Frelst eller forført? : om hjernevask og psykologisk påvirkning i ny-religiøse sekter

82 Pages·1985·32.262 MB·Norwegian

by  Nils Johan Lavik

NILS JOHAN LAVIK
FRELST ELLER FORFØRT?
Om «hjernevask» og psykologisk påvirkning
i ny-religiøse sekter
UB Rana.
S605 Mb i
Gyldendal Norsk Forlag • Oslo 1985
© Gyldendal Norsk Forlag A/S 1985
Printed in Norway
A.s Reistad Offset, Oslo
Omslagsdesign: Brian Albers
(f#
ISBN 82-05-16412-6 Æ 7\)
Innhold
Forord 7
1. Fremveksten av moderne religiøsitet 9
2. Sekten — avgrenset gruppe med innflytelse
på atferd 13
To illustrasjoner 15
Direkte erobring av identiteten 19
Ungdom i fokus 20
Kompetanse i overtalelsestrategi 20
3. Ny utfordring for religionspsykologi og
psykiatri 22
4. «Hjernevask» — myte og realitet 24
Åtte kjennetegn ved hjernevask 27
Politiske og historiske forutsetninger for Kinas
tankereform 32
Hjernevask i ny-religiøse sekter 33
5. Psykiatri og «profetparanoia» 36
6. Psykopatologi i store grupper — et ekstremt
eksempel 38
7. Utviklingsfaser av sekttilhørighet 42
Rekruttering 44
Omvendelse 46
Sektmedlemskap 51
Frafall 53
Sammenfatning av utviklingsforløpet 59
8. Sekter i kulturelt og psykologisk perspektiv 62
Kulturell brytningstid 63
Guruen — krystallisasjonspunkt mellom individuelle
og historiske impulser 65
Et forsøk på å løse identitetsproblemet 68
Fange i kollektiv irrasjonalitet 71
Etterord 75
Noter 78
Litteratur 81
Forord
Den foreliggende bok er skrevet både av praktiske og
teoretiske grunner.
Den praktiske side er at psykiatere, helsepersonell,
lærere, prester og andre som har med ungdom å gjøre i
de senere år er blitt konfrontert med konkrete saker.
Ungdoms tilslutning til og eventuelt frafall fra ny-reli-
giøse sekter har fått konsekvenser for dem selv og deres
familier på en slik måte at de har søkt profesjonell assi­
stanse. Boken gir ingen umiddelbare oppskrifter på
hvordan slik assistanse skal gis, men dens bakgrunnsin­
formasjon kan forhåpentlig være til en viss hjelp.
Den teoretiske side av saken dreier seg om hvilken
plass de religiøse og identitetssøkende behov skal ha i
en totalforståelse av menneskets atferd. Etter min oppfat­
ning er dette et noe forsømt saksområde i norsk og
nordisk psykiatri og psykologi. Fremveksten av de
ny-religiøse sekter er en utfordring til en fornyet debatt
om disse spørsmål.
Boken er i første rekke skrevet ut fra en psykologisk/
psykiatrisk synsvinkel. Den må derfor oppfattes som et
supplement til og ikke en erstatning for historiske, filo­
sofiske og teologiske tilnærminger til emnet.
Hvor utbredt de ny-religiøse sekter er i Norge i dag
er det vanskelig å være sikker på. I USA er de tallrike
og de siste år har de vært gjenstand for stor offentlig
interesse og diskusjoner både i massemedia og i fag­
pressen. Dette har bl.a. ført til en fornyet debatt om
«hjernevask» — en diskusjon som var sterkt fremme i
1950-årene etter Korea-krigen. Jeg har derfor sett det
som formålstjenlig å gi en redegjørelse for den ameri-
7
kanske psykiater Robert J. Liftons klassiske studie av
«hjernevask» før jeg kommer inn på nyere undersøkelser
fra de siste 10—15 år. Av hensyn til presisjon og trover­
dighet er disse studier referert relativt utførlig med til­
hørende litteraturhenvisninger slik at de lesere som er
spesielt interessert, selv kan gå til kildene.
Siste gang norsk psykiatri seriøst beskjeftiget seg med
et tilsvarende emne er, såvidt jeg har brakt i erfaring, i
1942 da overlege Hans Evensen ga ut sitt skrift Profetskik-
kelser i lys av rettspsykiatrien. Han hadde der samlet et
materiale av formentlig sinnssyke «profeter» fra mange
år. Han skriver at slike tilfeller nå var blitt sjeldne på
grunn av at «troen på overnaturlige krefters inngripen i
dagliglivets hendelser ved den stigende opplysning har
tapt sin tidligere makt over sinnene». Psykiatere må ta
til etterretning at Evensens optimistiske hypotese om den
stigende opplysnings gavnlige innflytelse dessverre ikke
har slått til. Dette må den gjøre uten bebreidelse mot
noen. Psykiatriens og legevitenskapens oppgave er å
forsøke å forstå og å hjelpe menneskene slik de nå en­
gang er.
Oslo mars 1985. Nils Johan Lavik
1. Fremveksten av moderne
religiøsitet
De siste ti-år har det vært en oppblomstring av moderne
religiøse bevegelser i mange land i verden. Det er ikke
helt dekkende å bruke ordet «moderne» fordi mange av
dem er tydelig inspirert av de tradisjonelle verdensreli­
gioner som kristendom, buddhisme, hinduisme og
islam.
Når en likevel kan kalle dem «moderne» med noen
rett, er det av flere grunner. De som representerer disse
bevegelser presenterer seg som nye i den forstand at de
i tillegg til gammelt tankegods refererer til nye erfaringer
og åpenbaringer av ofte navngitte og nålevende profeter
og guruer. De hevder som regel å ha et nytt budskap som
