasoldater -- blir de Sovjets Vietnam? 9 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2013 Norge: Ligger midt mellom super- maktene, på Europas nordflanke. Om Sovjet ønsker makta over Vest- Europa må de ha kontroll over Nor- ge. Både for å beskytte verdens stør- ste flåtebase på Kola-halvøya og for å kunne foreta offensive knipetangs- manøvre mot Sentral-Europa og hin- dre USA i å gripe inn i tilfelle krig. Sovjet har flere ganger hatt mari- neøvelser med trening i landgang på norskekysten. De har med full fart kjørt mot Nord-Norge-kysten, bøyd av og hatt «realistisk» landgang på Kola-halvøya. I 1975 gjennomførte Warzawa-pakt landene en flåteøvelse kalt Okean 75. De trente bl.a. på å lukke Norge og Sverige inne, stenge oss ute fra han- del og tilførsler fra resten av verden. Den 7. januar 1980 sendte det russi- ske telegrambyrået Tass ut en mel- Gastros Kuba økonomisk slavehundet. — ding som inneholdt grove trusler mot Norge. Den sa at Norge drev med «uvennlige handlinger» og «provoka- sovjetisme hevder det. Det kan også sjoner» mot Sovjet. Dette er meget se sånn ut hvis en bare studerer lan- sterke ord som karakteristikk av et det overfladisk. naboland. Det sto videre at disse Allerede i 1960-åra dreiv Sovjet im- «provokasjonene» var en trussel mot perialisme. De invaderte et med- freden og sikkerheten i Nord-Europa lemsland i Warzawa-pakten i -68. og uforenlig med fred. Dersom dette Men også i den 3. verden fiska de i hadde vært en diplomatisk note og ik- rørt vann. Etter at Cuba hadde fri- ke en telegrambyråmelding hadde gjort seg fra USA, var lederne for re- det vært jevngodt med en åpen trus- volusjonen uenige om hvordan de sel om krig. skulle utvikle øyas selvstendige øko- Alle veit at Sovjet stadig bryter nomi. Che Guevara — et av forbilde- fiskerigrensa og at de uthuler norsk ne for ungdomsopprøret i 1968 — ville suverenitet over Svalbard. ha en allsidig økonomi som gjorde po- litisk selvstendighet mulig. Linja FÅ TAK PÅ UTVIKLINGS- som seira og som Castro talte varmt TENDENSEN for var å basere seg på og spesialise- Sovjet driver aggresjoner over hele re seg på sukkerproduksjon. Resulta- verden ved inngangen til 80-åra. Men tet kunne ikke bli annet enn økono- har det alltid vært sånn? misk og politisk avhengighet av Sov- Den tradisjonelle blinde anti- jet. 10

Description:
Berthold Brecht har fått ny aktuali- tet. Ikke før var blekket tørket i doku- mentene .. på gjentatte kuppforsøk i Sudan. Også landa i Vest-Europa blir ut-.
See more

The list of books you might like

Most books are stored in the elastic cloud where traffic is expensive. For this reason, we have a limit on daily download.