Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk? Ingunn Nilsen Studieverkstedet – 5. september 2013 Referanse: Hva er vanskelig i grammatikken? Sentrale emner i norsk som andrespråk. Ane Golden, Kirsti Mac Donald, Bjørg A. Michalsen, Else Ryen. Universitetsforlaget 1990 Noen ordklasser • Verb – handling, aksjon • Substantiv – hvem eller hva i setningen • Adjektiv – beskrivelser, karakteristikker • Adverb – tid, sted • Pronomen – personlige, eiendom • Preposisjoner – står til substantiv I dag snakker vi om vanskelig grammatikk. Etterpå skal vi se på akademisk språk. Verb • På norsk - plasserer handlingen i tid; – Fortid, nåtid eller framtid Vanskelig i fortid: preteritum og perfektum Preteritum: Jeg spiste frokost i går. (bestemt tid i fortida) Perfektum: Jeg har spist frokost. (Ubestemt tid i fortid. Virkning for nåtid: jeg er fortsatt mett.) Verb 2 Hva forteller verbene oss? Per studerte medisin. Per har studert medisin. Vi spiste i kantina. Vi har spist. Hun kom for ti minutter siden. Hun har kommet. De flyttet i går. De har flyttet. Substantiv Kjønn (en, ei, et) må læres sammen med ordet Tall, entall – flertall Også etter tallord (ikke på tyrkisk og persisk) (Arabisk, ikke etter tallord over 10) (Kinesisk, ikke entall og flertall i substantivene) Ubestemt... og bestemt form Hun møtte en mann. Hun møtte mannen. Hun møtte tolv studenter. Hun møtte de tolv studentene. - noe nytt, noe ukjent - noe kjent Substantiv • De nordiske språk har en etterhengt artikkel i bestemt form – ikke vanlig ellers. Jeg spurte vaktmesteren. De fleste språk har foranstilt artikkel. Sic. Jeg spurte den vaktmester. Vi har adjektivsartikkel som står foran: Jeg spurte den hyggelige vaktmesteren. • Kasus – genitiv – tilhørighet – elevenes bøker Adjektiv Bøyes i: • Kjønn - en lang oppgave • Tall - tre lange oppgaver • Bestemthet - den lange oppgaven - de tre lange oppgavene • Grad (sammenligning, komparasjon) - de tre lengste oppgavene Bøy: ny - student, stor- hus, pen - jente Pronomen • Er å bytte ut personer/ting med andre ord. - Eks, han, hun, det, vi, dere, de osv. • Vanskelig: 3. person, personlig pronomen Norsk har 4 ord: hun, han, den, det. Han og hun om mennesker. Andre ord; en, ei - den, et - det. • Refleksivt pronomen. 3. person har egen form. Hun vasket seg. (refl.) Hun vasket henne.(vanlig) Hun kysset sin mann. Hun kysset hennes mann. Preposisjoner • Ord som står før substantivet. Forteller hvilket forhold et substantivisk ledd har til resten av setningen. Vi snakket om elvene. Vi snakket til elevene. Vi snakket for elevene. Vi snakket med elevene. • Noen språk har postposisjoner, ord som står etter substantivet.
Description: