Table Of Content

VITENSKAPENS VERDEN DYRENES VERDEN Redaksjon: Colin Tudge Norsk oversettelse og bearbeiding: Geir Andersen ILLUSTRERT VITENSKAPS BIBLIOTEK Innhold Forord 3 Biologi og atferdsforskning 1 Studiet av dyr 5 2 Dyr som maskiner 15 Dyrs evner og atferd 3 Dyrs begrensninger 21 4 Kjønn og arter 31 5 Familier og klaner 43 6 Territorier 59 7 Dyrevandringer 67 Økologi og økosystemer 8 Samspill 77 9 Økosystemer på land 93 10 Økosystemer i vann 113 Ordliste 125 Register 126 VITENSKAPENS VERDEN □ «Dyrenes verden» □ Norsk utgave © Norsk Fogtdal A/S 1988 □ 2. opplag 1990 □ Norsk redaksjon: Marte Askeland □ Engelsk originaltittel: «The Environment of Life» □ © Equinox (Oxford) Ltd. 1988 □ I redaksjonen: Colin Tudge □ Forfattere: Robin Dunbar, Profes sor N.J. Mackintosh og Dr. Peter D. Moore □ Sats og trykk: Laursen Tønder □ ISBN 82-90388-99-3 (24 bind komplett) □ ISBN 82-90388-36-5 (bind 11, «Dyrenes verden») Forord Mennesket lever både av og i naturen. Vi er avhengig på kloden gjenstår som naturlige. Det hogges ned og av naturen og prosessene der for å få mat, klær og planeres ut. Spesialiserte livsformer blir utryddet, kli energi. Samtidig danner denne naturen også det miljø maet forandres. Naturkatastrofer, nye epidemier og li et vi lever i. De stabile økosystemene, der endringer delser dukker opp. Et nytt spøkelse har begynt å rasle skjer over perioder på tusener og millioner av år, er med sine lenker i natten. Holder vi på å sage over for det moderne mennesket ett av de få faste holde den grenen vi sitter på? Er vi allerede i fritt fall? punktene i tilværelsen. En evig kilde til rekreasjon og inspirasjon - eller slik syntes det i alle fall. Men denne Hvorfor? kilden er nå i ferd med å gå tom. Hvordan har det kommet så langt? Dette spørsmålet Enhver dyreart, mennesket også, må bruke av natu har utallige svar, og fremdeles finnes det dem som rens ressurser for å kunne overleve. Vi trenger arealer ikke ser noen grunn til å stille det (skjønt det blir sta der vi kan bygge hus, fabrikker og veier. Vi trenger dig færre av dem). Kanskje ligger årsaken i menneskets arealer til å dyrke mat. Det er ikke mulig for oss å overmot. Liksom Ikaros fikk smeltet sine vinger og eksistere uten at vi setter spor etter oss i naturen, eller styrtet til jorden, slik har også vi glemt at vi ikke er uten at det går ut over bestandene av andre arter. Men verdens herskere, men en del av et system der vi har alt har en grense. vår bestemte plass. Vi kan verken omgå fysikkens eller Skal vi finne naturens toleransegrenser, må vi stude økologiens lover. re den så inngående at vi kan rope varsko før det skjer en skade. Dessverre har det vært vanligere å registrere Hva nå? når økosystemer helt eller delvis har brutt sammen, Men viktigere enn hva som har gått galt, er hvordan og etterpå finne ut hva vi ikke burde ha gjort. vi skal hindre det i å gå verre. Vi trenger kunnskap, Dette er ikke bare risikofylt, for mange slike skader ærefrykt og forsiktighet. Vi må lære oss hvordan øko er uopprettelige. Det er også lite økonomisk, for det systemene fungerer, hvor store belastninger de kan tå koster mer å reparere enn å forebygge. Naturen er le uten å degenereres, hvordan vi skal kunne gi tilbake samtidig uendelig komplisert og fantastisk skrøpelig, like mye som vi tar ut. Ja, hvordan vi skal kunne opp så mennesket trenger ofte bare å bringe et økosystem rettholde de naturlige prosessene. Vi må gå til mauren litt ut av balanse før det bryter helt sammen. De natur å bli vis. lige systemene, de vi bygger våre liv på, kan ikke ut Videre må vi innse at uansett hvor flotte maskiner nyttes