i Lofoten og Vesterålen

77 Pages·2013·10.8 MB·Norwegian

Utbredelsena v
ferskvannskrepsdyr
(cladocereor g copepoder)
i Lofoteno g Vesterålen
Bjørn Walseng
Jon Arne Eie
Gunnar Halvorsen
NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING
Utbredelsenav
ferskvannskrepsdyr
(c adocererog copepoder)
i Lofotenog Vesterålen
Bjørn Walseng
(cid:127)
Jon Arne Eie
Gunnar Halvorsen
NORSKNST1TUT1F1ORNATURFORSIKNING
nina forskningsrappo0rt12
Walseng,B.,Eie,J.A.&HalvorsenG, .
NINAs publikasjoner Utbredelsentilferskvannskrepsd(ycrladocereorgcopep-
oder)iLofotenogVesterålen
NINAutgirseksulikefastepublikasjoner:
NINAForskningsrappo1r2t:1-75
NINA Forskningsrapport
HerpubliseresresultateravNINAsegetforskningsarbeidi, Ås,mars1991
denhensiktåspreforskningsresultatefrrainstitusjonentil
etstørrepublikum.Forskningsrapportuertgissometalter- ISSN0802-3093
nativtilinternasjonaplubliseringd,ertidsaspektm, ateria- ISBN82-426-0109-7
letsart,målgruppemm.gjørdettenødvendig.
Klassifiserinagvpublikasjonen:
NINA Utredning
Norsk:Evertebrater
Serienomfatterproblemoversikterk,artleggingavkunn-
EngelskI:nvertebrates
skapsnivåeitnnenet emne,litteraturstudiers,ammenstil-
lingavandresmaterialeogannetsomikkeprimærteret
resultatav.NINAsegenforskningsaktivitet. Rettighetshaver:
NINANorskinstituttfornatUrforskning
NINA Oppdragsmelding
Detteer det minimumavrapporteringsomNINAgirtil Publikasjonenkansiteresfritt medkildeangivelse
oppdragsgiveretterfullførtforsknings-ellerutrednings-
prosjektO. pplageterbegrenset. (cid:127)
NINA Notat
Serieninneholdersymposie-referaterk,ortefagligerede-
gjørelser,statusrapporterp,rosjektskisseor.l. i hovedsak
rettetmotNINAsegneansatteellerkollegeroginstitusjo-
Redaksjon:
nersomarbeidermedtilsvarendeemner.Opplageterbe-
grenset. SveinMyrberget
NINA,Trondheim
NINA Temahefter ErikFramstad
Dissebehandlerspesielletema ogutarbeidesetterbehov NINA,Ås-NLH
forå informereomviktigeproblemstillingeirsamfunnet.
Målgruppener "allmenheten"eller særskiltegrupper, Designog layout:
f.eks. landbruket,fylkesmennenesmiljøvernavdelinger,
KlausBrinkmann
turist-ogfriluftslivskretseor.l.Degisderforenmerpopu-
NINA,Ås-NLH
lærfagligformogmedmerbrukavillustrasjoneernnoven-
nevntepublikasjoner.
Sats:NINA,Ås-NLH
NINA Fakta-ark
Hensiktenmeddisseerågjøredeviktigsteresultateneav Trykk:HenningMelsomAS
NINAsfagligevirksomhet,og somer publisert andre
steder,tilgjengeligforetstørrepublikum(pressei,deelle Opplag:200
organisasjonenr,aturforvaltningepnåulikenivåer,politike-
reoginteresserteenkeltpersoner), Trykketpå100%resirkulertpapir!
