Немного о Норвегии = Et lite stykke Norge: учеб.-метод. пособие

148 Pages·24.723 MB·Russian

by  Печинкина Людмила Алексеевна

Copyright ОАО «ЦКБ «БИБКОМ» & ООО «Aгентство Kнига-Cервис»
Министерство образования и науки Российской Федерации
Федеральное государственное автономное образовательное учреждение
высшего профессионального образования
«Северный (Арктический) федеральный университет
имени М.В. Ломоносова»
Л.А. Печинкина,
И.В. Боровикова
Немного о Норвегии
Et lite stykke Norge
Учебно-методическое пособие
Архангельск
ИПЦ САФУ
2013
1
Copyright ОАО «ЦКБ «БИБКОМ» & ООО «Aгентство Kнига-Cервис»
УДК [94(481)+811.113.5](Л75.8)
ББК 63.3(Нор)я73+81.433.4я73
П317
Рекомендовано к изданию редакционно-издательским советом
Северного (Арктического) федерального университета
имени М.В. Ломоносова
Рецензенты:
директор Информационного офиса Норвежского Баренцева
Секретариата, Почетный консул Королевства Норвегии
в г. Архангельске АА. Шалев,
советник по языковым вопросам Секретариата Арктического Совета
(г. Тромсё, Норвегия) Л.В. Левит
Печинкина, Л.А.
П317 Немного о Норвегии = Et lite stykke Norge: учеб.-метод. по-
собие / Л.А. Печинкина, И.В. Боровикова; Сев. (Арктич.) федер.
ун-т им. М.В. Ломоносова. – Архангельск: ИПЦ САФУ, 2013. –
148 с.: ил. – Текст норв.
ISBN 978-5-261-00862-0
Учебное пособие содержит материалы по наиболее актуальным
темам в рамках курса «Страноведение Норвегии». Каждый раздел со-
стоит из основных текстов, снабженных вопросами и упражнениями.
В конце разделов имеются тематические списки слов.
Издание адресовано студентам вузов, изучающим норвежский
язык как второй иностранный.
УДК [94(481)+811.113.5](Л75.8)
ББК 63.3(Нор)я73+81.433.4я73
ISBN 978-5-261-00862-0 © Печинкина Л.А., Борови-
кова И.В., 2013
© Северный (Арктический)
федеральный университет
им. М.В. Ломоносова, 2013
2
Copyright ОАО «ЦКБ «БИБКОМ» & ООО «Aгентство Kнига-Cервис»
Innhold
Forord......................................................................................................... 4
Tema 1. Norsk geografi og natur ............................................................. 5
Tekst 1.1. Litt om geografi og klima ........................................................... 5
Tekst 1.2. Norsk natur ................................................................................. 15
Tekst 1.3. Svalbard ...................................................................................... 28
Ordliste ....................................................................................................... 34
Tema 2. Norsk næringsliv ........................................................................ 37
Tekst 2.1. Generelt om næringslivet i Norge .............................................. 37
Tekst 2.2. Mangfoldet i Norges næringsliv ................................................ 41
Ordliste ....................................................................................................... 49
Tema 3. Det politiske systemet i Norge ................................................... 51
Tekst 3.1. Kongens myndighet .................................................................... 51
Tekst 3.2. Statsforvaltning i Norge ............................................................. 57
Tekst 3.3. Regjeringen – ʻʻkongens rådʼʼ .................................................... 62
Tekst 3.4. Sametinget .................................................................................. 67
Ordliste ....................................................................................................... 70
Tema 4. Religion i Norge .......................................................................... 73
Tekst 4.1. Det religiøse Norge i endring ..................................................... 73
Tekst 4.2. Religion i det offentlige .............................................................. 77
Ordliste ....................................................................................................... 84
Tema 5. Norge i verden ............................................................................. 85
Tekst 5.1. Norge i verden ............................................................................ 85
Tekst 5.2. Norge og EU ............................................................................... 89
Tekst 5.3. Norge og FN ............................................................................... 96
Tekst 5.4. Norge og NATO ......................................................................... 100
Tekst 5.5. Nobels fredspris ......................................................................... 105
Ordliste ....................................................................................................... 111
Tema 6. Norge i Arktis ............................................................................. 114
Tekst 6.1. Forvaltningen i Arktis ................................................................ 114
Tekst 6.2. Norges nordområdepolitikk og Arktis ....................................... 118
Tekst 6.3. Fridtjof Nansen (1861–1930) ...................................................... 121
Ordliste ....................................................................................................... 126
Vedlegg
1. Norges historie: kort oversikt ................................................................. 128
2. Den norske kongerekken ........................................................................ 137
3. Kjente nordmenn .................................................................................... 138
Bibliografi .................................................................................................. 141
3
Copyright ОАО «ЦКБ «БИБКОМ» & ООО «Aгентство Kнига-Cервис»
Forord
Norge er et av de få europeiske land som ikke har fått sitt navn etter
den stammen som har dominert territoriet, og navnet Norge betyr ”vei-
en mot nord”. H.K.H. Kronprins Haakon spør i innledningen til boka
Norge. Portrett av en nasjon (2004): ”Hva er Norge? Hvordan er dette
folket som bor langt mot nord, og hvordan lever menneskene der?” Han
sier videre at selv om Norge er et lite land i Europas utkant, er det slett
ikke lett å beskrive det. Alle som har vært i Norge eller vet noe om dette
landet, har sine egne assosiasjoner til Norge, sitt eget bilde av Norge.
