Historiens Mening som et Kreativt Produkt

111 Pages·2016·1.04 MB·English

Historiens Mening
som et Kreativt Produkt

En Analyse av Camille Paglias
”The Birth of the Western Eye”

Elisabeth Kyllingstad

Masteroppgave ved IFIKK/Humanistisk Fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

Juni 2016
II
Historiens Mening Som et Kreativt Produkt
Prosjektoppgaven viser hvordan tradisjonelle fortellerstrukturer er med på å forme vår
forståelse av meningssammenhenger i historien.

III
© Elisabeth Kyllingstad
2016
Historiens Mening som et Kreativt Produkt – En Analyse av Camille Paglias ”The Birth of
the Western Eye”
Elisabeth Kyllingstad
http://www.duo.uio.no/
Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo
IV
Sammendrag
Hva er egentlig en fortelling? – og hva skjer med historien når man forteller om den? Dette er
spørsmål som den amerikanske historieteoretikeren Hayden White (1928 - ) adresserte tidlig
på 1970-tallet. Historikere hadde stilt seg selv og hverandre lignende spørsmål siden
historiefagets status som vitenskaplig fagområde ble utforsket, fra og med 1800-tallet. I
monografien Metahistory (fra 1973) utvidet White diskusjonen til å omfatte problemstillingen
om også meningen med historien kan sies å være usikker, med hensyn til hvordan de
historiske hendelsene blir fremstilt. Hans tanker var at en historisk klassiker består like mye
av de konkrete hendelsene, som av forfatterens kreative evner i det å strukturere de ulike
elementene som fortellingen er satt sammen av. Dette la opp til en forståelse om at det er
selve fortellingen om historien som gjør en bestemt historietekst til en klassiker. White ser en
forbindelse mellom den historiske teksten og den fiksjonspregede skjønnlitterære formen.
Begge bærer med seg det poetiske elementet, i det at måten som det historiske formidles på,
tar form i forfatterens kreative evner. Dette får den konsekvensen at forfatterens allerede
eksisterende tanker om historiens mening nødvendigvis kommer til uttrykk gjennom måten
som han strukturerer alle elementene på. Men White er ikke ute etter å redusere historiefagets
betydning. Han mener tvert imot at det fortellende elementet ved historieteksten er absolutt
nødvendig for at det overhode skal være mulig å formidle historiefaget. Det han ønsker, er å
fremheve hvor viktig det er å være bevisst ved det kreative aspektet av denne formidlingen.
Han mener at en god historieprofessor konsekvent vil minne leseren om at hans fremstilling
bare er en av mange mulige. Ifølge Whites teori ligger det altså noe i kombinasjonen av de
historiske hendelsene og den fortellende stilen, som gjør at enhver historisk fremstilling
pålegger de historiske sekvensene en mening som den ikke hadde i utgangspunktet. I dette
prosjektet undersøker jeg om det er mulig å finne tegn på at historien blir iscenesatt i måten
forfatteren strukturerer sitt innhold.
Helt siden begynnelsen av sin karriere har professor ved Philadelphia University of Arts,
Camille Paglia (1947 - ), utsatt den liberale fløyen i amerikansk akademia for en nådeløs
kritikk. Det er måten som institusjonen har oppmuntret til en naiv og falsk utvikling av
politisk korrekthet som hun kritiserer. Siden studietiden har hun blitt oppfattet som en
provokatør i den feministiske debatten, og siden, som en kontroversiell forfatter, akademiker
og samfunnskritiker. Som aktivist har hun blitt anklaget for å være reaksjonær. Hennes syn i
debatten som pågikk under den seksuelle revolusjonen i USA fra slutten av 60-tallet, var at
V
kjønn er biologisk betinget. Denne holdningen fikk kraftige virkninger i den dominerende
gruppen av feminismen, som Paglia refererer til som ”mainstream-feministene”. Disse mente
at forskjellene mellom kjønn over tid har blitt konstruert av samfunnet, gjennom pålagte roller
og forventninger. Denne liberale feminismen utviklet seg på 70-tallet til å bli overdrevent
styrt av en politisk korrekthet. Ifølge Paglia selv fikk det den konsekvensen at enhver
selvstendig stemme – som hennes egen – ble utestengt og ignorert fra den offentlige debatten.
Camille Paglia forsvarte sin doktorgradsavhandling Sexual Personae: The Androgyne in
Literature and Art, i 1974. Senere forsøkte hun å gi ut en revidert versjon av denne
avhandlingen, der hun motsier mange av de såkalt etablerte sannhetene som dominerte
kjønnsteoriene og kvinnestudiene på denne tiden. Men boken ble avvist av alle forlagene, og
Paglia fikk heller aldri noen stilling som professor ved de prestisjetunge Ivy League
universitetene. Ti år senere (i 1990) ble boken endelig publisert, som Sexual Personae: Art
and Decadence from Nefertiti to Emily Dickinson. Paglia hadde imidlertid bare så vidt begynt
sin lange vei i samfunnskritikkens tjeneste. De erfaringene hun har gjort seg i studietiden ser
ut til å ha blitt materiale for mye av hennes argumentasjon i tiden etter.
Ifølge Paglia forhindrer utviklingen av politisk korrekthet, i- og utenfor akademia, at
mennesker kan lære å forstå de kreftene som eksisterer i kulturen og i det sosiale samfunnet.
Hun mener at nye studieprogrammer, som for eksempel kvinnestudier og nykritiske metoder i
litteraturfaget, undergraver den rollen som biologien spiller med hensyn til menneskers
