Fiskets Gang. Nr. 12-1985. 71. årgang

40 Pages·2009·5.12 MB·Norwegian

INNHOLD - CONTENTS
Fiskets
Gan&?
%b
$i!
Utgitt av Fiskerfdirektemi
7-1. ARGANG-
Nr. 12 Uke 25 1985
Utgls hver 1-4 . dag
ICSN 0015 3133
Ansv. redakter: Silciemjelnæringa foran dore uffordrinw
Sigbjrm Lomelde
The Hening meal indusiry faces big chalienges
Kontorsjef
Redaksjon:
Kari Østervold Toft Stnikhiranalyse for didemjolnæringa under arbeid:
Modeil gir bpende vurdwing w ns#lnge
0ystein Økland 421
Per-Manus La-n StNcture anaiysis of ihe hening meai industry
Kan Ebbesvik
Nytt tre RegukringsiBdet
425
Ekspedisjon:
News from the board of regulatians
Dagmar Meling
Frnydis Madsen
Nybygg, Irjep og saig w fiskefartq over 25 b&
Fiskets Gangs adresse:
The market of Nomegian fishing vessels
Fiskeridirektoratet over 25 GRT
Postboks 185, 5001 Bergen
Telf.: (05) n 03 oo
MestfiskiEggdrwrten
Trykt i offset 433
As John Grieg Mosl fish found on edge of the Continental Sheif.
Abonnement kan tegnes ved alle
poststeder ved innbetaling av abon-
nementsbelepet p& postgirokonto
5 05 28 57, på konto nr.
0616.05.70189 Norges Bank eller Professor Dag Meller om akvakultuifordrningen:
OBrlig samordning, kan fere til uheldig konkurranse
direkte i Fiskeridirektoratets kassa-
kontor. Bad coordination may lead to waste of
Abonnementsprisen på Fiskets scientific resources
Gang er kr. 125.00 pr ar. Denne pris
gjelder ogsa for Danmark, Finland, Voldsom intemase for Aqua Nor'85
439
Island og Sverige. Øvrige utland kr.
Tremendous interest shown for Aqua Nor'85
200.00 pr ar. Utland med fly kr.
250.00.
JJnaldingar
Fiskerifagstudenter kr. 75.00. 443
Laws and regulations
PRISTARIFF FOR ANNONSER:
Tekstsider:
111 kr. 2400 114 kr. 700 Statistikk
449
112 kr. 1 300 Statistics
Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.
Andre annonsealtematier
etter avtale
VED ElTERTRYKK FRA
FISKETS GANG
MA BLADET OPPGIS SOM KILDE
ISSN 0015 -3133 Redaksjonen avslutta 20. juni 1985
Fwatddefoto: Thor B. Whus
foran store utfordringer
Lite &stoff i 84
Norsildmel hadde i år lagt sin general- likevel var det altså mulig A oppnå
forsamling til Bodø. Tradisjonen tro Trass i at råstofftilgangen var 3.5 mill. gode priser i første halv&. I andre
legger Norsildmel sin generalforsaml- hl dårligere i 1984 enn året før, viser hahrar ekte imidlertid tilgangen på ve-
ing i slutten av en hektisk møteuke i tallene at omsetningen bare ble redu- getabilske produkter, noe som fwte til
sildemjølnæringa, og det kan kanskje sert fra 1,64 milliarder kroner til 1,57 et prisfall ph sildemjel.
være noe av forklaringen pA at hele milliarder. Det betyr at gjennornsnitts- Det er og& verdt A legge merke til at
generalforsamlingen kan bli avviklet på prisen var ca. 12% hegere i 1984 enn i salget av sildemjral p& grunn av tollbari-
under to timer. De fleste aktuelle pro- -83. eren i EF, har gått med, mens de
blemstillinger har nok vært diskutert skandinaviske land nA tar stadig mer
noye før en kommer til generalforsam- av den norske produksjonen av silde-
linga, noe som og& gir seg utslag i få mjel. Og& Sovjet og Kina er gode
s p ~ ~ osg dko mmentarer. kunder.
Nå er vel heller ikke Arsmeldinga til
Norsildmel noe kontroversielt doku-
Oljemarkedet stabilt
ment. Tvert imot må den gi mange
lysglimt for en næring som i perioder Om markedet for sildoije i 1984, kan
har sri i hard motvind. det sies at det var mer stabilt enn
mjdmarkedet. Her opplevde en ikke
noe prisfall i andre halv& slik at pri-
sene holdt seg pii et relativt hegt nivå
~~
d w c c Chaiks Grunnen er i stor grad a finne i at en hele Aret. Likevel er prisnivaet på
Reme har t8tt med seg Pcr Fochm, gikk inn i 1984 med gunstige priser @ fiskeoljer lavt sammenlignet med kon-
styrefonnwn, og Ole Enger, adm. dir.
mjd. Produksjonen pA verdensbasis kurrentene fra den vegetabilske
ved dirigentbordel pig eneraffonamlin-
ga i Nordidmei. var h-e enn noen gang frar, men verden.
F.G. nr. 12, uke 25. 1985 419
fFiskets Gang
Bods med dtt muithne miljo drwina
ramme om geinneifommlinga.
