Eva Høgberg Håndbok i grammatikk og språkbruk Norsk for innvandrere FORLAGET FAG OG KULTUR © 2000 Forlaget Fag og Kultur AS 1. utgave / 3. opplag 2006 Forlagsredaktør: Per Lien Sats og layout: Mac & Alt, Morten Strandhus Illustrasjoner: Elisabeth P. Langeland (hovedillustratør) og Kari Kahrs (s. 55) Omslagsdesign: Stork Design Grafisk produksjon: Interface Media as, Oslo ISBN 978-82-11-00460-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Forlaget Fag og Kultur cv enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Forord hwrnsjoncn med denne boka er å gi kursdeltakere og lærere et praktisk hjelpemiddel i irt>eidet med grammatikk og språkbruk. Håpet er at boka skal gjøre lærerens under- Tisningshverdag enklere, og at den skal være en hjelp for kursdeltakere til å forstå og mestre språket. Den første delen av boka består av mer formell grammatikk, og her forsøker v. først og fremst å gi gode oversikter over systemer og regler. Grammatikken er i stadig utvikling. Blant annet er hele ordklassesystemet for tiden under vurdering og revisjon. Vi har forsøkt å dele ord opp i praktiske grupper, og noen (til dels) nyere armer som vi mener er mer klargjørende, er tatt i bruk. Spissfindige diskusjoner om hva et ord «er», mener vi har liten hensikt (men det kan jo være interessant...), ordets funksjon eller bruk i en sammenheng må være det viktigste. Setningsanalyse er ikke ickdagt, men vi har beskrevet setningsledd og vist ordstilling i flere eksempler. Ordlaging er omhandlet i en avdeling for seg. I språkbrukdelen er det mange eksempler på hvordan språket kan formuleres : forskjellige sammenhenger, for eksempel til å spørre eller svare, å argumentere, beskrive eller sammenligne. Det er lagt stor vekt på tekstbinding og ikke minst hvordan subjunksjoner, konjunksjoner, adverb og preposisjoner kan brukes til å fortelle om tid og sted og uttrykke forskjellige logiske relasjoner. Grammatiske termer Grammatiske termer er under vurdering, og vi har tatt i bruk enkelte betegnelser som kan være nye eller uvante også for mange lærere. I stor grad har vi fulgt Språkrådets anbefalinger. Vi mener at disse termene er mer klargjørende, og anbefaler å bruke dem. De viktigste betegnelsene som finnes i boka, følger her: Betegnelser brukt i boka: Tidligere/alternativt: Helsetning Hovedsetning (eventuelt + bisetning) Leddsetning Bisetning Fokus Forfelt (i helsetning) Genus Maskulinum Femininum Nøytrum/nøytrumsord Subjektsform/nominativ Avhengighetsform/akkusativ Objektsform (av personlige pronomen) Possessiver Eiendomspronomen Demonstrativer Påpekende pronomen JCvantorer Ord for mengde (har hatt varierende betegnelser) Partikkelverb Sammensatte verb Presens perfektum Perfektum Presens futurum (Første) futurum Preteritum perfektum Pluskvamperfektum Preteritum futurum Fortidsfuturum, første kondisjonalis Modalverb Modale hjelpeverb Konjunksjoner Sideordnende konjunksjoner Subjunksjoner Underordnende konjunksjoner logiske relasjoner Samlebegrep for årsak, følge, hensikt, vilkår, motsetning Innhold Del 1 - Grammatikk Demonstrativer Setninger, setningsledd og Adjektiver ordstilling Om samsvarsbøyning Oversikt over samsvarsbøyningen Bruk av formene Om presens partisipp Helsetninger og leddsetninger side 7 Om perfektum partisipp Setningsledd side 8 Ordstilling side 9 Gradbøyning Ordstilling i en helsetning side 9 Ordstilling i en leddsetning side 9 Tallord Helsetning og leddsetning - Grunntall og ordenstall sammenligning av ordstilling side 9 Variasjoner i ordstillingen side 11 Som-setninger side 12 Kvantorer Det og det-setninger side 13 Oversikt over vanlige kvantorer Det side 13 All-alt-alle