Table Of Content

FAKTA I O NÆRBILDE GAMLE VÅPEN OG RUSTNINGER i OG RUSTNINGER Forfatter: Michéle Byam Oversetter: Finn B. Larsen Indisk kniv med jadeblad, Kuler, ca. 1800 ca. 1850 Kuleform, ca. 1850 Howdah-pistol ca. 1850 Belgisk armbrøst, ca. 1830 Krutt 1850 Nasjonalbiblioteket Tre indiske piler, Depotbiblioteket ca. 1800 Tysk stridshammer, ca. 1600 Den norske Bokklubben Maratha, «kråkenebb»-krigshakke Niam Niam, seremonikniv fra det nordlige India fra Sudan A DORLING KINDERSLEY BOOK Originalens tittel: EYEWITNESS GUIDES Arms & Armour © Dorling Kindersley Limited, London 1988 A Dorling Kindersley Book Norsk utgave: © J. W. Cappelens Forlag a-s 1989 Prosjektledelse: Michéle Byam Faktakontroll: David Harding Fotografier: Dave King, Jonathan Buckley Tegninger: Fred Ford, Mike Pilley, Ray Owen, Nick Madren Satt i HS Grafiske Bedrifter AS, Oslo Trykt i Singapore av Toppan, 1992 ISBN 82-525-2135-5 Kopperdolk fra Kasai-folket i Vest-Afrika Kinesisk sverd i treslire, kledt med skilpaddeskall og messingbeslag Slåsshanske av Jernarmbånd bøffelhorn fra med brodder det sørlige India fra det østlige Sudan Innhold Tigerklo fra det mlordlige India Forhistoriske våpen 6 Kastevåpen 8 De første krigerne 10 En romersk legionær 12 Flintlåsvåpen 40 Våpen fra tidlig middelalder 14 Blankvåpen for dueller 42 Europeiske sidevåpen 16 Duellpistoler 46 Armbrøst og langbue 18 Landeveisrøvere 48 Økser, dolker og kniver 22 Eiendommelige håndvåpen 50 Platerustning og brynjepånser 24 Grenaderer og kavaleri 52 En rustning 26 Lovens håndhevere 54 Hjelmer 28 Perkusjonsrevolveren 56 Turneringsrustninger 30 Pistoler 58 En indisk kriger 32 Våpen som erobret Indiske våpen 34 Det ville vesten 60 En japansk samurai 36 Nordamerikanske indianere 62 Tidlige skytevåpen 38 Register 64 Forhistoriske våpen OR Å KUNNE JAKTE, angripe andre steinalder), brukte de små, spredte A samfunnene stort sett våpen til jakt. De Flintfliser første menneskene oppdaget at hvis de slo av iCX ' harde steiner som f.eks. flint slik at de fikk ! en spiss fasong, kunne de brukes til å drepe og flå dyr. Tusenvis av år senere, i sen-paleolittisk tid (yngre steinalder), ble våpnene revolusjonert da håndtaket eller skaftet ble oppfunnet. Ved å surre et håndtak til øksehammeren eller spydspissen, merket det forhistoriske mennesket at jakt og angrepsvåpnene ble både kraftigere og mer pålitelige. Illustrasjonen (over) viser hvordan håndøkser sannsynligvis ble holdt. FLINTKLUMP over De første våpnene og redskapene ble lagd av en klump flintstein som denne. For å forme en håndøks ble Å SLÅ AV Å SLÅ AV FLISER AVFLISING MED TRYKK steinfliser slått av med ET FLINTSTYKKE Etter at slagsteinen En mer avansert metode en annen stein. Det første stadiet i hadde sørget for en for å gi våpen eller et tillagingen av et grov form, ble den redskap en ønsket form flintredskap eller våpen bearbeidet til et redskap var å bruke et redskap var å slå av et stort eller et våpen med en av bein, stein eller tre flintstykke med en hammer av tre eller til å skave av fliser fra slagstein. stein. flintoverflaten. GROV HÅNDØKS fe FRA STEINALDEREN W 250 000-70 000 f.Kr. t./i HL Selv om denne oksa i:’ ble lagd i den samme forhistoriske perioden som oksa aggf over til høyre, Si oppviser dette Xr våpenet eller Uf redskapet langt mindre håndverks messig dyktighet. ^Holdt i den brede UG HÅNDØKSER FRA^ enden STEINALDEREN, ca. 300 000-200 000 f.Kr. HJORTEJAKT Disse øksene eller hakke- Et gammelt stikk redskapene, som ble lagd viser en jeger i yngre av stamfaren til det ~ steinalder som moderne mennesket, dreper en hjort Homo erectus, kan knapt med en flintøks nok kalles redskaper eller festet til et våpen. trehåndtak. 