I sin kommentar til hmeldinga ca
adm.dir. Ole Enger at en hadde 8nslcet
at herda marint fett skulle styrke sin
posisjon i forhold til de vegetabilske
oljene i 1984. Blant annet har næringa
et mske om at herda marint fett skal
&e sin andel i den innenlandske pro-
duksjonen av margarin. NB har dette
end ikke lykkes, sjel om det herda
marine fettet er billigere og har like stor
ernæringsmessig verdi.
Gjennombrudd for L i
1984 var gjennombrudddret for det
&kalte LT mjelet som blir brukt til f6r til
oppdrettsfisk. 1 1983 ble det omsatt
1400 tonn av dette mjelet, tallet i 1984
Me på 4903 tonn. Og utviklingen er
fortsatt positiv.
Gledelig er og& den satsingen på
produksjon av slike speialprodukter
som LI-mid-a fiskersida-og
industrien. RAstofftilgangen har vært
god og alle ledd i produksjonen har
fulgt opp sin del av oppgavene.
Adm.dir. Oie Enger advarer nA imid-
lerod mot overinvesteringer i produk-
@manlegg av denne typen. Han me-
ner at det som er gjort av investeringer
på dette området til nA gir tilstrekkelig
kapasitet, og han ber &tinga A tenke delvis av time charter tonnasje, noe
Langsiktige kontrakter
seg om fer nye investeringer blir fore- som de siste Brene har bidratt til A
tatt. Transport er viktig i en eksportnæring redusere enhetsfraktene. Norsildmel
som sildemjelnæringa. Etter en gjen- mener det er mulig B redusere frakt-
nomgang som ble gjennomfart i samar- kostnadene yttetiire ved & ake laste-
Nordmenn spiser sildemjel
beid med Norges Skipsforckningsinsti- kapasiteten ved fabrikkene og B effekti-
Norse Fish Powder er blitt et kjent tutt gikk Norsildmel til det skritt 5 f& en visere lossingen.
begrep ogd innenlands det siste Aret. sju irs kontrakt med faste rater til de
En eksplosjonsartet interesse på slut- forskjellige mottaksstasjoner. En viktig
Tenk nytt!
ten av 1984 har gjort sitt til at sildemjel forutsetning for kontrakten som er inn-
nå blir omsatt i anseelige mengder i gått med rederiet Paal Wilson & Co. Framtida for sildemjelnæringa er av-
tablettform på innenlandsmarkedet. Ut- NS er at rederiet skal delta i effektivi- hengig av at næringa sjøl er villig til A
slagsgivende for denne interessen var seringen av alle ledd i transporten. tenke utradisjonelt. Ole Enger mente at
nok oppslag i en del av den kulerte For transport av fiskeolje har Norsild- de største utfordringene til næringa
presse som kunne fortelle om gode mel inngAtt kontrakt med tre Bergens- ligger i havbruk. Han konstaterte at
helsemessige resultat for folk som had- rederier som omfatter 60% av olje-
de spist fiskemjel. transporten. I tillegg benytter en seg forts. side 424
Men fortsatt er det mennesker i den
tredje verden som er de sterste konsu-
Lemsnser w spesialprodukler i tonn
mentene av dette fiskemjalet. PA grunn
av den alvorlige tørkekatastrofen i Afri- 1980 1981 19 82 19 83 19 84
ka. rakte leveringene fra 930 tonn i NorSeaMink ............ 25.100 27.500 32.800 36.300 36.826
1983 til 1174 tonn i 1984. NorsEel ................ 3.000 300 600 3.600 2.125
Økonomien i næringa Mr bli bedre, L.T. .................... 500' 1.200 1. 400 4.903
og i det arbeidet er utviklingen av NorsAbel ............ 1.100 2.700 3.234
spesialprodukter et viktg ledd. 1 1984 Norse Fsh Powder ...... 1. 500 800 400 900 1.174
utgjorde omsetningen av spesialpro- NorSdmOil ............. 2.000 3.200 3.500 6.700 6.552
dukter 15% av den totale ornset-
ningen. Totalt: .................. 31.600 32.300 39.600 51.600 54.814
420 F.G. nr. 12. uke 25. 1985
11
Fiskets Gang
r*rrsildmel-
StnMmadyse for sildemjeharhga under arbeid:
Modell gir1
--- " vurdering
3
w
av næringa
BransjerAdet for sildeolje- og sildemelindustrien
vedtok i 1984 if ig jennomfart en strukturanalyse
for sildemelnæringa. Til dette arbeidet engasjerte
de Jqen Borthen, sosialekonom, ansatt ved
Kontoret for utredning og statistikk i Fiskeridirek-
toratet.
P& Norsikirnels representantskapsmete orien-
terte Borthen om arbeidet og de problemstillinger
som han bruker i analysen.
Fiskets Gang bringer Borthens innlegg i sin
helhet.
