Egypt-Forasia

429 Pages·1979·206.042 MB·Norwegian

by  Carl Grimberg

CARL GRIMBERG
MENNESKENES
LIV OG HISTORIE
FEMTE UTGAVE
Bind 1
EGYPT—FORASIA
J. W. CAPPELENS FORLAG A-S
Nasjonalbiblioteke1!
Depotbiblioteket
«MENNESKENES LIV OG HISTORIE»
ER SATT MED 10 PKT. MONOTYPE ANTIKVA NR. 44. SATS,
TRYKK OG INNBINDING ER UTFØRT I NORBOK, OSLO/
GJØVIK 1979. TEKSTEN ER TRYKT PÅ HUNSCOTE FRA HUNSFOS
FABRIKKER A/S, VENNESLA. BIND VED REIDAR GJØRVEN
DEN NORSKE UTGAVE UNDER REDAKSJON
AV REKTOR HAAKON HOLMBOE
BILLEDREDAKTØR: ANDERS RØHR
ISBN 82-02-04081-7
ISBN 82-02-04109-0 (komplett)
GJØVIK BIBLIOTEK
FORORD
Det verk som her presenteres for norske lesere, er en
beretning om menneskenes liv og historie fra de eldste
tider til vår egen tid. Tanken om å skape et slikt verk
vaktes hos den unge Carl Grimberg mens han fulgte pro­
fessor Ludvig Stavenows inspirerende forelesninger. Han
fikk der åpnet øynene for den historiske sammenheng,
sier han selv, og han bestemte seg for «om tid og krefter
tillot tilstrekkelig omfattende forberedelser» en gang «å
gjøre en større almenhet delaktig i sitt utsyn over men­
neskehetens vandring fremover».
Men først virket Carl Grimberg som lærer i historie,
som dosent og lektor. Han fant da snart ut at den største
av alle pedagogiske synder er den å være kjedelig. Han
forsto at historisk kunnskap har liten eller ingen verdi
dersom den ikke hviler på opplevelse og medlevelse.
Den som skriver eller leser historie, må kunne identifisere
seg med forgangne tiders mennesker. Det er derfor men­
neskene som alltid er kjernen i Carl Grimbergs historie­
skrivning, både i «Svenska folkets underbara oden», som er
kommet i et opplag på 100 tusen i Sverige og i hans «Vårlds-
historie» som her presenteres under titelen «Menneskenes
liv og historie».
Grimberg oppfattet historien som drama, dvs. handling,
fylt av spenning både i ordets tekniske og populære be­
tydning. Ikke så å forstå at han fornektet den historiske
utviklings spill av krefter eller dens mønster, men han
mente at alt dette kom til uttrykk i og hadde sin egentlige
virkelighet i menneskenes handlinger. Ut fra dette syn
ville Grimberg i størst mulig utstrekning la fortiden tale
til oss direkte, uten pekepinn og kommentarer. Derfor
gjør han også utstrakt bruk av kildemateriale, slik at
leseren stilles ansikt til ansikt med fortidens virkelighet,
fri for omskrivningens slør. Dette betyr ikke at han vokter
seg for vurderinger. Tvert imot. Ofte reagerer han med
begeistring eller avsky, riktignok ikke som en opphøyet
dommer, men som en ivrig tilskuer til historiens store og
små episoder.
Carl Grimberg var omkring 50 år da han i 1926 kunne
legge fram første bind av sin «Vårldshistoria» etter omfat­
tende reiser i årene etter Den første verdenskrig og enorm
lesning. Til tross for at han satte inn hele sin veldige
arbeidskraft, maktet han dog ikke å gjennomføre det store
verket alene. Fra 1935 knyttet han derfor til seg fil. dr.
Ragnar Svanstrdm som medarbeider. Verdenshistorien
var da kommet fram til «Hundreårskrigene» (norsk bind
9). For gjennomføringen av Grimbergs plan ble dette
samarbeidet en stor vinning, idet dr. Svanstrdm var helt
fortrolig med Grimbergs intensjoner og kunne fortsette i
hans spor da Grimberg døde i 1941, 66 år gammel. Det
er da heller ikke lett å merke hvor Grimberg slutter og
Svanstrdm begynner. Hele verket har beholdt den enhet­
lige karakter og det særpreg som Grimberg la opp til,
til tross for at det tok 32 år å føre det fram til 1914.
Bind 21, som handler om tiden fra 1914 til avslutningen
av Den annen verdenskrig, er skrevet av sjefredaktør
Chr. A. R. Christensen. Her er det altså den norske
utgaven som utgjør originalteksten og som også danner
grunnlaget for avslutningen av den svenske utgaven. Det
samme er tilfellet for de utgaver som er utkommet i flere
andre land.
