Folketap og sammenbrudd: 1350-1520 PDF
Preview Folketap og sammenbrudd: 1350-1520
j Bind IISIORIE Folketap og sammenbrudd 1350-1520 av Halvard Bjørkvik Hovedredaktør: Knut Helle Medredaktører: Knut Kjeldstadli, Even Lange, Sølvi Sogner Forlagsredaksjon: Stein-Morten Omre Billedredaksjon: Trond Bjorli Grafisk formgivning: Kåre Haugerud og Kristian Ystehede Lay-out: Nini Anker © 1996 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Boken er satt med ITC Berkeley Old Style 10,5/12,5 punkt medium som brødskrift, 36 og 14 punkt halvfet kursiv som titler hos Bokverkstedet Aschehoug, Oslo 1996 Tegninger: Eva Gjerde Datakart og diagrammer: ArtNet a.s. v/Johs Ensby Repro: Offset Kopio OY, Helsinki, Finland 1996 Papir: 135g Gallerie Art, Glittet Printed in Finland: Werner Soderstrom OY, Porvoo 1996 ISBN 82-03-22017-7 (bd.4, ord.) ISBN 82-03-22013-4 (kpl, ord.) ISBN 82-03-22032-0 (bd.4, skinn) ISBN 82-03-22028-2 (kpl., skinn) Innhold Krisetid Pesten kommer 12 Hvor kom pesten fra, og hvordan virket den? • Pesta på vandring gjennom landet • Hvordan spredte pesten seg? • Senere pester • Hvor mange mennesker døde? • Men livet måtte gå videre • I pestens fotspor En krise også på lengre sikt En bygd forandrer karakter • Gårder og bruk blir lagt øde • Forsøk på stabilisering • Landskylden faller • Bosetningsbildet forandres • Hvordan kan den langvarige krisen forklares? • Når startet oppgangen? De som overlevde Gårdene og brukerne før 1350 • En annen utvikling i nord • Samer og nordmenn i fredelig sameksistens • Driftsvilkårene forandrer seg • Menneskene tilpasser seg nye forhold • Ble det utført jordbruksvarer i senmiddelalderen? • Ødegården - en ressurs og et stridsobjekt • Agrarkrisen som utjevnende faktor Krise, omstilling og utvikling Kongedømmets ressurser Grunntrekkene i ressursgrunnlaget før Svartedauden • Disponering av inntektene • Inntektsgrunnlaget svikter • Dronning Margrete vil bestemme over krongodset • Mulighet for nye inntekter • Statsmakten undergraves - men det finnes reserver Kirken - den andre statsmakten Kirken - en makt av denne verden • Kirkegodset - en stor og sammensatt eiendomsmasse • Hvem var sterkest - kirken eller kongen? • Biskopene og domkapitlene får større makt • Konsilbevegelsen viktig også for den norske kirken • Setesveinene - bindeledd mellom kirken og samfunnet • Erkestolen blir storbedrift Fra hirdaristokrati til fødselsadel Et tjenesteytende aristokrati før Svartedauden • «Slekt skal følge slekters gang» • Adel eller odel - eller begge deler? • Herresveinene - en ny gruppe adelige • Adelen i senmiddelalderen - flere bukket under, nye kom til Byene og bynæringene Hva skapte grunnlag for byer og bymessig næring? • Byene etter Svartedauden - en vanskelig tid • By og land i konkurranse om handelen • I byene ble det drevet jordbruk • De utenlandske handlende får makt og innflytelse • Håndverkerne - næringsdrivende under overvåkning • Fra husfast mann til næringsdrivende med borgerskap • Styre og stell i byene Det sammensatte samfunnet 100 Aspa-ættene - en slektskrets med innslag av adel og odel • Store forskjeller i det norske samfunnet • Hva betydde det å eie sin egen gård? • Livet på gården lite endret • Den bygdekommunale sektoren • Avgjørelser blir tatt på ting og stevne • Lensmann og kirkeombudsmann - bønder i viktige ombud • Lagrettemennene - arvtagere etter de ikke-bordfaste hirdmenn Menneskene, kunsten og 114 kulturen Menneskene i en tid med pest og usikkerhet • Kirkekunsten binder Norge til Europa • Bygdekunstneren og folkekunsten - kunst og mentalitet • Diktningen avspeiler livet - det folkelige og visjonene • Språket endrer seg Hvordan ble Norge styrt? 