Det-setninger side 14 Presentering side 15 Nok Utbryting side 15 Ingen og ingenting Begge (to) — ingen av dem Begge deler — ingen av delene Ordklasser Mer om kvantorer for mengder som kan Noe/noen Substantiver side 17 Intet Egennavn — fellesnavn side 17 Hel og halv Sløyfing av artikkelen side 17 Om flertallskvantorer Oversikter - ubestemt form entall og flertall side 18 Mer om kvantorer for utellelige mengder Substantiver med bare flertall side 20 Litt og lite Substantiver uten flertall side 20 Fra ubestemt til bestemt form side 20 Verb Bruk av formene side 21 Genitiv side 22 Bøyning av regelrette svake verb Bruk av verbformene Verbformenes plass i en setning Pronomen side 23 Uregelrette svake verb Personlige pronomen side 23 Sterke verb Bruk av pronomenformene side 23 S-verb Resiprokt pronomen side 23 Presenssystemet — om nåtiden Ubestemte pronomen side 24 Preteritumssystemet — om fortiden Framtid Rekkefølge av handlinger i framtid Possessiver side 24 Imperativ Min/din/hans/hennes/vår/deres side 24 Passiv Sin/si/sitt/sine side 25 Modalverb Del 2 - Språkbruk Verbgrupper side 47 Bøyningsgrupper side 47 Hovedverb og hjelpeverb side 47 Infinitivsverb side 47 Aktivitetsverb, overgangsverb Å skrive en tekst side 67 og tilstandsverb side 47 Argumentasjon - diskusjonsuttrykk side 68 Bevegelsesverb side 48 Synes/tror/mener side 68 Stillingsverb side 48 Tekstbinding side 69 Transitive og intransitive verb side 49 Forskjellige beskrivelser side 70 Parverb side 49 Rom/bilder/landskap side 70 Refleksive verb side 49 Personer side 70 Være og bli side 50 Handlinger side 71 Sammenligning side 72 Noen vanlige sammenligningsuttrykk side 72 Adverb side 51 Annerledes eller forskjellig side 73 Oversikt over forskjellige adverb side 51 Sammenligningssetninger side 73 Stedsadverb side 52 Eieforhold side 74 Gradsadverb side 53 Spørsmål og svar side 74 Heller side 53 Kortsvar side 75 Modale adverb side 54 Spørsmål med spørreord side 75 Indirekte tale og tanke side 76 Tid side 77 Preposisjoner side 55 Tidsuttrykk med preposisjoner m.m. side 77 Konkret stedsbetydning side 55 Leddsetninger om tid side 79 Litt mer om i og på side 55 Tidsadverb side 79 Preposisjonsuttrykk side 56 Rekkefølge i tid side 80 Samtidighet side 81 Perioder side 81 Konjunksjoner side 58 Frekvens side 82 Stedsuttrykk side 83 I - på - hos - til side 83 Subjunksjoner side 59 I - på side 84 Logiske relasjoner side 84 Så side 60 Årsak og følge side 85 Hensikt side 86 Motsetning side 86 Ordlaging Vilkår—betingelse side 87 Hypotetiske vilkår side 88 Sammensatte substantiver side 61 Ønsketenkning? side 88 Verbalsubstantiver side 62 Stikkord side 89 Substantiver som ender på -het, -dom og -skap side 62 Adjektiver side 63 Sammensatte verb side 63 Partikkelverb side 63 Passiv og annen bruk av partikkelverb side 64 Verb av substantiver side 65 Ordlaging med prefiksene u- og mis- side 65 Del 1 Grammatikk Setninger, setningsledd og ordstilling Helsetninger oq leddsetninger Vi har to hovedtyper av norske setninger: helsetninger og leddsetninger. A En helsetning er en selvstendig enhet. Vi har tre typer helsetninger: 1 Fortellende: Vi skal spise middag klokka fire. I går snakket jeg ikke med noen. 2 Spørrende: Har du lyst på en kopp kaffe? Hvor mange deltakere er det på kurset? (se side 74) 3 Oppfordrende: Vent litt! Ikke rop så høyt! Oppfordrende setninger har ikke subjekt. Verbalet står i imperativ. Oppfordrende setninger omtales under Imperativ (se side 44). B En leddsetning er alltid et ledd (eller del av et ledd) i en helsetning: Helsetning Leddsetning Vi skal spise middag når vi kommer hjem.* Leddsetning Helsetning . 