Et bibelverk fra middelalderen

254 Pages·2010·1.6 MB·Norwegian

by  Reidar Astås

ET BIBELVERK
FRA MIDDELALDEREN
Reidar Astås

ET BIBELVERK
FRA MIDDELALDEREN

Studier i Stjórn I

2. utgave
Nettutgave ved forfatteren
Tønsberg 2010
© Reidar Astås 2010

2. utgave 2010
1. utgave ble utgitt i 1987 på Novus forlag.

ISBN 978-82-7860-220-1

Nettdistribusjon:
http://www-bib.hive.no/tekster/Astaas-2010-Et-bibelverk-fra-middelalderen.pdf

Høgskolen i Vestfold
Postboks 2243
3103 Tønsberg
www.hive.no
4
Forord

Det finnes ennå mange og store oppgaver å løse før det norrøne tekstmate-
rialet som inkluderer bibelstoff, er utnyttet vitenskapelig. Det meste av
dette finnes innenfor de tekstene som går under fellesbetegnelsen Stjórn.
Viktige hindringer for å drive forskning på området har vært at det til
nå har manglet en moderne kritisk utgave av disse tekstene. En har derfor
ikke i tilstrekkelig grad kunnet gjøre seg kjent med håndskrift- og kilde-
materialet som danner grunnlag for dem, eller med de måter kildene har
vært utnyttet på. Fra 2009 foreligger en ny utgave av Stjórn med margrefe-
ranser til de kilder det med rimelig grad av sikkerhet har vært mulig å
identifisere. Denne er nedenfor markert med Stj. Ungers utgave av 1862 er
referert til som U.
Teksten i denne boka er en bearbeidet og oppdatert utgave av verket
med samme tittel som kom ut på Novus Forlag i 2 bind i 1987. Det baserte
seg på avhandlingen “En kompilator i arbeid. Studier i Stjórn I. 1-2”. Den
ble forsvart for graden dr. philos. ved Universitetet i Oslo 29. mai 1986.
Det meste av orientering om håndskrifter er sløyfet. En henviser til Stjórn-
utgavens innledning.
Mye av det som var noter etter hvert kapittel, er, på bakgrunn av anbe-
faling fra kritikere, trukket inn i hovedteksten. Forfatter-, verk- og sidere-
feranser er her markert med rødt. Navn på bibelskriftene er hentet fra la-
tinsk bibeltradisjon. Forkortelser for de enkelte bibelskrifter er i overens-
stemmelse med nyere, kritiske Vulgata-utgaver. De er å finne i listen over
“Litteratur, forkortelser og symboler” i Stj cxxix-cxlv.
Takk til Høgskolen i Vestfold som har tatt på seg å gi ut denne nettut-
gaven for en tidligere medarbeider innenfor lærerutdanning. En særskilt
takk til høgskolebibliotekar Kjell Ove Jahr for hans dyktige arbeid med å
gjøre teksten allment tilgjengelig på nettet.