Kompendiet ”Et lite stykke Norge” er først og framst regnet for stu-
denter som tar opp emnet Norge: Regionale studier, men kan også være
av interesse for alle som er interessert i Norge. Det er delt inn i seks ka-
pitler som omfatter ulike sider ved det moderne norske samfunn (f. eks.
det politiske systemet i Norge, religion i Norge, Norge og EU) samt mer
generell informasjon om Norge (f. eks. geografi og natur). Hvert kapittel
har i tillegg en del oppgaver, og det er også en ordliste etter hvert kapittel
som inneholder forklaring av ord og uttrykk knyttet til spesifikt emne.
I vedlegget finner man en kort oversikt over Norges historie, en liste over
Norges konger og en liste over kjente nordmenn.
Arbeidet med kompendiet var støttet av SIU (semesterstipend UDS-
SH-2012/10093). Vi vil i tillegg takke Guro Reisæter for all hjelp under-
veis.
Irina Borovikova og Ludmila Pechinkina
4
Copyright ОАО «ЦКБ «БИБКОМ» & ООО «Aгентство Kнига-Cервис»
Tema 1
Norsk geografi og natur
Oppgave
Hva vet dere om norsk geografi? Arbeid gjerne to og to og fyll ut
boblene.

Tekst 1.1
Litt om geografi og klima
Beliggenhet
Kongeriket Norge (eller Kongeriket Noreg på nynorsk) er et euro-
peisk land som ligger vest på den skandinaviske halvøya. På landjorda
går Norges grenser i øst mot Russland, Finland og Sverige, mens til
havs grenser landet mot Sverige, Danmark, Storbritannia, Island og
Russland.
5
Copyright ОАО «ЦКБ «БИБКОМ» & ООО «Aгентство Kнига-Cервис»
Norge har med sine fjorder ei kystlinje på mer enn 20 000 km. Nor-
ges kyst strekker seg langs Nord-Atlanteren som omfatter følgende hav-
områder: Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Det er
2518 km fra landets sørligste punkt (Lindesnes) til det nordligste punktet
(Nordkapp).
Selv om Norge regnes som et relativt tynt befolket land, dekker det
totalt 385 000 km2. Bortsett fra fastlandet med nærliggende øyer tilhø-
rer øygruppen Svalbard, Bjørnøya og øya Jan Mayen også Norge. I til-
legg har Norge følgende biland (besittelser på den sydlige halvkula) som
ligger ved og i Antarktis: Bouvetøya, Peter I’s øy og Dronning Mauds
land. Disse tre har et areal på 2 700 000 km2. Dronning Mauds land
alene er nesten åtte ganger større enn Norge.
Visste du at...? Biland er et avhengig territorium som ikke har absolutt poli-
tisk frihet og suverenitet som andre land. Det betyr at biland er
underlagt en ekstern stat enten helt eller delvis. Norske biland
er ikke en del av kongeriket, mens f.eks. Færøyene og Grønland
er en del av Danmark.