Kort sagt bestar arbeidet i A se ph
strukturen Mde pd Mte og industrisi-
den over en Denode DA 10 år. W
&
frem til 1995, id en forbindel& og&
& lage prognoser p& tilgjengelig råstoff i
drene framover og prognoser pA rnar-
kedcdata. det vil si priser på mel og
olje. Til dette arbeidet bruker jeg &I
EDB-modell som heter Pelagi. Model-
len er utviklet ved Chr. Michelsens
Instihitt i Bergen.
Bransjertidet sier om prosjektet:
=Det tas ikke sikte pil en statistisk
analyse. Det er viktig at arbeiit leg-
ges opp og modellen utvikles slik at en
kapende kan vurdere situasjonen i næ-
ringen utfra de endringer som rwdven-
digvk vil dtte skje, f.eks. endring i
r6stofftilgang og rAstofisammenset-
ning, endringer flåte- og industrisi-
den. Modellen m& kunne tilpasses og
brukes på de aktuelle variablene. Der- 1. PA r&toffsiden er det særlig inter- lingen av loddebestanden. Hvis da-
ved skulle en kunne f& et instrument essant & analysere hvordan norsk gens tendens fortsetter ser det rela-
som bAde næringen og det offentlige vargytende sild kan innvirke pA den tivt mørkt ut for den bestanden.
vil kunne fA nytte av i praksis. n totale tilgang av rhstoff til sildemel- Og& n&r det gjelder nordsjesild er
Det er oppnevnt en styringsgruppe industrien. Ifølge havforskemes det imidlertid lyse utsikter bade for
for prosjektet, og denne består av prognoser kan en ikke forvente inneværende Ar og for de nærmeste
arbeidsutvalget i bransjerådet samt særlig økning av sildekvoten før &rene.
representanter fra SSF og Norsildmel tidligst i 1987-88. Men dersom ut- 2. PA flatesiden blir det vesentlig å
og Fiskeridirektoratet, samt sekretær i siktene som en i dag kan se, ikke prove A analysere begrepet optimal
bransjeradet. Det er også oppnevnt en forvenes vesentlig i de to neste flåtestruktur i forhold til dagens
referansegruppe for prosjektet med Arene ved stort fiske pil ungsild, kan sammensetning av flaten.
representanter fra Havforskningsins- en i dag si at det vil bli et fiske og& 3. På fabrikksiden vil et sentralt spas-
tuttet, fra Distriktenes Utbyggingsfond til oppmaling i ~Wrrelsesorden1 til 2 m& i være hvor langt man kan ned-
og fra NFFR. mill. hektoliter om tre dr. Dette tallet bygge kapasiteten og antall fabrik-
er seivfdgeiig avhengig av fordeling ker i forhold til de forventede prog-
Hovedpunktene med andre nasjoner, og det er egd noser på råstofftilgang. Og det Mr
Jeg skai ikke gå særlig dypt ned i selve avhengig av hvordan gytingen har selvsagt viMig å analysere hvor
prosjekmbeiiet n&, bare kort peke vært i 1985og vil Mi i &rene framo- fabrikkene bar ligge i forhokl til
noen av hovedpunktene i dette ar- ver. PA &offsiden er det og& f.eks. et nytt godt siklefiske W e i
beidet: svært interessant å fdge med uivik- Nordsjm og nord for 62".
421
F.G. nr. 12, uke 25, 1985
Til slutt id enne korte presentasjonen Som sagt er det bare for loddefisket for hele flAten som deltar i loddefiske-
av prosjektet skal tas med at markeds- disse endringene er gjort, de andre riene i de forskjellige alternativene. Vi
delen i analysen skal gjares av Norsild- opprnalingsfkke&me er fortsatt med i ser at forskjellen mellom alternativ 1 og
mel. og at sivilingeniw Eirik Heen, modellen med uendret regulering. alternativ 2. a Wn & irrneu t*, er
tidligere formann i BransjerAdet. er ViskalnAsepAendetfysiskeog ca. 90.000 nautiske mil eller ca. 30%
engasjert m prosjektmedarbeider. donomiske resuitater modellen gir nAr av total seilingsdiitanse i alternativ 1.
Til slutt skal også sies at dette den blir kjwl med disse 4 altemative Alternativ 3 gir liten endring i forhold til
idet er svært omfattende. reguieringsfmr. alternativ 2 mens alternativ 4 gir ned-
-ted sildenæringen ka fisken i gang p&c a. 50.000 nautiske mil. En f&
havet via fawene til fabrikkene og til og& ganske store utslag i seilingsdi-
Resuttatene
slutt ui fl markedene reiser svært stansen for sommerfiskeriene ved Jan
mange ulike problemstillinger. Det er jo It abell 1 ser en de ulike alternativene Mayen og Barentshavet.
