Felt 3 Sørøya

176 Pages·2013·3.85 MB·Norwegian

RAPPORT FELT 3
SØRØYA

RAPPORT FELT 3
SØRØYA
Finnmarkskommisjonen
16. oktober 2013
Forsidefoto: Anne Olsen-Ryum
RAPPORT FELT 3 SØRØYA
INNHOLDSFORTEGNELSE
DEL I 5.2 Krav og meldinger som ikke er realitets-
BAKGRUNN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 behandlet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
DEL II
1. INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
KOMMISJONENS VURDERINGER AV
1.1 Kommisjonens mandat. . . . . . . . . . . . . . . 8 RETTIGHETSFORHOLDENE I FELTET . . . . . . . . . . . . 33
1.2 Kommisjonens sammensetning . . . . . . . . . 8
1.3 Finnmarkskommisjonen og liknende
6. UTGANGSPUNKTET FOR KOMMISJONENS 
kommisjoner ellers i landet . . . . . . . . . . . . 9
VURDERINGER . . . . . . . . . . . . . . . 34
1.4 Oversikt over rapportens innhold . . . . . . . . 9
6.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
6.2 Vilkårene for rettighetserverv med
2. SAKENS BEHANDLING . . . . . . . . . . 10
grunnlag i langvarig bruk . . . . . . . . . . . . 34
2.1 Sakens behandling for kommisjonen . . . . . 10 6.2.1 “Gjeldende nasjonal rett”. . . . . . . . . . . . . 34
2.2 Sakens videre behandling . . . . . . . . . . . . 13 6.2.2 Særlig om de folkerettslige kildene . . . . . . 37
6.3 Beviskrav og bevisbyrde . . . . . . . . . . . . . 39
6.3.1 Generelt om beviskrav og bevisbyrde i
3. UTREDNINGSFELTETS BELIGGENHET.
sivile saker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
TILSTØTENDE EIENDOMMER. . . . . . 15
6.3.2 Beviskrav og bevisbyrde i saker om rettig-
3.1 Beliggenhet og eiendomshistorikk. hetserverv med grunnlag i langvarig bruk. . 39
Særlig om Sørøy-retten. . . . . . . . . . . . . . 15 6.3.3 Særlig om bevisbyrdereglene i saker om
3.2 Eiendomsstruktur og tilgrensende erverv av reindriftsrett . . . . . . . . . . . . . . 40
eien dommer  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 6.3.4 Forholdet til folkeretten . . . . . . . . . . . . . 41
3.3 Kommisjonens mandat når det gjelder
grensedragningen . . . . . . . . . . . . . . . . 18
7. KOLLEKTIVE RETTIGHETER
FOR FASTBOENDE I FELTET . . . . . . . 42
4. HOVEDTREKK I LOVGIVNINGEN
7.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
OM GRUNNEN I FINNMARK. . . . . . . 22
7.1.1 Oversikt over kapittelets innhold . . . . . . . 42
4.1 Før jordutvisningsresolusjonen av 1775 . . . 22 7.1.2 Hva saken gjelder . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
4.2 Utviklingen på 1800-tallet og frem til og 7.1.3 Interesserepresentantenes bemerkninger. . 43
med jordsalgsloven av 1965. . . . . . . . . . . 23 7.1.4 Finnmarkseiendommens bemerkninger . . . 43
4.3 Utviklingen fra 1965-loven frem til i dag . . . 24 7.2 Kommisjonens vurderinger . . . . . . . . . . . 44
4.4 Kort om Finnmarkseiendommen. . . . . . . . 26 7.2.1 Ervervsgrunnlag og rettighetssubjekt . . . . 44
7.2.2 Er bruken tilstrekkelig langvarig og
sammenhengende til å være rettsstiftende? 45
5. KRAV SOM ER FREMSATT FOR
7.2.3 Nærmere om innholdet i og omfanget av
KOMMISJONEN. . . . . . . . . . . . . . . 28
lokalbefolkningens bruk . . . . . . . . . . . . . 46
5.1 Krav og meldinger som er tatt til realitets- 7.2.4 Er det grunnlag for å anerkjenne
behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 eiendomsrett?  . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
7.2.5 Utmarksbeite for bufe. . . . . . . . . . . . . . . 55
4
INNHOLDSFORTEGNELSE
7.2.6 Torv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 10.3.3 Finnmarksloven 17. juni 2005 nr. 85 . . . . . . 120
7.2.7 Jakt, fangst og fiske . . . . . . . . . . . . . . . . 69 10.4 Kommisjonens vurderinger . . . . . . . . . . .121
7.2.8 Egg og dun . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 10.4.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .121
7.2.9 Bærplukking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 10.4.2 Kan dagens regulering anses å lovfeste en
7.2.10 Andre bruksformer . . . . . . . . . . . . . . . . 90 opparbeidet rettighet? . . . . . . . . . . . . . . 121
7.2.11 Oppsummering – rettigheter av 10.4.3 Er det ervervet særlige rettigheter til sjø-