i det uendelige. Vi kan ikke bare ta fra dem vi kan lage, uansett hvilke høyder vår kunnskap vil uten å gi noe igjen. Vi må holde naturen ved like, nå, så vil vi alltid være avhengig av naturen og dens ikke forbruke den. gaver. Like lite som det lyktes fortidens alkymister å Dette er ikke nye tanker, snarere tvert imot. Det er lage gull av andre grunnstoffer, like lite vil vi selv kun selvfølgeligheter som vi for lengst har glemt, men som ne lage sauer og kål bare av datamaskiner eller økosy vi nå tvinges til å huske igjen. For ødeleggelsen av stemer bare av sauer og kålhoder. økosystemene og forsøplingen av naturen har allerede Og til sist - vi må være forsiktige. Naturen er skjør. kommet så langt at det er i ferd med å true vårt eget Mye er ødelagt som aldri vil kunne bringes tilbake. livsgrunnlag. Mye ødelegges nå i dag. Jo større sikkerhetsmarginer vi bruker i vår utnyttelse av naturen, dess lenger vil Hva har gått galt? den vare. I havet har vi fisket ned fiskebestander, skrapt ren Se så hvilke belønninger som venter oss om vi lyk havbunnen og skapt ubalanse i økosystemets grunnpi kes. En økologisk trygt forankret tilværelse. En følelse larer. Vi har sølt til overflaten og strendene med olje, av ikke bare å være en del av menneskeheten, men dumpet giftene våre der. Nesten all den gift og søppel en del av hele verden. Antilopene vil fortsette å van som vi legger fra oss på landjorden finner før eller dre over Serengetisletten, sommerfugler vil fortsette å siden veien ned i havet. Det er tyngdeloven lov. Frem- lyse opp elvebredder i Amazonas jungler og ulvene medartete sorte fugler vaskes i land, det er helsefarlig vil fortsette å samles under måneskiven i de nordlige å spise fisken. barskogene. På land forgiftes innsjøer og vassdrag, eller de for svinner. Dyrelivet der blir borte. Stadig færre områder Geir Andersen w?.: Studiet av dyr Hvorfor studere dyrenes atferd?... Obervasjons- og analysemetoder... Bruk av nevrokirurgi i studiet av atferdsmekanismer... Feltstudier og laboratorieeksperimenter... Læringens betydning for unge dyr... PERSPEKTIV... Lydspektrogrammer og ringmerking av fugler... Hvordan dyrene finner veien i mørket... Pregning... Unge rotter lærer av mødrene sine å unngå gift Mennerskers interesse for dyr har sin bakgrunn i et håp om at vi gjennom dem skal kunne forstå oss selv og vår plass i naturen bedre, og derved styrke vår egen velferd. Det har lenge vært vanlig å understreke menneskelig moral ved hjelp av dyrefortellinger. Æsops fabler og middelalderske bestiarier er kjente eksempler. Mange dyr har også stor økonomisk betydning for oss. Noen, i positiv forstand, fordi de kan læres opp til å utføre arbeid eller forsyne oss med mat og klær. Andre, i negativ forstand, fordi de kan ødelegge avlinger eller spre sykdommer. Kunnskap om dyrenes vaner og behov er nødvendig for å gjøre ville dyr til husdyr. Og fordi det ofte hverken er mulig eller ønskelig å utrydde skadedyr, er vi avhengige av omfattende kunnskap og finurlige metoder for at vår inngripen i naturen skal kunne bli velykket. Medisinsk forsk ning har lenge kunnet dra nytte av dyreforsøk i sin jakt på kunn skaper om mennesket. Grunnleggende innsikt i menneskets anato mi kan vi tilegne oss gjennom obduksjon av døde mennesker. Men- neskehjernens anatomiske struktur er imidlertid så kompleks at enklere dyremodeller ikke sjelden kan gjøre dette studiet lettere for oss. Forståelsen av en gitt menneskelig strukturs funksjon eller fysiologi kan også kreve studier av levende dyr. I forbindelse med atferdsforskning ser vi at begge disse undersøkelsesmetodene gjør seg gjeldende. ▼ Etologer som har vunnet ▲ Rovedderkopper i tropiske Vår tids atferdsforskere søker svar på mange og ulike spørsmål. Nobelprisen. 