likevel A hApe at strukturarbeidet kan gi pA venstre side av tabellen og tabellen Totalt sett ser vi at nedgangen for
svar pil en del sentrale spørsmAl, og i viser fiarst hvilke uker loddefiskeriene alle loddefiskerne fra alternativ 1 til
alle fall er det mitt h& at dette arbeidet Mir avsluttet i. Tallet som st& i venstre alternativ 4 er fra 13.389 tusen mil til
kan gi Met til et mer kontinuerlig kolonne it abell 1 er ukenummer. Vi ser 802 tusen mil. It usen driftsdragn for alle
arbeidet med vurdering av strukturen i at vinterioddefisket blir strukket ut i tid fiskeriene ser vi at det er nedgang fra
denne sammensatte næringen. fra avslutning i alternativ 1 i uke 6 til 37.000 i alternativ 1 til 31.400 dqn i
alternativ 4 som gir avslutning i uke alternativ 4. Nedgangen i seilingsdi-
8,2. Her skal sies at en uke er delo pp i stanse og i antall driftsdegn har
Kostnadskonsekvenser av ulike
desimaler slik at 8,2 er 2 tiendeler av sammenheng med at gjennomsnitts-
reguleringer i loddefiske
uken i tillegg til 8 hele uker. Ser vi på fangsten pr. fartq stiger betraktelig nhr
Jeg er blitt bedt av Norsildmel å si noe Jan Mayen-fisket er det nokså små en tar ut trålerne i vinterloddefisket og
om edconomien i ulike reguleringer av utslag. Vi mai ned i aitematii 4 for A f& videre nedgang f& en nAr en tar ut de
loddefisket i Norge. Fmt m& det sies en ca. 1 ukes forskyvning i forhold til de minste snurpere. Dessuten vil en fA en
at de resuitater som fremkommer her andre fiskeriene. Sommerloddefisket i nedgang i seilingsdistanse fra fang-
A-fullstendg..f~~-min-egeaqning-. Barentshavet blir forsinket rned-ca- l -stfelt-t il.?.fa bcikk -p.g.a. .m indre^antall-
Det er fortsatt lit id igjen far Budsjett- uke fra aitemativ 1 og 2 sammenlignet faw i systemet og demied mindre
nemnda kommer med sine tall for med aitemativ 3 og videre gir altemativ ventetid pil de enkeite fabrikker. Hvis vi
1984, og i arbeidet mitt med prosjektet 4 avslutning i uke 45. Viere til hayre i helt til byre ser pil prosentandelen av
har jeg tenkt A vente med oppdatering tabeilen vises seilingsdiisen totalt Moff av lodde som ble levert nord for
av modellen til de siste tallene forelg-
ger i augustlsepternber. Derfor ligger
det n& inne tail fra 1981-82 som er Tabell 1. Fysiske varbbk
justert opp med gjennomsnittlig 8% pr.
år. Dette gjelder a W k ostnadsposter
for de enkelte flAtegrupper. Seiv om
donomidataene ikke er helt oppdatert,
skulle resultatene kunne være repre-
sentative og i alle fall si en del om
hvilken retning akonomien vil endres
ved endring i de ulike reguleringsbe-
stemmelser for loddefisket.
Altemative reguleringer
Jeg har valgt A se pd fire alternativer
for regulering av loddefiskeriene.
Kvotene og prisene p4 dstoif er som
de var i 1984. De fire alternativer er
idgende: Taball 2 Bkonomi fWa
iUie tall i miU.kr.
Ait. 1 regulering som i 1984.
M. 2 er uten deltagelse av trhre i
vinterloddefiske.
Ait. 3 er fortsatt uten t&lere, og det er
bare ringnolfatWy over 6.000 hl
kcmespmkapasitet som deltar
i de ulike bddeiiskeriene. Ellers
deltar hele ringnotfWen i de
andre fiskenene.
Ait. 4 er Ogsa uten trillere. og n&
deltar bare ringnoffartey over
8.000 hl i loddefiskeriene.
422 F.G. nr. 12, uke 25, 1985
siskets Gang
Halsa, ser vi at det er en stigning fra mens det i 1984 ble tillatt å laste over
Tendensene tydelige
alternativ 3 til alternativ 4, mens alter- på alle turer. Dette betyr at mange
nativene 1, 2 og 3 er forholdsvis Som sagt skal en ta de konkrete tallene fartøyer har spart en tur i forhold til
stabile. her med en god porsjon klype salt. tidligere ordninger.
Resultatene er imidlertid sd klare at En har og& fått mer liberale tur-
tendensen i de skulle holde selv om kvoteordninger i fiskerier som ikke er
nye kostnadsdata fra Budsjettnemnda farbykvoteregulert. Dette gjelder f.eks.
Økonomi for 1984 kan endre utslagene noe. nordsjmild. I år er det hMl ikke fastsatt
I tabell 2 har modellen gitt en del Til slutt i dette innlegget skal jeg si turkvote. Alle slike endringer i kvote-
resultater for flaten som helhet når det noe om noen viktige prinsippspersmål nekler gir selvsagt ganske store forde-
gjelder ekonomiske storrelser. I kolon- som har vært fremme i debatten i siste lingsvirkninger å kan være vanskelig å
nen til venstre har vi de totale råstoff- årene når det gjelder regulering av gjennomfere nettopp p.g.a. av dette.
