Den spanske arvefølgekrig, Russland og Polen, England på 1700-tallet PDF
Preview Den spanske arvefølgekrig, Russland og Polen, England på 1700-tallet
Carl Grimberg DEN SPANSKE ARVEFØLGEKRIG RUSSLAND OG POLEN ENGLAND PÅ 1700-TALLET Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket DEN NORSKE BOKKLUBBEN © J. W. Cappelens Forlag a-s 1987 Norsk utgave redigert av Haakon Holmboe Billedredaktør Anders Røhr Satt hos Aktietrykkeriet i Trondhjem og trykt i Ota va, Finland 1987 Omslag og bind ved Bjørn Roggenbihl ISBN 82-525-1191-0 (bd. 15) ISBN 82-525-1175-9 (komplett) Forord For dette bindet gjelder den samme delingen av forfat terskapet som for bind 14. Carl Grimberg har således selv redigert og skrevet det meste, men han deler ansvaret for den politiske historie med sin venn og nære medarbeider fil. dr. Ragnar Svanstrdm. Fra og med avsnittet «England tar ledelsen» overtar Ragnar Svanstrdm hele arbeidet og fører på grunnlag av Grimbergs notater og planer verket fram til utbruddet av den første verdenskrig. Oversettelsen til norsk er besørget av cand. mag. Lotte Holmboe. Den norske Bokklubben Innhold LUDVIG 14.s TIDSALDER. DEN SPANSKE ARVEFØLGEKRIG .......................................... 9 Karl 2.s testamente.................................................... 9 Blenheim...................................................................... 25 Fra Ramillies til Oudenaarde.................................... 65 Det forente kongedømme Storbritannia .................. 84 Vinden snur ................................................................ 90 Fredsslutningene ........................................................ 107 RUSSLANDS ELDSTE HISTORIE...................... 120 Fra Rurik til Djengis-khan........................................ 122 Russland under tatarenes åk .................................... 136 Redningen kommer fra Moskva................................ 141 Forberedelsene og vendepunktet, 141. Ivan 3., 144. Ivan den grusomme og hans tid................................ 153 «Den store forvirring» ................................................ 172 Mikael Fjodorovitsj.................................................... 180 Aleksej Michajlovitsj .................................................. 184 Sosiale skyggesider, 186. Et pust fra Vesten, 192. Nikon, en sentral skikkelse i Aleksejs historie, 195. En russisk delega sjon til Italia på Aleksejs tid, 201. PETER 1. OG DEN STORE NORDISKE KRIG . 206 Sofia og strelitsene ......................................................206 Sofia og fyrst Golitsyn ......... 209 Ørnungen......................................................................211 Peter drar i felten ........................................................222 Vesten lokker................................................................224 Peters første utenlandsreise ................................. 230 Peter i reformhumør..................... 240 Et ulykkesår for Peter..................................................247 Den store nordiske krig................................................251 Peters reformarbeid...................................................... 264 Krigsstyrkene omdannes, 264. Næringsliv og samferdsel, 267. Lys- og skyggesider i Peters reformarbeid, 273. Peter og kirken, 282. Statsforvaltningen, 285. Katarina og tsarevitsj Aleksejs tragiske skjebne ... 285 Tsaritsa Katarina, 285. Tsarevitsj Aleksej, 288. Siste akt........................................................................294 POLENS ELDSTE HISTORIE................................ 298 Pjasterne, skaperne av det polske rike.........................300 J agiello-slekten.............................................................308 Polen blir valgrike...................................................... 313 Vasaætten på Polens trone........................................ 316 Johan Sobieski............................................................ 328 August den sterke ...................................................... 331 ENGLAND TAR LEDELSEN .............................. 344 Sir Robert Walpoles England ....................... 344 Herren til Houghton, 346. Det nye dynastiet, 359. Fred — med eller uten ære, 365. Da krigen kom, 375. William Pitts England................................................ 381 «The great commoner», 384. England i fare, 393. Pitt tar ledelsen. 400. Pitts triumf, 407. KART Marlboroughs felttog i 1704 ...................................... 43 Slagordningen ved Blenheim...................................... 56 Oversiktskart over Russland ...................................... 121 Nordøst-Europa i 1569 ................................................ 249 Europa ved slutten av 1400-tallet................................309 En soldat fra 1600-tallet fyrer løs med en muskett lagt an mot gaffelstokken. Samtidig kobberstikk etter en tegning av Jacob de Gheyn. Musketten er forsynt med luntelås — vi ser den brennende lunten som er festet til låsen og holdes i venstre hånd. Luntelåsen var oppfunnet allerede i begynnelsen av 1400-tallet, men var ennå i bruk på Den spanske arvefølgekrigs tid ved siden av hjullåsen, snapphanelåsen og flintlåsen. På soldatens høyre side sees seks av de tolv beholdere med krutt som populært ble kalt «De tolv apostler». Det krutthornet som inneholder fengkrutt, sees nedenfor beholderne. Ludvig 14.s tidsalder den spanske arvefølgekrig KARL 2.s TESTAMENTE Den spanske kongen hadde alltid vært sykelig — så sykelig at hans omgivelser stadig ventet at hans svake livsflamme skulle slukne. Bare 30 år gammel så han ut som en olding, rapporterte en av de fremmede ambassa dørene ved hans hoff. Blek, kraftløs og apatisk vandret han gjennom salene i sitt palass. Ofte oppsøkte han mausoleet hvor hans forfedre hvilte og hvor han hadde latt sin egen grav gjøre i stand. Der satt han og grublet over sin død, skrekkslagen ved tanken på den skjebne som han trodde ventet ham. Hans åndelige rådgiver hadde nemlig sagt til ham at sykdommen hans skyldtes at han var besatt av djevelen, og «kloke» munker hadde forsøkt å drive ut de onde makter, som hans egen mor skulle ha utlevert ham til, etter hva det ble sagt. Han kunne ikke glemme disse uhyggelige forestillingene, som bare økte hans angstfølelse. Kaldsvetten brøt fram når han tenkte på dem. Dypere og dypere ble det sjelelige mørket som omga Karl 2., den siste, ulykkelige spanske monarken av huset Habsburg, Karl 5.s og Filip 2.s ætling og arvtager. Han var ute av stand til å ta seg sammen og enda mindre til å vareta sitt rikes interesser. Uten styring drev det spanske statsskipet omkring, som sentrum for et uvær som snart skulle utlades med voldsom kraft. Da freden i Rijswijk ble avsluttet i 1697, dro hele Europa et lettelsens sukk. Man var grundig trett av krigen. I de fleste land var folk utmattet og innstilte seg nå på en langvarig fred. Den varte i knapt fire år. Og deretter brøt det på ny ut en krig, den mest omfattende og forferdelige Europa noen gang hadde vært vitne til — Den spanske arvefølgekrig. 10 DEN SPANSKE ARVEFØLGEKRIG I England var reaksjonen etter krigen meget sterk. Det engelske folk ville nå slå seg til ro og stelle med sine egne affærer. Krigen var slutt, og noen ny krig ville det ikke bli på lenge, det følte man seg plutselig overbevist om. Og derfor fant man ut at man burde avruste. I parla mentet ble det fremsatt krav om at hæren skulle reduseres til en liten styrke på 7000 mann, og dette ble også drevet igjennom i årene 1698—99. «Nå har underhuset virkelig utrettet noe,» sa Vilhelm 3. «Det har greid å ødelegge den arméen som Frankrike i åtte år forgjeves forsøkte å gjøre kål på.» Kongen var opprørt og krenket over parlamentets hold ning. Han følte en varm sympati for de soldater som hadde kjempet sammen med ham på kontinentet og som ved sin tapperhet hadde reddet Englands frihet og trygget revolusjonsordningen av 1688. Det skar ham i hjertet at han nå var nødt til å berøve dem deres levebrød