11973 ble Nobel og subtropiske strøk er raske Hva gjør dyrene, hvordan og ikke minst hvorfor gjør de det? Og prisen i medisin og fysiologi jegere. De er ofte aggressive, delt mellom de tre grunnleg og denne egenskapen som andre vitenskapsmenn setter atferdsforskerne opp forskjellige gerne av moderne etologi: sammen med rovdyrnaturen hypoteser som kan forklare de innsamlete data. Hypotesene blir Konrad Lorenz, Nikolas setter klare begrensninger for deretter testet i forhold til nye og tidligere data i håp om å komme Tinbergen og Karl von Frisch. deres sosiale atferd. Andre Lorenz og Tinbergen hadde edderkopparter spinner nett i enda et skritt nærmere sannheten. Først observerer atferdsforske- arbeidet over et bredt fellesskap og deler bytte ren. Alt som registeres skal helst kunne forklares ved hjelp av ytter spektrum, von Frisch hadde dyrene mellom seg - uten derimot utelukkende viet sitt aggresjon, kannibalisme lige observasjoner eller spesielle eksperimenter. Hva er det dyret liv til studiet av biers kommu eller avgrensete foretar seg? Hvordan og ikke minst hvorfor? nikasjon gjennom dans. territorier. Den etologiske forskningen Det er vanskelig å gi svar på biologiske spørsmål, nesten alltid finnes det mer enn én måte å besvare dem på. Ett svar kan være med tanke på hva dyret umiddelbart oppnår. Hvorfor ligger løven i gresset med blikket festet på en sebraflokk? Fordi den jakter, kan være svaret. Eller med tanke på den spesielle aktivitetens betydning i en større sammenheng: Fordi jakt gir mat. En av de største atferdsforskerne i vårt århundre, nederlenderen Nikolas Tinbergen (født 1907), opp summerte fagområdet sitt, etologien, ved å slå fast at man kunne stille fire typer spørsmål om dyrs atferd. Hvordan utvikler atferd seg hos individet? Hva er atferdens umiddelbare årsaker? Hvordan har atferden oppstått hos arten, og hvilken nytte har dyret av den i dag? Gjennom studier av dyr i naturen søker etologen svar på dette. 6 Dagens radarer kan oppdage en fugl som flyr i 8000 meters høyde 100 km borte 8 ' ' A \ r r x x Løvsanger ’ 'rrr , En litt vemodig sang som varer mmmw i ca. 2 sekunder. En vakker, synkende tonerekke som gjentas med jevne mellomrom. 0 8 A \ / \ Gransanger lit V Vk En heller enkel sang. Usyste matisk veksling mellom to toner: «tjiff, tjiff, tjaff, tjiff» etc. 2 o * 0 8 ; H 1111 Bøksanger 11 To ulike sangtyper. Den ene er en enkel tone som gjentas med aksellererende hastighet og avsluttes med en trille. Den andre er en sørgmodig «ti-uu». 0 Tid (sek) 0 0,5 1 1,5 2 ◄ Hvordan følger man et dyrs ▲ Nært beslektede fuglearter bevegelser under vann? Hvis skilles ofte lettest fra vi bare ønsker å vite hvor dypt hverandre på sangen. Mange dyret dykker, kan vi ganske europeiske sangere eller nord enkelt utstyre det med en amerikanske buskspurver ser dybdemåler, her montert på en svært like ut, men har vidt for pelssel. Man har funnet ut at skjellig lokkerop og sang. seler kan dykke ned til 600 Trolig er det ikke bare meter og hvaler helt ned til mennesker som bruker lyd til 1200 meter. artsbestemmelse. Observasjon og undersøkelse Innsamling av detaljerte og nøyaktige observasjoner av dyr krever ofte spesielle teknikker og utstyr. Hvis vi filmer en atferdssekvens kan vi lagre den for ettertiden. Detaljer som lett ville gått tapt under feltarbeidet kan observeres og studeres i det uendelige i labo ratoriet. Sakte film får frem spesielle mønstre i atferden, rask spo- ling kan gjøre samme nytte. En dyktig og erfaren