Reidar Astås
5
Innholdsfortegnelse
Forord.......................................................................................................4 
Innholdsfortegnelse..................................................................................5 
Oppgave og tilnærming............................................................................7 
Temahistorikk ........................................................................................10 
Stjórn-tekstenes omfang............................................................................10 
Navnet.......................................................................................................11 
Stjórn 1500-1850.......................................................................................13 
Carl Richard Unger og Stjórn ...................................................................19 
Fra Guðbrandur Vigfússon til Finnur Jónsson den yngre.........................24 
Fredrik Paasche, Didrik Arup Seip og Stjórn ...........................................30 
Kritisk etterprøving og nye framstøt.........................................................34 
Utvidet perspektiv, nye synsvinkler (1972-1986).....................................39 
Ian J. Kirby og Stjórn................................................................................47 
Bakgrunn................................................................................................53 
Kulturimpulser..........................................................................................53 
Konge og mendikanter..............................................................................55 
Litterær bakgrunn......................................................................................57 
Prologer........................................................................................................57 
Kompilasjoner..............................................................................................58 
Oversettelser................................................................................................59 
Bibel og bibeloversettelser...........................................................................59 
Historiebibler...............................................................................................60 
Historia Scholastica (HS)..........................................................................62 
Speculum Historiale..................................................................................68 
Isidorus Hispalensis’ Etymologiae (IE)....................................................74 
Stjórn I-kompilatorens IE-tekst....................................................................75 
Durandus’ Rationale og Jacobus de Voragines Legenda Aurea...............76 
Verker av Augustinus brukt som kilde......................................................77 
Verket.....................................................................................................78
6
Inndeling....................................................................................................78 
Overskrifter og referanser.........................................................................79 
Overskrifter i Stjórn-håndskriftene..............................................................80 
Kildemarkeringer.........................................................................................92 
Referanser til andre tekststeder i verket.......................................................92 
Referanser til personer og verker.................................................................93 
Prologen ....................................................................................................99 
Innledningen............................................................................................103 
Tre særbolker...........................................................................................104 
Messeforklaring.........................................................................................104 
Geografisk-naturhistorisk bolk..................................................................105 
Prekenbolk.................................................................................................112 
Bibeltekst og bibelreferanser ...............................................................119 
Innledning................................................................................................119 
Bibeltekst 1................................................................................................120 
Bibeltekst 2 og bibelreferanser..................................................................127 
Bibeltekst 2 i bevarte tekst-fragmenter med Stjórn I-tekst........................133 
Sammenfatning..........................................................................................134 
Kildebruk og redigering.......................................................................136 