allmenningsrettslig karakter. . . . . . . . . . . 93 laksefiske som går ut over lovens ramme? .130
10.4.4 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .130
8. REINDRIFTSRETTIGHETER. . . . . . . . 95
11. INDIVIDUELLE RETTIGHETSKRAV . . .131
8.1 Innledning – hva saken gjelder . . . . . . . . . 95
8.2 Nærmere om reindriften på Sørøya . . . . . . 95 11.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .131
8.3 Kommisjonens vurderinger . . . . . . . . . . . 98 11.2 Krav fra Larine Johnsen. . . . . . . . . . . . . .132
8.3.1 Utgangspunkt for vurderingen . . . . . . . . . 98 11.2.1 Innledning. Avgrensninger . . . . . . . . . . .132
8.3.2 Har bruken tilstrekkelig varighet og 11.2.2 Krav om reindriftsrett . . . . . . . . . . . . . . . 133
kontinuitet til å være potensielt 11.2.3 Krav om eiendomsrett til gnr. 10, bnr. 1,
rettsstiftende?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 fnr. 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140
8.3.3 Har bruken hatt et innhold som kan gi 11.2.4 Krav om bruksrettigheter på den sørvestre
grunnlag for erverv av bruksrett til reindrift? 99 delen av Sørøya. . . . . . . . . . . . . . . . . . .142
8.3.4 Er bruken utøvd ut fra en oppfatning om at 11.3 Johan Anders Bongo – krav om reindrifts-
bruken er utslag av en rettighet?. . . . . . . .100 rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .147
8.3.5 Rettens geografiske utstrekning . . . . . . . .101 11.3.1 Hva saken gjelder . . . . . . . . . . . . . . . . .147
8.3.6 Konklusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .102 11.3.2 Nærmere om helårlig reindrift nordøst på
Sørøya. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .148
11.3.3 Johan Anders Bongos bemerkninger . . . . .149
9. SÆRLIG OM NORDRE SØRØYA
11.3.4 Interesserepresentantenes bemerkninger .150
– KRAV FRA AKKARFJORD BYGDELAG 103
11.3.5 Kommisjonens vurderinger . . . . . . . . . . .150
9.1 Innledning og avgrensninger . . . . . . . . . . 103
9.2 Hva saken gjelder . . . . . . . . . . . . . . . . .103
12. OPPSUMMERING. . . . . . . . . . . . . .154
9.3 Bemerkninger fra parter og
interesserepresentanter . . . . . . . . . . . . .105
9.3.1 Akkarfjord bygdelag. . . . . . . . . . . . . . . .105
13. ČOAHKKÁIGEASSU . . . . . . . . . . . .157
9.3.2 Interesserepresentantene . . . . . . . . . . . .105
9.3.3 Finnmarkseiendommen . . . . . . . . . . . . .106
9.4 Kommisjonens vurderinger . . . . . . . . . . . 106
VEDLEGG 1 . . . . . . . . . . . . . . . . .160
9.4.1 Det geografiske området for kommisjonens
vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .106 Sjølaksefiske i felt 3
9.4.2 Subjektet for eventuelle eier- eller særlige – mindretallets redegjørelse. . . . . . . . . . .160
bruksrettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . .109
9.4.3 Vurdering av bruk og rettsoppfatninger . . . 109 1. Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .160
2. Vurdering av sjølaksefisket utenfor statens
grunn i felt 3 fra siste del av 1800-tallet. . . .161
10. LAKSEFISKE I SJØ MED
3. Lover, forskrifter og forarbeider. . . . . . . . .166
FASTSTÅENDE REDSKAP. . . . . . . . . 117
4. Andre forhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .167
10.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .117 5. Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . .168
10.2 Beskrivelse av sjølaksefisket . . . . . . . . . . . 117 6. Konklusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .169
10.2.1 Utviklingen av sjølaksefisket i Finnmark . . . 117
10.2.2 Utviklingen av sjølaksefisket i feltet . . . . . . 118
LITTERATUR OG KILDER . . . . . . . . .170
10.3 Lover og forskrifter. . . . . . . . . . . . . . . . .118
10.3.1 Til og med lakseloven av 1905 . . . . . . . . .118
10.3.2 Perioden mellom 1905 og 2005 . . . . . . . .120
5
RAPPORT FELT 3 SØRØYA
6
DEL I
BAKGRUNN
7
RAPPORT FELT 3 SØRØYA
1. INNLEDNING
Finnmarkskommisjonen avgir med dette sin rapport om og grenser mellom private eiendommer, faller dermed uten-
rettighetsforholdene i felt 3 Sørøya, jf. lov 17. juni 2005 for kommisjonens mandat.
nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og natur- Når det gjelder rettigheter i sjø, omfatter mandatet sjø-
ressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) § 33. Rap- grunn og strandrettigheter, herunder laksefiske i sjø med
porten inneholder kommisjonens konklusjoner om hvem faststående redskap, som fulgte med ved overdragelsen til
som eier grunnen i feltet og hvilke bruksrettigheter som FeFo, jf. finnmarksloven § 2 og lakse- og innlandsfiskloven
eksisterer der, samt en redegjørelse for de saksforholdene § 16. Finnmarksloven § 29 første ledd ble supplert med et
konklu sjonene bygger på. nytt annet punktum ved endringslov 21. september 2012
nr. 66. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2013. Den inne-
bærer at kommisjonen også skal “utrede krav om kollektive
1.1 Kommisjonens mandat eller individuelle rettigheter til fiskeplasser i sjø- og fjordområder i
Finnmark dersom noen med rettslig interesse i en avklaring krever
Det skal ifølge finnmarksloven § 5 tredje ledd opprettes en det.” I motsetning til det som gjelder for rettigheter på land-
kommisjon som skal utrede rettigheter til land og vann i jorden og strandrettigheter, herunder rett til laksefiske i sjø
Finnmark “for å fastslå omfanget og innholdet av de rettighetene som med faststående redskap, er dermed kommisjonens even-
samer og andre har på grunnlag av hevd eller alders tids bruk eller på tuelle utredning av rettigheter til fiskeplasser i sjø- og fjord-
annet grunnlag”. § 29 første ledd fastslår at kommisjonen på om råder betinget av at det fremsettes krav om det.
grunnlag av “gjeldende nasjonal rett skal utrede bruks- og eierrettig-
heter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtar etter § 49”.
Kommisjonens hovedoppgave er dermed å utrede 1.2 Kommisjonens sammensetning
spørsmål om rettighetserverv med grunnlag i langvarig
bruk, men uten å være strikt avgrenset til dette.1 Herunder Om sammensetningen av kommisjonen fastsetter finn-
skal kommisjonen også utrede reindriftens rettigheter på marksloven § 29 annet ledd:
Finnmarkseiendommens grunn. Interne rettsforhold i rein-
driften, for eksempel siidagrenser, skal imidlertid ifølge § 5 i “Kongen oppnevner Finnmarkskommisjonens medlem-
forskrift 16. mars 2007 nr. 277 om Finnmarkskommisjonen mer. Finnmarkskommisjonen skal bestå av en leder og
og Utmarksdomstolen for Finnmark bare utredes dersom fire andre medlemmer. Lederen skal oppfylle de kravene
det kreves av noen som har rettslig interesse i å få spørs- som domstolloven stiller til høyesterettsdommere. To av
målet avklart. de øvrige medlemmene skal oppfylle de kravene som stil-
Det geografiske området for kommisjonens virksomhet les til tingrettsdommere. Minst to medlemmer skal være
er avgrenset til den grunnen i Finnmark som staten ved bosatt i eller på annen måte ha sterk tilknytning til Finn-
Statskog SF før 1. juli 2006 hadde grunnbokshjemmel til mark fylke.”
eller eide uten å ha grunnbokshjemmel. Denne datoen ble
den nevnte eiendomsmassen, som omfatter om lag 95 % Det ble ved kongelig resolusjon 14. mars 2008 bestemt
av Finnmarks areal, overført til Finnmarkseiendommen at finnmarksloven kapittel 5, som har nærmere regler om
(FeFo), jf. finnmarksloven § 49 første ledd. Spørsmål om kommisjonens mandat og arbeidsmåte, skulle tre i kraft fra
rettigheter til grunn som er utmålt til private før 1. juli 2006 samme dato. Kommisjonen ble samtidig oppnevnt med
følgende sammensetning:
1 Se merknadene fra Justiskomiteens flertall i Innst. O. nr. 80 (2004-
2005) s. 19-20.