ornitolog kan beskrive og etterlikne sangen til et dusin fuglearter, men bare ved hjelp av båndopptaker kan hun lagre en nøyaktig gjengivelse. Med en lydspektrograf, et elektronisk apparat som analyserer lydsving- ninger i luften etter frekvens, og gir et visuelt bilde av lydens aku Analyse av fuglesang stiske oppbygning, kan hun avdekke detaljer i sangstrofens grunn- Ved å bruke lydspektrografer har vitenskapsmenn funnet ut at ulike populasjoner av hvitkronespurven mønster og oppbygning som det menneskelige øre ikke kan sanse. synger på hver sin dialekt. Denne dialekten er varia Ved andre atferdsstudier vil det kanskje ikke være mulig for ob sjoner av den artstypiske sangen. Og videre at servatøren å være tilstede selv. Skal man observere et dyr direkte unge bokfinker som ikke har hørt voksne fugler og kontinuerlig over lengre tid, må det oppholde seg innenfor et synge allikevel kan prestere en fullstendig bokfink- relativt lite område. Dessuten krever det en god porsjon tålmodig sang. Myrsangeren utvikler en individuell og het og masse av tid å gjøre systematiske observasjoner av frittle særegen sang. Sangen kan inneholde herminger av vende dyr. Mange pattedyr, som for eksempel katter og rever, er opp til 100 andre fuglearter som myrsangeren har i hovedsak nattaktive, og det er nødvendig med spesialutstyr for lært å kjenne på forskjellige hekke- og overvintrings- å spore og følge bevegelsene deres. Radiotelemetri er en kostbar plasser. løsning. Vandrende fisker, fugler og pattedyr kan tilbakelegge tu Kartlegging av dyrs bevegelser senvis av kilometer hvert eneste år ved sine sesongmessige forflyt Merking av dyr, slik at de kan identifiseres hvor de ninger, og det er en håpløs oppgave å følge etter dem. enn dukker opp, er en mye brukt metode. Ringmer- Observasjon kan bare fortelle oss hva et dyr gjør, ikke hvilke king av fugler er vel best kjent, og dette har da mekanismer som bestemmer handlingene. En fugl forlater redet også gitt oss en mengde informasjon om blant sitt for å samle føde, og vender tilbake med mat til ungene. Hvor annet trekkveier. dan finner den frem til akkurat den maten den er ute etter, og Men merkingen krever stor innsats. Bare en hvordan finner den veien tilbake? Hos kolonihekkende fugler, som brøkdel av de merkede fuglene blir funnet igjen, og ikke alle funnene blir rapportert tilbake til merkeren. for eksempel mange måker, kan redene ligge i tusentall på en og Og selv da vet man egentlig bare hvor fuglen har samme klippevegg. Kolonien er lett å finne, men hvordan gjenkjen havnet. Hvilken rute den har fulgt for å komme dit ner fuglen sitt eget rede? Hvordan oppdager og fanger rovdyr byt får man ingen informasjon om på denne måten. tedyrene sine, og hvordan oppdager og unngår byttedyret jegeren? STUDIET AV DYR 7 ◄ Enkelte dyr, som primater (aper og halvaper) som lever i trær, og rovdyr som jakter på små og raske byttedyr, er avhengig av nøyaktig av- standsbedømmelse. Et stereo- skopisk syn gir dem det, men dette forutsetter at øynene er plassert ved siden av hverandre, med overlappende synsfelt. Her vist for uglen (øverst). Men dermed kan ikke dyret se bakover uten å måtte snu på hodet. For et dyr som blir jaget av andre er størst mulig synsfelt ofte viktigere enn et smalt som er rikt på detaljer. Et øye på hver side av hodet er da en god løsning. ► Hørselen er ofte viktigere enn synet, både for kommuni kasjon og orienteringsevne. Dyr som lever i tett jungel, eller knølhvaler på store havdyp, som her, har liten nytte av synet og er avhengige av å kommuniserere ved hjelp av lyd. I enkelte situasjoner gjør de også bruk av