1 6 TO FORMETE HÅNDØKSER FRA STEIN- ALDEREN, ca. 250 000-70 000 f.Kr. t.v. og nederst Håndøkser ble utvilsomt brukt av Grov steinaldermenneskene som våpen skjærekant når de jaktet på dyr, men hvorvidt i en slik øks noengang ble brukt lk som kampøks i en krig, må bli M ren gjetning. HÅNDØKSER FRA MELLOMSTEIN- ALDEREN, ca. 80 000-40 000 f.Kr. t.h. Disse to håndøksene skriver seg fra omtrent samme tid og ble lagd av en tidlig menneske type som kalles neandertalmani^en. I Et hulemaleri av bueskyttere, malt mellom 12 000 og 3000 f.Kr., funnet i Remigia- grotten i Spania (over) Spydspjss SPYDSPISS, ca. 20 000 f.Kr. Da dette som muligens er en spydspiss, ble lagd EN MAMMUTJAKT I STEINALDEREN av Homo sapiens Jegerne i eldre steinalder måtte være både sapiens eller det modige og lure for å fange og drepe store dyr. moderne menneske, var Denne raggete mammuten, en utdødd håndtak oppfunnet, og elefanttype, er jagd ut i en grav og blir nå slått våpen og redskaper ble hjel med steiner. Spydene som er stukket inn i dermed revolusjonert. ' ‘åfåføtn den, er lagd av tilspissete greiner. STEINALDER- W JEGERE Hulemalerier funnet i euro peiske land som 1 Spania og Frank- I rike viser enten n jegerne eller ■ dyrene de drepte Spydspiss av stein /kLLE SOM HAR kastet en stokk eller en stein, brukt en Jg katapult eller skutt med pil og bue, har brukt et ASSYRISK RYTTER På dette assyriske kastevåpen. Slike våpen er blitt brukt til både jakt og relieffet har rytteren i krig siden forhistorisk tid. De mer uvanlige kaste- lanse, sverd og bue med piler. våpnene omfatter bumerangen, det tradisjonelle våpenet til de australske urinnvånerne, og de spesielt formete kaste- våpnene som ble brukt av stammefolk i det sentrale og vestlige Afrika. Det er lett lure av enkelheten i disse våpnene, nar de blir brukt av dyktige kastere, ei Flatere på den like effektive som mer kompliserte ene siden enn håndvåpen. den andre \ KAMPBUMERANG t.v. De store trebumerangene som urinnvånerne bruker i krig, er utformet r slik at de svever rett fram og vender ikke tilbake til kasteren selv om de bommer på målet. Flatt stykke hard ved Håndtak Tre f f kant Å KASTE EN BUMERANG Når bumerangen brukes av en dyktig kaster sorm denne australske 1 urinnvåneren, kan den J sendes av gårde over^H store avstander. A: ;“;- PARERSKJOLD over Skjold er forsvarsvåpen, ikke angrepsvåpen. Dette parérskjoldet som er lagd av. en australsk urinnvåner, A stopper kastevåpen som fl spyd og bumeranger. Klubbens spisse ende KASTEKLUBBE over t.h. URINNVÅNERE PÅ JAKT En australsk urinnvåner som De australske urinnvånerne bruker denne kasteklubben, tar er et fredelig folk som sjelden sikte på å svimeslå offeret med bruker våpnene sine til krig. den spisse enden av våpenet. Dette 1800-tallsmaleriet viser Enkelte av stridsklubbene av tre en gruppe urinnvånere som som øyboerne i Stillehavet og jakter vilt med håndklubber, afrikanske stammefolk bruker, skjold og fiskespyd med anvendes også som kastevåpen. mange mothaker. 