8
1. INNLEDNING
Jon Gauslaa (leder) 1.4 Oversikt over rapportens innhold
Hilde Agathe Heggelund
Ole Henrik Magga Rapporten er delt i to hoveddeler. Del I er en bakgrunnsdel,
Kjell Næss som i tillegg til det innledende kapittel 1, i kapittel 2 redegjør
Anne Marit Pedersen for saksgangen i kommisjonens behandling av rettighets-
spørsmålene i feltet. Kapittel 3 beskriver utredningsfeltets
beliggenhet og gir en omtale av tilstøtende eiendommer,
1.3 Finnmarkskommisjonen og liknende mens kapittel 4 tar for seg hovedtrekk i utviklingen av den
kommisjoner ellers i landet særlige lovgivningen om grunnen i Finnmark. Kapittel 5
inneholder en oversikt over krav og meldinger om mulige
Finnmarkskommisjonen har visse likhetstrekk med Høy- rettigheter i felt 3 som er brakt inn for kommisjonen. Det
fjellskommisjonen for Sør Norge, som var i virksomhet fra fremgår her hvilke av disse som er tatt til realitetsbehand-
1908 til 1953, og med Utmarkskommisjonen for Nordland ling og hvilke som ikke er det.
og Troms, som fungerte fra 1985 til 2004. Finnmarks- Rapportens del II inneholder kommisjonens vurderin-
kommi sjonen har i likhet med disse til oppgave innenfor ger av rettighetssituasjonen i felt 3. Kapittel 6 redegjør for
sitt geografiske mandatområde å avklare hvilke rettigh eter det rettslige utgangspunktet for kommisjonens vurderinger,
befolkningen med grunnlag i langvarig bruk av grunn og og for hvilke prinsipper kommisjonen har lagt til grunn for
ressurser har ervervet i utmark. På samme måte som Høy- disse. Kapittel 7 tar for seg den fastboende befolkningens
fjellskommisjonen og Utmarkskommisjonen har Finn- kollektive rettigheter. Reindriftsutøvernes rettigheter i feltet
markskommisjonen også selv hovedansvaret for saksopp- er drøftet i kapittel 8. I kapittel 9 behandles krav om rettig-
lysningen, jf. finnmarksloven § 32. heter for bygdelag. Spørsmålet om rettigheter til sjø lakse-
Én forskjell mellom de to tidligere kommisjonene og fiske med faststående redskap er behandlet i kapittel 10.
Finnmarkskommisjonen, er at de førstnevnte hadde som en Kapittel 11 inneholder kommisjonens vurderinger av de
lovfestet oppgave å “fastsette grenser mellom statens grunnarealer kravene en har mottatt om mulige individuelle rettigh ets-
og tilstøtende grunnarealer”.2 Grensefastsettelse mellom FeFos erverv i feltet. Kommisjonens konklusjoner er oppsum-
grunn og tilstøtende arealer er derimot ikke nevnt, verken i mert i kapittel 12.
finnmarksloven eller forarbeidene. Se nærmere i rapportens Det grunnlagsmaterialet kommisjonen har bygget kon-
punkt 3.3. I motsetning til Høyfjellskommisjonens og Ut- klusjonene på, fremgår av den avsluttende litteraturlisten.
markskommisjonens konklusjoner, har Finnmarkskommi- Se også angivelsen av dette i rapportens fortløpende fot-
sjonens konklusjoner heller ikke rettskraft.3 Konklusjonene noter og øvrig kildehenvisninger.
er følgelig ikke rettslig bindende verken for sakens parter
eller andre.
En annen forskjell mellom Finnmarkskommisjonen og
de tidligere kommisjonene er at Finnmarkskommisjonen
selv fastsetter felt for utredningsarbeidet og bestemmer
hvilken rekkefølge feltene skal behandles i, jf. finnmarks-
loven § 30 første ledd. Høyfjellskommisjonen trådte i funk-
sjon etter felttildeling fra Justisdepartementet. Utmarks-
kommisjonen bestemte fritt hvilken rekkefølge de sakene
som var brakt inn for kommisjonen skulle behandles i. Den
trådte imidlertid ikke i funksjon av eget tiltak, men bare
etter stevning, og slik at stevningen avgrenset tvistegjen-
standens art og omfang. Finnmarkskommisjonen er ikke
avhengig av initiativ fra en part for å tre i funksjon. Dens
vurderinger er heller ikke underlagt noen begrensninger
som følge av hva partene måtte ha anført i de kravene disse
har fremmet for kommisjonen.
