Det 18. århundres kunst

95 Pages·1993·69.857 MB·Norwegian

by  Jones, Stephen

o
DET 18. ÅRHUNDRES
KUNST
STEPHEN JONES
Nasjonalbiblioteket
Depotbiblioteket
Originalens tittel:
THE EIGHTEENTH CENTURY
Utgitt av the Press Syndicate of the University of Cambridge
© Cambridge University Press
© Norsk oversettelse Forsythia 1993
Oversatt av Erling Magnar Jørgensen
Utgitt på norsk av
FORSYTHIA
ISBN 82-91004-13-7
tLVERUM LÆKERHØGSKOLfc
BIBLIOTEKET
Innhold
1 TIDENS SMAK 1
Le Grand Tour 6
Akademiene 8
2 ROKOKKOENS KUNST OG ARKITEKTUR 10
Watteau og den franske skole 13
Regénce i Frankrike 17
Madame de Pompadour og hoffstilen 19
Rokokkoens utbredelse i England 21
Thomas Gainsborough 24
Rokokkostilen i arkitekturen 26
3 ET NYTT IDEAL:
DEN NEOKLASSISISTISKE VISJON 31
Pompeii og Herculaneum 32
Piranesis innflytelse 34
Soufflot og St. Geneviéve 38
Chambers og AdarmTilpassing av det klassiske 40
Det engelske «country house» 44
Det greske ideal 48
Neoklassisistisk malerkunst 49
4 HAVEN OG NATUREN 56
Haven, tidlig 1700-tall 56
Kineserier og klassiske ruiner 63
Den gotiske stil 66
Nash og Repton: Det pittoreskes siste fase 70
5 REVOLUSJON OG KUNST 74
Den franske revolusjon 74
Den industrielle revolusjon 76
Romantikk og klassisme 81
KUNSTNERBIOGRAFIER 81
ORD OG UTTRYKK 87
VIDERE LESNING 88
INDEX 89
v
Forfatter og utgivere vil takke for tillatelse til bruk av illustrasjoner.
Foruten de som er nevnt i billedtekstene, gjelder det:
sl Norfolk Museums Service (Norwich Castle Museum);
3,59 Lauros-Giraudon; 4,6,27,28,38 høyre,46,62,63
A.F.Kersting; 5 Roger Viollet; 8,9 reprodusert med tillatelse
fra Hennes Majestet Elisabeth 2.; 12,13,14.75,80 Musées
Nationaux, Paris; 16,38 venstre, 39 Giraudon; 17,24,53,57
The National Gallery, London; 18,21 The WallaceCollection;
20,23,41,44,45,64,68 The Victoria and Albert Museum; 29,30
Bildarchiv Foto Marburg; 32,47 (J.P.Neale Views of the
Seats of Noblemen, bind.V,ca. 1817) Cambridge University
Library; 33 venstre The British Library; 33 høyre The Greater
London Council som styre for Iveagh legat.Kenwood; 34,66
Bibliothéque Nationale, Paris; 35,36,43 The British
Architectural Library, RIBA, London; 37 Sir John Soane’s
Museum; 42 Royal Commision on Historical Monuments
(England); 48,61 nederst Country Life; 50 Archivi Alinari;
52,60 Henry E. Huntington Library and Art Gallery, San
Marino; 55 Bildarchiv PreussischerKulturbesitz; 58Oxfords-
hire County Libraries; 65 The Fotomas Index; 67 høyre
reprodusert med tillatelse av styret for The Chatsworth
Settlement; 69, direktøren for Wiltshire Library and Museum
Service; 71 øverst GLC Map and Print Collections; 71
nederst Guildhall Library, City of London; 72 Reece Winstone;
73 Det franske turistkontor; 77 Crown Copyright Science
Museum, London.
vi
ELVbKUM •
IIBLIOTfcKbT
1 Tidens smak
1700-tallets mennesker virker uunngåelig langt fra vår virkelighet
slik de fremtrer på tidens portretter, mennene med tresnutet hatt og
brodert vest, og kvinnene innelukket i hvalbenskorsett og overdå­
Sir Henry Walton,
Robert og Lady Buxton dige kjoler. Men bak disse synlige trekk skjuler det seg en livshold­
og deres datter Anne, ning som er merkelig beslektet med den moderne tids ånd, i det de
1792, olje på lerret,
var mindre bundet av sosiale og seksuelle konvensjoner enn noen
73,7x92,7cm, Castle
Museum, Norwich. annen tid før vår egen sekulariserte tid. Fraværet av slike hemnin-
1
Tidens smak
ger skapte en svært fri, ofte vulgær holdning til livets realiteter og
det skulle meget til for å bli sjokkert.