Redaksjonell behandling av bibeltekstene..............................................136 
HS - kilde og modell...............................................................................140 
SH som bakgrunn og kilde......................................................................146 
Bruk av IE og andre stoffkilder...............................................................149 
IE................................................................................................................149 
Andre stoffkilder........................................................................................150 
Stjórn I og historiebibler.........................................................................152 
Tekstproblemer og tekstendringer...........................................................154 
Trekk og tendenser ved kildebruken.......................................................157 
Egne innskudd og tillegg.........................................................................165 
Språktrekk...............................................................................................171 
Teologen...............................................................................................176 
Bibelutlegning.........................................................................................176 
Trekk fra kompilatorens teologi..............................................................180 
Sammenfatning, konklusjoner, kompilator..........................................200 
Litteratur og forkortelser......................................................................210
7
Oppgave og tilnærming
Hensikten med denne undersøkelsen er å avklare en del fundamentale spørsmål om
opphav, egenart, form og innhold for den delen av tekstmaterialet som i forskningen
er kalt Stjórn I og omfatter sidene 3-453 i Stj.
5 Utgangspunkt er følgende tese: Stjórn I er en historiebibel kompilert for og til-
passet norsk-islandske tilhørere/lesere av én person. Oppgaven blir å prøve, under-
bygge og begrunne denne tesen. Hovedvekten blir derfor lagt på en saumfaring av
tilblivelsen av verket. To problemområder er her flettet inn i hverandre: Det første er
selve kompileringen, det andre er oversettelsen til norrønt av de tekstene som har
10 tjent som forelegg.
Den skriftlige nedtegningens historie, fra teksten ble satt på pergament til den fo-
relå i de bevarte håndskrifter, blir i denne sammenheng sekundær. Overleveringshis-
torien og dens problematikk tar vi bare inn i synsfeltet i den grad denne har betyd-
ning for arbeidet med oppgaven som er definert ovenfor.
15 Et viktig spørsmål å avklare er om Stjórn I i sin overleverte skikkelse er et origi-
nalt norrønt verk, eller om det er en oversettelse av et tapt og hittil ikke identifisert
verk skrevet på et annet språk. Nær knyttet til dette er spørsmålet om kompilatoren
fortsetter en norrøn oversettertradisjon når det gjelder bibelstoff, eller om verket re-
presenterer nyinnsats. I hvor høy grad har kompilatoren vært avhengig av verker la-
20 get før hans tid, ikke minst bibelverker som må ha foreligget, som Stjórn II og Stjórn
III? Har kompilatoren hatt oversatte stoffkilder for hånden, eller har han selv over-
satt etter behov? Skal vi komme opphavspersonen nærmere inn på livet, må vi un-
dersøke hvilke kilder han har brukt, og hvordan han har anvendt dem.1
For sentrale kompilasjonsverker fra middelalderen foreligger undersøkelser av
25 kompilasjonsteknikk og arbeidsmåte, således for Petrus Comestors Historia Scho-
lastica, Vincentius Bellovacensis’ Speculum Historiale og Isidor av Sevillas Etymo-
logiae. Kompilatorers arbeidsmåte har imidlertid vært lite undersøkt for verker in-
nenfor norrønt område.2
Ut fra det mål vi har satt, vil vi forsøke å vinne oversikt over verkets struktur og
30 komposisjon slik det foreligger i håndskriftene. Her vil det være av betydning å få
tak i hvilke enheter det består av, og hvordan disse enhetene er koblet sammen. Der-
for må vi gå til så nøyaktig kartlegging av kildematerialet som mulig. Siden gjengi-
velse av bibeltekst står sentralt i Stjórn I, er det av stor betydning å bringe klarhet i
hvor mye bibeltekst som finnes der, og hvilket grunnlag den bygger på. Videre må vi
35 analysere bibeltekstens forhold til forelegget ved å undersøke hvilken plass og hvil-
ken funksjon den har i verket. Til dette hører nitid sammenligning av hele den nor-
røne teksten med de kildetekstene som synes å være benyttet i verket.
Dette innebærer at vi må undersøke hvordan redigeringsarbeidet er utført. Vi vil
etterspore om det finnes faste mønstre i kildebruken, og - om så er tilfelle - prøve å
40 finne ut hva som er karakteristisk for disse mønstrene. I den sammenheng må vi også
undersøke om det finnes modell for kildeutvalg og kildebruk, og i hvor høy grad og
på hvilken måte eventuelle modeller er utnyttet. Finner vi prinsipper og plan bak kil-
debruken, må det ut fra dette gå an å si noe om hensikten med verket.