8 URINNVÅNERSPYD over Beskyttende Forgiftet spiss Spydspissen på urinnvånernes pilkogger — kastespyd er av bein eller stein, og er tilvirket på stort sett den samme måten som spydene til steinalderjegerne (s. 7). KORTBUE Assyrisk bueskytter Selv om buer er populære over hele som bruker kortbue verden, er det bare noen få stamme folk som lager forgiftete piler. Denne buen og forgiftete pilen kommer fra Vest-Afrika. Persisk konge som bruker pil og bue Tre f f egg' KASTEØKSER J Selv om kasteøkser bar? var populære i Europa i middelalderen, har de alltid vært brukt av enkelte afrikanske stammer. Begge disse _^^_kasteøksene ble lagd i Vest-Afrika ca. KASTEKNIV Blant våpnene med det uvanligste utseendet er de afrikanske kaste- knivene. Et flerbladet Kort skaft våpen vil alltid ha bedre muligheter til å treffe målet. STAVSLYNGEN B under Slynger ble benyttet^^ i europeiske hærer helt til 1500-tallet da de ble brukt til å kaste granater. Stavslyngen, et skaft med en lærslynge festet i den ene enden, kunne kaste steiner med en voldsom kraft. En slyngekaster i middelalderen løser ut slyngen sin (t.v.) Slik holdes en slynge (over) 9 Råblokkbit av bronse eller kopper som ble brukt til å lage våpen eller redskaper Oppdagelsen av metaller som kopper og bronse \ .TO som første gang ble brukt i det sørvestlige Fatning der 1 et skaft ble K Europa for omkring 6000 år siden, revolusjonerte j stukket inn W produksjonen av både redskaper og våpen. I den l B første delen av bronsealderen var økser og spyd j| I ennå forsynt med skafttunge som skaftet eller A I håndtaket ble stukket inn på og surret fast. Mot jg slutten av bronsealderen ble våpnene bedre festet til skaft o håndtak ved hjelp av skafthull II eller fatninger. Den rike III ornamentikkulturen som de Tre pil spisser utvandrende kelterne spredte av flint Europa i begynnelsen av jern alderen, kommer godt til uttrykk Løkke for snoren som øksehammeren i de fint forarbeidete våpnene Skaft- ble surret til skaftet med tunge deres. Mothake HELLEBARDBLAD, PILSPISSER AV FLINT ca. 2300-1600 f.Kr. under ca. 2700-1800 f.Kr. Denne kopperhelle- TRE ØKSEHAMMERE AV BRONSE, barden, som enten er Buer og piler ble ca. 750-650 f.Kr. lagd i Irland eller på brukt for første gang Mot slutten av den europeiske det europeiske i mellomsteinalderen. bronsealderen hadde bronse- kontinentet, kunne Omkring 2500 f.Kr. smedene lært seg å lage økser med brukes som hogg- ble disse pilspissene skafthull der treskaft ble stukket eller stikkvåpen og med skafttunge og inn. Økser ble brukt i krig og i kombinerte anvendel mothake brukt til arbeid med trevirke. sesområdene til jakt og i krig. SPYDSPISS AV BRONSE, ca. 900-800 f.Kr. over stridsøksa og spydet. BRONSESVERD MED FESTE OG KNAPP Keltisk kriger, Enkle spyd ble første Den vakre gravyren på disse sverdene ca. 450 f.Kr., med gang brukt i siste del av viser den faglige dyktigheten til sverd og spyd steinalderen (s. 6-7). I smedene på slutten gv bronsealderen. bronsealderen ble slike Våpen som dette spydspisser lagd av dyktige bronsesmeder. ligvis høvdinger. W Tveegget blad Grepet var BRONSEALDERSVERD, ca. 900-800 f.Kr. forsynt med plater Dette vakkert formete sverdet fra av tre, bein eller horn, slutten av bronsealderen ble lagd klinket til begge sider som hoggvåpen. g surret med leer Langt treskaft