Foreliggende utgave av «Menneskenes liv og historie» av­
sluttes med tre bind om tiden etter Den annen verdenskrig
fram til våre dager. Bindene som er skrevet av professor
i internasjonal politikk ved Århus Universitet Erling
B j øl har undertitlene «Duellen uten ende», «De rike sam­
funn» og «Revolusjonens og sultens verden». I det første
behandles den internasjonale politikks historie fra 1945 til
i dag. Det neste bindet behandler de indre forhold i de
rike industrilandene og det siste utviklingen i de kommu­
nistiske land og i u-landene.
Foruten disse tre medarbeidere i verket har flere svenske
historikere bidratt med mindre avsnitt. Spesielt bør nevnes
kunsthistorikeren Carl G. La urin som har skrevet om
renessansekunsten i Italia og om spansk, nederlandsk,
flamsk og hollandsk malerkunst.
Ved sitt opplegg og sin tone er «Grimberg» blitt et begrep
for den store lesekretsen han har fått både i sitt hjemland
og i Norge, et begrep for den dramatiske, billedrike og
spennende historiefortelling. For nettopp å understreke
den billedrike og dramatiske beretning er det i den norske
utgaven lagt stor vekt på billedstoffet. Verket inneholder
nå nærmere 5000 illustrasjoner i svart/hvitt, ca. 100 kart­
skisser og 127 farveplansjer — foruten en egen avdeling
med 122 historiske kart trykt i seks farver.
Redaksjonen av den norske utgaven ble til å begynne
med besørget av lektor, cand, philol. A. St. Langeland,
men på grunn av andre oppdrag overlot han redaksjonen
fra og med 3. bind til rektor Haakon Holmboe. Under
redigeringen av den norske utgaven har man — bortsett
fra uvesentlige tillempninger i stilen — forsøkt å bevare
Grimbergs særpreg så vidt det er mulig å overføre det til
et annet språk. I innholdet er det stort sett bare foretatt
slike forandringer som er nødvendige fordi nye forsknings­
resultater innenfor historie og arkeologi er kommet til etter
at Grimberg skrev sin tekst.
Redaktør Anders Røhr, som har utarbeidet det om­
fattende person- og stedsregisteret i bind 22 har også hatt
hovedansvaret for billedredaksjonen og det historiske atlas.
For Erling Bjøls tre bind er det utarbeidet et eget register
sist i bind 25.
Lektor Oddvar Bjørklund har tilrettelagt og kontrol­
lert en rekke av kartene.
Det har vært maktpåliggende for den norske utgiver
av Grimbergs verk å gi dette en så gedigen utforming som
mulig, både for å understreke den ærbødighet man føler
overfor en så imponerende og inspirerende prestasjon som
den Carl Grimberg har ytet, og for å vekke interessen også
hos norske lesere for dette enestående arbeidet. Den over­
veldende tilslutning publikum har vist den norske utgaven,
har i full monn bekreftet utgiverens antagelse om at dette
var en riktig linje. Det var umaken verd.
FØRSTE BIND
av verket er oversatt til norsk og bearbeidet av professor
Anatol Heintz, forfatteren Peter Bendow og lektor,
cand, philol. A. St. Langeland. Under arbeidet med
overføringen til norsk ble det nødvendig å foreta endel
forandringer og tilføyelser i Grimbergs tekst, vesentlig på
grunn av de fremskritt forskningen har gjort siden den
gang Grimbergs bok ble skrevet.
De største forandringer er gjort i første kapitel «Kul­
turens morgen» som professor Anatol Heintz har skrevet
helt om. Avsnittet er forelagt fru Eva Grimberg og Grim­
bergs nære medarbeider fil. dr. Ragnar Svanstrbm som
begge erklærer at omarbeidelsen er skjedd i full overens­
stemmelse med Carl Grimbergs intensjoner og ønske om at
hans verk stadig skulle revideres i overensstemmelse med
vitenskapens nyeste forskningsresultater.
De deler av første bind som angår Egypt, er oversatt
til norsk og bearbeidet av Peter Bendow som uttaler:
«Det har vært en interessant, men vanskelig oppgave.
Man må i høy grad beundre Grimbergs spirituelle og til-
dels temperamentsfulle fremstilling, som jeg har prøvd
å bevare. Den samme beundring fortjener han også for
den grundighet og kunnskapsrikdom hvormed han har
underbygd sitt arbeide. Man må også være ham sterkt
takknemlig for at han først og fremst har villet gi en inn­
føring i det gammel-egyptiske kulturliv, mens krigshistorie
og politisk historie er kommet mer i bakgrunnen.