seksuelle relasjoner. De nye programfagene tilbyr ikke en tilstrekkelig dyp forståelse av
driftene som påvirker menneskers adferd, og som Paglia mener er grunnleggende for å forstå
helheten av den menneskelige historien. Hennes syn er at først når man aksepterer menneskets
ambivalente natur, vil det bli mulig å finne løsninger på sosiale problemer som dukker opp i
kjønnsrelaterte spørsmål i samfunnet. Paglias inngangsnøkkel i feminisme- og kulturdebatten
er kunst og litteratur. Tilsvarende kan Sexual Personae leses som en guide i kunstens
fremstilling av dynamikken mellom det Paglia identifiserer for å være naturlige og sosiale
krefter i kulturen. Disse kreftene representerer en dualisme som Paglia anser for å være
nødvendig for kulturens vekst og utvikling. Hennes frykt er at den politiske korrektheten skal
føre til at alle biologiske forskjeller mellom kjønnene viskes ut, fordi de blir satt i forbindelse
med et moralsk problem. Derfor tenker jeg at det er viktig å kommentere hennes politiske
engasjement i sammenheng med kunstanalysen som hun foretar seg i Sexual Personae.
VI
I dette prosjektet bruker jeg Hayden Whites metode når jeg leser det andre kapittelet i Sexual
Personae, som heter ”The Birth of the Western Eye”. Kapittelet forteller om utviklingen av en
bestemt vestlig måte å erkjenne seg selv og verden på. Et av tekstens temaer er at det, over
tid, fant sted en overgang fra rituell dyrkning av jordens mystiske krefter, til fremveksten av
himmelkulter, der idealer og hierarkisk tenkning tok form. Skjønnhet, ifølge henne, er et
resultat av den idealiserende himmelkulten. Hun forklarer at før skjønn kunst fikk sin livsrett
ganske enkelt ved å være vakker, hadde kunstgjenstander en verdi i kraft av å være
bruksgjenstand. Paglias tekst viser at overgangen til idealtenkning fant sted i antikkens Egypt.
Gjennom sitt forfatterskap og sin virksomhet som kulturdebattant og professor, hevder hun
ettertrykkelig at historisk innsikt også krever kunnskaper om psykologi og kunst. Den
vesentlige sammenhengen mellom disse fagdisiplinene kommer frem i ”The Birth of the
Western Eye”, nettopp fordi den fremstiller Vestens kunst og mytologi som en helt egen måte
å erfare og forstå verden på. Dette nivået kan forstås som det Hayden White kaller for tekstens
historiske aspekt. I Whites terminologi er det dette området som forfatteren – her Paglia – har
en bestemt mening om, og som hun, i kraft av sin fortellerstruktur, formidler videre til
leserne.
Det poetiske, eller fiksjonelle aspektet White omtaler, blir måten Paglia bygger opp sin tekst;
den formidlende formen. Analysen i dette prosjektet er delt inn i de fire fortellerstrukturene
som White bruker i Metahistory. Jeg begynner med komedien, og fortsetter med romansen og
tragedien, før jeg avslutter med satiren. Hensikten med å dele analysen inn i disse
genreformene, er å kunne identifisere de mulige fortellerstrukturene på en oversiktelig måte.
Jeg skal se etter de kriteriene som White setter for hver genre, og vurdere om den fortellende
strukturen i ”The Birth of the Western Eye” har en bestemt påvirkning på hvordan leseren
opplever meningen med Paglias fortelling. Ved hjelp av Whites metodiske tilnærming skal
jeg på denne måten forsøke å vise hvordan det er mulig å lese Paglias fortelling som en
iscenesettelse av ulike meningsstrukturer.
I Paglias fortelling identifiseres altså et skille mellom kreftene i naturen og kulturen. Naturen
representerer uforutsigbarhet og kaos, og kulturen kan forstås som menneskers strategi for å
bekjempe, kanskje til og med fortrenge, denne usikkerheten. Her representerer
himmeldyrkningen et viktig punkt for utvilklingen av den vestlige kulturen. Overgangen fra
jordkult til himmelkult kan høres ut som et tydelig skifte i menneskes måte å oppleve og å
erfare verden på. Men i Paglias filosofi kommer det frem at mange av de førhistoriske
VII
ritualene overlever, og videreføres til den himmeldyrkende kulturen. På utkikk etter elementer
til komediens fortellerstruktur finner jeg tegn til at den nye erkjennelsesformen som ble
dominerende var et fremskritt for mennesket og samfunnet. Noen funn kan tyde på en
førhistorisk symbolisme har tilpasset seg de nye forholdene da kulturen var i endring, noe
som kan tyde på at det på sett og vis lot seg gjøre for de ulike kulturstrømningene å
sameksistere. På den annen side kan det muligens sies å finne sted en form for romantisk
frigjøring, og dermed seier over de dominerende kreftene i naturen. De motstridende kreftene
i kulturen og naturen kan minne om Hayden Whites beskrivelse av romansen, som et drama
mellom gode og onde krefter. Men de vanskelige kreftene i naturen kan kanskje også forstås
som indikasjoner på tragediens dystre innsikt, som forteller om hvor liten makt vi har over vår
egen situasjon i verden. Selv om Paglias fortelling bærer preg av at det finnes en sammenheng
og en mening med historien, kan det også sies å finnes spor etter en satirisk fortellerstruktur.
Dette kommer frem i Paglias språklige stil, i tillegg til at hun flere steder ironiserer over- og
avviser gamle forestillinger om verdens prosesser. Hun forsøker isteden å vise hvordan
historien bedre kan forstås gjennom mytenes symbolikk.