inntekter i mill. kroner, vi ser dette ringnoffiskeriene. Ett spørsmål som har Men selv om bAde organisasjonene og
varierer ndtså lite mellom de ulike vært mye debattert, er spersmålet om myndighetene har et ansvar og& for
alternativer. En viss nedgang kan vi se å tillate å laste over konsesjonskapa- slike uheldige virkninger, vil det jo ofte
i alternativ 4, dette har sammenheng siteten på den enkelte tur. Ganske være mulig å kompensere for slike
med at sesongen vil bli strukket ut og mange farby, anslagsvis halvparten, fordelingsutvalg ved f.eks. å gi fortrinn
en får dermed en viss reduksjon i har mulighet til en viss %overlast=i for belastet del i flåten i andre fiskerier.
feltinntekt pA slutten av vinterloddese- forhold til den fastsatte konsesjonska- Et eksempel pA dette er flåtedeling i
songen og av sommerloddesesongen. pasitet. Tidligere var det ikke tillatt å ha loddefiskeriene og makrelVsildefisket i
Ser vi på neste kolonne, ser vi en slik -overlast=, så i årene 1982-83 var NordsjmnlSkagerrak.
betraktelig nedgang i drivstoifutgiftene det tillatt & laste over på til to siste turer,
også her i mill. kroner, fra alternativ 1
nedover til alternativ 4. Neste kolonne
gir de variable kostnader totalt sett, da Kunngj~ringfr a
-
også inkludert drivstoff i kobnnan for-
Garantikassen for fiskere (GFF)-
an. Ser vi på kolonnen til hnyre, ser vi
at dekningsbidraget stiger fra alternativ
1 (307 mill. kr.) oppover til alternativ 4 1. A-trygd kan ferst tilstås fra det tidspunkt saknaden blir sendt til GFF
(350 mill. kr.). Det er jo dekningsbidra- (poststemplets dato).
get som viser det totale overskudd i 2. Telefonisk melding kan gis ved sykdom, forlis, havari (forskriftenes
flåten fer faste utgifter som renter og 5 2.1 a) og forlenget verkstedopphold (forskriftenes g 2.1 d). Dato for
avdrag på lån er betalt. Vi får altså en den telefoniske melding legges til grunn for beregningspunktet, &fremt
ekning i dekningsbidraget på 44 mill. skjema sendes til GFF innen 14 dager.
kr., og dette tilsvarer ca. 14%. 3. Dersom ledighetsperiodenv arer ut over tidsrommet for innvilget a-trygd,
må skjemaet om melding av fortsatt ledighet sendes til GFF innen 14
dager fra dette skjemaet5 dato.
Fabrikkenes skonomi
Modellen gir også resultatene for fab-
rikkøkonomien med de samme regule-
ringsalternativer. Dette er ikke satt opp
i tabellen da utslagene naturlig nok ble I$
nokså sma. Dette har sammenheng
med at totalkvantumet jo er uendret
mellom de ulike alternativer. og for
fabrikkøkonomien betyr det jo lite om
-
det er et stort fartøy som har levert Praktikant Fiskeoppdrett
10.000 hl I forhold til to små som
leverer 5.000 hl. Jeg kan jo i alle fall
Ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, Akvakulturstasjonene i
referere resultatene, ytterpunktene er
Matre og Austevoll vert det ledig praktikantstilling i fiskeoppdrett fra
da alternativ 1 som har et dekningsbi-
20.8. d.a. og eitt ar framover. praktikantstillinga er ei opplæringsstilling.
drag pa 308,l mill. kr. fra alle fabrikke-
og ved sida av den praktiske opplæringa skal nok0 av arbeidstida
ne samlet, mens alternativ 4 gir et
nyttast til opplæring og rettleiing. Det ligg føre instruks for stillinga.
dekningsbidrag på 309.6 mill. kr. Dette
Stillinga er lønna etter staten sitt regulativ, Itr. 1, for tiden kr. 60.095,- pr.
er et så lite utslag at det nesten ikke er
år.
verdt å legge særlig vekt på det.
Nærare opplysningar om stillinga får ein av Akvakulturstasjonen Matre
Følgende konklusjon kan vi imidlertid
og Austevoll, telefon [phone] (Matre). (05) 38 03 42 (Austevoll).
trekke av dette: En nedleggelse av
Søknad mrk. 65/85 (Matre) eller 66/85 (Austevoll) vedlagt vitnemål og
fabrikker virker direkte inn som utgift
attestar, må sendast Fiskeridirektøren, postboks 185, 5001 Bergen,
for fiskerne ved lenger føring av råstof-
innan 3.7.85.
fet. En utelukkelse av fartøyer gir svært
liten endring i fabrikkøkonomien.