Vi får et inntrykk av tidens smak og det sosiale liv gjennom brev
og memoarer, f.o.f. fra representanter fra overklassen og de bemid­
lede, menn som Horace Walpole - yngste sønn til Englands berømte
statsminister - eller hertugen av Saint-Simon - en aristokrat ved det
franske hoff. Lord Hervey, som var rikskansler for George 2., har
gitt tilsvarende inntrykk fra det engelske hoff gjennom meget
frittalende og skånselløse rapporter fra den kongelige familie.
Både den sofistikerte ånd og den usnerpete akseptering av det
menneskelige har gitt tydelige nedslag i tidens kunst.
Romanen var f.eks. en kunstform som ble meget benyttet på
1700-tallet. Samuel Richardson tok for seg kvinnesinnet med
innlevelse og uten å benytte seg av de noe nedlatende stereotype
holdninger som ellers var vanlige i kvinneskildringer. Bøkene
Pamela og Clarissa ble med en gang populære både i England og
Frankrike. Dette viser at forfatteren berørte et viktig og sensitivt
tema i tiden, nemlig utviklingen av en moderne holdning med større
vekt på individet.
Kvinnelige kunstnere, f.eks., ble i denne tiden mer lagt merke til
og akseptert for sin profesjonelle dyktighet. Eksempler er Angelica
Kauffman i England og Madame Vigée le Brun i Frankrike. Det ble
større rom for kvinnelige kvaliteter. Det ble lagt mer vekt på
siviliserte bekvemmeligheter i sosiale og intellektuelle sammen­
komster. Noe av tidens sans for det raffinerte avspeiles i rokokko-
ens malerier og arkitektur. Dens intellektuelle særtrekk og forsker-
ånd gjenfinnes i utvikling av den neoklassisistiske stil, selv om
denne har sine røtter i århundret forut.
Ludvig 14., som døde i 1715, hadde mer enn noen annen på
denne tiden utformet Vest-Europas politiske kart. Han bygde opp
et system av allianser med Frankrike som den ledende makt. Med
sin uinnskrenkede kongelige autoritet utgjorde han et eksempel
som andre fyrster misunte ham. Selv om dette var av stor viktighet,
var Frankrikes innflytelse enda større på andre områder. Motene,
manerene, hele den elegante kulturen i 1700-tallets overklasse
reflekterte livet i Versailles og Paris. Fransk ble det internasjonale
språk i de dannede kretser. Uansett om det var Solkongens hensikt
eller ikke, satte han sitt stempel på Europas fremtid. Det mest
maktfulle symbol på Europa i slutten av århundret forut, hadde vært
slottet i Versailles. Dets enorme og myndige bygning er en mani-
2
tLVEKUM
Louis Le Vau og Jules festasjon i sten av et politisk system. Dets arkitektur er verdig og
Hardouin-Mansart,
overveldende i størrelse. Det er klassisistisk i den forstand at det
Versailles, have-
inneholder elementer av antikk gresk og romersk arkitektur.
fasaden, 1669-85.
Litt mindre enn hundre år etter at slottet ble skapt, bygde Ange-
Jacques Gabriel et lite paviljonglignende hus for Madame de
Pompadour, Ludvig 15.s elskerinne, i Versailles-parken. Petit
Trianon, bygd mellom 1762 og 1768, er også klassisistisk, selv om
stilen vanligvis kalles neoklassisistisk for å betegne 1700-taIls-
arkitektenes bevisste streben etter å gjenskape det edle og enkle ved
den klassiske romerske arkitektur. Men denne bygningen tjener
som en synliggjøring av langt mer enn den romerske strenghet. Den
har et mer intimt preg, og er beregnet som et sted hvor man kunne
trekke seg tilbake fra det formelle livet ved slottet. Den tiltalende
enkelhet vi møter i fasaden gjentas i salongens utforming og
utsmykning. Her skaper denne moderasjon i dekorative detaljer og
møbler et helhetsinntrykk av rom og lys. Det gis en sterk følelse av
det individuelle, i kontrast til den upersonlige prakt i de offentlige
salene i slottet. Kontrasten er nesten for lett å fastslå. Versailles
hadde som formål å danne ramme for de nødvendige offentlige
seremonier med pomp og prakt, Petit Trianons oppgave var å tilby
tilflukt fra de samme anstrengende oppgaver. Men utover på
syttenhundretallet ble det sosiale liv ved hoffet og i aristokratiet
mindre formelt, og en lettere omgangstone og en naturlig eleganse
ble foretrukket.
Kongen og kongedømmet hadde hatt en nesten mytisk status.
Den gradvise avmytifisering som skjedde på denne tiden reflek-
3
Ange-Jacques Gabriel, terte ikke bare at monarkene utviklet en større sans for de politiske
Petit Trianon, Versail­
realiteter, men også at folk hadde mindre behov for slike tradisjo­
les, 1762-8.
ner. Dronning Anne var den siste britiske monark som mentes å
kunne kurere lammelse ved sin blotte berøring. Den idé at konger
og dronninger var beskyttet av en ufravikelig guddommelighet og
kunne utføre mirakuløse handlinger, smuldret etterhvert hen. Det
skjedde ikke bare av politisk nødvendighet, men også som en følge
av den medisinske videnskaps fremgang og de stadig økende
demokratiske tendenser i Europa. Da Ludvig 14. døde i 1715, var
allerede hans styringsform svekket. Selv om aristokratiet støttet
monarkiet, visste de godt at uten deres fortsatte støtte hadde det
liten sjanse til å overleve.
Middelklassens velstand gjorde den mer oppmerksom på sine
muligheter, politisk, sosialt og kunstnerisk. Sosiale og kulturelle
forbedringer var nok utenfor rekkevidde for nesten alle som var
født inn i arbeider- eller bondeklassen. Men for den vanlige
velstående middelklassens kjøpmenn og forretningsfolk ble
kunsten mer oppnåelig. Franske og engelske malere fulgte de
hollandske og flamske malere fra 1600-tallets eksempel og produ­
serte malerier med hjemlige scener og elegante fantasilandskaper
for bruk i vanlige borgerhjem.
Henry Waltons portrett (s.l) viser den type velstående familie
som best representerer den sosiale klasse som gjorde det godt i
4
Den store salongen, 1700-tallets England. Bildet viser at deres hjem hadde en stor grad
Petit Trianon, av eleganse og komfort. Foreldrene sitter i en sofa av det moderne
Versailles.
slaget med full polstring. Denne måten å polstre vanlige møbler på
ble ikke alminnelig før i 1750-årene. Inntil den tid var det vanlig at
man brukte en løs pute. De leser en bok, nok en indikasjon på den
økte interessen for utdannelse og intellektuelle sysler i denne tiden.
Det kostet mindre å trykke bøker, og som andre industriprodukter,
ble de masseprodusert. I begynnelsen fikk de bare papiromslag.
Bokhandleren, som ofte også var utgiver, måtte få dem innbundet
i enkelt stoff eller skinn. Enkelte velstående kunder bestilte sin egen
innbinding i skinn, ofte med rike dekorasjoner. Enkelte rike
samlere utstyrte sine bøker med praktinnbinding og for at de skulle
«matche» resten av samlingen. Waltons familie ville sannsynligvis
ha sine bøker solid innbundet i elegant, men enkelt skinnbind.
Deres boksamling kan ha inneholdt romaner, prekensamlinger,
utvalgte dikt osv.
Enkelte velstående kunstelskere samlet bøker om kunst og
arkitektur i mengder etter en nøye plan, og skapte meget betydelige
og omfattende biblioteker. Tegninger av arkitektur, planer over
5
Biblioteket, Stourhead antikke ruiner som de nylig oppdagede i Pompeii og Herculaneum,
House, Wiltshire illustrasjoner fra Rom og Hellas - ble utgitt av tegnere og lærde, i
(National Trust), 1792.
folioformat og overdådig utsmykket. De stod oppstilt i elegante
biblioteker slik som Sir Richard Colt Hoares boksamling i
Stourhead House i Wiltshire. Slike biblioteker demonstrerte mak­
ten i det trykte ord som gikk sin seiersgang over Europa, gjerne med
en lidenskap for den klassiske kunst og arkitektur.
LE GRAND TOUR
De fleste av disse samlerne ønsket ikke bare å lese om de praktfulle
bygningene, de ville også besøke dem. Den såkalte Grand Tour
kunne tjene som en effektiv innføring i språk og kultur i en rekke
europeiske land, eller simpelthen som en forlenget utenlandsferie
for ørkesløse, unge menn av adelige familier. Ved siden av å lære
flere europeiske språk flytende og få kjennskap til omgangsformer
og etikette blant overklassen i Europa, fikk de møte antikkens
ruiner og den klassiske arv. Latin og gresk var fortsatt hovedpil-
larer i den høyere utdannelse. De var basis for forståelsen av
historie, litteratur og kunst. På sitt beste gav Grand Tour dem en
6