1 Selv om været var elendig, gikk vi en lang tur. * Når skal vi spise middag? Både «klokka fire» og «når vi kommer hjem» forteller om tid og blir adverbialer i en helsetning. Men «når vi kommer hjem» har både subjekt og verbal og er selv en setning - en leddsetning. En leddsetning begynner alltid med en subjunksjon (her: «når», «selv om») og står (vanligvis) først eller sist i en helsetning. Når leddsetningen står først, setter vi komma etter den. Av leddsetninger har vi tre hovedtyper 1 Substantiviske: at-setninger og indirekte spørresetninger 2 Adjektiviske: som-setninger 3 Adverbiale: om tid, årsak, følge, hensikt, vilkår, motsetning og sammenligning Substantiviske leddsetninger kan vi bruke omtrent på samme måte som substantiver, adjektiviske leddsetninger kan vi bruke omtrent som adjektiver og adverbiale leddsetninger omtrent som adverb. Du ser eksempler på mange leddsetninger under Ordstilling på side 9. Se også Subjunksjoner på side 59. 7 Setningsledd Når vi skal skrive norske setninger riktig, er det viktig å vite hva slags ledd en setning kan bestå av, og hvilken rekkefølge vi pleier å plassere leddene i (se Ordstilling på sidene 9 - 11). Verbet bestemmer hvor mange og hva slags ledd det må eller kan være i en setning. En setning må ha subjekt og verbal. I tillegg kan den kan ha objekt eller predikativ og/eller adverbialer. Verbal (V): Verbalet består alltid av verb. VI: presens eller preteritum. V2: infinitiv eller perfektum partisipp Subjekt (S): Den som «gjør» verbalet i setningen, ofte person eller det Objekt (O): DO = direkte objekt, IO = indirekte objekt Direkte objekt forteller vanligvis hva subjektet har eller ser eller gjør noe med: Anne og Harald har kjøpt leilighet. I går så jeg en godfilm. Ida liker å sy. I noen setninger har vi også et objekt (IO), som forteller hvem eller hva subjektet gjør noe for eller til: Hun gav blomstene (= IO) vann (= DO). Indirekte objekt uttrykkes noen ganger med til. Da står det etter DO: Han sendte henne (IQ) ei pakke (DO). Han sendte ei pakke (DO) til henne (IO). S og O bruker samme slags ord, for eksempel substantiv, pronomen eller infinitiv med å. Predikativ (PIV): Etter bli, hete, kalles, vare og se... ut får vi et ledd som kalles predikativ. Dette leddet består vanligvis av et substantiv eller et adjektiv og beskriver eller forteller noe om subjektet: Han heter Per, men han kalles Pelle. Han er lege. Han ser alltid glad ut. Når predikativet er et adjektiv*, må vi bøye det: Bilen et gammel. Huset er gammelt. Trærne cx gamle. Han ble sint. De ble sinte. Predikativ skal stå på samme setningsplass som objektet, så derfor er det sjelden nødvendig å tenke mye på om et ledd er objekt eller predikativ. * Når et adjektiv står etter former av vare og bli, sier vi at det står predikativt. Setninger, setningsledd og ordstilling Adverbial (A): Al = setningsadverbial: ikke/også/aldri/kanskje/sikkert (og flere) De fleste setningsadverbialcr forteller noe om frekvens (sc side 82) eller grad av sikkerhet (se side 54). Adverbial i A2 (eller Fokus) forteller vanligvis om: tid: Når? Hvor lenge/ofte? Per kom for en time siden. sted: Hvor? Per kom hit. Han er her nå. måte: Hvordan? Per kom med bussen. årsak eller hensikt: Hvorfor? Han kom for å besøke meg. For noen adverbialer kan vi av og til velge mellom Fokus, Al og A2. Pi fokus-plassen kan alle slags setningsledd stå. Et ledd blir vanligvis fremhevet når vi sener det i fokus. Se Tekstbinding på side 69. Ordstilling A Ordstilling i en helsetning Forfelt Midtfelt Sluttfelt 1 2 3 4 5 6 7 Fokus Verbal 1 (Subjekt) Adverbial 1 Verbal 2 Objekt/ Adverbial 2 S/A/O VI (S) Al V2 Predikativ måte-sted-tid PRESENS