128 Selvstyreorgan forsvinner • Kongens menn - fra kongsråd til riksråd* Kongens stilling - arv eller valg? • Riksrådet som domsorgan • Det indre styret i oppløsning - fra sysle til len • Slottslen, hovedlen og andre len • Hvorfor ikke allmuesrepresentasjon? På vei mot lydrikestatus Mot treriksunion 140 Bergensmøtet sommeren 1350 • Far og sønner - samarbeid og motsetninger • Forviklinger hjemme og ute • Båndene knyttet til Danmark • Margrete -«rikets mektige frue og rette husbonde» • Møtet i Kalmar 1397 - hva skjedde? 152 Den første fasen i treriksunionen Grunnlaget lagt for en sterk union • Margrete styrer Norge som formynder • Erik av Pommern overtar • Eriks utenrikspolitikk - drømmen om et østersjøvelde • Spirende misnøye i Norge 160 Brytninger innenfor unionen Engelbrekt Engelbrektssons reisning gir resultater • Opprør i Norge • Riksrådet tar føringen • Hva forteller opprørene om forholdene i Norge? • Norsk mellomspill • Lodose-møtet 1442 - et brudd med norsk statsskikk 170 Norge under Kristoffer av Bayern Riksrådene fastlegger politikken • Landefred - en europeisk bevegelse • Riksrådet tar oppgjør med hanseatene • Hadde riksrådets politikk et nasjonalt innhold? • Nytt interregnum 1448-50 • Svensk eller dansk konge? • Norge en brikke i det skandinaviske spillet 180 Den første oldenborgeren Danmark og Norge sammenbundet «til evig tid» • Seier og nederlag for kong Kristian i Sverige • Hertug av Slesvig, greve av Holstein • Olav Nilsson og oppgjøret med hanseatene • Den norske kirken vinner fram • Hartvig Krummedike og Alv Knutsson Norge knyttes nærmere til 190 Danmark Riksrådets program: full frihet for Norge • Halmstad-recessen 1483 - norske krav blir godtatt • Hansaveldet blir underminert • Treriksunionen gjenopprettet - og splittet • Uro i Norge • Mordet på Knut Alvsson Hertug Kristian og Norge - en stormfull tid 200 Hertugen skyver riksrådet til side • Hertugen og hamarbiskopen • De norske borgerne får rettigheter • Da adelen i Norge er fast utdødd ... • Den dans han danset ... Ved inngangen til en ny tid 212 Den nye kongemakten Norge, et land i Europas utkant • Innstramming av lensstyret og nye lover • Kongen og kongens menn kuer og vanærer kirken • En kirkefyrste må gi tapt • Kongen krever, bøndene protesterer - og betaler • Blodbadet i Stockholm Det går mot slutten med god 222 - ballast Klare tegn på at folketallet er i vekst • Fiskerienes betydning • Trelastnæringen blir vekstfaktor • Begynnende bergverk • Gammelt og nytt i statens økonomiske politikk • Reformasjonen som bnansoperasjon • «Bedst var det, kan hænde, det gik, som det gik ...» Litteratur, Billedliste, Register 230 N mges nedgang i senmiddelalderen» er nfast innarbeidet karakteristikk i historiske f remstillinger. Og vi ser da gjerne for oss det bildet av landet og folket som Absalon Pederssøn Beyer tegnet i 1560-årene: Norge var «ligeruis som en gammel vidue [enke], som støder sig med en staff oc kand neppelig gaa». Etter Absalon var det skjebnebestemt at det skulle gå slik, for alle riker har sine «fatales periodos». Norge hadde hatt sin manndomstid, i senmiddel alderen mistet landet «sin mandoms styrcke og mact» og gikk krokrygget inn i alderdommen. Også i tiden etter Absalon Pederssøn har norske historikere vært opptatt av det såkalte nedgangsproblemet. Siden Sigvald Hasund i 1920 utgav sin lille bok «Ikring mannedauden», har den indre økonomiske og sosiale utviklingen stått sentralt. Like fast innarbeidet som «Norges nedgang i senmiddelalderen» er formuleringen «agrarkrisen (jordbrukskrisen) i senmiddel alderen» blitt. I det følgende skal vi forsøke å besvare to viktige spørsmål: Hvordan ytret denne krisen seg, og hvordan skal den kunne forklares? Samtidig skal vi ha øynene festet utover og forsøke å få fram hvordan utviklingen i Norge var sammen lignet med andre land i Vest-Europa.
The list of books you might like