Det har vært nødvendig å korrigere og å jour-føre Grim­
bergs fremstilling på de punkter hvor egyptologien har
gjort fremskritt siden Grimberg skrev sitt bind. Så godt
jeg har kunnet og ved hjelp av den senest tilgjengelige
litteratur, har jeg også etter råd fra professor, dr. Torgny
Såve-Sdderbergh, som jeg skylder takk, prøvd å moder­
nisere teksten uten å bryte min lojalitet overfor Grim­
bergs oppfatninger.»
Lektor A. St. Langeland har ansvaret for avsnittet om
babylonere og assyrere, kler er det bare foretatt mindre
forandringer i Grimbergs tekst, vesentlig slike som nye
forskninger har gjort nødvendig. Det er dessuten gjort
noen tilføyelser, først og fremst kapitlet «Surner og
Akk ad» som er skrevet av Langeland på grunnlag av
sir Leonard Woolleys og andre arkeologers verker og hans
egne iakttagelser i Irak.
Av hensyn til verkets enhet har de enkelte oversettere
overlatt ansvaret for rettskrivningen og transskripsjonen
av navn til forlaget.
J. W. CAPPELENS FORLAG
INNHOLD
KULTURENS MORGEN .......................................... 13
Fra urmenneske til kulturmenneske............................ 13
EGYPTERNE ............................................................. 42
Nillandet ...................................................................... 42
De dødes land............................................................... 49
Nillandets historiske perioder...................................... 71
Demringstiden og det gamle rike. Ca. 3200-2190 f. Kr. 73
Mellomriket. Ca. 2100-1600 f. Kr................................. 97
Det nye rike. Ca. 1540-1050 f. Kr................................ 104
Totmose 1., 108. Hatsjepsut, 111. Totmose 3., 117. Amen-
hotep 2. og Amenhotep 3., 122. Kjetterkongen Aknaton.
Det første individ i historien, 134. Tutankamon, 154. Nit­
tende og tyvende dynasti, 156.
Det gjenopprettede rike. Sais-tiden. Ca. 750-525 f. Kr. 178
Hvordan den egyptiske fortid fikk nytt liv............... 181
Ville hypoteser og virkelighet, 181. Nøkkelen funnet!, 185.
Jean Frangois Champollion, 190.
Hvordan man bevarer minner fra den gamle verden
og hvordan man leter fram de gamle skattene ... 199
Ødeleggelsens vederstyggelighet, 199. Arkeologens rednings-
arbeide, 202. Noen særlig vellykkede arkeologiske ekspedi­
sjoner, 209.
Ved faraos hoff ............................................................... 250
Lov og rett ................................................................... 257
De gamle egypteres dyredyrkelse ............................... 260
De gamle egypteres litteratur og livsanskuelse.......... 272
Skolebøkene, 272. Visdomsbøkene, 276. Noen av verdens
eldste eventyr, 287. Den egyptiske poesi, 302. Drikkeviser,
306.
Egypternes vitenskapelige evne.................................. 310
Matematiske kunnskaper, 310. Egypternes astronomiske
kunnskaper, 315. Legevitenskapen i Egypt, 316.
Næringsliv i det gamle Egypt .................................... 322
Jordbruk, jakt og fiske, 322. Gruvedrift, 324.
Verdenshistoriens første streik.................................... 332
Den forhistoriske tid i Egypt...................................... 336
BABYLONERE OG ASSYRERE............................. 340
Tvillingflodenes gave ................................................... 341
Det gammelbabylonske rike.............. ........................ 345
Sumer og Akkad........................................................... 347
Abrahams by, 355. Religionen, 368.
Lovgiveren Hammurabi ............................................. 370
Det assyriske rike......................................................... 392
Det nybabylonske rike ............................................... 410
KART
Egypt........................................................................ 74
Rabylonia ................................................................. 344
Det assyriske rike..................................................... 393
At vi i clag vet så vidt meget om menneskenes liv og historie gjen­
nom tidene, skyldes ikke minst arkeologenes iherdige forskning.
Her sees en representant for dette krevende og spennende yrke,
Howard Carter, idet han åpner dørene til det fjerde og innerste kam-
ret i Tutankamons grav. Lyset tennes og Carter og hans medar­
beidere får se hundrevis av gjenstander som har vært skjult for alle
i mer enn 3000 år, og som hver og en forteller noe om menneskene
som har eid dem. (Se side 225—248.)