Table Of Content

Kjell Arnesen og Terje Minge Innføring i tegningslesing VKI Plate- og sveisefag Universitetsforlaget © Universitetsforlaget 1995 ISBN 82-00-41673-9 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Gjengivelse fra Norsk Standard er gjort med tillatelse fra Norges Standardiseringsforbund. Henvendelser om denne boka kan rettes til: Universitetsforlaget Boks 2959 Tøyen 0608 Oslo Illustrasjoner: Kjell Arnesen og Terje Minge Omslag: Clas Hansen Trykk: GCSM A/S - Oslo Forord Denne boka tar for seg tegningslesmg for VKI plate- og sveisefag. Den bygger på de grunnleggende kunnskapene i tegning som elevene har fra grunnkurs mekaniske fag. I første del av boka er det en teoridel, som kort tar for seg grunn leggende tegneprinsipper. Læreboka dekker ikke tegnedelen i læreplanen. Her viser vi til andre lærebøker. Tekniske tegninger er brukt som utgangspunkt for oppgavene. Vi har forsøkt å lage oppgaver som vi mener har et faglig nivå som er naturlig for VKI plate- og sveisefag. Her bygger vi både på egne og andres erfaringer. Læreboka inneholder et stort antall oppgaver av økende vanskelighetsgrad. I utarbeidelsen av oppgavene er det tatt hensyn til at elevene har ulike forutsetninger, og læreboka er derfor bygd opp slik at elevene kan tilegne seg stoffet i sitt eget tempo. Læreboka egner seg derfor godt for differensiert undervisning og for utarbeidelse av individuelle læreplaner. Oppgavene er tilrettelagt slik at flest mulig av elevene kan arbeide selvstendig. Det frigjør læreren slik at han eller hun kan hjelpe dem som trenger mest hjelp. Spørsmålsformen varierer noe fra oppgave til oppgave. Som lærer står du fritt til å utvide eller redusere, eller på andre måter tilpasse oppgavene til det nivået elevene befinner seg på. Vi mener det er viktig så tidlig som mulig å lære elevene gode arbeidsrutiner. De fleste elever har naturlig nok liten praktisk arbeidserfaring. Når elevene arbeider med disse oppgavene, lærer de gradvis å planlegge et arbeidsoppdrag på samme måte som de vil gjøre det i industrien. Forfatterne og forlaget setter pris på å få tilbakemeldinger fra lærere og elever om hvordan dette opplegget virker i praksis. Gressvik og Grålum, juli 1995 Kjell Arnesen Terje Minge Innhold Mål for læreboka ................................................................. 7 Oppbygningen av læreboka ............................................... 8 Teknisk tegning .................................................................... 9 Slik er tegningen bygd opp.............................................. 14 OPPGAVER Oppgave 1 L-brakett........................................................ 41 Oppgave 2 U-brakett........................................................ 43 Oppgave 3 Beslag.............................................................. 45 Oppgave 4 Karm (oval) .................................................. 47 Oppgave 5 Karm.............................................................. 49 Oppgave 6 Detaljer for valsing og knekking............... 53 Oppgave 7 Tank .............................................................. 55 Oppgave 8 Fundament..................................................... 59 Oppgave 9 Fundament for generator ........................... 61 Oppgave 10 Fundament for hydraulikkaggregat .... 65 Oppgave 11 Fundament for oljepumpe........................... 69 Oppgave 12 Leider ........................................................... 71 Oppgave 13 Rørbukk........................................................ 73 Oppgave 14 Oppheng for transportbane........................ 75 Oppgave 15 Fundament for kjølepumpe........................ 79 Oppgave 16 Lasterampe .................................................. 83 Oppgave 17 Motorramme ............................................... 85 Oppgave 18 Løfteåk........................................................... 87 Oppgave 19 Brennstofftank ............................................ 91 Oppgave 20 Bord for papirpresse................................... 95 Oppgave 21 Tromler for ståltau...................................... 97 Oppgave 22 Mast .................................................................101 Oppgave 23 Fundament........................................................105 Oppgave 24 Vognramme.....................................................107 Oppgave 25 Puller.................................................................111 Oppgave 26 Rør med sveiseflenser...................................115 Oppgave 27 Trykktank........................................................119 Oppgave 28 Rørbend 90° ..................................................123 Tabellsamling ................................... 