Jenter og ADHD PDF
Preview Jenter og ADHD
Jenter og ADHD Uttrykk og forutsetninger for gode tiltak Katrine Helgesen Sletten Masteroppgave i pedagogisk-psykologisk rådgivning Pedagogisk Forskningsinstitutt Det Utdanningsvitenskapelige Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2014 II ”Vi er sannsynligvis ikke flinke nok til å ta jenters vansker på alvor. Vi må alle bli mer bevisste på og lydhøre for det vi selv observerer, det som jentene forteller og det vi hører om jenters situasjon i hverdagen” (Langlete, 2004, s. 128). III © Katrine Helgesen Sletten 2014 Jenter og ADHD: Uttrykk og forutsetninger for gode tiltak Katrine Helgesen Sletten http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag TITTEL: Jenter og ADHD: Utrykk og forutsetninger for gode tiltak AV: Katrine Helgesen Sletten EKSAMEN: Masteroppgave i pedagogikk Studieretning pedagogisk-psykologisk rådgivning SEMESTER: Vår 2014 STIKKORD: Jenter ADHD Uttrykk/kjennetegn/symptomer Tiltak V Problemområde Temaer rundt ADHD har i alle år vært preget av et dominerende fokus på gutter, noe som viser seg tydelig innenfor forskningen. Her finner man et overtall av studier som ser på ulike utfordringer rundt ADHD hos gutter. Vanskene hos jenter har med andre ord ikke vært et like gjennomgående interesseområde for forskning. I denne oppgaven rettes fokuset mot jenter og ADHD, der formålet er å bidra til økt faglig kunnskap rundt denne målgruppen. Mer konkret innbefatter oppgaven en tydeliggjøring av vanskebildet til disse jentene, hvorav uttrykk og aktuelle tiltak er hovedfokuset. Å identifisere jenters uttrykksbilde kan medføre at flere blir fanget opp, og derav får den hjelpen som de trenger og har krav på. Oppgaven er spesielt rettet til lærere samt PP-rådgivere, dette fordi at disse profesjonene er de som kan fange opp jentene først. Deres kunnskapsnivå vurderes derfor som svært betydningsfullt. Det foreligger en faglig enighet om at gode løsninger må finnes innenfor det konkrete samarbeidet mellom den enkelte lærer og elev. Oppgaven har følgelig ikke til hensikt å finne fasitsvar vedrørende jenter med ADHD, da alle er ulike og må hjelpes deretter. Målet er heller å øke innsikt og forståelse vedrørende målgruppen, samt å kartlegge vanskeområdet. Videre er målet å undersøke hvordan man best kan fange opp jentene, slik at man derav kan hjelpe dem på de områdene som de måtte slite med. Metode og kilder Det anvendes en teoretisk gjennomgang av relevant litteratur. Denne metoden ble vurdert som mest aktuell for å belyse oppgavens problemstillinger, dette på grunn av tiden som ble stilt til rådighet. Det ble foretatt et systematisk litteratursøk ved innhenting av datamateriale, hvorav ulike utvalgskriterier ble satt. Målet var følgelig at forskningsartiklene skulle være av relevans for oppgavens problemstillinger. Videre er det anvendt mest mulig ny forskning, hovedsakelig fra de ti siste årene. Litteratursøket ble komplementert med artikler som ble identifisert i ulike referanselister. I tillegg er annet trykt materiale som bøker og rapporter blitt benyttet. Hovedfunn og konklusjoner Resultatene fra dette litteraturstudiet indikerer at det (fremdeles) synes å være et behov for økt kunnskap og forståelse vedrørende jenter med ADHD. Det er blitt fremhevet at tiltak må starte med kartlegging, videre at kartlegging forutsetter identifisering av et aktuelt problem. Å identifisere ADHD hos jenter krever at man vet hva man skal se etter samt reagere på. Man trenger å være opplyst, og