VIII
Forord
Bakgrunnen for dette prosjektet var et ønske om å skrive om mytiske forestillinger, og
hvordan disse på et symbolsk nivå kan tilby en forståelse av verden.
I denne forbindelsen skylder jeg Axel en stor takk, fordi det var han som en dag bestemte seg
for at jeg skulle lese Camille Paglia.
Takk til Espen Schaanning, for ideen å bruke Hayden Whites metode som perspektiv på
Camille Paglias tenkning, og for interesse og deltakelse i prosjektet.
Jeg er evig takknemmelig overfor familie og venner, som på hver sin helt unike måte bidrar i
den prosessen som det er å jobbe med et slikt prosjekt.
Oslo, juni 2016
IX
Innholdsfortegnelse
1 Innledning ........................................................................................................................ XII
2 Camille Paglia .................................................................................................................... 1
2.1 Oppvekst og utdanning ................................................................................................ 1
2.1.1 Familie, og interesse for kunst ............................................................................. 1
2.1.2 Forbilder ............................................................................................................... 2
2.1.3 Aktivisme og utestengelse .................................................................................... 4
2.2 Profesjonell karriere .................................................................................................... 6
2.2.1 Sexual Personae ................................................................................................... 6
2.2.2 Litterær stil ........................................................................................................... 7
2.2.3 Forbilder i akademia ........................................................................................... 11
2.3 Kritikk av amerikansk akademia ............................................................................... 16
2.3.1 Om ”Junk Bonds and Corporate Raiders” .......................................................... 16
2.3.2 Den amerikanske situasjonen ............................................................................. 19
2.3.3 Den gode historieforståelsen .............................................................................. 23
3 Metahistory ....................................................................................................................... 27
3.1 Hayden White og Metahistory ................................................................................... 27
3.2 Hva er en historietekst? ............................................................................................. 31
3.3 Whites analyse og metode ......................................................................................... 33
3.4 Fortellerstrategi .......................................................................................................... 34
3.5 ”Poetisk” bevissthet om historien .............................................................................. 35
3.6 Fra krønike til fortelling ............................................................................................ 36
3.7 Innplotting som forklaringsstrategi ........................................................................... 38
3.8 Språket som historisk metafor ................................................................................... 42
3.9 Tropene – det retoriske aspektet ................................................................................ 43
4 Analysen ........................................................................................................................... 47
4.1 Natur og Kultur: makt og symbolikk ......................................................................... 48
4.1.1 Naturen og ”modermakten” ............................................................................... 48
4.1.2 Det apollinske vs. ktonisk natur ......................................................................... 49
4.2 Kulturens framskritt og kontinuitet: En komedie ...................................................... 51
4.2.1 Den apollinske frigjøringen ................................................................................ 52
4.2.2 Utviklingen av staten og samfunnet ................................................................... 53
X