ItilleggpublisererNINA-ansattesineforskningsresultatier
internasjonalveitenskapeligjeournaler,gjennompopulær-
fagligetidsskrifteorgaviser. Kontaktadresse:
NINA
SeniorforskeSrveinMyrbergeterredaktørforNINAForsk- Tungasletta2
ningsrapporotgNINAUtredning. 7004Trondheim
Tel:[phone]
nina forskningsrapport 012
Referat Abstract
Walseng,B., Eie,J.A. & Halvorsen,G. 1991. Utbredelsentil Walseng,B.,Eie,J,A.& Halvorsen,G. 1991.Thedistribution
ferskvannskrepsdyr(cladocererog copepoder) i Lofoten og of freshwatercrustaceans(cladoceraandcopepoda)in Lofo-
Vesterålen.-NINAForskningsrapport12:1-75 tenandVesterålen.-NINAForskningsrapport12:1-75
Rapportenomfatter materialefratilsammen91lokaliteteriLo- Thisreportincludesmaterialfrom atotal of 91sitesintheLo-
foten og Vesterålensombleinnsamleti perioden1970 - 75. foten andVesterålenislandsof North Norwaycollectednear
Detforeliggerbådevannprøverogkrepsdyrprøversamthydro- theendof Julyduring 1970-75. Samplesof waterandcrus-
-grafiskedatafra vannene.Deflesteavvannenevartempera- taceansaswell ashydrographicdataweretaken.Mostof the
tursjiktet. Siktedypetvariertefra 0.5 til 28 m. Etfåtall vann water bodiesshowedathermocline.TheSecchi-diskreadings
hadde antydning til oksygensvinnmot bunnen. Lavesteog variedfrom 0.5 to 28 m. A few lakeshadoxygendepletion
høyestepH,4.4 og 9.1, blemålt ito dammerpåhenholdsvis nearthe bottom. The lowest and highest pH, 4.4 and 9.1,
Hinnøyaog Værøy.GjennomgåendehøyestepHbleregistrert were measuredin two ponds on respectivelyHinnøyaand
i Kvitforsvassdraget.Høyesteledningsevnerble påvisti dam- Værøy.The highest pH valueswere generally measuredin
menepåRøstlandetogVærøy.Natriumogkloridvardeviktig- KvitforsvassdragetT.hehighestconductivityvaluesweremeas-
steionene,og deterengodkorrelasjonmellorriledningsevne ured in the pondsof Værøyand Røst.Sodiumandchloride
ogforekomstavklorid.Tilsammen43arterkrepsdyrerpåvisti werethemostimportant ions,andthereisagoodcorrelation
denne undersøkelsenhvorav32 arter cladocererog 11 arter betweenconductivityandthe content of chloride.A total of
hoppekreps.Antall artersynesåøkefra Røstlandetoginnover 43 speciesof crustaceanswasfound in thisstudy,32species
motfastlandet.Macrothrixhirsuticorniskanbetraktessomden of Cladoceraand 11speciesof Copepoda.Numberof species
mestsjeldneavarteneog ermedsikkerhetfunnet ienlokali- seemsto increasefrom the Røstislandstowardsthemainland.
tet påRøst.Syvavartene.somerfunnet i LofotenogVesterå- Macrothrixhirsuticornismaybe consideredthe rarestof the
len,seksvannlopperogenhoppekreps,erikkepåvistitidlige- speciesand isconclusivelyfound in one siteat Røst.Seven
reundersøkelserfra Nordland.Likheteri.mellomkrepsdyrsam- specieswhichwerefound inthisstudy,sixCladocera andone
funneneerstørstmellom RøstlandetogVærøy.Totalt bledet Copepoda, have not been found previously in Nordland
funnet 14arter i planktontrekkenemeddehøyesteartsantalli County.Thesimilarityisgreatestbetweencrustaceancommu-
lavereliggendeog mest produktive innsjøer.Cyclopsscutifer nitiesfound on Røstand Værøy.A total of 14 specieswas
dominerte i flest lokaliteter og hadde en ren ettårig syklus found in plankton haulswith the highestspeciesnumbersin
samten kombinasjonavett- og toårig livssyklus.Undersøkel- thelow-lyingandmostproductivelakes.Cyclopsscutiferdom-
,
senbekrefterat Cyclopsabyssorumeren konkurransesvakart inatedat mostsitesandhada pureone-yearlifecycleaswell
somlett taper i konkurransenmedandrecyclopoidecopepo- asacombinationof aone-andtwo-year lifecycle.Thisstudy
der.Holopediumgibberum mangleti planktonet fra Kvitfors- confirmsthat Cyclopsabyssorumisaweaklycompetitivespe-
vassdragetderinnsjøenehaddeethøytkalkinnhold.Flestlitto- cieseasilylosingincompetition with other cyclopoidalCope-
ralarterblefunnet iSjøvatnetpåVestvågøymed18arter. poda. Holopedium gibberurn was lacking in the plankton
from Kvitforsvassdragetwhere the lakeshad a high levelof
Emneord:Ferskvann- Hydrografi-Krepsdyr-Lofoten-Vester- calsium.Most littoral species(18)were found inSjøvatneton
ålen Vestvågøy.