ikke, aldri, INFINITIV dier antakelig eller PRETERITUM (og flere) PERf.PART. Pl plass 1 (fokus) står vanligvis subjekt, tid, sted eller spørreord. Ved inversjon står subjektet på plass 3. Det kan også bytte plass med Al, «e Variasjoner... på side 11, punkt A. B Ordstilling i en leddsetning Forfelt Midtfelt Sluttfelt 1 2 3 4 5 6 7 (subjunk- Subjekt Adverbial 1 Verbal 1 Verbal 2 Objekt/ Adverbial 2 sjon) S Al VI V2 Predikativ måte-sted-tid i: ikke, aldri, PRESENS INFINITIV _ *om antakelig eller eller _ hvis m.fl. (og flere) PRETERITUM PERF.PART. C Helsetning og leddsetning - sammenligning av ordstilling Helsetninger Leddsetninger - kan ha forskjellige ledd på første plass — begynner alltid med subjunksjon - r_ir alltid VI på andre plass — får subjektet på andre plass - har setningsadverbialer (= Al) - har setningsadverbialer (= Al) mellom verbalene (VI og V2). foran begge verbalene (VI og V2) - har alltid VI og V2 rett ved siden av hverandre - '. sluttfeltet er leddsetninger og helsetninger like. 9 D Eksempler på helsetninger uten leddsetning Fokus VI (S) Al V2 o/prv A2 Babyen sover. Sover babyen? Hvor bor Ali nå? Per hadde glemt å kjøpe melk i går. Om kvelden leser vi ofte ddee nnyyee aavviisseennee.. Liv og Ida reiste med buss til Oslo i går. Ola gav Ida ei bok på fødselsdagen. Den boka hadde hun ønsket sseegg lenge. I Bergen regner det nesten hver dag. Kristian har aldri vært i Bergen. Hva slags ledd står på fokus-plassen i de forskjellige setningene? E Eksempler på leddsetninger (subjunksjon) S A VI V2 O/PIV A ... at han ville slutte å røyke som står ved vinduet da Jon hadde spist frokost fordi Pål alltid kom for sent hvis du ikke kan komme i morgen selv om Ida var veldig sulten for at hun ikke skulle fryse F Helsetninger med leddsetningene (fra E) på plass Fokus VI (S) Al V2 O/PIV A2 I går sa Per at han ville slutte å røyke. Jenta som står ved vinduet, kommer sikkert fra Italia. Da Jon hadde spist frokost, begynte han straks å vaske opp. Læreren var irritert ffoorrddii PPååll aallllttiidd kkoomm ffoorr sseenntt.. Mormor blir nok lleeii sseegg hvis du ikke kan komme i morgen. Selv om Ida var veldig sulten, spiste hun ikke noe. Anne kjøpte ei varm jakke for at hun ikke skulle fryse. Setningsskjemaene ovenfor passer ikke for alle setningstyper, for eksempel passer ikke en del setninger med to verb inn. Men de er egentlig en kombinasjon av to helsetninger som har samme subjekt. Da kan vi sløyfe subjektet i den siste: Markus sitter på rommet sitt. Markus drømmer om kjæresten sin. = Markus sitter på rommet sitt og drømmer om kjæresten sin. I leddsetning: Hun sier at Markus sitter på rommet sitt og drømmer om kjæresten sin. aetnmqer, setningsledd og ordstilling Variasjoner i ordstillingen A Ikke (og andre setningsadverbialer) står vanligvis foran subjektet (ved inversjon*) hvis 1 subjektet er et egennavn: Er ikke Tromsø en koselig by? 2 subjektet er et annet substantiv: Kommer ikke bussen snart? 3 subjektet er et pronomen som har trykk i setningen: I dag vil ikke jeg vaske opp! Det kan vel du gjøre! * Når subjektet står etter verbalet. B Objektet kommer foran ikke hvis det er et pronomen uten trykk og verbalet står i presens eller preteritum: Jeg hørte bussen, men jeg så den ikke. Han fortalte det ikke til noen. Etterpå fortalte han det ikke til noen. Anne liker seg ikke i Oslo. I Oslo liker hun seg ikke. C Vi kan ofte velge om vi vil sette en verbpartikkel foran eller etter et substantiv som er objekt, men partikkelen skal stå etter et pronomen: Du må slippe ut katten! Du må slippe katten ut! Du må slippe den ut! Har du slått av radioen? Nei, jeg har ikke slått den av.
Description: