Håkon Ree Dativ i mellomnorske bondebrev fra indre og ytre Østlandet Hovedfagsoppgave i ...

248 Pages·2006·1.93 MB·Norwegian

by  Haakon Ree

Håkon Ree

Dativ i mellomnorske bondebrev fra indre og ytre
Østlandet

Hovedfagsoppgave i nordisk språk
Det humanistiske fakultet
Universitetet i Tromsø
Høsten 2006
INNHOLD

1 Innledning 1
1.1 Prosjektbeskrivelse og mål for oppgaven 2
1.2 Tekstutvalget 3
2 Samfunnet og skriftmålet i seinmiddelalderen (1350-1536) 5
3 Dativ i norrønt 7
3.1 Bruk av dativ 7
3.1.1 Verb som styrer dativ 7
3.1.1.1 Dativ for det indirekte objektet 8
3.1.1.2 Annen bruk av dativ styrt av verb 9
3.1.2 Dativ styrt av preposisjoner 9
3.1.3 Dativ styrt av adjektiv 10
3.1.4 Dativ i adverbial bruk 11
3.2 Formen på dativendelsene i norrønt 11
3.2.1 Substantiv 12
3.2.2 Pronominell bøying 14
3.2.3 Adjektiv 15
4 Dativ i moderne norsk 18
4.1 Stivnede former 18
4.2 Språkforholdene i opplandsk 18
4.3 Språkforholdene i vikværsk 20
5 Presentasjon av tekstmaterialet 22
6 Materialinnsamling 24
7 Sortering av materialet 26
7.1 Hvordan materialet er sortert i vedleggene 26
7.2 Behandling av hypotagmer og paratagmer 26
7.3 Ledd med apposisjon 27
7.4 Utfordringer med å identifisere dativformer 29
7.4.1 Tvetydige former 29
7.4.2 Vokalreduksjon og sammenfall 30
7.4.3 Nye former og forsøk på å markere kasus 31
7.4.4 Dativformer uten korrekt funksjon 32
8 Beskrivelse av dativformer fra det vikværske dialektområdet 33
8.1 Diplomer fra 1400-1424 33
8.1.1 Generelt om diplomene 33
8.1.2 I hvor stor grad er norrøne dativformer bevart? 35
8.1.3 Bruksområder 35
8.1.3.1 Dativ som indirekte objekt 35
8.1.3.2 Annen bruk av dativ styrt av verb 36
8.1.3.3 Dativ etter preposisjoner 37
8.1.3.4 Dativ brukt i adverbial, tidsledd 40
8.1.4 Formene i de ulike ordklassene 41
8.1.4.1 Substantiv 41
8.1.4.1.1 Fellesnavn 41
8.1.4.1.2 Egennavn 42
8.1.4.2 Pronomen 42
8.1.4.3 Determinativer 43
8.1.4.4 Adjektiv 44
8.2 Diplomer fra 1450-1474 46
8.2.1 Generelt om diplomene 46
8.2.2 I hvor stor grad er norrøne dativformer bevart? 47
8.2.3 Bruksområder 47
8.2.3.1 Dativ som indirekte objekt 47
8.2.3.2 Annen bruk av dativ styrt av verb 48
8.2.3.3 Dativ etter preposisjoner 49
8.2.3.4 Dativ brukt i adverbial, tidsledd 52
8.2.4 Formene i de ulike ordklassene 52
8.2.4.1 Substantiv 52
8.2.4.1.1 Fellesnavn 52
8.2.4.1.2 Egennavn 53
8.2.4.2 Pronomen 54
8.2.4.3 Determinativer 55
8.2.4.4 Adjektiv 56
8.3 Diplomer fra 1500-1524 57
8.3.1 Generelt om diplomene 57
8.3.2 I hvor stor grad er norrøne dativformer bevart? 58
8.3.3 Bruksområder 58
8.3.3.1 Dativ brukt som indirekte objekt 58
8.3.3.2 Annen bruk av dativ styrt av verb 59
8.3.3.3 Dativ etter preposisjoner 60
8.3.3.4 Dativ brukt i adverbial, tidsledd 62
8.3.4 Formene i de ulike ordlassene 63
8.3.4.1 Substantiv 63
8.3.4.1.1 Fellesnavn 63
8.3.4.1.2 Egennavn 64
8.3.4.2 Pronomen 65
8.3.4.3 Determinativer 66
8.3.4.4 Adjektiv 68
9 Beskrivelse av dativformer fra det opplandske dialektområdet 69
9.1 Diplomer fra 1400-1424 69
9.1.1 Generelt om diplomene 69
9.1.2 I hvor stor grad er norrøne dativformer bevart? 70
9.1.3 Bruksområder 70
9.1.3.1 Dativ brukt som indirekte objekt 70
9.1.3.2 Annen bruk av dativ styrt av verb 71
9.1.3.3 Dativ etter preposisjoner 71
9.1.3.4 Dativ brukt i adverbial, tidsledd 73
9.1.4 Formene i de ulike ordlassene 74
9.1.4.1 Substantiv 74
9.1.4.1.1 Fellesnavn 74
9.1.4.1.2 Egennavn 75
9.1.4.2 Pronomen 76
9.1.4.3 Determinativer 77
9.1.4.4 Adjektiv 78
9.2 Diplomer fra 1450-1474 79
9.2.1 Generelt om diplomene 79
9.2.2 I hvor stor grad er norrøne dativformer bevart? 80
9.2.3 Bruksområder 80
9.2.3.1 Dativ brukt som indirekte objekt 80
9.2.3.2 Annen bruk av dativ styrt av verb 81
9.2.3.3 Dativ etter preposisjoner 81
9.2.3.4 Dativ brukt i adverbial, tidsledd 83
9.2.4 Formene i de ulike ordklassene 84
9.2.4.1 Substantiv 84
9.2.4.1.1 Fellesnavn 84
9.2.4.1.2 Egennavn 85
9.2.4.2 Pronomen 86
9.2.4.3 Determinativer 86
9.2.4.4 Adjektiv 87
9.3 Diplomer fra 1500-1524 89
9.3.1 Generelt om diplomene 89
9.3.2 I hvor stor grad er norrøne dativformer bevart? 90
9.3.3 Bruksområder 90
9.3.3.1 Dativ brukt som indirekte objekt 90
9.3.3.2 Annen bruk av dativ styrt av verb 91
9.3.3.3 Dativ etter preposisjoner 93
9.3.3.4 Dativ i adverbial, tidsledd 95
9.3.4 Formene i de ulike ordklassene 96
9.3.4.1 Substantiv 96
9.3.4.1.1 Fellesnavn 96
9.3.4.1.2 Egennavn 97
9.3.4.2 Pronomen 98
9.3.4.3 Determinativer 98
9.3.4.4 Adjektiv 101
10 Sammenligning av periodene og dialektområdene 102
10.1 Grad av bevarte dativformer totalt 102
10.2 Grad av bevarte dativformer i ulike funksjoner 104
10.2.1 Grad av bevarte dativformer i indirekte objekt 104
10.2.2 Grad av bevarte dativformer i annen bruk av dativ styrt av verb 107
10.2.3 Grad av bevarte dativformer etter preposisjoner 109
10.2.3.1 Grad av bevarte dativformer etter preposisjonen í 111
10.2.3.2 Grad av bevarte dativformer etter preposisjonen með 113
10.2.4 Grad av bevarte dativformer i adverbial, tidsledd 114
10.2.5 Oppsummering av dativbruken i ulike funksjoner 115
10.3 Grad av bevarte dativformer i de ulike ordklassene 116
10.3.1 Grad av bevarte dativformer i substantiv 116
10.3.1.1 Grad av bevarte dativformer i fellesnavn 116
10.3.1.2 Grad av bevarte dativformer i egennavn 122
10.3.2 Grad av bevarte dativformer i pronomen 122
10.3.3 Grad av bevarte dativformer i determinativer 124
10.3.3.1 Grad av bevarte dativformer i demonstrativer 124
10.3.3.2 Grad av bevarte dativformer i possessiver 125
10.3.3.3 Grad av bevarte dativformer i kvantorer 126
10.3.4 Grad av bevarte dativformer i adjektiv 128
10.3.5 Oppsummering av dativbruken i ulike ordklasser 131
11 Sammendrag av undersøkelsen 131
Litteraturliste 134
Vedlegg 137