BjørnWalsengog GunnarHalvorsen,NINA,Boks1037, Blin- Keywords:Freshwater- Hydrography- Crustacea- Lofoten-
dern,N-0315Oslo3 Vesterålen-NorthNorway
JonArneEie,NVE,Boks5091,Majorstua,N-0301Oslo1(cid:10)
BjørnWalseng,and Gunnar Halvorsen,NINA,POBox1037,
Blindern,N-0315Oslo3,Norway
JonArne Eie,NVE,POBox5091, Majorstua,N-0301Oslo1,
Norway
3
(cid:10)
nina forskningsrappo0rt12
Forord Innhold
Iforbind9semedMiljøverndepartementetpsrosjektLandsplan side
forverneverdigeområderbledetiperioden1973-75innsam- Referat (cid:10) 3
let ferskvannsbiologismkaterialefra Værøy,Røst,Hinnøya,
AndøyaogKvitforsvassdragveetdEvenes.Følgendepersoner Abstract(cid:9) 3
harværtengasjertiforbindelsemedinnsamlingavdettemate-
riale: Forord (cid:9) 4
VærøyogRøst cand.real.JohanSirnes 1Innledning.. (cid:10) 5
Hinnøya cand.real.IngeJørgensen
AnciøyaogKvitforsvassdragectand.real.JonArneEie 2 Områdebeskrivels(cid:9) e 5
2.1 Beliggenhet (cid:10) 5
Materialetertidligereblittheltellerdelvisbearbeidet.NVEhar 2.2 Klima(cid:9) 13
påkostetarbeidetmedå fullførebearbeidingensamtmedå 2.3 Berggrunnogløsmasser (cid:10) 17
lageensluttrapport.Itilleggforelådetet relativtomfattende 2.4 Vegetasjon (cid:10) 17
materialefraMoskenesøyaF,lakstadøyaV,estvågøyA, ustvåg-
øysombleinnsamletavG.HalvorsenogJ.A.Eieiforbindelse 3 Materialeogmetoder (cid:10) 18
medet prosjektstøttetavNansenfondetM. aterialethartidli-
gereværtdelvisbearbeidetograpportert,menresultatenehar 4 lokalitetsbeskrivels(cid:9) e 19
værtvanskeligtilgjengelig.Iforbindelsemedutarbeidelsenav
VerneplanIVforvassdraghardetværtønskeligå bearbeide 5Resultateorgdiskusjon (cid:10) 32
materialetytterligereogutarbeideensamletrapport. 5.1 Hydrografi (cid:10) 32
5.1.1Temperatur (cid:10) 32
5.1.2Siktedyp (cid:10) 32
Blindern,17.01.91 5.1.3Innsjøfarge (cid:10) 33
5.1.4Vannetsegenfarge(cid:9) 35
BjørnWalseng,JonArne,EieogGunnarHalvorsen 5.1.5Oksygen(cid:9) 37
5.1.6 pH (cid:10) 37
5.1.7Ledningsevne (cid:10) 39
5.1.8Oppløstesalter (cid:10) 39
5.2 Krepsdyr (cid:10) 40
5.2.1Registrertearter(cid:9) 40
5.2.2Planktoniskkerepsdyr(cid:9) 50
5.2.3Littoralekrepsdyr(cid:9) 61
6 Konklusjon(cid:9) 66
7 Sammendrag(cid:9) 69
8 Summary(cid:9) 71
9Litteratur(cid:9) 73
4
© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no
Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.
nina forskningsrapport 012
1 Innledning 2 Områdebeskrivelse
Rapportenbeståravmaterialefraåtteøyeri LofotenogVest- 2 1 Beliggenhet
erålensamtet fåtall prøverfra KvitforsvassdragetvedEvenes.