ekkolo- kalisering, f.eks. når de skal lokalisere byttedyr. Sanseapparatet Flaggermusens mysterium Undersøkelser av dyrs atferd reiser spørsmål om dyrenes sanser. Den italienske vitenskapsmannen Lazzaro Spellan- zani (1729-1799) interesserte seg for hvordan for Dette kan vi få kunnskap om ved å studere sanseorganenes anato skjellige nattaktive dyr orienterte seg i mørket. mi. Grunntrekkene i synsapparatet, et øye med linse og regnbue- Uglene han brukte som forsøksdyr ville ikke fly i hinne som er forbundet med hjernen med en synsnerve, er felles totalt mørke, noe imidlertid flaggermusene ikke for nær sagt alle virveldyr. Men variasjonene er tallrike. Nattaktive hadde noe imot. For å finne ut om flaggermusene dyr har stor følsomhet ved lave lysintensiteter, mens de fleste dag- brukte synet, blindet han dem. De kunne likevel aktive dyr har et velutviklet fargesyn. både fly og unngå hindringer. Flere dager etter at Hos enkelte nattaktive dyr, samt hos muldvarper, grottelevende han hadde sluppet flaggermusene fri, oppsøkte han salamandre og dypvannsfisk som lever i totalt og evig mørke, er dem på dag leiet. Der hang de og var i like god form som sine artsfrender. Han undersøkte magesekkene synsapparatet degenerert. Hos noen av disse, for eksempel sala deres og så at disse var like fulle av insekter som manderen, er synsapparatet fullt utviklet på larvestadiet, men for hos de øvrige flaggermusene. I videre forsøk svinner i voksen alder. Alle disse dyrene er avhengige av andre blokkerte han dyrenes smaks- og berøringssans, sanser. Tårnuglen har godt nattsyn, men kan også fange mus i uten at dette hadde noen effekt. Da han til slutt totalt mørke bare ved å lytte etter åndedrett og bevegelser. tettet igjen ørene deres gikk det galt for dem, og Den kanskje mest interessante bruken av hørselen er ekkolokali- de kolliderte med hindringer i luften. For å sikre seg sering, slik vi finner hos flaggermus. De store og fremoverrettete mot at dette skyldtes en mekanisk skade på ørene fanger opp ekkoet fra høyfrekvente lyder dyrene selv sender ut. øregangen, opererte han inn små messingrør / ørene, og påviste at de ikke hadde noen effekt før de ble fylt med voks. Forsøk Fordi lydene som flaggermusene bruker i ekkolo- Anatomiske studier er, slik flere av eksemplene her viser, ikke alltid kaliseringen som regel har en frekvens som tilstrekkelig for å klargjøre hvordan et dyr orienterer seg. Vi vet mennesket ikke oppfatter, forsto ikke Spellanzani med sikkerhet at muldvarpen, hvis øyne er dekket med hud, og hvorfor flaggermusene var avhengige av hørselen. en meksikansk grottefisk, hvis øyne er fullstendig degenerert i vok Først på 1930-tallet ble den avgjørende oppdagel sen alder, ikke benytter seg av synet. Men tårnugler har store øyne sen gjort. Den nederlandske zoologen Sven og utmerket nattsyn, og det er nødvendig med forskjellige eksperi Dijkgraafla merke til noen knapt hørbare klikkelyder som økte i frekvens når flaggermusene nærmet seg menter for å påvise at de også er avhengig av hørselen. Hvis vi en hindring. Uavhengig av dette benyttet den ameri vil undersøke bruken av et gitt sanseorgan kan vi for eksempel kanske psykologen Donald Griffin i sin forskning blokkere det eller fjerne det kirurgisk. Slik har vi funnet ut at blinde elektronisk utstyr som kunne fange opp lyder flaggermus kan fly fritt uten problemer, og vi vet dermed at de utenfor det menneskelige frekvensområdet. ikke er avhengige av synet for å finne frem. Samtidig har det vist Påfølgende forsøk viste at det var like effektivt å seg at de helt mister navigeringsevnen hvis man plugger igjen øre