2 Sitert fra § 2 nr. 2 i lov 7. juni 1985 nr. 51 om utmarkskommisjon for
Nordland og Troms (nå opphevet).
3 Innst. O. nr. 80 (2004-2005) s. 21.
9
RAPPORT FELT 3 SØRØYA
2. SAKENS BEHANDLING
2.1 Sakens behandling for kommisjonen alders tids bruk eller på annet grunnlag), som per i dag
ikke er formelt rettslig anerkjent.
Finnmarkskommisjonen fastsetter etter finnmarksloven Kommisjonen skal etter finnmarksloven § 30 fastsette
§ 30 selv felt for utredningsarbeidet og bestemmer rekke- felt for kartleggingsarbeidet, og kartlegge rettighetsfor-
følgen i behandlingen av feltene. § 30 første ledd annet holdene innenfor hvert felt uavhengig av om noen har
punktum angir følgende kriterier for kommisjonens vur- krevd å få anerkjent rettigheter. Etter § 31 skal kommi-
dering av dette: sjonen kunngjøre at den starter kartleggingen i et felt med
oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg.
“Ved avgjørelsen skal det bl.a. legges vekt på hensynet til Med dette kunngjør kommisjon at kartleggingen starter i:
en naturlig og hensiktsmessig avgrensning av feltet når
det gjelder utstrekning og rettslig og historisk sammen- Felt 3/2010 - SØRØYA
heng samt på behovet for avklaring av rettsforholdene”.
Rettighetskartleggingen vil omfatte all grunn på Sørøya
Finnmarkskommisjonen besluttet i møte 11. mars 2010 at som Finnmarkseiendommen overtok fra Statskog Finn-
Sørøya skulle utlyses som felt 3. Sørøya ble valgt fordi om- mark ved finnmarkslovens ikrafttredelse 1. juli 2006,
rådet/øya er naturlig avgrenset og grenser til felt 1 Stjern- herunder også grunn som Finnmarkseiendommen etter
øya/Seiland. Feltet/øya inngår i kommunene Hasvik og denne datoen har disponert over. Kartleggingen omfat-
Hammerfest. ter også rettigheter til sjøområder så langt ut som Finn-
Etter finnmarksloven § 31 plikter kommisjonen å varsle markseiendommens eiendomsrett og øvrige rettigheter i
mulige rettighetshavere i de feltene som utlyses. Bestem- sjøen strekker seg, jf. finnmarksloven § 2 og lakse- og
melsens første ledd lyder: innlandsfiskloven § 16.
Mulige rettighetshavere i felt 3/2010 – Sørøya an-
“Utredningsarbeidet for et felt skal kunngjøres med modes herved om å melde fra til:
oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg.
Kunngjøringen foretas i Norsk lysingsblad, i en avis som Finnmarkskommisjonen
er alminnelig lest på stedet og lokalt på annen hensikts- Postmottak: Domstoladministrasjonen,
messig måte”. Postboks 5678 Sluppen, 7485 Trondheim
Besøksadresse: Diggevisti – Tinghuset, 9845 Tana
Kunngjøring om feltet (på norsk og samisk) ble rykket inn E-post: [email protected]
i Norsk lysningsblad, Finnmark Dagblad, Altaposten, Sagát
og Avvir 26. mars 2010, og også lagt ut på kommisjonens Mer informasjon gis av kommisjonens sekretariat (finn-
hjemmeside (www.finnmarkskommisjonen.no). Kunngjø- [email protected], telefon [phone])
ringen hadde følgende ordlyd: eller leder ([email protected], telefon [phone]).
Se også www.finnmarkskommisjonen.no, hvor skjema for
“KUNNGJØRING AV UTREDNINGSFELT melding om mulige rettigheter kan lastes ned.
– SØRØYA Meldingen til kommisjonen bør angi hva slags ret-
Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt våren 2008 med tighet (eiendomsrett, bruksrett) som ønskes anerkjent og
hjemmel i finnmarksloven 17. juni 2005 nr. 85. Kommi- om det er tale om kollektive (for eksempel for befolk-
sjonen skal kartlegge eksisterende bruks- og eier rettig- ningen i et bygdelag) eller individuelle rettigheter. Videre
heter til Finnmarkseiendommens grunn som folk i Finn- bør det gis en kortfattet beskrivelse av varigheten av og
mark har ervervet med grunnlag i langvarig bruk (hevd, innholdet i den bruken som eventuelt kan gi grunnlag for
10