Øyeneer Værøy, Røst,Moskenesøy,Flakstadøy,Vestvågøy, Figur 1 gir en oversiktover Lofoten og Vesterålenhvor de
Austvågøy,Hinnøyog Andøy.Undersøkelsenomfatter prøver enkelte'øyerer tegnet inn, mensfigurene 2a - g viserde
avvannkjemiogplanktoniskeog littoralekrepsdyr.Vann,tjern enkelteøyermedundersøktevassdrag.
ogtemporærepyttererundersøktiårene1970-75.
Røstlandet
Feltarbeidetvarleddienregionalundersøkelsehvorblaenav KartbladetRøst1729I(M711-serien).
hensiktenevaråkartleggekrepsdyrartenesutbredelsefra Røst
til svenskegrensa.Etviktig spørsmåli dennesammenhengvar Røstlandet(figur 2a) er denyttersteavøyenei Lofotenmed
hvilkenrolledenøkendeoceanitetmotvestspillerfor artenes fastbosetning.Øyatilhører RøstkommunesomerNordlands
utbredelse. minstei utstrekningmedet totalt landarealpå4.0 km2.Tatt i
betraktningarealetharøyaetstortantallmindreferskvannslo-
FratidligereforeliggerdetfåferskvannsbiologiskedatafraLofo- kaliteterspredtomkring. Alle lokaliteteneergrunnepytterog
tenogVesterålen.Strøm(1938)hargittenhydrografiskbeskri- tjern. Øyaerflat, og høyestepunkt liggerbare11mo.h.Øya
velseavnoenfåinnsjøerpåMoskenesøya.MuseetiTrondheim harenbosetningpå800 innbyggere.Sørfor Røstlandetligger
harimidlertidgjortenrekkeundersøkelserforøvrigiNordland, deberømtefuglefjelleneVedøy,Storfjellet,Ellefsnyken,Treny-
spesieltiforbindelsemedkraftutbyggingogVerneplanIII.Nord kenogHernyken.
for Saltenforeligger det rapporter fra henholdsvisKobbelv
(Koksvik& Dalen 1977), Hellemoområdet(Koksvik& Dalen Værøy
1980)ogområdetnordfor Balvatnet(G.Halvorsenupubl.).Fra KartbladetVærøy1830III'(M711-serien). .
områderlengersøriNordlandforeliggerdetrapporterfraSalt-
fjellet (Koksvik1977a,b, 1978a,b,c),Åbjøravassdraget(Jensen Øya(figur 2b) ligger mellom Røstlandetog Moskenesøyaog
1974),Vefsnavassdraget(Koksvik1976),IndreVisten(Jensen er liksom Røstlandetomgitt av store'havstrekninger.Værøy.
1978,Nøst1984),Eiteråga(Koksvik1979),Krutåga(Koksvik& haret arealpå14.7km2og bleegenkommunei 1838.Imot-
Dalen1979)og Lomsdalsvassdrage(tArnekleiv1981).IVerne- setningtil RøsterVærøysværtkupert. Eideteret smaltflatt
plan IVsammenhenger det gjort undersøkelseri områdene beltesomstikkerfå meier overhavetog somdelerøyai to.
nord,vestogsørforSvartisen(Walseng1989). Bosetningener konsentrert om den nordøstlige delen av
Værøysomogsåerstørst.HerliggerNordlandsnupen,450 m
o.h., somerøyashøyestetopp. Måhornet, 439 m o.h. ruver
høyestidensørøstligedelenavøya.Ferskvannslokaliteterfins
barei nordøstogerkonsentrertrundt toOmråder:påstrand-
flatalengstinordøstmedettitallsdammerog pytterog noen
færreferskvannslokaliteteritilknytning til etstørremyrområde
påsørsidaavøya,nordfor tettstedetVærøy.
Moskenesøya
KartbladeneLofotodden 1830 Iog Moskenesøya1031III(M
711-serien).
Moskenesøya(figur 2c) er denytterste avøyenesomutgjør
denkarakteristiskeLofotveggen.Øyaharetarealpå186km2.
Dener langog smalog strekkersegfra sørvestmot nordøst
hvordeneradskiltfra Flakstadøyaavdet smaleKåkersundet.
