Jorun hutret. Det ville bli en kald natt. Som om han leste tankene hennes sa Vidblikk: - Det blir kaldt i natt, og jeg som ikke ga meg tid til å ta med varme feller.
Jorun la seg til rette … En plan begynte å ta form.
- Vi kan vel varme hverandre.
- Nei! Vidblikks ansikt lukket seg, som om han gikk inn i seg selv og ikke ville være hos henne.
- Jo, svarte hun sta. – Vil du at jeg skal fryse, kanskje?
Plutselig falt han på kne. Hun kjente pusten hans mot ansiktet og så det brennende blikket.
- Du leker med ilden, jente, advarte han. – Sov nå.
En iling av redsel og spenning drev gjennom henne, men hun dro seg ikke unna.
- Ilden? spurte hun mykt. – Finnes det en ild i deg, Vidblikk?