1 Thorell 1951:216 sier i sin språklige undersøkelse av håndskriftene til den gamle svenske bibelover-
settelsen: “Författarfrågan skulle möjligens kunna lösas genom en undersökning, inriktad på att finna
och undersöka källorna till bibelverket.” Noe lignende må gjelde for Stjórn I.
2 Meissner 1910 gransket en redaksjon av Rómverja saga under dette synspunkt, og Widding/Bekker-
Nielsen 1960 har undersøkt kompilators arbeidsmåte i håndskriftet Holm perg 3 fol.
8
Vi vil undersøke hvilken idé som kan ligge bak oppkomsten av et verk som det-
te, og om det eventuelt avspeiler tendenser og tradisjoner. I denne sammenheng står
det sentralt å undersøke hvilken funksjon verket var tiltenkt. Det vil være av betyd-
ning for oppgaven å få klarlagt prologens forhold til verket for øvrig. Det er også
5 viktig å få fastslått hvilken egeninnsats opphavspersonen har gjort, og i hvor høy
grad verket avslører hans profil, både som kompilator/redaktør og teologisk-kirkelig.
I forlengelsen av dette ligger en drøfting av hvem den uidentifiserte kompilator kan
ha vært.
Vi må også prøve å få tak i hva verket kan fortelle om tilhørere/lesere. I hvilken
10 grad avspeiler det deres erfaringsverden og kunnskapshorisont? For å klarlegge dette
må vi vende interessen mot den formidlingsvirksomhet som her ble foretatt. Men til
dette hører en undersøkelse av hva verket kan fortelle om miljøet det skulle fungere
innenfor.
Den som komponerte Stjórn I, har måttet velge stoff fra en omfattende tekstmas-
15 se og legge det til rette for en bestemt gruppe tekstbrukere. Med denne teorien som
grunnlag må vi prøve å finne hvilke kriterier han har holdt seg til i sitt tekstutvalg,
og hva han har villet med det han legger fram i verket.
Stjórn I omfatter, foruten lånt stoff, en mengde kortere eller lengre innskudd
kompilatoren har satt inn for egen regning. Det vil bli en viktig oppgave å få klarlagt
20 hvor disse finnes, hva de inneholder, og hvilken funksjon de har. Deretter kan vi gå
videre til hvilke oppfatninger som kommer til uttrykk gjennom dem. Det blir i den
sammenheng av betydning å undersøke i hvilken grad hans teologi avspeiler seg der.
Det er dessuten av betydning å få undersøkt:
a) Forekomst/ikke-forekomst av tekstmateriale i forhold til kildeverkene. En slik
25 undersøkelse kan avdekke hva opphavspersonen har holdt for viktig eller mindre
viktig, og kan avspeile interesser og intensjoner hos kompilatoren.
b) Frihet/bundethet i forhold til kilden. Søking på dette feltet vil sannsynligvis gi
viktige signaler om kompilatorens oppfatning av stoffet han forvaltet. Om vi har for
oss bare tilfeldig likhet eller står overfor bevisste lån, vil det i mange tilfeller være
30 vanskelig å svare definitivt på. Det er likevel viktig at en er oppmerksom på proble-
met. Dette kan nemlig hjelpe oss til den rette varsomhet i vurderingen av norrøn
tekst i forhold til kilde. Ofte vil en nøyaktig sammenligning av tekst og sannsynlig
kilde gi en pekepinn her. Vi må også ta i betraktning at omskriving av allerede fore-
liggende stoff og supplering av dette ved annet materiale som forelå, var en mulighet
35 som ble utnyttet i verkets samtid.3 Avvik fra stoffkildenes tekst slik de er tilgjengeli-
ge for oss, kan det være tre grunner til: 1. Brukeroriginalen kan ha hatt en annen le-
semåte enn den vi finner i den teksten vi sammenligner med. 2. Overset-
ter/kompilator har misforstått kildeteksten. 3. Oversetter/kompilator har med hensikt
gjengitt fritt.
40 c) Omgruppering av stoff i forhold til kilde. Studiet av slik tekstmanipulasjon
kan gi indikasjon om arbeidsprinsipper kompilatoren har fulgt.
d) Utpyntinger og tilføyelser. Disse gir et bilde av hva kompilatoren fant nød-
vendig å forklare nærmere, men også i hvilken retning og på hvilken måte han tolket
kildens tekst.
45 Et hovedkriterium ved forsøk på å skille ut kompilatorens egne innskudd må
være at de ikke finnes i noen av kildene. Om teksten avviker fra den omkringstående
tekst i ordvalg og språkform, er også en pekepinn på at vi kan ha for oss et innskudd
fra kompilatoren selv. Imidlertid vil det i en del tilfeller foreligge mulighet for at