Kjerkfjordenmidt påøyaogSelfjordeninorderto storefjord-
armersomskjærerseginnidet kupertelandskapet.Kjerkfjor-
(cid:10)
nina forskningsrapport 012
HARSTA
HINNØYA
VKATVSSF1
DORRAESTG
4<<" EVENES
OFOTEN
/?(:,
SVOLVÆR
AUSTV(GØYA
VESTVÅGØYA
FLAKSTADØYA
MOSKENESØYA
Figur
OversiktskartoverLo-
VÆRØY
fotenog Vesterålen.
TheLofotenand Vest-
50 Km
erålenarea. RØST
denerdenstørste.Reineliggerytterst ifjorden. Øyadomine- 110km2og bleegenkommunei 1976.Strandlinjeneruregel-
resavfjell mellom 500 og 900 m o.h. Høyestetopp er Her- messigmedfleredypefjordarmerhvoravSkjellfjordenog Flak-
mannsdalstinden,1029mo.h., medbeliggenhetmidtpåøya. stadpollenihenholdsvissørog norderdeto største.Smaleog
laveeiderskillerstrandlinjainordfra strandhnjapåsørsidenav
Moskenesøyamåkarakteriseressomrikpåbådesmåog store øya.Øyaerdominertavfjellpartier,ogblantmangetopperruver
vannsomliggerspredtmellomhavnivåogoppinesten400 m Stjerntindenhøyest,931mo.h. Flakstadøyaharsammenlignet
o.h.StørsterSolbjørnvatnetmedetarealpåca5km21ogsom medMoskenesøyafåstoreferskvannslokaliteter.Storvatnetved
liggerrettsørfor Selfjorden.Ågvatnet,Trolldalsvatnet,Krokvat- fotenavStjerntindenerstørstmedetarealpåca1.5km2.Ieidet
netogTennesvatneterallevannmedarealerpårundt1km2. nordpåøyaliggerStorvatnet(0.4km2)ogLitIvatnet(0.2km2).
'Flakstadøya Vestvågøya
Kartbladene Lofotodden 1830 I, Moskenesøya1031 III og KartbladeneLeknes1031II,Eggum1031 I,Stamsund1131III
Leknes1031II(M711-serien). ogGimsøya1131IV(M711-serien).
Flakstadøy(figur 2c) ligger nordøstfor Moskenesøya.Napp- Øya(figur 2d) liggermellomFlakstadøyaogGimsøya.Etsmalt(cid:10)
straumenskillerdenfraVestvågøyinordøst.Øyaharetarealpå sund,Sundklakkstraurnen,skillerdenfra Gimsøyasompåsin
6
© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no
Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.
nina forskningsrapport 012
RØST
.(cid:127)
„ RØSTLANuET
1,4".a
P 0
ap
(cid:127)
f; 4
2 '
47(7.
2 km Figur 2a
Røst.(cid:10)
Røst.
VÆRØY
0
VÆRØY
Figur 2b
MAHORNET
2 km ,509P' Værøy.
Værøy.
sideharAustvågøyai øst.Vestvågøyahar liksomFlakstadøya hovedsakunder100mo.h. Høyestetopp ligger på nordvestsi-
enuregelmessigstrandlinjemedmangefjordarmer somskjæ- daavøya,930mo.h., ietfjellområdekaltHimmeltindan.Far-
rerseginn ilandskapet.Øyastrekkersegfra sørøstmot nord- stadvatnet,Urdvatnet,Ostadvatnetog Lyngedalsvatneterde
vestog haretarealpå411 km2.Fjellpartierdominererut mot størsteinnsjøene,allemedarealerpåover 1km2.Iområdene
kysten.Etskogkleddbeltesentraltiøyaslengderetningliggeri rundt Gravdalog Lekneser myrer et dominerende trekk i
7
nina forskningsrapport 012
FLAKSTADØYA
STORVATNET
LTTLVATNET3'
aQ..
40 STORVATNET
MOSKENESØYA
SUNES
FJORDEN
HERMANNSDALS
TINDEN(/ -- "LiEtv
TENNES REINE
MOKVATNET VA-NIET
TROLLALS
VATNET
AGVATNET
Figur2c
MoskenesøyaogFlak-
stadøya.