Inndeling
Norge er delt inn i 19 fylker som
tilsvarer de gamle administrative
enhetene fra middelalderen. Fylkene
deles videre inn i kommuner som er
429 i tallet. Svalbard og Jan Mayen
er to sysler. Det er også vanlig å dele
inn landet i landsdeler der man skil-
ler mellom Nord-Norge, Midt-Norge
(eller Trøndelag), Vestlandet, Øst-
landet og Sørlandet. Denne innde-
lingen er ikke administrativ og er
heller basert på tilknytning til fast-
landet. Det er derfor Svalbard og Jan
Mayen ikke regnes som noen lands-
del selv om de selvsagt er deler av
Norge.
1. Norske landsdeler
6
Copyright ОАО «ЦКБ «БИБКОМ» & ООО «Aгентство Kнига-Cервис»
Befolkning
Det påstås at det har bodd mennesker i det som er dagens Norge i
over 10 000 år. Det bodde 440 000 personer i Norge i 1665. I 1822 pas-
serte folketallet én million. 1890 var året da den andre millionen ble
nådd, 1942 – den tredje og 1975 – den fjerde. I 2012 var den femte mil-
lionen nådd.

2. Utviklingen i folketallet i Norge fra 1735 til 2011
I dag bor størstedelen av befolkningen i den sørlige delen av landet,
og områdene rundt Oslo er tettest befolket. Der bor nesten halvparten
av befolkningen selv om dette området er mindre enn halve Finnmark
fylke.
Mange bor også i og rundt de andre store byene som Bergen, Trond-
heim og Stavanger. Men mellom dalene ligger store områder med fjell
og skog der det nesten ikke bor folk.
I Nord-Norge bor de aller fleste langs kysten, dvs. mindre enn 4 km
fra sjøen. Men når man kommer øst for Tromsø, endrer det seg. I Nord-
Norge, som dekker sjettedelen av Norge, bor folk samlet i små fiskevær,
skilt fra hverandre av mil på mil uten noen bebyggelse.
7
Copyright ОАО «ЦКБ «БИБКОМ» & ООО «Aгентство Kнига-Cервис»
3. Håholmen fiskevær
Klima
Når vi snakker om klima, mener vi hvordan været er på et bestemt
sted over en lang periode. Det dreier seg om temperatur, skyer, nedbør
og vind. Klimaet er forskjellig ved kysten og på fjellet. I Norge er det
vanlig å dele inn klimaet i kystklima og innlandsklima.
Visste du at...? Når det snør og er iskaldt på Østlandet, kan det på samme tid
være mildt og bart på Vestlandet. Og i nord kan det være varmt
mens det er kaldt i sør – og motsatt. Det kommer av at landska-
pet i Norge endrer seg fra flate områder helt ut mot havet, til
vidder og bratte fjell inne i landet. I tillegg er landet langstrakt, og
man nyter godt av en havstrøm som gjør at det kan være ganske
varmt også langt nord.
Kystklima
Typisk for kystklimaet er mye vind, ofte med et utpreget årlig variasjons-
mønster, kjølige somre og ikke særlig kalde vintre, høy luftfuktighet og be-
tydelig nedbør. I Norge finnes dette klimaet langs kysten fra ytre Oslofjord
og vestover til Vestlandet og videre nord til kyststrøk av Sør-Trøndelag. Et
eksempel på subarktisk kystklima med relativt milde vintre og kjølige som-
re og en sommersesong mindre enn fire måneder er kyststrøkene fra Nord-
Trøndelag og helt nord til de vestligste kyststrøk av Finnmark.
Innlandsklima
På et sted med typisk innlandsklima kan det være både streng kulde
og mye snø. Som en hovedregel kan man si at det er mildere langs kysten
8
Copyright ОАО «ЦКБ «БИБКОМ» & ООО «Aгентство Kнига-Cервис»
enn i innlandet. Vinteren varer lenge, og sommeren er kortere enn ved
kysten. Men til gjengjeld kan sommervarmen bli så sterk at man lengter
etter skygge midt på dagen.
Golfstrømmen
Siden Norge ligger like langt mot nord som Grønland, skulle man tro
at det ville ha vært mye kaldere i Norge. Men like utenfor kysten går en
kraftig havstrøm som fører med seg varmt vann helt fra Mexicogolfen i
Amerika, og derfor er klimaet mildere i Norge enn på Grønland.
Nedbør
Det er store forskjeller i normale nedbørmengder i Norge. De største
nedbørmengdene finner man et stykke innenfor kysten av Vestlandet.