3 F.eks. av Bergr Sokkason, se Fell 1966.
9
innskuddet er hentet fra en skriftlig kilde. Her må fellestrekk mellom innskudd og
teknikken bak kompilatorens bruk av den være korrigerende instanser.
I alle tilfeller må vi kunne regne med at kompilatorens tillegg til de vanlige kil-
der vil være signaler om noe han fant manglet, og hva han fant det nødvendig å fylle
5 ut med. Ved å studere egeninnskuddenes innhold og plassering mener vi å kunne få
hjelp til klarlegging av sider ved kompilatorens egen profil. Her står han nemlig
udekket av kildene.
e) Skrivemåten for sjeldent forekommende steds- og personnavn. Er navnefor-
mer nøyaktig og konsekvent skrevet i de håndskriftene som ligger til grunn for un-
10 dersøkelsen, vil dette være en god indikasjon på at vi har for oss former som kompi-
latoren selv har benyttet, og som avskriverne har funnet i sine forelegg. Likhet i
navneformer kan således hjelpe oss til nærmere å bestemme hvilken av flere mulige
kilder kompilatoren kan ha benyttet.
f) Enkelte karakteristiske språktrekk. Vi finner imidlertid ikke å kunne legge stor
15 vekt på å utnytte språklig materiale av denne art, siden det stort sett er overtatt og
oversatt stoff vi har med å gjøre. Det er en kjent sak at stilen kan skifte sterkt i over-
satte norrøne verk. Den kan i høy grad både bli etterlignet eller tilpasset gitte mønst-
re. Det vil være en egen oppgave å studere språklige forhold til kildene, bruk av
fremmedord og lånord, lånebetydning, betydningslån osv. Men leilighetsvis kan det
20 være nødvendig å trekke inn slike elementer.
Vi tar i betraktning at oversettervansker for kompilatoren og forvanskning av
teksten ved avskrivere kan være en kompliserende faktor for undersøkelsen. Trass i
denne reservasjon forventer vi å få et inntrykk av hvordan kompilatoren har forkortet
eller stokket om på stoffet, av hva han har utelatt eller endret, og av hva som er
25 kompilatorens egne innskudd og tillegg.
Finnes det harmoniseringstendenser, vil disse være vitnesbyrd om hvor kompila-
toren har sett motsetninger innenfor sitt foreleggsmateriale, og de kan vise oss hvor-
dan han har arbeidet aktivt for å råde bot på dette. Spor av at kompilatoren forsøker å
etablere en indre sammenheng i stoffet, kan vise oss om og hvordan han får tekster
30 fra ulike kilder til å fungere sammen.
Plassering av kapitteloverskrifter, kildemarkeringer og interne tekstreferanser be-
trakter vi som vitnesbyrd om at det er et gjennomarbeidet og bevisst disponert verk vi
har foran oss. En undersøkelse av disse markeringene kan bidra til å avdekke i hvil-
ken grad kompilatoren har oversikt over og behersker sitt totale tekstkorpus.
35 Under omtalen av Stjórn III Stj:522-1214 hevder Kirby 1986:173ff at det der fo-
rekommer en rearrangering av detaljer og en nøyere utpensling av episoder i forhold
til foreleggstekstene. På den annen side oppdager en sammenfatninger og utelatelser.
Det blir en oppgave for oss å finne ut om dette forholder seg på samme vis i Stjórn I.
Vi vil altså måtte foreta et sammenlignende tekstkritisk studium av forholdet
40 mellom norrøn tekst og kildene. Deretter må vi systematisere og strukturere materia-
let for å kunne trekke slutninger av det om verk, kompilator og tilhørere.
Verket Stjórn I må sees i sammenheng med det sosiale miljø vi mer eller mindre
klart kan avdekke at brukerne hører hjemme i. Men like viktig er det å få fram sam-
menhengen det har med den kirke det tydeligvis skal tjene, ikke minst ved sin eks-
45 plisitte relasjon til gudstjenesteliv og messe. Gjennom den form for tekstanalyse vi
har antydet ovenfor, mener vi å kunne nå fram til resultater på dette området.