Moskenesøyaand 10 Km
Flakstadøya.
landskapsbildet.Avsnøringeravfjordarmer i nord danner her Austvågøya(figur 2e) haretarealpå526 km2,ogerdennest
fleregrunntvannsområder.Saltvannstrømmerregelmessiginn størsteavøyeneiLofoten.BareHinnøYaiøsterstørre.Etsmalt
i dissegrunne partiene. Borgpollen, Indrepollen,Steirapollen sund,Raftsundet,skillerdeto øyene.LiksomVestvågøyastrek-
og Limstrandpollener destørste.Ballstad,Gravdal,Leknesog kerogsåAustvågøyasegi sørvest- nordøstligretning. Aust-
Stamsunderdestørstetettstedenepåøya. vågøyaharetfliketeutseendemedmangefjordarmerbådepå
nordvest-ogsørøstsidaavøya.Austnesfjordenisørog Sløver-
fjorden/Higravfjordeninorddelerøyaiennordøstligogensør-
Austvågøya vestligdel. Etsmalteid,ca 1.5km bredt, skillerdeto fjordar-
KartbladeneStamsund1131III,Gimsøya1131IV,Austvågøya mene.Trolltindan og Rørhoptindaner to fjellmassivpå den
I,SvolværIlog Raftsundet1231IV(M711-serien). nordøstlige delen av øya. I Trolltindan ligger Higravtindan,
© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no
Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.
nina forskningsrapport012
VESTVÅGØYA
,URD
VATNET
BORGPOLLEN
CP
LYNGEDALFS> (cid:10)
VATNET-\
OSTAD
VATNET
1-11MMELTINDAN*
FAE‘AD
VATNET
STAMSUND
Figur2d
10 Km
Vestvigøya.(cid:10)
Vestvigøya.
1146mo.h., somerhøyestetopp påAustvågøya.Flerebreer Hinnøya
(cid:127)
liggerideto fjellområdenemedBlåskavlennordøstfor Higrav- KartbladeneRaftsundet1231IV,Kvæfjord1232I,Gullesfjord
tindan somden største.Ogsåden sørvestligedelenavAust- 1232II,Sortland1232III,Gallfjord 1232IV,Lødingen1231I,
vågøyaharenrekkefjellsomgåroppi8-900mo.h.Høyeste Tjellsundet1332IIIogHarstad1332IV(M711-serien).
topp her,Vågakallen(942mo.h.),liggerlengstisørvestBety-
delige arealer ut mot kysten ligger under tregrensen. Det Hinnøyaer den størsteavøyenei Lofotenog ligger mellom
sammeertilfelle medområderisentraledeleravøya. Austvågøyaog fastlandsdelenavLofoten.Øksfjordenisørog
Gullesfjordeni nord delerøyaito omtrentlig likestoredeler.
Austvågøyaharen innsjødekningsomer noestørreennFlak- Enstrekning på 6 km skiller de to fjordene. Øya er svært
stadøyaogVestvågøya.Særligiområdetnordfor Kabelvågog kupert og flere topper nåropp i 1000 m o.h. Høyestetopp
Svolværliggerfleresmåog mellomstoreinnsjøer,hvoravStor- liggeri Møysalen,1262mo.h., someretfjellmassivnordvest
kongsvatnet,Stornøkkvatnetog Storvatneter destørstemed for Innerfjorden,somerinnerstedelavØksfjorden.Innsjødek-
arealpåmerenn 1km2.OgsåBotnvatnet,495 mo.h.,somer ningeneromtrent densammesornpåAustvågøya.Storvatnet
denavinnsjøenesomliggerhøyestoverhavnivå,liggeridette østpåøyaerstørsteinnsjømedet arealpåca6.5 km2.Har-
området. Trollfjordvatnet er største innsjø i den nordvestre staderstørstetettstedog liggernordøstpåøya.
delen av Austvågøya.Kabelvåg,Svolværog Henningsværer
destørstetettstedenepåøya. Undersøkelsesområde(tfigur2f)liggerrundt indredelavØks-
9