F.G. nr. 12. uke 25. 1985 423
r'
Fiskets Gang
-..-.
na d-
dra side 420 for bioteknologien og han oppfordret regnet også med å få midler over
denne næringa sitter på etoff og næringa til å ta standpunkt til hvordan statsbudsjettet til å styrke forskningen
siyrer en industri som allerede er - og i den vil takle de utfordringer som ligger p& bioteknologi.
framtida vil bli en enda viktigere sarnar- her. Våge kom og& inn på den nye (i
beidsparhier for oppdrettsnæringa. Norge) produksjonsmåten som blir kalt
Men han streket også under den ut- sats pa SF! surimi. Våge karakteriserte dette som
fordringen som ligger i den nye bi- den nye presskaka med funksjonelle
teknologien for sildemjelnæringa. Våge kom og& inn pA det faktum at egenskaper. - Men kanskje ligger det
I det siste fikk han sterk statte fra industri som tidligere har vært fremmed meste interessante i de 70% som ikke
direktør Roald Våge i NFFR. Han for fiskeriene nå kj-r opp eksperter blir til surimi. Den =suppa= kan nem)ig
mente at det nå er duket for kamp om fra fiskeindustrien og holder på dem for brukes til dyrking av bakterier i biotek-
det rktoff som sildemjølnæringa til nå å bygge opp en ekspertise. Derfor nologien, sa Våge.
har hatt råderetten over alene. Det er mente Våge det er viktig å styrke
helt klart, Llge Våge, at det er rhtoff forsknings p4 næringas eget institutt,
$9 Kari Østervold Toft
fra havet som skal danne grunnlaget SSF, på området bioteknologi. Våge
-Endringer for å bli mer fleksibel
1 markedet
Generalforsamlingen i Norsildmel tobis, makrell, øyepål, stavsiid,
ga styret i selskapet medhold i et stremsild, kolmule, polartorsk,
forslag til vedtektsendring som vil hestmakrell eller annet tilwar-
Det blir meldt om et svært godt gjøre organisasjonen mer flek- ende råstoff. Råstoffet kan være
menhadenfiske, men for lave pri- sibel. innen- eller utenlandsk, vilkåret er
ser på sildemjel til at produksjo- Endringen fører til at represen- at varen er framstiit i Norge eller
nen lenner seg. Problemene er tantskapet n& kan bestemme at ombord i norske farby.
bli SA store at nedleggingsspa- virksomheten skal omfatte fbrpro- I vedtektenes g 1 ble det ogS
kelset truer mange fabrikker. dukter som framstilles i siidemje- gjort en mindre endring. Ordene
b hardeste konkurrentene til lindustrien. Fdrproduktene skal olje- og melprodukter ble skiet ut
sildemjelet er, her som andre ste- være framstilt av enten sild, lodde, med produkter.
der, soya- og kjøttmjøl. -*-
Lagrene av sildemjol er store,
men det er solgt 12.000 tonn til -valg lån og &yve -
E ~ptY-
Charles Rem0 ble gjenvalgt til
I Peru fortsetter fiskerne å
ordferer for representantskapet i Simonsens Rakeri,
streike for kravet om hagere råva-
Norsildmel. Også varaordferer In- Haugesund
repriser. Peru er for tiden ikke
golf Megster ble gjenvalgt. Tor
inne på markedet på grunn av Godkjenningen for anlegget Si-
Øctervold og Knut M. Myklebust
streiken. De har også vært nødt til monsens Røkeri er trukket tilbake
ble gjenvalgt som medlemmer i
å be om utsettelse av flere leverin- og anlegget er straet i Fiskeridi-
representantskapet, mens Jan
ger, blant annet gjelder det en rektørens register over godkjent
Fjeldstad erstatter Jostein Sire-
steirre leveranse til Sovjet som de fisketilvirkningsanlegg.
våg. Disse representerer lags-
har kontakt med.
Forbudet mot sardinfiske i Chile gruppa.
Fra produsentgruppa ble Bene- Razin Gunvaldsen
er nå opphevet. Dette får imidler-
dicte Schilbred og Tinney Ras- 81 Sann, Stavanger
tid liten innflytelse på sildemjølpri-
mussen gjenvalgt. Per Sortehaug
sene fordi sardiner bare utgjør Godkjenningen for anlegget Razin
erstatter Harald Daviknes og Ha-
15% av råstoffet som går til silde- Gunvaldsen 8 Sønn er trukket
rald Rokenes går inn i represen-
mjølproduksjon. Prisforlangende tilbake og anlegget er strøket i
tantskapet i steden for Rasmus
ligger i dag pa ca. US$ 2.55/2.60 Fiskeridirektørens register over
Gundersen.
fob. godkjente fisketilvirkningsanlegg
Jan Abelsen går inn i 1 år som
I Danmark har det vært liten under røyking.
1. varamann fra produsentgruppa
aktivitet på sildemjølmarkedet i
Lodve Gjendemsjø erstatter
det siste. Det er få avtaler som er
Bjørgvin Ervik som 2. varamann AIS Aalesundfisk,
sluttet den siste måneden og pri-
for lagsgruppa. Ålesund
sen ligger i dag på 380,- danske
Per Fochsen og Harald Simes
kroner fob. Godkjenningen for anlegget M-
ble gjenvalgt som formann og
Islendingene er bare villige til å 311 v1 Per Mjelva AIS er trukket
selge deler av produksjonen sin nestformann i Norsildmels styre. tilbake og anlegget strøket i Fiske-
Kåre Ankjær Jensen ble gjenvalgt
fra oktober, men det er ingen ridirekterens register over god-
som styremedlem og Tor Giæver
interesse blant kjopeme for en slik kjente fisketilvirkningsanlegg.
og Inge Halstensen fortsetter som
betingelse.
varamenn.