Vi forutsetter at en etter forholdene lærd kompilator har arbeidet med sine fore-
legg ved å følge en på forhånd lagt plan. Undersøkelsen vil kunne bekrefte eller av-
krefte om dette er riktig. Vi må kunne regne med å finne svar på hvilket formål teks-
50 ten skal tjene, og hvilken tradisjon den står i. For å få klarhet i om stoff er interpolert
10
av seinere avskrivere, og altså ikke har hørt til verket fra først av, vil det være av betydning
å avklare om vi møter samme forhold til og behandling av kildematerialet gjennom
alle deler av verket. Dette kan være et sikrere kriterium enn stilen.
Det vil ikke være mulig innenfor grensene for én avhandling å undersøke i full
5 bredde alle punktene som er nevnt ovenfor. Det vi er ute etter, er det representative
og typiske. Vi tar fram eksempler og peker på tendenser, viser sammenhenger og an-
tyder årsaker. Tekstene selv leverer beleggsmaterialet, på bakgrunn av annen norrøn
litteratur og av europeisk middelalderlitteratur for øvrig.
Temahistorikk
10 Stjórn-tekstenes omfang
Den store håndskriftsamleren Árni Magnússon (1663-1730) bruker i sin beskrivelse
av innholdet i islandske middelalderhåndskrifter betegnelsen “Stjórn” bare om bibel-
stoff fra og med Gn (1 Mos) 1 til og med IV Rg (2 Kong) 25, tillegg fra andre kilder
inkludert. På omslaget til håndskriftet AM 229 fol V står det med Árni Magnússons
15 egen håndskrift: “Um Stiorn. ): Historiam Scholasticam Petri Comestoris Islandice”
(Om Stjórn, det vil si Peter Comestors Historia Scholastica på norrønt). Han bruker
“Islandice” for å uttrykke at verket var på norrønt mål, i samsvar med vanlig termi-
nologi i hans samtid. Det kan se ut som om han her sier at Peter Comestors verk om-
handler, dvs. utfyller og kommenterer, Stjórn. Bibelskriftene 1. og 2. Makkabeerbok
20 slik de forefinnes i AM 225 fol regner han ikke med til Stjórn, men nevner dem un-
der “Historia Judaica” (Jødisk historie, Gyðinga saga). Håndskriftet AM 617 4o fra
siste halvpart av 1500-tallet tar han med blant Stjórn-håndskriftene. Han knytter det
latinske adverbiet “vulgo” (vanlig) til betegnelsen Stjórn, og sier dermed at den var
alminnelig kjent og utbredt i brukermiljøet.4
25 Biskop i Trondheim, Ludvig Harboe (1709-83), overtok den oppfatning at Stjórn
er en oversettelse av deler av Petrus Comestors Historia Scholastica, men regnet
også med Gyðinga saga, som inkluderte de to første Makkabeerbøkene. Han hevdet
at det var oversetteren som hadde gitt verket tittelen Stjórn.5 Også Halfdan Einars-
son fulgte Árni Magnússon i sin vurdering av hva som hørte med under betegnelsen
30 Stjórn.6
Guðbrandur Vigfússon (1827/28-1889) mente at Stjórn opprinnelig var et felles-
navn på de verkene som han hevdet Brandr Jónsson (død 1264) var forfatter av,
nemlig Stjórn I-II-III-IV og Gyðinga saga i håndskriftet AM 226 fol. Siden gikk
Stjórn-navnet over til å bli brukt om hele innholdet i AM 226 fol.7, slik Jón Þorkels-
35 son (1822-1904) hadde brukt det 1856:137ff. Konrad Maurer (1823-1902) hevdet
1867:212, anm. 4 at Carl Richard Unger (1817-97) ikke hadde gitt ut Stjórn fullsten-

4 Árni Magnússon 1909:3-5, 48, 61.
5 “Dieser mehr benandten Historiæ Scholasticæ hat der Uebersetzer den titul Stiorn, i.e. Gubernatio,
beygelegt, welchen Nahmen selbe allhie in Jsland noch führet, procul dubio ab ipsius Dei gubernatio-
ne populo præstita”. Harboe 1746:5. Harboe kom til Island som generalkirkevisitator sommeren 1741
og ble der i fire år.
6 Halfdanus Einari 1777:205.
7 “Mèr er þó næst geði að halda, að nafnið Stjórn eigi upphaflega að eins við sögur Brands, en hafi
síðan feszt við handritið allt, eptir að bók Hakonar konúngs háleggs var þar komin framanvið.” Guð-
brandur Vigfússon 1863:144-145.