Tabeller
3.1. Bøyingsskjema for den sterke substantivbøyinga i norrønt.
3.2. Bøyingsskjema for den svake substantivbøyinga i norrønt.
3.3. Bøyingsskjema for pronomene i norrønt.
3.4. Bøyingsskjema for den demonstrative determinativen sá.
3.5. Bøyingsskjema for den demonstrative determinativen þessi.
3.6. Bøyingsskjema for den sterke adjektivbøyinga i norrønt.
3.7. Bøyingsskjema for den svake adjektivbøyinga i norrønt.

4.1. Substantivbøyinga i opplandsk illustrert med eksempel fra Nes på Hedmark.
4.2. Substantivbøyinga i vikværsk illustrert med eksempel fra Solum i Ytre Telemark

8.1.1. De undersøkte tekstene fra det vikværske området, 1400-1424.
8.1.2. Grad av dativmarkering i ulike funksjoner.
8.1.3. Grad av dativmarkering etter ulike preposisjoner.
8.1.4. Grad av dativmarkering i fellesnavn.
8.1.5. Grad av dativmarkering i determinativer.
8.1.6. Grad av dativmarkering i adjektiv.
8.2.1. De undersøkte tekstene fra det vikværske området, 1450-1474.
8.2.2. Grad av dativmarkering i ulike funksjoner.
8.2.3. Grad av dativmarkering etter ulike preposisjoner.
8.2.4. Grad av dativmarkering i fellesnavn.
8.2.5. Grad av dativmarkering i determinativer.
8.2.6. Grad av dativmarkering i adjektiv.