ha den kunnskapen og bevisstheten som er nødvendig for å kunne VI være i stand til å gjenkjenne vanskene. Det foreslås økt kunnskap og kompetanseheving blant lærere og PP-rådgivere, og det stilles spørsmål om hvem som står/bør stå ansvarlig for videreformidling av slik kunnskap. For å øke kunnskap/kompetanse rundt ADHD, foreslås lokale samarbeid på tvers av sektorer. Det eksisterer ulike regionale samarbeidsløsninger, og man bør komme frem til hva som er mest tjenlig i forhold til tjenesteflyt, ansvarsfordeling samt kvalitetssikring. Veiledningsprogram for lærere, der målet er kompetanseheving, er av nytte for skolen, og det foreslås at PPT gjennomfører slike program. Videre er det blitt påpekt at ADHD er tre ganger vanligere hos gutter enn jenter, men at denne skjevheten reduseres hos voksne. Blant barn som blir henvist for utredning er det cirka 6 – 9 ganger flere gutter enn jenter. Årsaken til denne kjønnsmessige skjevheten er foreløpig uklar. Ved sammenligning av jenter og gutter med ADHD tenderer jenter å ha et mer internalisert uttrykk. Kjernesymptomene er likevel de samme, og kjønnene har en relativ lik tendens hva gjelder vansker. Komorbiditet er ofte ulikt blant kjønnene, der en høyere frekvens av angst, stemningslidelser og spiseforstyrrelser ofte preger vanskebildet til jenter. Videre er ADHD kombinert type like vanlig hos jenter og gutter, og det ble ikke funnet forskning som støtter antakelser om at jenter har tendenser til ADHD hovedsakelig uoppmerksom type (ADD). De kartlagte utrykkene hos jenter innbefatter sosiale, kognitive, psykososiale og komorbide kjennetegn. Ifølge forskning øker atferdsvansker risikoen for vedvarende ADHD symptomer hos jenter. Forslag til tiltak på ulike arenaer (hjem, skole, PPT og sekundære instanser) er blitt oppsummert, og de gode tiltakene anses for å være de som vektlegger behandling av tilleggsvansker og psykososiale vansker, i tillegg til å tilrettelegge for ulike faglige vansker i skolen. Multimodale tiltak er hensiktsmessig, og det foreslås at ulike instanser samarbeider om implementering av tiltak. Det er behov for mer forskning om ADHD hos jenter, både i forhold til symptomer og kjennetegn, så vel som tiltaksprogram og behandling. Nåværende diagnosekriterier for ADHD er basert på forskning vedrørende gutter, og det stilles spørsmål om dette påvirker kartleggingen av jenter. Dette bør undersøkes videre. VII VIII Forord Denne oppgaven er skrevet som et avsluttende arbeid ved master i pedagogisk-psykologisk rådgivning, ved Pedagogisk Forskningsinstitutt i Oslo. Fem måneders skrivearbeid er ferdig, og det oppleves som veldig lettende, men mest av alt vemodig. Det har vært en utfordrende og tidskrevende prosess, men denne prosessen har også vært utrolig spennende og lærerik. Flere personer har bidratt i tiden rundt masteroppgaven. Jeg vil først rette en stor takk til min veileder Anne-Lise Farstad, for konstruktive innspill som bidro til en god og faglig diskusjon samt videre refleksjon over eget arbeid. Videre vil jeg takke Jan Søberg for gjennomlesning og korrektur av oppgaven, i tillegg til gode og nyttige tilbakemeldinger. Takk til alle jentene i klassen, dere har gjort masterperioden enda mer gøyal og minnerik. I tillegg vil jeg takke venner og familie for varme ord, oppmuntring og støtte. Avslutningsvis retter jeg en spesiell takk til mor og far – tusen takk for at dere alltid stiller opp. Oslo, 25. mai 2014 Katrine Helgesen Sletten IX X
Description:The list of books you might like