424 F.G. nr. 12. uke 25, 1985
gishets Gang
Nytt fra Reguleringsradet
Reguleringsrådet for fiskeriene gikk pA rentshavet ble foreslått satt til 20.
Mussa
møte i Bergen 11.6.1985 inn for en september.
flåtedeling av ringnotfiåten i andre Dersom den norske loddekvoten ved Mussafiske nord for 62" n.br. ble og&
halv& i 1985 på samme måte som i Jan Mayen blir betydelig mindre enn drdtet under møtet i Bergen. Regule-
tjor. Etter som det ikke foreligger noen antatt, anbefaler Reguleringsrådet Fis- ringsrådet vil imidlertid ikke ta noe
-sildeavtalen med EF for 1985 tilrår keridirektøren å vurdere alternative re- standpunkt i denne saken på det nA-
Reguleringsrådet at det lages en mind- guleringer med Norges Fiskarlag. værende tidspunkt. SpersmLilet om
re flAtepakke med færre farbyer enn i mussafiske nord for 62" n.br. må ses i
fjor for å fiske ringmfflåtens andel av sammenheng med den 8vnge reguler-
Nordsjmakrell, Skagerraksild og sild ing av mrskvårgytende sild, he~nder
Sild i Skagerak
vest av 4" vest. innblanding av smkild i andre fiske-
Ved flåtedelingen i 1984 deitok 25 Reguleringsrådet dreftet videre regu- rier.
farbyer i aNordsj0paken.. Regule- lering av Skagerraksild. Rådet anbefa- Når det gjelder mussafisket =r for
ringsrådet anbefaler at det i år h r ler at det i 1985 legges opp til et fritt 62" n.br. foreslår ReguleringsrAdet at
være rom for 15-20 fartøy i en slik kysffiske etter Skagerraksild av en total det gis tillatelse til å fiske 200.000
ordning. Dette antallet er blant annet kvote pA 17.000 tonn. Til ringnotfarby i skjepper mussa. 1 1984 valgte en å se
avhengig av hvor mye Skagerraksild gruppen 70-90 fot ble det foreslått mussafisket som en supplering til bri-
en forventer at ringnofflåten vil kunne fastsatt en kvote pA 2.000 tonn. Ring- slingfiskerne og adgangen til mussafis-
ta. notfarby over 90 fot kan få en turkvote ke ble forbeholdt fiskerne med brisling-
g
Totalutbyttet for en -Nordsjøpakke. p& 1 .l00 hl, mens ringnotfarby wer 90 konsesjon. Reguleringsrådet g& inn
kan da forventes å bli 10.500 tan fot får 800 hl i iurkvotei for et tiisvarende opplegg i år.
Nordsjmakrell, 5.400 tonn sild vest av - - Flertallet i Reguleringsr5det anbefa- - - --
4" vest og 6.OCKb11.000 tonn Skager- ler videre at forbudet mot fiske etter
raksild. tobis i Nordsjaen utvides til å gjelde fra
Makrell i Nordsjmn
1. auaust 1985. Et mindretall i Rådet
Og& i 1985 legges det opp til farby- mente imidlertid at regulering av tobis
Sommerlodde i Barentshavet og
kvoter for ringnotfaftray pA 7&W fot og burde gjennomføres ved bruk av mins-
ved Jan Mayen
for den konsesjonspliktige del av ring- temål.
Reguleringsrådet foreslår at det o& i nofflåten som deltar i aNordsj0pak-
1985 blir- gjennomført regulering av ken., samt at fisket reguleres med
farlqkvoter for henholdsvis Jan May- turkvoter.
en og Barentshavet, og at fordelings- Reguleringsrådet anbefaler at
mkkelen blir den samme som i 1984. turkvoten for de konsesjonspliktige Sverre Hjorteland,
Totalkvoten i Barentshavet i 1985 er ringnotfarbyene fastsettes med 110
Skiftun
322.000 tonn. tonn. Ringnotfartiay p& 7&90 fot ble
I utgangspunktet var Reguleringsrå- anbefalt tildelt en kvote p& 2.500 tonn Anlegget R-97 har endret produk-
det enig om åpning for en viss overfø- og en turkvote på 75 tonn. For farby sjonsformene slik at 07. saltfisktil-
ringsadgang for kvoter mellom Jan under 70 fot fastsatte Rådet en turkvo- virkning er slettet i registeret. An-
Mayen og Barentshavet. Dette vil imid- te på 40 tonn. legget blir således stbende i Fis-
lertid bli nærmere fastsatt i samråd Reguleringsrådet gikk forøvrig inn for keridirektclrens register over god-
med Norges Fiskarlag etter at den at ringnotfartøy på 70-90 fot kan be- kjente fisketilvirkningsantegg
norske kvoten ved Jan Mayen blir gynne fisket etter makrell i Nordsjmn under produksjonsforrnen 01,
endelig fastsatt. Endelig fastsettelse av den 21. juli og de konsesjonspliktige ferskfiskpakking.
den norske kvoten ved Jan Mayen blir fartrayene den 15. august 1985.