8.3.1. De undersøkte tekstene fra det vikværske området, 1500-1524.
8.3.2. Grad av dativmarkering i ulike funksjoner.
8.3.3. Grad av dativmarkering etter ulike preposisjoner.
8.3.4. Grad av dativmarkering i fellesnavn.
8.3.5. Grad av dativmarkering i determinativer.
8.3.6. Grad av dativmarkering i adjektiv.

9.1.1. De undersøkte tekstene fra det opplandske området, 1400-1424.
9.1.2. Grad av dativmarkering i ulike funksjoner.
9.1.3. Grad av dativmarkering etter ulike preposisjoner.
9.1.4. Grad av dativmarkering i fellesnavn.
9.1.5. Grad av dativmarkering i determinativer.
9.1.6. Grad av dativmarkering i adjektiv.

9.2.1. De undersøkte tekstene fra det opplandske området, 1450-1474.
9.2.2. Grad av dativmarkering i ulike funksjoner.
9.2.3. Grad av dativmarkering etter ulike preposisjoner.
9.2.4. Grad av dativmarkering i fellesnavn.
9.2.5. Grad av dativmarkering i determinativer.
9.2.6. Grad av dativmarkering i adjektiv.

9.3.1. De undersøkte tekstene fra det opplandske området, 1500-1524.
9.3.2. Grad av dativmarkering i ulike funksjoner.
9.3.3. Grad av dativmarkering etter ulike preposisjoner.
9.3.4. Grad av dativmarkering i fellesnavn.
9.3.5. Grad av dativmarkering i determinativer.
9.3.6. Grad av dativmarkering i adjektiv.

10.1. Grad av bevarte dativformer totalt.
10.2.1 Grad av bevarte dativformer i indirekte objekt.
10.2.2 Grad av bevarte dativformer i annen bruk av dativ styrt av verb.
10.2.3 Grad av bevarte dativformer etter preposisjoner.
10.2.3.1 Grad av bevarte dativformer etter preposisjonen í.
10.2.3.2 Grad av bevarte dativformer etter preposisjonen með.
10.2.4 Grad av bevarte dativformer i adverbial, tidsledd.
10.3.1 Grad av bevarte dativformer i fellesnavn, ubestemte former.
10.3.2 Grad av bevarte dativformer i fellesnavn, bestemte former.
10.3.3 Grad av bevarte dativformer i fellesnavn, singularis.
10.3.4 Grad av bevarte dativformer i fellesnavn, pluralis.
10.3.5 Grad av bevarte dativformer i fellesnavn i entall, maskulin.
10.3.6 Grad av bevarte dativformer i fellesnavn i entall, feminin.
10.3.7 Grad av bevarte dativformer i fellesnavn i entall, nøytrum.
10.3.8 Grad av bevarte dativformer i adjektiv, sterke former.
10.3.9 Grad av bevarte dativformer i adjektiv, svake former.

Diagram
1. Dativ totalt.
2. Indirekte objekt der dativ er helt markert.
3. Alle indirekte objekt med dativformer.
4. Dativmarkering i innledningsformelen.
5. Indirekte objekt utenom innledningsformelen.
6. Annen bruk av dativ styrt av verb.
7. Preposisjoner der dativ er helt markert.
8. Alle preposisjoner med dativformer.
9. Markering av dativ etter preposisjonen ”i”.
10. Markering av dativ etter preposisjonen ”med”.
11. Dativformer i adverbial, tidsledd.
12. Dativ markert i fellesnavn, ubestemte former.
13. Dativ markert i fellesnavn, bestemte former.
14. Grad av bevarte dativformer i fellesnavn, singularis.
15. Grad av bevarte dativformer i fellesnavn, pluralis.
16. Grad av bevarte dativformer i egennavn.
17. Grad av bevarte dativformer i pronomen.
18. Grad av bevarte dativformer i demonstrative determinativer.
19. Grad av bevarte dativformer i demonstrative determinativer utenom
innledningsformelen.
20. Grad av bevarte dativformer i possessive determinativer.
21. Grad av bevarte dativformer i kvantoren i innledningsformelen.
22. Grad av bevarte dativformer i kvantorer utenom den i innledningsformelen.
23. Grad av bevarte dativformer i kvantorer.
24. Grad av bevarte dativformer i adjektiv, sterke former.
25. Grad av bevarte dativformer i adjektiv, svake former.
Forord

Med denne undersøkelsen om bruk av dativ i bondebrev fra den mellomnorske språkperioden,
avslutter jeg mitt studium i nordisk språk ved Universitetet i Tromsø. Arbeidet med denne
oppgaven har til tider vært svært tidkrevende, og det var en periode der jeg på mange måter
følte at dette ikke kom til å gå. Med full jobb har det vært vanskelig og fått tida til å strekke
til. Men enestående veiledning fra professor Endre Mørck og en familie som har støttet meg
gjennom dette arbeidet, har lagt forholdene til rette. Jeg er svært takknemlig for denne
innsatsen.