125 Mål for læreboka Tekniske tegninger er selve grunnlaget for planlegging, bearbeiding og ferdigstilling av en konstruksjon. Det er derfor viktig at du kan lese tegninger riktig. Når du arbeider med oppgavene i denne boka, vil du gradvis få trening i å lese tegninger for sveiste konstruksjoner. Du lærer også å planlegge en arbeidsoperasjon og å utføre den basert på de opplysningene som du finner i tekniske tegninger. Du får trening i å lese både detaljtegninger og sammen- stillingstegninger. Du lærer å tenke helhetlig når du løser oppgavene, på samme måte som en fagarbeider må gjøre det når han eller hun skal utføre et oppdrag. Det betyr blant annet at du får trening i å - lage kappelister - lese symboler - utføre beregninger - lage arbeidsbeskrivelser - velge bearbeidmgsmaskiner og utstyr Når du arbeider med oppgavene, får du også trening i å finne fram i: - tegnestandarder - produkt- og materialkataloger - prislister 7 Oppbygningen av læreboka • Først i boka er det en kort teoridel som tar for seg hvordan tegninger er bygd opp, og hvilke tegneregler som gjelder for sveiste konstruksjoner. • Boka inneholder oppgaver der du får trening i å lese tegninger som er typiske for faget. Hver oppgave består av en tegning med tilhørende spørsmål. Spørsmålene skal besvares med utgangspunkt i tegningen. Den vil derfor i stor grad styre hvilke løsninger du kommer fram til. • Ideen bak læreboka er at du selv skal finne fram til de opplysningene de trenger for å løse oppgavene, enten det er fra tegningen eller fra kataloger, standarder o.l. Det er viktig at læreren først forklarer de grunnleggende prinsippene for en slik arbeidsmetode. I enkelte oppgaver, spesielt der elevene skal velge materialtyper, er det viktig at elevene har tilgang til ulike produktkataloger. Et utvalg av tabeller er samlet i en egen tabellsamling bakerst i boka. Vi forutsetter likevel at elevene har tilgang til ulike hjelpemidler, og helst at standarder, kataloger, ulike prislister o.l. er tilgjengelige for elevene. • Tegningene og de tilhørende oppgavene har stigende vanskelighetsgrad og inneholder elementer som du bør beherske på dette nivået av utdanningen. • Oppgavene gjenspeiler den arbeids- og planleggingsmåten som en fagarbeider bruker når han eller hun står overfor oppgaver i industrien. • For noen av oppgavene er ikke tegningene fullstendige. Her skal du sette inn detaljer som mangler. • Det er lagt vekt på å vise sammenhengen mellom konstruksjonstegningen med tilhørende snitt, detaljer og symboler og de opplysningene som kommer fram på stykklista. 8 Teknisk tegning Tegning som språk Mennesket har alltid brukt tegninger og bilder for å uttrykke seg og kommunisere med hverandre. I alle kulturer startet språkutviklingen med tegninger. Etter hvert ble tegningene som kommunikasjonsmiddel avløst av et symbolspråk - skriftspråket. Likevel er det fortsatt områder der tegningen er et helt nødvendig hjelpemiddel, kanskje aller mest når vi planlegger, utvikler eller skaper nye produkter. De første tegningene som er bevart i norsk og nordisk historie, er helleristninger i berg. De aller eldste er jaktristmnger. Motivene på dem er stort sett dyr som oldtidens mennesker drev jakt på. Selv om skriftspråket forenklet kommunikasjonen mellom mennesker, beholdt tegningen sin posisjon, spesielt på to områder: i kunst og i konstruksjon. Som et konstruk- sjonsmiddel blir tegninger brukt i arkitektur og i teknikk, for å lage nye hjelpemidler, maskiner, utstyr o.l. Opp gjennom tidene har konstruktørene tegnet i sand, på skinn, på pergament og på papir. I dag foregår mye av tegningen ved hjelp av datamaskin. Bilder av rein finnes på en rekke felter, især på strekningen fra Trøndelag til Troms, der den Skipsbilde fra yngre bronsealder (Foto: Ragnar Utne) realistiske dyrekunsten er vanligst Ta en kikk rundt deg, så ser du at bruken av tegninger og symboler er økende, ikke minst for å lette kommunikasjonen mellom land med ulike språk. Vi har for eksempel en rekke trafikkskilt med felles symboler i hele Europa og store deler 9 av den vestlige verden. På alle klesplagg er det merkinger som sier noe om hvordan plagget skal vaskes, strykes osv. Innenfor det enkelte fagområdet er det også symboler og skilt som en umiddelbart forbinder noe med. Du kan vel «lese» Tunnel Akseltrykkgrense disse symbolene? Restaurant Vandrerhjem Mochinewosh Nobleoch Iron Tumbledry. Tegning i plate- og sveisefag I en bedrift må du samarbeide med andre fagarbeidere. Da er tegningen et viktig kommunikasjonsmiddel. Dere «snakker sammen» ved hjelp av tekniske tegninger. For å klare det må dere snakke det samme språket. Det vil si at dere må være enige om hva tegn og symboler på tegningene betyr, slik at dere kan lese tegningen riktig. Det er viktig når dere skal planlegge en arbeidsoperasjon, men også for at den konstruksjonen som skal lages, blir riktig og i henhold til spesifikasjonene som er gitt på tegningen. Innenfor ditt fagområde må du derfor kunne lese og forstå tegninger så godt at du selvstendig kan planlegge arbeids prosessen og utføre arbeid etter den. For tekniske tegninger er det mange regler som du må følge. Hovedregelen er at tegningene skal være utført slik at de blir forstått på samme måte uansett hvilket land eller hvilken bedrift de skal brukes i. Tegningene må derfor være tydelige, lette å lese og ikke gi rom for feiltolkninger. Det gjør det lettere å bruke tegningen og reduserer også risikoen for at det kan oppstå feil under tilvirkning, montering, vedlikehold osv. Gjenstander og detaljer som tegningen viser, må gis et mest mulig beskrivende navn. I tittelfeltet på tegningen må navnet være slik at vi lett kan identifisere formen og funksjonen til gjenstanden, for eksempel karm, aksel, mast, røroppheng o.l. Bla raskt igjennom boka og se i tittelfeltet på tegningene. Forstår du hva det er som skal lages? 10