er bedre og mer aktuelt enn de tradisjonelle religioner
som de gjerne distanserer seg fra og eventuelt taler
nedsettende om. Det synes også klart at de etablerte
religioner og kirkesamfunn ikke aksepterer mange av
de moderne religiøse bevegelser som en forlengelse av
sin egen virksomhet. Tvert imot vil de på sin side opp­
fatte disse som uttrykk for forvirring og vranglære som
det er om å gjøre å distansere seg fra.
Det er ikke så lett å anslå omfanget av de nye religiøse
bevegelser. Det avhenger naturligvis også av hvor presist
en definerer dem. Enkelte sensasjonelle oppslag i masse­
media kan kanskje ha bidratt til å fokusere så sterkt på
dem at de tillegges større betydning enn de fortjener.
På den annen side kan det også være mange familier som
er blitt berørt av dem, men som unnlater å snakke om
det fordi det oppleves som et vanskelig tema.
Religionsforskeren Arild Romarheim anslår at det
9
bare i Skandinavia eksisterer omkring 30 ulike bevegel­
ser med ikke-kristen bakgrunn1. Dette illustrerer noe av
mangfoldet. I USA er både utbredelse og antall atskillig
større2. Der synes det å være ti-tusenvis av familier som
har opplevd at ungdom har sluttet seg til slike beve­
gelser. Både nyhetsbildet, den offentlige debatt og det
faglige engasjement for å forstå fenomenet har vært
atskillig større.
Det er både mangfold og likhetstrekk til stede når det
gjelder disse bevegelser. Begge disse sider må en være
oppmerksom på.
Når det gjelder mangfoldet, kan de forsøksvis klassifi­
seres i 5 grupper3:
— okkultisme med bl.a. spiritisme, satandyrkelse og
heksekultus
— hinduisk inspirerte bevegelser med bl.a. Hara-Krish-
na, Divine Light Mission og Transcendental medita­
sjon
— buddhistisk inspirerte bevegelser med bl.a. tibetansk
tantrisk buddhisme og Zen-meditasjon
— islam-inspirerte bevegelser med bl.a. Subud og Bahai
— kristendom-inspirerte bevegelser med bl.a. Children
of God og Den forente familie
Det er utvilsomt bevegelser som det er vanskelig å pla-
sere innenfor noen av disse tradisjoner som f.eks. scien­
tologien. Selv om det anføres en viss inspirasjon fra
buddhismen, synes mange av dens trekk ikke å passe
med noe av dette.
Mangfoldet gjelder ikke bare arten av trosinnhold og
historisk tradisjon. Det gjelder også størrelse, organisa­
sjonsform og virkemåte.
Samlet sett betyr altså den store variasjon at generelle
karakteristikker kan risikere å skape stereotyper om hva
en har foran seg.
På den annen side er det også klare likhetstrekk, og
dersom en ikke får øye på disse, mister en også noe av
helhetsbildet.
10
Det største fellestrekk er at alle tilbyr et moderne reli­
giøst alternativ som livsanskuelse og ramme for livet.
De forenes i sin klare utfordring og frontstilling overfor
dem som forsøker å forstå verden med erfaring og for­
nuft. De vender ryggen til den sekulære verden og det
rasjonelle menneske. De tradisjonelle religioner, særlig
kristendommen, har brukt mye tid og krefter på å komme
til en forståelse mellom tro og vitenskap, mellom religiøs
erfaring og fornuft. Dette er ikke temaer som de moderne
religiøse bevegelser synes særlig interessert i. De prokla­
merer på nytt en religiøs verdensanskuelse uavhengig
av denne problematikk.
De moderne religiøse bevegelser har avkreftet anta­
gelsen om at den såkalte sekularisering av samfunnet
bare ville fortsette.
Dette har i noen grad endret utfordringen for de tradi­
sjonelle religioner og kirkesamfunn. For få ti-år siden
var det store spørsmålet hvordan en skulle stå imot den
stadig større sekularisering. I dag er spørsmålet hvordan
en skal verge seg mot all den vranglære som følger med
den moderne religiøsitet.
Felles for disse bevegelser er derfor at de forsøker å
gi et religiøst svar på de grunnleggende eksistensielle
spørsmål som mennesker stiller seg: «Hva er hensikten
med livet?», «Hvor kommer jeg fra?» og «Hvor går jeg
hen?» Noen enkel historisk forklaring på at disse spørs­
mål igjen oppleves som påtrengende og at de religiøse
svaralternativene igjen er mer attraktive er vanskelig å
gi. Et umiddelbart psykologisk inntrykk ville være å si
at «det rasjonelle menneske» har drevet den sektorielle
analyse av tilværelsen for langt. Det hjelper ikke at en
kan erobre verdensrommet, forstå menneskets biolo­
giske vesen som aldri før eller håndtere informasjons­
mengder av enorme størrelser så lenge tilværelsen og
livet spriker i alle retninger. Da oppstår et sterkt behov
etter noe som kan binde livet sammen dersom ikke per­
sonligheten skal sprenges. For mange unge mennesker
som står på terskelen til å møte den moderne verden
11
blir inntrykkene kanskje så overveldende at det blir lette­
re å slutte seg til en profet eller guru med et autoritært
og irrasjonelt budskap enn å høre på hundre liberale
rasjonalister med uforpliktende synspunkter.