på grunn av parlamentets kortsynthet. Like til det siste kjempet han for sin armé uten at det lyktes ham å redde den. Så forbitret var han, at han alvorlig overveide å vende England ryggen og dra tilbake til sitt kjære Nederland igjen. Sympatien for arméen var en av årsakene til Vilhelms motstand mot parlamentet. En annen var at han slett ikke var overbevist om at freden var så grunnfestet som de fleste av hans undersåtter håpet. Konflikter kunne bryte ut på ny når som helst, fremholdt han overfor dem som kjempet for nedrustning. England kunne igjen bli gjen stand for invasjonsforsøk. Og hvordan skulle det engelske folk kunne møte en invasjon hvis det ikke hadde tropper? Linder gunstige vindforhold ville en fiendtlig troppestyrke med letthet kunne gjøre landgang på de britiske øyene. Og var den først kommet i land, ville den kunne trenge videre fram uten hindringer av noen art. For festninger fantes det ikke i landet. Det var imidlertid også en tredje årsak til kongens seige motstand mot parlamentet, nemlig den at nedrustningen uten tvil ville minske hans internasjonale prestisje. Og nettopp på denne tiden var det svært meget om å gjøre for 11 KARL 2.s TESTAMENTE Den engelske kongefamilie omkr. 1700. Kobberstikk av J. Mariette. I midten sitter Vilhelm 3. Hans gemalinne, dronning Maria, som døde i 1694, er avbildet i medaljongen øverst. Til høyre sitter Marias søster, den senere dronning Anna. Hennes mann, prins Georg av Danmark- Norge, står til venstre og deres sønn William, hertug av Gloucester, til høyre. Hertugen av Gloucester døde allerede i august 1700. Vilhelm å kunne opptre utad med uforminsket tyngde. Han hadde nemlig innledet viktige forhandlinger med Frankrike. Vilhelm 3. trodde ikke på noen evig fred. Men han var besjelet av et oppriktig ønske om at krigerske konflikter 12 DEN SPANSKE ARVEFØLGEKRIG skulle kunne la seg forebygge. Og Ludvig 14. ville også unngå en ny krig akkurat nå. Det var til og med meget om å gjøre for ham. Det er forklaringen på det forunderlige skuespillet som i disse siste årene av 1600-tallet ble oppført på storpolitikkens scene — de gamle dødsfiendene Vilhelm 3. og Ludvig 14. nærmet seg hverandre. De forsikret hverandre om sin umåtelige høyaktelse og ga uttrykk for sin gjensidige respekt og beundring. Og nå kom de overens om at de i fellesskap skulle løse det problemet som mer enn noe annet betydde en trusel mot verdensfreden, nemlig spørsmålet om hvem den spanske arven skulle tilfalle etter Karl 2.s død. Kombinasjonen Ludvig 14.s Frankrike og Vilhelm 3.s England var like overraskende som den var sterk. Når disse to landene gikk sammen, måtte den øvrige verden bøye seg for deres vilje; og fullt oppmerksomme på dette, besluttet de to kongene seg nå til å løse det spanske arvespørsmål uten å bekymre seg om hva den øvrige verden, inklusive Spania selv, tenkte og mente om det. I oktober 1698 var de ferdige med den såkalte første delingstraktat. Ifølge den skulle størsteparten av det spanske velde, dvs. Spania selv, De spanske Nederland og de koloniale besittelser tilfalle kurprinsen av Bayern, Josef Ferdinand, en sønn av kurfyrst Maximilian Emanuel i hans ekteskap med Maria Antonia, en datter av keiser Leopold og den spanske prinsesse Margareta Theresia. Ludvig 14.s sønn, Frankrikes tronfølger, skulle få bl. a. Napoli og Sicilia, mens erkehertug Karl, keiser Leopolds sønn, skulle få hertugdømmet Milano. Det var en ganske listig avtale. Vilhelm 3. kunne føle seg tilfreds over at Ludvig 14. hadde gitt den sitt bifall. For England, som for Nederland, var det nemlig av avgjørende betydning at Frankrike ikke kom i besittelse av det spanske veldet, og da spesielt Flandern og de oversjøiske koloniene. Ble De spanske Nederland fransk, ville det bety en alvorlig trusel for de to sjømaktene. Og med herredømmet over Mexico og Syd-Amerika, ville Frankrike kunne få et overtak i kommersiell henseende, som lett kunne kvele den blomstrende transatlantiske
The list of books you might like