tette igjen flaggermusens munn som å tette igjen ne deres. På en eller annen måte er de altså avhengig av hørselen. ørene, og dermed var mysteriet løst. 8 Hvis en geit holdes borte fra sin nyfødte killing de første timene etter fødselen, vil hun ikke bli preget av lukten fra den, og senere avvise den Den kritiske perioden 4 Den østerikske etologen Visuelle kjennemerker Det virker så naturlig for oss når vi ser en hel Konrad Lorenz (f. 1930) var armada av andunger svømme etter andemor, eller kanskje ikke den første som et lam som skyndsomt løper mot en søye. Vi har oppdaget fenomenet pregning. Men bilder som dette, av unge lett for å tro at det hele er et resultat av instinkt. grågjess som trofast følger Engelskmannen Douglas Spalding og den østerrik etter ham, hadde stor ske etologen Konrad Lorenz forsket i hva læring betydning for a gjøre fenomenet allment kjent. Hos betød for et dyrs evne til å gjenkjenne moren. arter som ender, gjess, sauer Kyllinger, andunger og gåsunger følger etter den og kveg kan de små ungene første, store gjenstanden de ser i bevegelse i de to løpe omkring bare noen få ' til tre første dagene etter utklekkingen. Det kan timer etter fødselen. Pregning medfører at de får en sterk være hva som helst fra deres egen mor til en binding til det første større badeball. Det er blant annet denne pregningen som objektet som befinner seg i gjør det mulig å temme (domestisere) en del nærheten. Som regel er dette dyrearter. Når dyreunger kommer i kontakt med moren. Dette reduserer natur ligvis sjansene for at de skal Graveveps mennesker i løpet av den kritiske perioden, vil de miste kontakt med moren og bli delvis preget på mennesker og tolerere gå seg bort. nærværet i mye større grad enn hvis de først kom i kontakt med mennesker på et senere tidspunkt. Ynglekammer ▼ Feltstudier av dyr innebærer Å trekke riktige konklusjoner ofte at man fanger dem for å Hvordan skal man kunne avgjøre hvor i hjernen hu bestemme alder, måle og veie kommelsen lagres? Det kan virke enkelt. Først dem og sjekke kondisjonen. Her blir en løve veiet etter at trener vi opp et dyr til å løse en bestemt oppgave, den er blitt bedøvet ved hjelp for eksempel lærer vi en laboratorierotte at den for av et spesialgevær. å få mat må presse ned en hendel hver gang den hører en bestemt lyd. Deretter gjør vi et mekanisk inngrep / dyrets hjerne. Til slutt undersøker vi om den tillærte atferden går tapt / og med operasjonen. Hvis rotten vi har manipulert med har dårligere fer digheter enn de rottene vi ikke har gjort inngrep i hjernen på, har vi funnet det stedet i hjernen der hukommelsen sitter. Men - vi må være sikre på at operasjonen hverken har virket inn på rottens evne til å høre signallyden eller evnen til å reagere på denne. Det vil si at den ikke må ha redusert hverken sultfølelse eller andre drifter som virker inn på matlysten, og heller ikke ha gjort rotten så hyperaktiv eller sløv at den ikke klarer å presse ned hendelen. Det er derfor overraskende vanskelig å avgjøre nøyaktig i hvilken grad en påført lesjon virkelig virker inn på en gitt prosess. Skader på hip- pocampus, en struktur i hjernen som ligger dypt inne I de cerebrale hemisfærer, har man opp gjennom årene tillagt en rekke virkninger. De svekker dyrets evne til å gi respons, sette igang frivillige handlinger, skille mellom nye og velkjente stimuli, lære å skille mellom gjenstander ved hjelp av kondisjonering (atferdstrening), holde på informa sjon til langtids-hukommelsen, måle tidsintervaller og å lage sine egne kart over livsmiljøet. I sannhet en fantastisk struktur. Modning eller læring? Vannbillen