Området med mest nedbør på Vestlandet er blant de mest nedbørrike i
Europa. Selv om det er en markant årsfordeling av nedbørmengdene, er
det nedbør gjennom hele året. Det er ingen markante tørre og våte årsti-
der, slik som det er mange andre steder.
Det indre Østlandet, Finnmarksvidda og enkelte mindre områder nær
grensen mot Sverige ligger i le for de vanligste større værsystemene som
gir mye nedbør på Vestlandet og nordover langs kysten. I disse områ-
dene med mer kontinentalt klima kommer det vanligvis meget små ned-
børmengder, og mesteparten av årsnedbøren kommer i sommerhalvåret.
De fire årstidene
Det mest karakteristiske trekk ved Norges makro-klima, er den stadige
forandringen som foregår i løpet av året ved overgangen fra vinter til vår,
fra vår til sommer, fra sommer til høst og fra høst til vinter. Da man ikke
har årvisse regn- eller tørkeperioder i Norge, har lufttemperaturen vært
brukt til å skille mellom de enkelte årstidene. Det er således vanlig å regne
den tida av året da døgnets middeltemperatur overveiende er mindre enn
0° for vinter, og den tida denne middeltemperaturen er større enn 10° for
sommer. Våren er så tida som døgnets middeltemperatur tar for å stige fra
0° til 10°, mens høsten er tida den tar for å falle fra 10° til 0°.
Kort sagt: Norges geografi
Beliggenhet: Den skandinaviske halvøya.
Areal: 385 186 km2 (derav 6 % vann).
Hovedstad: Oslo.
9
Copyright ОАО «ЦКБ «БИБКОМ» & ООО «Aгентство Kнига-Cервис»
Grenser mot: Sverige (1630 km), Finland (736 km), Russland (196 km)
til lands, Sverige, Danmark, Storbritannia, Island, Russland til havs
Største øy: Spitsbergen (37 673 km²)
Lengste elv: Glomma eller Glåma (623,18 km)
Høyeste fjell: Galdhøpiggen (2469 moh.)
Største innsjø: Mjøsa (areal: 365, 19 km2, maksimal dybde: 468 m,
volum: 52, 64 km2)
Den laveste minimumstemperaturen målt på en værstasjon i Norge: –
51,4 °C (Karasjok 1. januar 1886)
Den høyeste enkeltmålingen av temperatur gjort på en værstasjon i
Norge: + 35,6 °C (Nesbyen i Hallingdal 20. juni 1970)
Den største nedbørmengden i løpet at et år målt i Norge: 5596 mil-
limeter (Brekke like sør for Sognefjorden i 1990)
Den minste nedbørmengden i løpet av et år målt i Norge: 118 mil-
limeter (Saltdal i Nordland i 1996)
Visste du at...? Norge har hatt fire hovedsteder. Den første, Borg (Sarpsborg
i dag) var Norges hovedstad fra 1016 til 1030. Deretter var det
Nidaros (Trondheim i dag) fram til 1217 da hovedstaden ble flyt-
tet til Bjørgvin (Bergen i dag). Oslo ble landets hovedstad i 1314
og er det fortsatt.
Norges nåværende hovedstad Oslo het ikke alltid Oslo.
I august 1624 brant nesten hele byen ned som følge av den tre
dager lange bybrannen. Etter det ble byen nyanlagt på mot-
satt side av Bjørvika (den nordøstlige del av Oslos havneom-
råde) etter krav fra kong Christian IV. Samtidig fikk byen navnet
Christiania etter kongen. En annen skrivemåte (Kristiania) var
gjeldende fra 1877 til 1925 da det opprinnelige navnet ble inn-
ført på nytt.
BIBLIOGRAFI
1. Hermansen P. Norsk natur – vill, vakker og sårbar. Vestfossen: Tom
& Tom, 2011. 189 s.
2. Løken B. Norge. Oslo: Cappelen Damm, 2012. 119 s.
3. Norge. Portrett av en nasjon / Red. Bull T., Norvik H., Svinningen T.
Lysaker: Dinamo forlag, 2004. 591 s.
4. Norges geografi / Red. Gjessing J. Oslo: Universitetsforlaget, 1977. 440 s.
5. Nystad J. F. Den store boken om Norge. Oslo: Gyldendal, 2004. 249 s.
6. Brenden L., Slagsvold Vedum L.A., Vedum T.V. Den store boken om
norsk natur. Oslo: Gyldendal, 2012. 248 s.
7. Biland. URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Biland.
10