tatt under forhandlingene mellom Nor-
Sirevåg Ornsetnings-
ge, Island og Grønland i siste uke av
juni. lag, Sirevåg
Sild vest av 4" vest
FlAten gis anledning til å nyiie full Anlegget R-130 har endret pro-
lastekapasitet både ved Jan Mayen og Kvoten av sild vest av 4" vest er duksjonsformene slik at 07 salt-
i Barentshavet. Skjæringsdatoen for redusert fra 6.400 tonn til 5.400 tonn fisktilvirking er slettet i registeret.
fisket ved Jan Mayen ble på møtet i fra 1984 til 1985. Fisket etter årets Anlegget blir saledes stående i
Bergen foreslått fastsatt til 15. august, kvote, som er forbeholdt fart@yi -Nord- Fiskeridirektarens register over
mens sommerloddefisket ved Jan sjepakkken., anbefales regulert med godkjente fisketilvirkingsanlegg
+
Mayen ble foreslått åpnet 20. juli. turkvoter pb 1 .O00 hl 10% av tillatt under produksjonsformene 01
Apningstidspunktet for sornmeriodde- lastekapasitet, men dog minimum ferskfiskpakking og 10 reke-
fisket i Barentshavet ble satt til 1. 1.400 hl. Fisket etter sild vest av 4" mottak.
september, som er tidligst mulige start- vest, som i prinsippet skai være kon-
dato ifelge avtalen med Sovjet. Siste sumfiske, foreslås åpnet & tidlig som
startdato for sommerioddefisket i Ba- praktisk mulig.
425
F.G. nr. 12, uke 25, 1985
gishets Gang
Nybygg, kj0p og salg av fiskefartøyer
over 25 brt.
av Thor B. Melhus
Februar 198Srnai 1985
April 1985: man, Gardenstown, Skottland. Solgt
Nybygg:
ST-50-0 UPETER HEPS0. 3.1 984 til PIR Krossfjord (Knut W. Ham-
Februar 1985:
re), SteinslandJBergen og omdept til
T- -K aDUN0Ym 48,43 m, 499 brt, LKWE, 1100 bhk MaK
*KROSSFJORDn. Solgt 1985 til Skott-
motor, Bygd 4.1967 ved Skaalurens
2029 m, 92 brt, tre, LNTI. 390 bhk Mer- land igjen. Ringnotsnurper.
Skipsbyggeri, Rosendal (210) som
cedes Benz motor. Byggenr. 155 ved
=BORGØYGUTT= for Brdrene 0ste-
Forra Skipsindustri NS, Forra i Ofoten.
bøvik PIR. (Egil Østebavik), Muslands-
Ferdigbygd etter verftets oppher ved vAglHaugesund. Forlenget 1969. +lgt Salg innenlands:
Tromsøverftet AIS, Tromsø for Sig-
1979 til Rolf Salen PIR. LangevAglAle- Januar 1985:
mund Dilefsen, Stakkvik/Tromsø.
sund og omdopt -FISKESKJER-. T-42-S USKARSOL*
Solgt 12.1975 til Peter Hepsø NS,
19,23 m, 45 brt, tre, JWUD, 365 bhk GM
April 1985: Sandviksbergeflrondheim og omdept motor. Bygd 1974 ved Sletta BAtbygge-
F-94 aMehamnfiskm =PETER HEPSØ= i 5.1 976. Forlenget
n, Mjosundet (38) som -MYREVER-
1981. Solgt 1985 til Ecuador.
17.80 m, 49 brt, stll, LNUD, 408 bhk ING. for Jan Ame Olsen og Ivar
Caterpillar motor. Byggenr. 23 ved Mo- Reinholdtsen, Myre i Vesterålen. Solgt
en Slip & Mek. Verksted Als, Kolvereid 8.1 978 til Birger Bentsen, Husøy iS enja
Mai l9 85:
for Johnny Hansen, MehamnNarde. og omdept uBENGT-HUGOP. Solgt
H-S aKROSSFJORD*
3.1980 til Rolf Pedersen. Laukvikska-
3920 m. 480 brt. sal, LNCV, 1800 bhk retrrromsø og omdept USKARSOL.. .
Mai 1985:
Alpha motor. Bygd 8.1 980 ved Th. Hel- Overtatt 4.1980 av NS Skarsbruket,
N-250-ME «Einar Erlend*
lestav Skipsbv~neri,L dallstrand (101) LaukvikskaretTTromsø. Solgt 1985 til N
25,60 m, 192 brt, stli, LNYZ, 600 bhk som--RADIANTSTAR=f or Alex. Wise- S Skarsol, Laukviksskaret.
Caterpillar motor. Byggenr. 40 ved Sol-
strand Slip & BAtbyggeri NS. Tomre-
fjorden for Johan Meløysund, Grenøyl
Bode.
SF-23-A «Campellam
20,OO m. 85 brt, stal, JWLD, 450 bhk
Niscan motor. Byggenr. 60 ved Sletta
BAtbyggen Als, Mjosundet for PIR Arne
Fedøy, Bulandet.Flor0.
Solgt til utlandet:
Februar 1985:
M-16-G aVigratr3l*
som i forrige oversikt ble anfw som
.PctcrHcpse.
426 F.G. nr. 12, uke 25, 1985