Dytiscus har godt syn, men benytter seg ikke av det når den jakter. Den ignorerer rumpetroll som blir plassert i en glassbeholder i territoriet, men angriper rumpetroll som ligger i en tøy pose. Det virker som om billen reagerer på kjemiske stimuli når den angriper rumpetrollene. Hos blekkspruter som lever av reker ser det ut til at unge og uerfarne ind i vider, som under naturlige forhold må lære seg å angripe reker, også angriper reker som er plassert i glassbeholdere i laboratoriet. Her er det modning, og ikke læring ved prøving og feiling, som bestemmer atferden. STUDIET AV DYR 9 •< Hunnen av gravevepsen må stadig på jakt etter mat til ynglekammeret. Hvordan finner hun tilbake til den knapt synlige reirinngangen? Den nederlandske etologen Nikolas Tinbergen påviste at vepsen brukte visuelle kjennemerker i omgivelsene. Mens vepsen la egg plasserte Nikolas Tinbergen som et eksperiment en ring med furukongler rundt reirinngangen, og flyttet disse et lite stykke da hun hadde forlatt reiret for å finne mat. Da vepsen kom tilbake landet den i sentrum av kongleringen, og ikke ved den faktiske reir inngangen. ► Feltstudier av knoppsvaner har vist at en territoriehevden- de hann med stor energi angriper andre knoppsvaner som forsøker å trenge seg på. Men den tolererer andre svanearter. Det er inntrenge- rens oransje nebb som utløser angrepet. Spellanzanis eksperimenter er et eksempel på en av hovedteknik- kene nevrologer benytter seg av i sine forsøk på å forstå hvordan hjernen fungerer. Man håper at man ved å fjerne eller skade en bestemt del av hjernen skal kunne fremtvinge endringer i bestemte funksjoner, mens andre forblir uendret. Denne teknikken har fungert i enkelte sammenhenger, men langt fra i alle. På elegant vis kan man avdekke hvilke sansesyste- mer som benyttes til ulike formål, først og fremst fordi de ulike systemene (syn, hørsel etc.) er klart definerte enheter med en for oss forståelig funksjon. Men det har vist seg mye vanskeligere å tolke hvordan lesjoner påført det sentrale nervesystemet virker på sansingen av komplekse stimuli, eller på læring, hukommelse, valg og handlingskontroll. Nevrologen kan observere et dyrs atferd i en bestemt situasjon, og senere virkningen av en hjerneskade på atferden i den samme situasjonen. Hvis hun vil studere mer komplekse prosesser, må den gitte situasjonen stille større krav til dyret, og dette gjør at det blir tilsvarende vanskelig å trekke riktige slutninger. I arbeidet for å forstå og forklare hjernens funksjoner kan enkle atferdseksperimenter ofte være like givende som mer dramatiske inngrep. Dessuten kan de ofte utføres i felt, slik som i Tinbergens klassiske eksperimenter med graveveps, eller den britiske ornitolo gen David Lacks eksperimenter med rødstruper. Laboratorie-eksperimenter er likevel mest utbredt, fordi det i laboratoriene er lettere for forskerne å kontrollere utenforliggende faktorer. Erfaringens betydning Ofte tror vi at en bestemt ferdighet utelukkende er avhengig av læring. Et eksempel på dette er når unge fugler tilsynelatende lærer seg å fly gjennom ivrig trening. Men denne ferdigheten utvikles egentlig ved modning. Andre ganger overser vi hvilken avgjørende betydning tidligere opplevelser har. Det var først gjennom eksperimentene til engelsk mannen Douglas Spalding og østerikeren Konrad Lorenz at vi lærte hvilken rolle læring hadde for unge dyrs evne til for eksempel å gjenkjenne moren. Dette fenomenet kalles pregning. Spillteori 1 Dyr som spillere Mens den naturinteresserte forsøker å finne ut hva dyrene gjør, vil en moderne biolog heller spørre hvorfor. Men dette spørsmålet «hvorfor» har en særegen betydning i biologien: Hvilke evolusjonære (utviklingsmessige) fordeler gir en bestemt type atferd? De siste tiår har ført med seg to viktige end ringer i biologens måte å nærme seg dette spørsmålet på. Den første handler om en betydelig endring i synet på hvilket nivå evolusjonen virker. Den andre gjelder økt bruk av matematikk på alle biologiske felt. Ved å forene de to tilnærmingsmetodene kan biologer, som professor John Maynard Smith - fra universite tet i Sussex, England - ta i bruk en gren av mate matikken, spillteorien, på dyrs atferd. Og med dette kaste nytt lys over gamle problemstillinger. Evolusjon: et spørsmål om nivå Charles Darwin mente at evolusjonen virket gjennom naturlig seleksjon. Det vil si at det ble født flere unger i hver generasjon enn hva som strengt tatt var nødvendig for å føre slekten videre. Noen av disse ville, på grunn av tilfeldig variasjon, være bedre tilpasset miljøet enn andre. De som var best tilpasset overlevde og førte slekten videre. Darwin viste at naturlig seleksjon hjalp til med å forme dyrets atferd, på samme måte som den førte til endring gjennom tilpasning i farge, kroppstørrelse og alle andre egenskaper ved dyrene. De fleste moderne biologer aksepterer fremdeles at naturlig seleksjon, slik den ble definert av Darwin, er en viktig mekanisme i evolusjonen. Og at den fører til at levende organismer gradvis blir bedre tilpasset sine omgivelser, slektledd for slektleddd. Den opprinnelige ideen er modifisert på et par punkter. F.eks. mente Darwin at den naturlige selek sjonen virket på enkeltindividene. Bare de sterkeste og største kattungene fra samme kull ville overleve og formere seg. I dag vet biologene at alle levende veseners ◄ Før forplantningstiden kravler de enorme hannene av egenskaper er bestemt av gener. I stedet for å elefantselen opp på betrakte naturlig seleksjon som en kraft som virker strendene, og der ligger de i på individene, betrakter de det som et prinsipp som fire måneder uten mat. De eliminerer «dårlige» gener, (gener som produserer sloss med hverandre under stort forbruk av energi, og fra «dårlige» egenskaper). Selvsagt er det fortsatt slik tid til annen skader de at de trege og sløve kattungene sannsynligvis lever hverandre stygt. Til slutt kortere enn de kjappe og smarte. Men det etablerer vinnerne seg som herskere over bestemte strek vesentlige er ikke lenger at noen dør og at noen ninger av stranden. Hannene lever videre, men at genene som koder for treghet parrer seg så utelukkende og sløvhet blir eliminert. Genene som koder for med de hunnene som kommer kvikkhet og sluhet blir derimot mer og mer vanlig i land på den strandbiten de selv hersker over. blant katter, for det er kattene med disse egenska pene som overlever og senere føder kattunger med samme egenskaper. Ved første øyekast kan det virke som om det bare har akademisk interesse hvorvidt naturlig ► En voksen løve leker med seleksjon virker på individer eller gener. Til syvende ett av barna sine. Når en og sist er det jo individene som lever og dør, gruppe hanner overtar makten uavhengig av om biologene anser genene for å i en flokk, hender det ofte at være viktigere enn dyrene som bærer dem. Den nye de dreper ungene til hannene som er fordrevet. Disse måten å betrakte evolusjonen på får imidlertid kon ungene er jo bærere av kon sekvenser for hvordan biologer skal tolke dyrenes kurrentenes gener. De nye forskjellige atferd. hannene i flokken får snart sitt La oss likevel først se på den andre revolusjone eget avkom, og dette blir behandlet med all mulig rende endringen i dagens biologi. toleranse.